Som følge av den usikkerhet som har rådet i EU/EØS-retten, har utvalget vurdert om det skal foreslå egen regulering av adgangen til å legge vekt på forhold ved leverandøren i tilbudsevalueringen under EU/EØS-terskelverdiene. Etter utvalgets syn vil det i seg selv innebære en forenkling å redusere eller fjerne denne usikkerheten. Illustrerende i så måte er den særdeles rikholdige praksis fra KOFA som Lianakis-saken har gitt opphav til. Til sammenligning står oppdragsgiver veldig fritt ved tildeling av kontrakter etter anskaffelsesforskriftens del I. 254 Utvalget foreslår imidlertid å opprettholde systemet i gjeldende rett, hvor reglene under EU/EØS-terskelverdiene ikke skiller seg fra reglene over. Den viktigste årsaken til dette er at det nye direktivet klart nok åpner for å legge vekt på relevante forhold ved leverandøren i tilbudsevalueringen. Den usikkerhet som råder etter gjeldende rett, er med dette blitt redusert for så vidt gjelder anskaffelser over EU/EØS-terskelverdiene. Utvalget vil imidlertid ikke utelukke at det vil kunne oppstå situasjoner knyttet til denne problematikken for så vidt gjelder anskaffelser under EU/EØS-terskelverdiene, hvor det ikke vil være påkrevet med en like restriktiv holdning til dette spørsmålet som over. Det vises til det som er sagt ovenfor om at oppdragsgiver står fritt dersom det er en anskaffelse som reguleres av del I. Dessuten mener utvalget at det er viktig å opprettholde vilkåret om at tildelingskriteriene skal ha tilknytning til kontraktsgjenstanden. Oppdragsgiver bør være forhindret fra å legge vekt på forhold som ikke har slik tilknytning.
Forarbeid