Anskaffelsesforskriftens avvisningssystem er det norsk lovgiver som står bak – direktiv 2004/18/EF inneholder ikke generelle bestemmelser om avvisning. Direktivet inneholder likevel to særlige avvisningsbestemmelser. Den ene gjelder avvisning på grunn av forhold knyttet til leverandørens egnethet og faglige kvalifikasjoner, jf. artikkel 45. Oppdragsgiver skal blant annet avvise leverandører som er dømt for visse straffbare forhold. Plikten til å avvise leverandører på grunn av deres yrkesmessige vandel, solvens og pålitelighet er i utgangspunktet uttømmende regulert. 283 Denne avvisningsbestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel 25.3.2. Den andre bestemmelsen gjelder avvisning av unormalt lave tilbud, jf. artikkel 55. Denne bestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel 25.4.8. Selv om direktivet ikke inneholder andre bestemmelser om avvisning, er det likevel klart at oppdragsgiver vil kunne ha både rett og plikt til avvisning i bestemte situasjoner. Særlig vil oppdragsgiver kunne ha en avvisningsplikt på grunnlag av likebehandlingsprinsippet. Endelig inneholder direktivet en bestemmelse om at oppdragsgiver i visse tilfeller kan avlyse en anbudskonkurranse og gå videre med en konkurranse med forhandling, jf. artikkel 30 nr. 1 bokstav a. Dette er tilfellet der det i en foregående anbudskonkurranse bare foreligger tilbud som er «ukorrekte» («irregular » ) eller «uakseptable» («unacceptable»). Hva som utgjør ukorrekte og uakseptable tilbud, er ikke definert i direktivet. 284 Når oppdragsgiver har adgang til å avlyse en konkurranse dersom samtlige tilbud er ukorrekte eller uakseptable, må han naturligvis også ha adgang til å avvise enkelte tilbud som er ukorrekte eller uakseptable. Direktivet synes dermed forutsetningsvis å åpne for at oppdragsgiver avviser en leverandør i en rekke tilfeller.
Forarbeid