I kapittel 15.4 er det gjort rede for varigheten av rammeavtaler. Her foreslår utvalgetat rammeavtaler som utgangspunkt maksimalt skal kunne løpe i fire år, med mindre annet er berettiget ut fra kontraktens gjenstand. Dette er med andre ord tilsvarende regulering som over EU/EØS-terskelverdiene. Ved anskaffelser av helse- og sosialtjenester kan det av hensyn til brukerne være et særlig behov for kontinuitet i ytelsene, og dermed behov for å kunne inngå kontrakter av lengre varighet. 383 Dette gjelder for eksempel for anskaffelser av sykehjemsplasser, hjemmetjenester til mennesker med omfattende og sammensatte behov, barnevernsinstitusjoner og fosterhjemstjenester og annen langvarig og kontinuerlig oppfølging av pasienter/brukere med behov for trygghet og stabilitet eller pasienter/brukere med kroniske lidelser. Hensynet til forutsigbarhet for leverandøren er også relevant, særlig der det forutsettes store investeringer for å bygge opp tjenestetilbudet. Lang kontraktsvarighet er ikke like relevant for alle helse- og sosialtjenester, for eksempel der pasientene i større grad er til kortvarig behandling. Den generelle regelen om rammeavtalers varighet åpner for å inngå lengre avtaler når dette er særlig berettiget, for eksempel ut fra kontraktens gjenstand. Siden det for anskaffelser av helse- og sosialtjenester ofte vil være forhold som tilsier slik lengre kontraktsvarighet, foreslår utvalget en særbestemmelse som slår fast at det ved kjøp av slike tjenester ikke gjelder en hovedregel om maksimal varighet på fire år. Her skal rammeavtalens varighet som hovedregel tilpasses brukerens behov og kontraktens formål/gjenstand. Utvalget foreslår å innføre en regel om at oppdragsgiver til enhver tid skal kunne gjøre endringer i konkurransegrunnlaget som ikke er vesentlige, både før og etter utløpet av tilbudsfristen, se nærmere omtale av utvalgets forslag i kapittel 19.5.2. Behovet for å gjøre endringer i konkurransegrunnlaget underveis i en konkurranse vil kunne være særlig stort når det anskaffes helse- og sosialtjenester. Det vil ikke minst være tilfellet der det anskaffes tjenester til enkeltbrukere, for eksempel fordi diagnosen endres underveis i prosessen eller hjelpebehovet endres av andre grunner. Som beskrevet i kapittel 27.4.6.3, vil behovet for å gjøre endringer i en inngått kontrakt om helse- og sosialtjenester kunne være særlig stort når slike forhold inntrer, og tilsvarende vil gjelde behovet for å endre eller avlyse en igangsatt konkurranse dersom endringer i behovet skjer på dette stadiet. Terskelen for når en avlysningsgrunn er saklig, må være særlig lav i slike tilfeller. Tilsvarende må terskelen for når en endring av konkurransegrunnlaget anses som vesentlig, være særlig høy. Det forutsetter at den utvidete adgangen gjelder endringer og avlysninger som er begrunnet i brukerens behov og kontraktens formål. Utvalget mener at det ikke er behov for en særskilt regulering av dette, men at den foreslåtte bestemmelse er tilstrekkelig fleksibel til at den åpner for en slik tolkning. For anskaffelser som er omfattet av anskaffelsesdirektivets detaljerte prosedyreregler, skal det innføres en bestemmelse som fastslår at det ikke er mulig å gjøre vesentlige endringer i en kontrakt. Utvalget foreslår at denne bestemmelsen skal gjelde for alle anskaffelser som er omfattet av regelverket, jf. kapittel 15.5.4. Som det fremgår der, må det avgjøres konkret i det enkelte tilfellet hva som utgjør en vesentlig endring. For helse- og sosialtjenester kan behovet for å gjøre endringer i kontrakten være større enn for mange andre tjenester.Det kan for eksempel være inngått en kontrakt om brukerstyrt personlig assistanse der pasientens diagnose, og dermed pasientens hjelpebehov, endrer seg betraktelig i kontraktsperioden. Dersom samme leverandør vil være i stand til å dekke det endrede hjelpebehovet, taler gode grunner for at kontrakten med eksisterende leverandør bør kunne videreføres. Utvalget mener at regelverket ikke skal være til hinder for dette. Utvalget mener imidlertid at det ikke er behov for en særskilt regulering av dette, men at den foreslåtte bestemmelsen må tolkes slik at adgangen til å gjøre endringer i inngåtte kontrakter om helse- og sosialtjenester skal være særlig vid. Etter utvalgets vurdering skal det mye til for å konstatere at en endring i kontrakt er vesentlig, når endringen er begrunnet i brukerens behov og kontraktens formål. Det vil også kunne være hensiktsmessig ved slike tjenester å ta inn endringsklausuler i kontraktene.
Forarbeid