Anskaffelsesdirektivet inneholder ingen bestemmelser om fremgangsmåten ved avvisning. Forskriften inneholder imidlertid en slik bestemmelse i § 11-13. 356 Det følger av dennes første ledd at oppdragsgiver har plikt til snarest mulig å ta stilling til om en leverandør skal avvises, eventuelt etter at oppdragsgiver har benyttet seg av sin rett til avklaringer, supplering, utdypning mv. Bakgrunnen for dette er blant annet hensynet til forutsigbarhet for leverandørene. Et tilbud er bindende ut vedståelsesfristen, noe som er med på å binde opp ressurser for leverandøren. Dersom tilbudet avvises vil leverandøren ikke lenger være bundet, og han kan delta i nye konkurranser. Det er derfor viktig for leverandøren å få avklart raskt om tilbudet blir avvist. Oppdragsgiver må imidlertid bruke den tiden som er nødvendig for å sikre en forsvarlig saksbehandling, herunder for eksempel foreta en juridisk vurdering av om han har plikt eller rett til å avvise. Når oppdragsgiveren har gjennomgått den nødvendige informasjonen må han ta stilling til avvisningsspørsmålet. Uavhengig av hvilken konkurranseform som er valgt, vurderes avvisningsspørsmål knyttet til forhold ved leverandøren først, deretter tilbudene. 357 I denne forbindelsen må det også slås fast at anskaffelsesregelverket i hovedsak bare regulerer prosessen frem til signering av kontrakt, og bestemmelsene om avvisning av leverandører får ikke betydning for allerede inngåtte kontrakter. Det er altså ingen bestemmelser i anskaffelsesregelverket som pålegger oppdragsgiver å si opp en eksisterende kontrakt, for eksempel dersom en leverandør etter kontraktsinngåelsen blir dømt for et straffbart forhold. Dette betyr at spørsmålet om avvisning av en leverandør i henhold til forskriften utelukkende blir aktuelt i forbindelse med inngåelse av en ny kontrakt. Om en eksisterende kontrakt kan heves som følge av slike forhold, må avgjøres ut i fra kontraktsretten og den enkelte kontrakt. Oppdragsgiver har adgang til å foreta visse avklaringer og rette åpenbare feil i tilbudet, jf. § 12-1 annet ledd. Dette gjelder også selv om det foreligger et forhandlingsforbud ved anbudskonkurranser. Avklaringene må foretas på en måte som sikrer overholdelse av de grunnleggende prinsippene. Avklaringsmulighetene gjør at avvisning i visse tilfeller kan unngås. Det er imidlertid ikke i en anbudskonkurranse tillatt å forhandle om innholdet i tilbudene gjennom disse avklaringene, jf. forhandlingsforbudet, og det kan således ikke skje endringer i tilbudene. Oppdragsgiver bør derfor tre varsomt ved bruk av avklaringsadgangen. Det klare utgangspunkt er at oppdragsgiver ikke har noen plikt til å avklare; det er leverandøren som har risikoen for at et tilbud er fullstendig og klart formulert. 358 KOFA har likevel statuert at det i noen tilfeller foreligger en plikt til å avklare som følge av likebehandlingsprinsippet og kravet om god forretningsskikk. Oppdragsgiver vil således kunne ha en avklaringsplikt dersom uklarheten skyldes at konkurransegrunnlaget har vært uklart. Der én leverandør får adgang til å avklare, må øvrige leverandører i utgangspunktet også få mulighet til å foreta tilsvarende avklaringer. Oppdragsgiver har også mulighet til å fastsette en tilleggsfrist for ettersending av visse dokumenter, jf. § 12-3, eller be om supplerende/utdypende opplysninger om leverandørenes kvalifikasjoner etter § 12-4. Disse bestemmelsene er nærmere omtalt i kapittel 20.4. Både av hensyn til at leverandørene har nedlagt store ressurser i utarbeidelsen av tilbudene, og for å forhindre at oppdragsgiver avviser gode tilbud, er det viktig at oppdragsgiver ved vurderingen av om kvalifikasjonskriteriene er oppfylt, vurderer om eventuelle mangler ved innlevert dokumentasjon mv. kan avhjelpes ved å sette en tilleggsfrist for ettersending av dokumenter, eller anmode om supplering eller utdyping (kravet om god forretningsskikk). Oppdragsgiver er imidlertid ikke forpliktet til å gi en slik tilleggsfrist eller be om supplerende opplysninger; han kan velge å avvise med en gang. Oppdragsgiver vil i en forhandlet prosedyre også til en viss grad ha adgang til å søke å bortforhandle forhold ved tilbudet som ellers skal eller kan føre til avvisning. Foreligger det fortsatt en avvisningsgrunn etter forsøk på avklaringer, innhentning av supplerende opplysninger osv og eventuelle forhandlinger, skal/kan leverandøren avvises. Vurderingen av om det foreligger en avvisningsgrunn skal altså skje på bakgrunn av tilbudene/forespørslene om å delta, slik de fremstår etter eventuelle avklaringer, suppleringer, osv. Leverandører som blir avvist, skal informeres om dette i samsvar med bestemmelsen om begrunnelsesplikt, jf. § 11-13 annet ledd. Oppdragsgiver skal således snarest mulig gi skriftlig melding med en kort begrunnelse dersom et tilbud blir avvist. Hensynet bak begrunnelsesplikten er å gjøre leverandøren i stand til å vurdere om han er avvist på riktig grunnlag, og om det er grunnlag for å ta skritt for å få beslutningen omgjort eller anskaffelsesprosedyren stanset.
Forarbeid