Utvalget foreslår å videreføre gjeldende regel om at oppdragsgiver har rett, men ikke plikt, til å stille kvalifikasjonskrav. Oppdragsgiver må ha frihet til selv å bestemme om det skal stilles slike krav. Adgangen til å stille kvalifikasjonskrav innebærer at oppdragsgiver kan sette grenser for hvem han vil måtte inngå kontrakt med, samtidig som han slipper å bruke ressurser på å vurdere tilbud fra leverandører som uansett ikke har de nødvendige kvalifikasjonene. Utvalget foreslår å endre ordlyden i gjeldende forskrift § 8-4 første ledd fra «minimumskrav» til «kvalifikasjonskrav». Tilføyelsen av «minimum» har etter utvalgets vurdering ingen selvstendig betydning og behøver således ikke videreføres. Det sentrale er at leverandørene må tilfredsstille de kravene som er satt. Når dette er sagt, understreker utvalget at terminologien bør være felles over og under EU/EØS-terskelverdiene. Hvilke kvalifikasjonskrav som oppdragsgiver lovlig kan stille, skal ikke være begrenset til bestemte kategorier, slik nytt direktiv artikkel 58 legger opp til. Utvalget vil ikke utelukke at også andre kategorier av kvalifikasjonskrav kan tenkes. Såfremt øvrige vilkår er oppfylt, jf. nedenfor, skal oppdragsgiver derfor kunne stille et hvilket som helst krav for å sikre at leverandørene er egnet til å kunne gjennomføre kontrakten. Utvalget foreslår samtidig å videreføre opplegget i gjeldende forskrift, hvor krav som gjelder leverandørenes økonomiske og finansielle stilling og tekniske og faglige evner – de to klart mest praktiske kategoriene kvalifikasjonskrav – fremheves uttrykkelig som eksempler. Etter utvalgets vurdering gir dette nyttig veiledning for brukere av regelverket. Utvalget foreslår å videreføre vilkåret i gjeldende forskrift § 8-4 annet ledd om at kvalifikasjonskravene skal «sikre at leverandørene er egnet til å kunne oppfylle kontraktsforpliktelsene». I nytt direktiv artikkel 58 nr. 1 er det presisert at kvalifikasjonskravene skal ha tilknytning til kontraktsgjenstanden. Utvalget har vanskelig for å se at dette vilkåret har selvstendig innhold ved siden av vilkåret om at kvalifikasjonskravene skal sikre at leverandørene er egnet til å oppfylle kontraktsforpliktelsen. Utvalget foreslår derfor at dette tilknytningskravet ikke gjentas i forskriftsteksten. I både gjeldende forskrift § 8-4 annet ledd og nytt direktiv artikkel 58 nr. 1 er det fremhevet at kvalifikasjonskravene må stå i forhold til kontraktsgjenstanden. Det samme følger imidlertid allerede av det grunnleggende prinsippet om forholdsmessighet. Utvalget foreslår derfor å sløyfe denne presiseringen, uten at forslaget er ment å innebære noen realitetsendring. Utvalget understreker at det grunnleggende forholdsmessighetsprinsippet er til hinder for at oppdragsgiver stiller kvalifikasjonskrav som er strengere enn nødvendig. For strenge kvalifikasjonskrav vil begrense konkurransen unødvendig, særlig for SMB-er. Utvalget peker i denne sammenheng på at nettopp kontrakter under EU/EØS-terskelverdiene vil kunne være av særlig interesse for SMB-er. Når det er sagt, vil også kontrakter av relativt lav verdi kunne være komplekse, slik at det vil være relevant for oppdragsgiver å stille strenge kvalifikasjonskrav. Utvalget foreslår ikke å innføre en regel tilsvarende nytt direktivs artikkel 58 nr. 3, der det fremgår at det som hovedregel skal være et tak på to ganger kontraktsverdien for krav til leverandørenes årlige omsetning. Utvalget ønsker å overlate slike vurderinger til den enkelte oppdragsgiver, og peker på at forholdsmessighetsprinsippet uansett vil sette begrensninger for hvor strenge krav til omsetning, soliditet mv. som oppdragsgiver kan sette. Utvalget vil samtidig presisere at oppdragsgivere bør anse nevnte direktivbestemmelse som en fornuftig rettesnor når krav til leverandørenes økonomiske stilling skal fastsettes. Utvalget foreslår å stryke presiseringen i gjeldende forskrift § 8-4 tredje ledd om at kvalifikasjonskravene skal være ikke-diskriminerende. Dette er helt selvsagt og følger av det grunnleggende likebehandlingsprinsippet. Utvalget ser ikke behov for at dette skal gjentas i bestemmelsen om kvalifikasjonskrav. Utvalget foreslår å stryke regelen om at oppdragsgiver skal ha plikt til å angi kvalifikasjonskravene «i hovedtrekk» i kunngjøringen, jf. gjeldende forskrift § 8-5 første ledd. Kvalifikasjonskravene er en del av prosedyrereglene som gjelder for konkurransen, og utvalget foreslår at samtlige prosedyreregler skal opplyses i konkurransegrunnlaget, jf. kapittel 19.3.2. Hvis kravene ikke er angitt i kunngjøringen, og oppdragsgiver heller ikke har lagt ved konkurransegrunnlaget i kunngjøringen, får leverandøren først kjennskap til kvalifikasjonskravene etter å ha kontaktet oppdragsgiver. Etter utvalgets vurdering vil dette være lite byrdefullt for leverandørene, og situasjonen vil formodentlig heller ikke i noen stor grad oppstå i praksis. Utvalgets forslag innebærer videre at det heller ikke er behov for å videreføre regelen i § 8-5 annet ledd om plikt til å utarbeide et supplerende kvalifikasjonsgrunnlag hvis kravene ikke kan beskrives tilstrekkelig utfyllende i kunngjøringen. Utvalget ønsker ikke å videreføre begrepet «kvalifikasjonsgrunnlag». Rent språklig er det ikke behov for å benytte dette uttrykket ved siden av «konkurransegrunnlag». Et kvalifikasjonsgrunnlag er ikke annet enn den del av konkurransegrunnlaget som omhandler kvalifikasjonskravene. I begrensede konkurranser hvor det først skal skje en kvalifisering av leverandørene, må oppdragsgiver gjøre kvalifikasjonskravene kjent før resten av konkurransegrunnlaget sendes ut. Utvalget kan imidlertid ikke se at det er nødvendig å operere med «kvalifikasjonsgrunnlag» som eget uttrykk i forskriften. Forslaget innebærer at det ikke er behov for å videreføre reglene i § 8-5 tredje ledd.
Forarbeid