Dette er altså i prinsippet fire ulike avvisningsgrunner. Kravene i § 11-2 første ledd er nærmere omtalt i kapittel 24.2. Disse formkravene skal blant annet sikre gjennomsiktighet og at tilbudet ikke åpnes før tilbudsfristens utløp. Selv om avvisningsplikten er absolutt i slike tilfeller, har KOFA i sak 2003/24 anlagt en lempelig tolkning av om kravet til merking er oppfylt. I denne saken var tilbudet ikke korrekt merket. Tilbudet ble imidlertid levert inn personlig til kontaktpersonen som ble gjort kjent med konvoluttens innhold. Det var derfor ingen risiko for at tilbudets innhold skulle bli kjent eller at tilbudet skulle bli åpnet ved en misforståelse før tilbudsfristens utløp. Manglende merking ble således ansett som rettet opp ved overleveringen av tilbudet. Reglene i §§ 7-1, 7-2 og 7-3 er nærmere omtalt i kapittel 18.3. Tilbud som leveres på annen måte enn oppdragsgiver har bestemt, jf. § 7-1, skal oppdragsgiver avvise. Reglene i §§ 7-2 og 7-3 første ledd bokstav b–g gjelder ikke leverandørenes utforming av tilbud. Henvisningene til dem i § 11-11 første ledd bokstav b fremstår derfor som en feil. Som det fremgår av kapittel 18.3 foreslår utvalget å erstatte gjeldende regler i §§ 7-1, 7-2 og 7-3 med nye regler om elektronisk kommunikasjon i tråd med kravene i direktiv 2014/24/EU artikkel 22. Når disse reglene er på plass, foreslår utvalget at oppdragsgiver skal ha en plikt til å avvise tilbud som er levert i strid med forskriftens kommunikasjonsregler. Utvalget foreslår at oppdragsgiver selv skal bestemme kommunikasjonsform frem til nye elektroniske løsninger er etablert, jf. kapittel 18.3. I denne mellomperioden bør oppdragsgiver ikke ha en plikt til å avvise tilbud som leveres på annen måte enn oppdragsgiver har bestemt. Etter utvalgets vurdering bør oppdragsgiver ha frihet til selv å bestemme om det er hensiktsmessig å avvise slike tilbud. Mot denne bakgrunn foreslår utvalget å innføre en rett til å avvise tilbud som er levert i strid med den valgte kommunikasjonsformen. Avvisningsretten tas inn i en ny bestemmelse om avvisning på grunn av formalfeil. Når det blir obligatorisk å bruke elektronisk kommunikasjon, bør retten til å avvise endres til en plikt. Utvalget foreslår å stryke kravene til lukking og merking i gjeldende forskrift § 11-2, jf. kapittel 24.2. Regler om avvisning knyttet til mangelfull lukking og merking er således ikke nødvendig. Utvalget mener imidlertid at oppdragsgiver skal ha adgang til å fastsette nærmere krav til tilbudets utforming. Oppfyller ikke en leverandør de fastsatte kravene, vil dette i utgangspunktet måtte anses som et avvik på lik linje med avvik fra andre krav i konkurransedokumentene, jf. kapittel 25.4.7. Slike avvik vil ha karakter av formalfeil, og utvalget foreslår derfor at det i en ny bestemmelse om avvisning på grunn av formalfeil slås fast at oppdragsgiver har rett til å avvise tilbud som ikke oppfyller kravene til tilbudets utforming.
Forarbeid