Ifølge mandatet skal utvalget skissere rammene for: «En minimumsvariant som innholdsmessig er begrenset til de krav og prosedyreregler som er nødvendige for å oppfylle kravene etter EØS-avtalen og formålet med regelverket slik dette i dag er nedfelt i anskaffelsesloven». I kapittel 10.2 har utvalget redegjort for hvilke krav som følger av den alminnelige EU/EØS-retten. Disse kravene setter de ytre rammene for uformingen av et regelverk som på den ene siden ikke går lenger enn det som er nødvendig for å oppfylle Norges folkerettslige forpliktelser etter EØS-avtalen, og som på den andre siden er hensiktsmessig for å ivareta formålet med anskaffelsesregelverket. Allerede i gjeldende lov og forskrift finnes et slikt minimumsregelverk. Det vises til anskaffelsesloven § 5 og anskaffelsesforskriftens del I, særlig § 3-1 (kapittel 28.2). Det samme gjelder forsyningsforskriftens del I. Også den danske tilbudslovens regler for tildeling av vare- og tjenestekontrakter under EU/EØS-terskelverdiene har form av et minimumsregelverk (kapittel 28.3). Når det gjelder det konkrete forslaget til et minimumsregelverk, har utvalget delt seg i et flertall og et mindretall (kapittel 28.4). Utvalgets flertall, medlemmene Roll-Matthiesen, Amdal, Brekke, Fredriksen, Frøyland, Liessem og Vigander, foreslår at et minimumsregelverk kan baseres på anskaffelsesrettens grunnleggende prinsipper, et skriftlighetskrav og en kunngjøringsplikt. Utvalgets mindretall, medlemmene Breiland og Gjønnes, mener at et minimumsregelverk i tillegg må suppleres med regler om ikke-anskaffelsesfaglige hensyn. Medlemmet Gjønnes foreslår dessuten en forenklet kunngjøringsplikt ved tildeling av kontrakter over 100 000 kroner, en plikt til å føre anskaffelsesprotokoll samt en utvidet begrunnelsesplikt for oppdragsgiver. Utvalget foreslår at det iverksettes et prøveprosjekt hvor utvalgte oppdragsgivere blir gitt anledning til å tildele kontrakter under EU/EØS-terskelverdiene og om særlige tjenester i henhold til et minimumsregelverk.
Forarbeid