Det nye anskaffelsesdirektivet inneholder nye regler om bruk av elektroniske kataloger, jf. artikkel 36. I direktiv 2004/18/EF er dette ikke regulert. Elektroniske kataloger er et format for presentasjon og systematisering av informasjon på en måte som er felles for alle leverandører som deltar i en konkurranse, og som er egnet for elektronisk behandling. Et eksempel kan være tilbud som er presentert i form av et regneark eller maskinlesbar form (typisk XML). Oppdragsgiver skal kunne stille krav om elektroniske kataloger i alle tilgjengelige prosedyrer hvor det kreves bruk av elektronisk kommunikasjonsmidler. Bruk av elektroniske kataloger for innlevering av tilbud betyr ikke at leverandørene kan nøye seg med å overføre sin generelle katalog. Leverandørene må fortsatt tilpasse sin generelle katalog for den spesifikke konkurransen. Katalogen som overføres, skal kun inneholde varer, tjenester eller bygge- og anleggsarbeider som leverandører – etter en konkret gjennomgang – mener oppfyller oppdragsgivers krav. I gitte tilfeller kan oppdragsgiver selv innhente tilbud på grunnlag av tidligere overførte elektroniske kataloger. Det kan for eksempel være aktuelt i forbindelse med gjenåpning av konkurranse for å foreta avrop på en rammeavtale eller ved hjelp av en dynamisk innkjøpsordning. I slike tilfeller må leverandøren ha mulighet til å kontrollere at tilbudet som oppdragsgiver har innhentet, ikke inneholder vesentlige feil. Dersom katalogen inneholder vesentlige feil, blir leverandøren ikke bundet av tilbudet. Ulike tekniske formater, prosesser og meldingsstandarder kan potensielt skape hindre for elektronisk samhandling, ikke bare i den enkelte medlemsstat, men kanskje særlig mellom medlemsstatene. For å kunne delta i en anskaffelsesprosess hvor det er tillatt eller påkrevd å bruke elektroniske kataloger, vil leverandører i fravær av standardisering eksempelvis måtte tilpasse sine kataloger for hver anskaffelse. Standardisering av katalogformater vil derfor bedre mulighetene for effektiv elektronisk samhandling. Kommisjonen er i direktivet gitt rett til å fastsette krav om obligatorisk bruk av standardiserte katalogformater, og det jobbes på europeisk nivå med å etablere egnede standarder. Utvalget foreslår ikke egne regler om elektroniske kataloger under EU/EØS-terskelverdiene. Utvalget ønsker ikke at det skal være obligatorisk å benytte elektroniske kataloger på dette stadiet. Oppdragsgivere som ønsker det, skal imidlertid kunne kreve tilbud innlevert ved bruk av elektroniske kataloger, som eventuelt regulert i del III, og under forutsetning av at dette beskrives i konkurransegrunnlaget. Utvalget overlater til departementet å utforme bestemmelsen i del III.
Forarbeid