Retten og plikten til å avvise en leverandør gjelder i utgangspunktet den juridiske personen som leverer tilbudet. Det kan imidlertid oppstå spørsmål om det likevel i noen tilfeller skal skje identifikasjon mellom leverandøren og straffedømte fysiske personer, for eksempel eiere, styremedlemmer mv. Det følger av direktiv 2014/24/EØS at plikten til å avvise for visse straffbare forhold også gjelder når det er en fysisk person som er medlem av leverandørens administrasjons-, ledelses- eller tilsynsorgan eller som har myndighet til å representere eller kontrollere leverandøren eller til å treffe beslutninger på dennes vegne, som er rettskraftig dømt, jf. artikkel 57 nr. 1. Selv om ikke dette fremgår eksplisitt av direktivet, mener utvalget også at slik identifikasjon vil kunne være relevant ved avvisning etter de fakultative avvisningsbestemmelser, eksempelvis der direktøren i leverandørselskapet er dømt for øvrige straffbare forhold eller har begått alvorlige faglige forsømmelser. Det kan også oppstå spørsmål om det skal skje identifikasjon mellom en leverandør i et konsern og andre selskaper i samme konsern, for eksempel mellom mor- og datterselskaper. Dette er ikke avklart etter gjeldende rett, og det nye direktivet regulerer heller ikke dette spørsmålet. Denne problemstillingen er nærmere omtalt i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets fortolkningsuttalelse av 12. januar 2011. Utvalget anser det for nødvendig at også forskriftens del II inneholder regler om identifikasjon, da det ellers kan bli enkelt å omgå avvisningsreglene. Skal det for eksempel ikke skje identifikasjon mellom selskaper i et konsern, vil det være enkelt for en straffedømt leverandør å etablere et datterselskap som deltar i en konkurranse med et tilbud. Det skal imidlertid ikke uten videre legges til grunn en identifikasjon mellom selskaper i samme konsern: Eksempelvis kan to datterselskaper ha forskjellig kultur og forskjellig etisk bevissthet. Om to selskaper skal identifiseres med hverandre må altså avhenge av en konkret vurdering. Utvalget finner det mest hensiktsmessig at det gjelder de samme reglene om identifikasjon etter forskriftens del II og III. Utvalget vil derfor overlate til departementet å utforme de nærmere reglene.
Forarbeid