Utvalget er usikre på om norske oppdragsgivere generelt er kompetanse- og ressursmessig beredt til å ivareta det ansvar og den fleksibilitet som ligger i å basere deler av den offentlige anskaffelsesvirksomheten kun på grunnleggende prinsipper. En grunnleggende forutsetning er at anskaffelsesvirksomheten er godt og profesjonelt organisert internt. Det vises til de forutsetninger som er omtalt i kapittel 30.2. Noen oppdragsgivere vil imidlertid åpenbart kunne ivareta det ansvar som ligger i å anvende et fleksibelt og lite detaljert regelverk, på en god måte. Utvalget lanserer derfor et forslag om å teste ut et minimumsregelverk i form av et prøveprosjekt for utvalgte oppdragsgivere. Et slikt prøveprosjekt kan gjelde for eksempel for enkelte store, ressurssterke oppdragsgivere som har profesjonalisert sin offentlige anskaffelsesvirksomhet, og som kan sannsynliggjøre dette gjennom en «søknadsprosess». Rent regelteknisk kan prøveordningen innføres ved at anskaffelsesforskriften gir hjemmel for å søke om en slags alternativ prosedyre for en gitt periode. Eventuelle tilsagn om deltakelse i ordningen kan følges opp med særlige evalueringer. Dette vil kunne gi et bedre grunnlag for å avgjøre om det radikale forenklingsgrep som et minimumsregelverk representerer, er riktig vei å gå. En alternativ løsning kan være å åpne for en tilfeldig utvelgelse av oppdragsgivere i Norge. Da vil man unngå spørsmål om minimumsregelverket vil fungere for oppdragsgivere som ikke er med i prøveprosjektet, om effektene skyldes seleksjon, osv.
Forarbeid