En viktig sektor som omfattes av det særlige regimet, er helse- og sosialtjenester. De viktigste lovene som regulerer helse- og omsorgstjenestene, er spesialisthelsetjenesteloven, den kommunale helse- og omsorgsloven og pasient- og brukerrettighetsloven. Spesialisthelsetjenestene er et statlig ansvar som ivaretas av helseforetakene, mens kommunene har ansvar for øvrige helse- og omsorgstjenester. Private aktører er aktive på alle disse feltene, om enn i varierende grad. Eksempelvis driftes 50 prosent av de spesialiserte tjenestene innen rusbehandling (TSB) og barnevern av private. Kommuner og statlige virksomheter har et «sørge-for»-ansvar for at befolkningen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Dette betyr at de har frihet til selv å bestemme hvordan tjenestene organiseres, herunder om en tjeneste skal ytes i egen regi eller anskaffes. Selv om for eksempel en kommune velger å kjøpe en omsorgstjeneste fra en privat leverandør, har kommunen og helseforetaket det overordnede ansvaret for at tjenesten tilfredsstiller lovkravene. Hvis tjenestene kjøpes, gjelder anskaffelsesregelverket som den klare hovedregel. 374 Kjøp av helse- og sosialtjenester reiser en del særskilte problemstillinger som blant annet er knyttet til sårbare brukere, behovet for stabilitet og langsiktighet, og utvikling av relevante kvalitetsparametere.
Forarbeid