Sammen med kunngjøringen er konkurransegrunnlaget det dokumentet som en konkurranse baseres på. Mens kunngjøringen gjerne gir overordnet informasjon om anskaffelsen, følger de nærmere detaljene om selve kontraktsgjenstanden, kontraktsvilkårene og konkurransereglene i konkurransegrunnlaget. Med konkurransegrunnlaget, som alle interesserte leverandører har krav på å få utlevert, sikres at alle leverandører får tilgang til den samme informasjonen om den aktuelle anskaffelsen. Det nye anskaffelsesdirektivet inneholder ingen separate regler om konkurransegrunnlaget. Enkeltbestemmelser i direktivet – blant annet om tekniske spesifikasjoner (artikkel 48), vilkår for gjennomføring av kontrakt (artikkel 70), kvalifikasjonskrav (artikkel 58) og tildelingskriterier (artikkel 67) – stiller krav om at oppdragsgiver gir opplysninger i kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget. De nærmere reglene om selve konkurransegrunnlaget i anskaffelsesforskriftens del II bygger derfor i hovedsak på norsk lovgivers selvstendige vurderinger og er i mindre grad inspirert av regler fra EU/EØS-retten. Utvalget foreslår visse endringer i reglene om konkurransegrunnlag. Slik utvalget vurderer det, innebærer forslagene imidlertid neppe de store endringene i praksis. I hovedtrekk foreslår utvalget at oppdragsgiver skal ha plikt til å utarbeide et skriftlig konkurransegrunnlag ved alle anskaffelser, og at konkurransegrunnlaget skal inneholde en beskrivelse av anskaffelsen, kontraktsvilkårene og prosedyrereglene for konkurransen. Utvalget foreslår også at oppdragsgiver til enhver tid skal ha mulighet til å endre konkurransegrunnlaget, såfremt endringene etter kunngjøringstidspunktet ikke er vesentlige. I det følgende gjør utvalget rede for sine vurderinger knyttet til plikten til å utarbeide konkurransegrunnlag (kapittel 19.2), konkurransegrunnlagets innhold (kapittel 19.3), om hvordan anskaffelsen skal beskrives (kapittel 19.4), og om adgangen til å gjøre endringer underveis i anskaffelsesprosessen (kapittel 19.5).
Forarbeid