Det er i artikkel 60 nr. 2 tatt inn en bestemmelse om krav til dokumentasjon på at leverandøren ikke befinner seg i visse situasjoner som skal føre til avvisning etter artikkel 57. Dette er stort sett en videreføring av dagens artikkel 45 nr. 3. Utgangspunktet er altså fortsatt at et utdrag fra strafferegisteret eller et annet relevant register (alternativt et tilsvarende dokument fra en retts- eller forvaltningsmyndighet) skal anses som tilstrekkelig bevis. Utstedes ikke slike dokumenter i medlemsstaten må oppdragsgiver akseptere en erklæring avgitt under ed eller en forsikring. Denne bestemmelsen gjelder fortsatt bare bevis for at leverandøren ikke er straffedømt, har oppfylt sine forpliktelser med hensyn til skatter, avgifter og trygdeavgifter og ikke befinner seg i økonomiske vanskeligheter. Særlig når det gjelder krav til dokumentasjon for at leverandøren ikke har begått visse straffbare forhold, jf. artikkel 57 nr. 1, fremgår det at oppdragsgiver skal verifisere forholdet i samsvar med dokumentasjonsbestemmelsene i artikkel 59, 60 og 61. Dette innebærer at oppdragsgivere i første omgang må akseptere en egenerklæring som bevis for at leverandøren ikke er straffedømt. På et hvilket som helst tidspunkt i prosedyren kan oppdragsgiver be om sertifikater som dokumenterer disse forholdene. I forkant av tildeling av kontrakt skal oppdragsgiver kreve slike dokumenter fra den vinnende leverandøren. I en rekke av de øvrige avvisningsbestemmelsene stilles det som krav til bevis at oppdragsgiver kan dokumentere forholdet med «et hvilket som helst passende middel», jf. nr 2 og nr. 4 bokstav a og c. Som i dag må det antas at det alminnelige kravet om sannsynlighetsovervekt som gjelder i sivile saker, også vil gjelde i slike tilfeller. Som bevismiddel kan da anvendes alle relevante bevis. Av avvisningsgrunnen knyttet til brudd på konkurransereglene fremgår det imidlertid at oppdragsgiver kan avvise, der han har tilstrekkelig plausible indikasjoner på slike brudd. Det er noe uklart for utvalget hva som ligger i et slikt beviskrav, og om dette må forstås som noe annet og mindre enn alminnelig sannsynlighetsovervekt.
Forarbeid