Som beskrevet over kan/skal leverandøren avvises i en rekke tilfeller der det har oppstått tvil om hans integritet og pålitelighet. Direktiv 2014/24/EU gir regler om konsekvensene av såkalt «self cleaning», dvs. der leverandøren treffer tiltak for å rette opp på forholdet og for å unngå at slikt skjer igjen. 362 En leverandør som har satt i verk slike tiltak og «gjort opp for seg», bør ikke behandles likt som en leverandør som fortsetter sin virksomhet uten å gjøre noen endringer i de forhold som førte til misligheter.
Det fremgår således av artikkel 57 nr. 6 første ledd at en leverandør som er straffedømt for visse straffbare forhold, jf. bestemmelsens nr. 1 eller som kan avvises etter nr. 4, kan forelegge oppdragsgiver dokumentasjon for sin pålitelighet på tross av den relevante avvisningsgrunnen.
I bestemmelsens annet ledd remses opp tre relevante self cleaning tiltak. Etter denne bestemmelsen skal leverandøren bevise at han:
har betalt eller påtatt seg å betale erstatning for eventuelle skader som følge av overtredelsen av straffeloven eller forsømmelsen,
gjort inngående rede for forholdene og omstendighetene gjennom et aktivt samarbeid med undersøkelsesmyndighetene, og
har truffet tekniske, organisatoriske og personalmessige tiltak for å forebygge ytterligere overtredelser/forsømmelser.
Som eksempler på sistnevnte tiltak nevnes i direktivets fortale premiss 44 følgende:
avbrytelse av alle forbindelser til personale og organisasjoner som har vært involvert,
passende omorganiseringstiltak,
implementering av rapporterings- og kontrollsystemer,
opprettelsen av en intern revisjons-/granskningsstruktur for å kontrollere/overvåke etterlevelsen, og
vedtak av interne regler om ansvar og erstatning.
Tiltakene som leverandøren har iverksatt, skal vurderes under hensyn til grovheten av og de særlige omstendighetene omkring overtredelsen/forsømmelsen.
Hvis slik dokumentasjon anses som tilstrekkelig, kan leverandøren likevel ikke avvises. Det er opp til medlemslandene å fastsette om det er den enkelte oppdragsgiveren, en sentral myndighet eller lokale/regionale myndigheter som skal foreta slike vurderinger og beslutte om tiltakene er tilstrekkelige. 363 Medlemslandet kan også fastsette nærmere prosedyrekrav og materielle krav.
Det følger imidlertid direkte av direktivet at leverandøren skal ha en begrunnelse, hvis tiltakene ikke anses som tilstrekkelige.