Av nytt direktiv artikkel 76 nr. 2 følger det at medlemslandene blant annet skal sørge for at oppdragsgiver har mulighet til å ta hensyn til behovet for å sikre kvalitet, kontinuitet, fysisk tilgang, tilgjengelighet, overkommelige priser og innovasjon ved tildeling kontrakter om særlige tjenester. Oppdragsgiver skal også kunne legge vekt på brukernes behov, og dessuten kunne involvere og gi brukeren innflytelse i anskaffelsesprosessen. Av samme bestemmelse følger det at medlemslandene kan bestemme at valg av leverandør skal skje på grunnlag av det tilbud som har det beste forhold mellom pris og kvalitet, det vil si at det ikke skal være mulig å konkurrere på pris alene. 378
Det fremgår av direktivets fortale premiss 114 at prosedyrereglene skal åpne for at oppdragsgiverne skal kunne benytte tildelingskriterier særskilt tilpasset personlige tjenester, som kriterier angitt i dokumentet «A Voluntary European Quality Framework For Social Services». 379 Dette er et frivillig rammeverk som er ment å utvikle en felles forståelse av kvaliteten i sosiale tjenester innenfor EU ved å identifisere kvalitetsprinsipper som disse tjenestene bør oppfylle. For hvert prinsipp er det blitt identifisert operasjonelle kriterier som kan være til hjelp for overvåkningen og evalueringen av kvaliteten på sosiale tjenester. Rammeverket omtaler de særlige hensyn som er opplistet i direktivets artikkel 76 nr. 2.
Kontinuitet (continuity): Det fremgår av rammeverket at sosiale tjenester bør være organisert for å sikre kontinuiteten i ytelsen av tjenestene så lenge brukeren har behov for det. Dette gjelder særskilt ved utviklings- og langtidsbehov. Brukeren skal kunne støtte seg på en kontinuerlig, uavbrutt rekke av tjenester, fra tidlige inngrep til støtte og oppfølging. Samtidig er det et mål å unngå den negative påvirkningen av avbrudd i tjenesten.
Tilgjengelighet (accessability): Rammeverket angir at sosiale tjenester bør være lett tilgjengelig for de som har behov for dem. Informasjon og objektive råd om bredden av tilgjengelige tjenester og leverandører bør være tilgjengelige for alle brukere. Mennesker med handikap bør være sikret tilgang til det fysiske området hvor tjenesten ytes, til transport til og fra dette stedet og tilgang til informasjon og kommunikasjon.
Gunstige priser (affordability): Det fremgår av rammeverket at kriteriet skal sikre at sosiale tjenester ytes til alle personer som har behov for dem enten gratis eller til en pris som ikke er for kostbar. Regelverket må altså åpne for at oppdragsgiver kan ta i betraktning at tilbudet skal sikre gode tjenester til en akseptabel pris.
Tilgjengelighet (availability): Rammeverket angir at dette kriteriet skal sørge for at brukere gis tilgang til et bredt tilbud av sosiale tjenester slik at behovene deres oppfylles på en hensiktsmessig måte. Der det er mulig skal bruker kunne motta tjenester innen nærområdet og i nærheten av sin familie. Her tydeliggjøres at oppdragsgiver kan ta slike hensyn i betraktning ved tildelingen av kontrakt.
Tjenestenes helhet (comprehensiveness of the services): Rammeverket viser til at sosiale tjenester bør være utformet og levert på en integrert måte som reflekterer brukernes forskjellige behov, kapasiteter og preferanser. Der det er hensiktsmessig skal utformingen og leveringen av tjenestene også ta i betraktning brukerens familie og karriere, og forbedre deres velvære. Regelverket bør åpne opp for at dette kan gjøres gjennom utforming av behovs-/kravspesifikasjonen.
De spesifikke behovene til ulike kategorier av brukere (the specific needs of different categories of users): Rammeverket presiserer at regelverket bør åpne for at oppdragsgiver kan stille krav og vektlegge kriterier som ivaretar behovene til ulike kategorier av brukere. Dette vil særlig gjelde ved ytelse av helse- og sosialtjenester til sårbare og vanskeligstilte grupper som psykiatriske pasienter, narkotikamisbrukere mv.
Brukermedvirkning (the involvement of users): I henhold til rammeverket bør tjenesteytere oppmuntre til aktiv involvering av brukerne og deres familie og venner i planleggingen, gjennomføringen og evalueringen av tjenestene. Regelverket bør her åpne for at brukere blir involvert i utformingen av behovs- og kravspesifikasjonen.
Styrking av brukerne (empowerment): I rammeverket angis det at tjenestene bør ha som mål å styrke eller opprettholde brukernes kapasiteter samtidig som de beholder så mye kontroll som mulig over deres egne liv.
Direktivets opplisting i artikkel 76 nr. 2 reiser spørsmålet om det er nødvendig med egne regler om tildelingskriterier ved tildeling av kontrakter om helse- og sosialtjenester og andre særlige tjenester.
Utvalget mener i utgangspunktet at alle de momenter som er listet opp i artikkel 76 nr. 2, vil lovlig kunne bli ivaretatt innenfor rammene av forslaget til nytt nasjonalt prosedyreregelverk. Utvalgets forslag til alminnelige regler gir betydelig fleksibilitet både når det gjelder hvilke forhold oppdragsgiver kan vektlegge, og betydningen av kvalitet. Utvalget foreslår likevel å innføre en særlig adgang til å tildele kontrakter på bakgrunn av brukervalg innen helse- og sosialsektoren. Dette utdypes særskilt i kapittel 27.4.5.
Utvalget ønsker å understreke at kvalitet ofte vil være av helt sentral betydning når det gjelder anskaffelser av helse- og sosialtjenester. Utvalget mener at oppdragsgivere i større grad enn i dag må tillegge kvalitet tilstrekkelig vekt og/eller identifisere og honorere kvalitet i den utstrekning oppdragsgiver har hatt intensjoner om. Denne utfordringen vil ikke kunne løses i selve anskaffelsesregelverket. Etter utvalgets oppfatning er det et stort potensial knyttet til utarbeidelse av veiledningsmateriell på dette punktet. Utvalget viser til Difis veileder om kjøp av helse- og sosialtjenester, som med fordel kan utdypes når det gjelder spørsmålet om hva kvalitet er, hvordan kvalitet kan etterspørres i en kravspesifikasjon, og hvordan kvalitet skal evalueres.
Utvalget finner også grunn til å peke på de kvalitetsparametre som mindretallet fremhever i forhold til unntaket for kjøp av helse- og sosialtjenester fra ideelle tjenesteleverandører, jf. kapittel 12.4.2. Selv om flertallet er av den oppfatning at unntaket ikke lovlig kan videreføres over EU/EØS-terskelverdien, mener et samlet utvalg at en rekke av de momenter mindretallet fremhever, er omstendigheter som oppdragsgiver har anledning til å vektlegge ved vurderingen av tilbudte tjenesters kvalitet.