EØS-avtalens bestemmelser om «de fire friheter» kommer til anvendelse også ved tildeling av offentlige kontrakter. I den grad det dreier seg om anskaffelser som er omfattet av EØS-avtalen, er alle norske offentlige innkjøpere forpliktet til å overholde de grunnleggende prinsippene som disse bestemmelsene er bygget på. Av særlig betydning for offentlige anskaffelser er reglene om fri flyt av varer i EØS-avtalen artikkel 11, etableringsretten i artikkel 31, fri flyt av tjenester i artikkel 36 samt det alminnelige forbudet mot diskriminering på grunnlag av nasjonalitet i artikkel 4. I tillegg til at prinsippene kommer til uttrykk i EØS-avtalen selv, er de også forankret i EU-domstolens praksis om de likelydende bestemmelsene i EF-traktaten (Roma-traktaten). 28 EU-domstolen har fastlagt at offentlige oppdragsgivere er pålagt plikter ut over dem som eksplisitt følger av anskaffelsesdirektivene. 29 Det mest grunnleggende EU/EØS-rettslige prinsippet er prinsippet om ikke-diskriminering på grunnlag av nasjonalitet . En grunnleggende forutsetning for å realisere et felles europeisk marked er at utenlandske aktører ikke blir diskriminert. Et velkjent eksempel er EU-domstolens avgjørelse i sak C-243/89 (Storebælt), hvor oppdragsgiver hadde stilt krav om at leverandørene i størst mulig utstrekning skulle benytte danske materialer og dansk arbeidskraft. EU-domstolen konstaterte at et slikt krav var diskriminerende og dermed i strid med Roma-traktaten artikkel 28 om fri flyt av varer. Både direkte diskriminering og indirekte diskriminering (dvs. tiltak som har diskriminerende effekt) er forbudt. Storebælt-saken er et eksempel på det første, mens et eksempel på det siste er at oppdragsgiver stiller krav til leverandørene om lokalt nærvær, til tross for at det ikke er nødvendig etter en objektiv vurdering. Ikke-diskrimineringsprinsippet blir ofte omtalt som et utslag av det mer generelle likebehandlingsprinsippet . Dette er også konstatert av EU-domstolen. 30 Foreløpig har EU-domstolen bare konstatert brudd på det alminnelige likebehandlingsprinsippet i saker hvor det har skjedd forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet. Hvorvidt det også gjelder et alminnelig EU/EØS-rettslig prinsipp om forbud mot forskjellsbehandling på annet grunnlag, er foreløpig uklart. 31 På bakgrunn av ikke-diskrimineringsprinsippet har EU-domstolen videre utledet at det gjelder et gjennomsiktighetsprinsipp . 32 Formålet med prinsippet er å sikre at offentlige oppdragsgivere overholder ikke-diskrimineringsprinsippet. Gjennomsiktighetsprinsippet innebærer ifølge EU-domstolen en forpliktelse til å sikre: «... for the benefit of any potential tenderer, a degree of advertising sufficient to enable the services market to be opened up to competition and the impartiality of procurement procedures to be reviewed.» Offentlige oppdragsgivere er med dette blant annet pålagt en plikt til å kunngjøre offentlige kontrakter på en passende måte. Det gjelder med andre ord en kunngjøringsplikt uavhengig av anskaffelsesdirektivenes regler om kunngjøring. Potensielle leverandører skal ha tilgang til nødvendig informasjon før en kontrakt blir tildelt, slik at de får mulighet til å melde sin interesse hvis de ønsker det. 33 På denne måten skal det aktuelle markedet åpnes for konkurranse, og det vil bli mulig å kontrollere at anskaffelsesprosessen er upartisk. Kunngjøringsplikten gjelder bare hvis kontrakten har grenseoverskridende interesse, jf. nærmere om dette nedenfor. Det nærmere innholdet i eller omfanget av kunngjøringen sier praksis imidlertid ikke noe om. Heller ikke andre konsekvenser av gjennomsiktighetsprinsippet er klarlagt. Det er således uavklart om prinsippet begrenser oppdragsgivers handlefrihet også på de øvrige stadiene i en anskaffelsesprosess, for eksempel gjennom regler om at oppdragsgiver må angi hvordan konkurransen skal gjennomføres, regler som begrenser oppdragsgivers skjønnsutøvelse, eller regler om at oppdragsgivers beslutninger skal kunne etterprøves. I tillegg til prinsippene om ikke-diskriminering/likebehandling og gjennomsiktighet gjelder det i EU/EØS et alminnelig forholdsmessighetsprinsipp/proporsjonalitetsprinsipp . 34 Prinsippet skal sikre at beslutninger som treffes, og tiltak som settes i verk, står i forhold til de mål som ønskes oppnådd. Det må med andre ord være en passende balanse mellom mål og virkemiddel. Proporsjonalitetsprinsippet er avgjørende for om tiltak som har handelshindrende effekt, likevel kan aksepteres fordi tiltaket er ment å ivareta et legitimt hensyn (for eksempel miljø eller sosiale forhold). Prinsippet består av tre elementer: (1) en vurdering av om tiltaket er egnet til å ivareta hensynet; (2) en vurdering av om tiltaket er nødvendig; (3) en avveining mellom motstående hensyn ut fra en nærmere fastsatt verdi av hensynene. 35 Prinsippet om gjensidig anerkjennelse er også et grunnleggende EU/EØS-rettslig prinsipp. Det er utledet av ikke-diskrimineringsprinsippet og det generelle forbudet mot tiltak med handelshindrende effekt. 36 Prinsippet går ut på at medlemsstatene ikke skal skille mellom nasjonale og utenlandske ordninger. En vare som er lovlig produsert og markedsført i en medlemsstat, skal uten hindringer kunne markedsføres og omsettes i andre medlemsstater. Tilsvarende gjelder for tjenester. Slik skal prinsippet sikre fri flyt av varer og tjenester uten at harmonisering av medlemslandenes nasjonale lovgivning er påkrevd. 37 Ved offentlige anskaffelser har prinsippet liten selvstendig betydning ved siden av ikke-diskrimineringsprinsippet. EU/EØS-rettens grunnleggende prinsipper gjelder ved alle offentlige anskaffelser som omfattes av EØS-avtalen, også dem som helt eller delvis faller utenfor anskaffelsesdirektivene. Konkret innebærer dette at disse prinsippene også gjelder for kontrakter som uttrykkelig unntas fra direktivene og kontrakter under EU/EØS-terskelverdiene. Prinsippene er således til en viss grad førende for hvordan nasjonale anskaffelsesregler utformes.
Forarbeid