Kvalifikasjonskrav er krav oppdragsgiver stiller til leverandørene som sådan. Normalt angår kravene leverandørens faglige/tekniske kompetanse eller økonomiske/finansielle stilling, men de kan også være knyttet til mer formelle forhold, som for eksempel at leverandøren må være et lovlig registrert foretak. Kvalifikasjonskravene ledsages av dokumentasjonskrav, dvs. regler om hvordan leverandørene skal dokumentere at kvalifikasjonskravene er oppfylt. Oppdragsgivers hensikt med å oppstille kvalifikasjonskrav er å forsikre seg om at leverandøren som tildeles kontrakt, er i stand til å utføre oppdraget. Bare leverandører som har dokumentert at de oppfyller samtlige kvalifikasjonskrav, kan tildeles kontrakt. Leverandører som ikke oppfyller kvalifikasjonskravene, skal avvises, jf. gjeldende forskrift § 11-10 første ledd bokstav a. Hvis oppdragsgiver først har valgt å oppstille kvalifikasjonskrav, har leverandørene altså krav på at de blir håndhevet. For oppdragsgiver betyr systemet at han ikke behøver å bruke ressurser på å evaluere tilbud fra leverandører som uansett ikke kan bli tildelt kontrakt. Leverandørene vil på sin side kunne la være å bruke ressurser på å utarbeide tilbud i en konkurranse hvor de ser at de ikke besitter de etterspurte kvalifikasjonene. Konsekvensen er at oppdragsgiver gjennom å oppstille kvalifikasjonskrav har mulighet til å begrense kretsen av leverandører som får levere tilbud (i en begrenset konkurranse), eller som vil få sitt tilbud vurdert (i en åpen konkurranse). Reglene om kvalifikasjonskrav og dokumentasjonskrav har sitt opphav i EU/EØS-retten. I direktiv 2004/18/EF er det gitt detaljerte regler om adgangen til å stille kvalifikasjonskrav og dokumentasjonskrav. Norsk lovgiver har ikke gitt tilsvarende detaljerte regler for anskaffelser under EU/EØS-terskelverdiene, jf. gjeldende forskrift §§ 8-4 og 8-5. I det nye anskaffelsesdirektivet er de mange og detaljerte reglene i hovedsak videreført. En nyvinning er imidlertid at det åpnes for at leverandørene kan levere egenerklæringer (det europeiske anskaffelsesdokumentet) som foreløpig erstatning for noen typer dokumentasjon – sertifikater utstedt av offentlige myndigheter eller tredjepersoner. Hensikten er å effektivisere anskaffelsesprosessen ved å redusere arbeidet med å fremskaffe etterspurt dokumentasjon for leverandørene. Utvalget foreslår å videreføre gjeldende regler om kvalifikasjonskrav (kapittel 20.2) og dokumentasjonskrav (kapittel 20.3), men med visse justeringer og endringer. Som noe helt nytt foreslår utvalget at leverandørene skal ha rett til å levere egenerklæringer som foreløpig erstatning for visse typer dokumentasjon (kapittel 20.3.3.2). Hensynet til oppdragsgiver tilsier imidlertid at leverandørenes rett bør være begrenset. Adgangen til å be om ettersending og supplering av dokumentasjon foreslås utvidet (kapittel 20.4). Hensikten er å redusere antallet tilfeller hvor oppdragsgiver blir tvunget til å avvise leverandører som følge av at noe dokumentasjon mangler.
Forarbeid