Også prinsippet om etterprøvbarhet er kommet til uttrykk i anskaffelsesloven § 5 tredje ledd. I forarbeidene er det angitt at etterprøvbarhetsprinsippet skal sikre at leverandørene har mulighet til å kontrollere at anskaffelsesregelverket er fulgt. 51 Oppdragsgiver må derfor sikre at vurderinger og andre forhold som er av betydning for gjennomføringen av anskaffelsesprosessen, kan dokumenteres. Etterprøvbarhetsprinsippet skal på denne måten bidra til leverandørenes rettssikkerhet og til en effektiv håndhevelse av anskaffelsesregelverket. Skal leverandørene selv kunne utøve kontrollfunksjonen, må de gis innsyn hos oppdragsgiver. I norsk rett reguleres innsynsretten av offentlighetslovens alminnelige regler om innsyn i offentlig virksomhet. For øvrig er flere enkeltbestemmelser i anskaffelsesregelverket direkte utslag av etterprøvbarhetsprinsippet, blant annet plikten til å føre protokoll i anskaffelsesforskriften § 3-2 og reglene om begrunnelse for valg av leverandør i §§ 11-14 og 20-16. Etterprøvbarhetsprinsippet kommer også til uttrykk i anskaffelsesforskriften § 3-1 syvende ledd: «Oppdragsgiver skal fortløpende sikre at de vurderinger og den dokumentasjon som har betydning for gjennomføringen av konkurransen er skriftlig, slik at en tredjeperson eller et klageorgan i ettertid kan få en god forståelse av oppdragsgivers vurderinger og upartiskhet.» I motsetning til loven fastsetter forskriften et skriftlighetskrav. Skriftlighetskravet må holdes opp mot forholdsmessighetsprinsippet. Ved anskaffelser av begrenset verdi gjelder det neppe noen plikt for oppdragsgiver til å sørge for at vurderinger nedtegnes. Det vises i denne sammenheng til at plikten til å føre anskaffelsesprotokoll gjelder for anskaffelser med en verdi på over 100 000 kroner, jf. anskaffelsesforskriften § 3-2.
Forarbeid