Etter anskaffelsesloven § 5 femte ledd bokstav a skal oppdragsgiver ikke diskriminere leverandører på grunnlag av nasjonalitet. Ikke-diskrimineringsprinsippet er gjentatt i anskaffelsesforskriften § 3-1 annet ledd, hvor det er tilføyd at heller ikke diskriminering på grunnlag av lokal tilhørighet er tillatt. Bestemmelsene slår fast det grunnleggende EU/EØS-rettslige ikke-diskrimineringsprinsippet. Som nevnt i kapittel 10.2 innebærer prinsippet et forbud mot så vel direkte som indirekte diskriminering. I visse tilfeller må likevel forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet være lovlig. Eksempelvis er det tillatt å utarbeide konkurransegrunnlaget på norsk, jf. anskaffelsesforskriften § 3-9, selv om dette i realiteten favoriserer norske leverandører. Her har forholdsmessighetsprinsippet og hensynet til praktisk gjennomføring slått igjennom. Diskriminering på grunnlag av lokal tilhørighet kan også forekomme. En oppdragsgiver som ønsker å tilgodese lokalt næringsliv, kan imidlertid ikke stille dette som krav for deltakelse i en konkurranse. Det vil være i strid med ikke-diskrimineringsprinsippet. Derimot vil det være tillatt å stille krav om lokal tilhørighet hvis dette etter en objektiv vurdering er nødvendig for gjennomføringen av kontrakten. Ved siden av det generelle likebehandlingsprinsippet har ikke-diskrimineringsprinsippet ingen selvstendig betydning i det norske anskaffelsesregelverket. På tilsvarende måte har antakelig heller ikke anskaffelsesloven § 5 fjerde ledd, hvor er det slått fast at «utvelgelse av kvalifiserte anbydere og tildeling av kontrakter skal skje på grunnlag av objektive og ikke-diskriminerende kriterier», selvstendig innhold.
Forarbeid