Flertallet foreslår verken en nedre eller øvre grense for antallet leverandører som inviteres til eventuelle forhandlinger. I dagens bestemmelse om forhandlinger står det at det i den avsluttende fase skal være et tilstrekkelig antall tilbud som kan sikre reell konkurranse. Dette går flertallet bort fra. Reell konkurranse om kontrakten er sikret allerede ved at anskaffelsen er kunngjort. Oppdragsgiver kan selv velge hvor mange det skal forhandles med, noe som innebærer at oppdragsgiver kan forhandle med bare det beste tilbudet. Noe annet er at det ofte vil være formålstjenlig å forhandle med flere. Dette kommer helt an på den konkrete konkurransesituasjonen og hvor stor avstand det er mellom tilbudene. I Danmark innførte man i 2007 et øvre tak, slik at det bare kan forhandles med maksimalt tre leverandører, jf. kapittel 5.2.2.10. Bakgrunnen var å effektivisere den samlede ressursbruken hos oppdragsgivere og leverandører. Flertallet ser at dette er en regel som kan virke ressursbesparende, men har likevel kommet til at det ikke bør legges slike begrensninger på oppdragsgivers valg. Selv om det ikke settes et slikt tak, er det viktig at oppdragsgiver inviterer et antall leverandører som står i forhold til kontraktens art og størrelse, og bare de leverandørene som faktisk er aktuelle for kontrakten. Dette er viktig ut fra ressurshensyn, fordi det koster å gjennomføre forhandlinger. Som nevnt i det foregående avsnittet har oppdragsgiver i utgangspunktet frihet til å avgjøre hva det skal forhandles om. Dersom oppdragsgiver bare vil foreta forhandlinger i form av avklaringer, vil det bare være de leverandørene som har gitt tilbud med uklarheter som vil bli utvalgt til å delta i slike forhandlinger. Dersom oppdragsgiver bare vil forhandle om avvik i tilbudene, så er det tilsvarende bare de leverandørene som har avgitt tilbud med avvik som vil bli invitert. Vil oppdragsgiver derimot forhandle om øvrige elementer i tilbudene, må utvelgelsen av de leverandører som skal delta i forhandlingene skje på bakgrunn av de fastsatte tildelingskriteriene og basert på tilbudene slik de foreligger ved tilbudsfristens utløp. Dersom det ikke skal forhandles med alle leverandørene, har oppdragsgiver altså en plikt til først å rangere tilbudene i henhold til tildelingskriteriene innen forhandlingene innledes. 205 Ønsker oppdragsgiver i et slikt tilfelle bare å forhandle med én leverandør, må dette i bli med den leverandøren som har levert det beste tilbudet i henhold til tildelingskriteriene. Ønsker leverandøren å forhandle med tre leverandører, må han gå til de tre leverandørene som har levert de tre beste tilbudene. Oppdragsgiver kan for så vidt også starte med én leverandør (nr. 1), og så trekke inn flere leverandører etter hvert (først nr. 2, så nr. 3 osv.) dersom man ikke oppnår de resultatene i forhandlingen som man ønsker. Oppdragsgiver må imidlertid også ha mulighet til å oppdele forhandlingene i flere faser, slik at det for eksempel i første runde foretas avklaringer med de leverandører som har avgitt tilbud med uklarheter, og i andre runde foretas mer omfattende forhandlinger om innholdet i tilbudene. Utvelgelsen av leverandører til å delta i denne andre runden må da også skje på bakgrunn av tildelingskriteriene, men da basert på tilbudene slik de foreligger etter avklaringer som har skjedd i den første runden.
Forarbeid