I utredningen «Bør offentlig sektor eksponeres for konkurranse?» fra 2000 er begrepet «effektiv» utdypet i et samfunnsmessig perspektiv:
«I mange sammenhenger kan det være nyttig å vurdere effektivitet i to ulike perspektiver. For det første er det et spørsmål om en har organisert produksjonen eller tjenesteytingen på billigst mulig måte, det vil si om en har en effektiv produksjon (kostnadseffektivitet). I dette perspektivet er det ikke et spørsmål om hvorfor en gjør noe, men på hvilken måte en gjør det. For det andre er det et spørsmål om en gjør de riktige tingene for å nå de mål en har satt seg (formålseffektivitet). Det hjelper lite å produsere noe til lave kostnader dersom ingen er interessert i produktet. Det er m.a.o. et spørsmål om en har en målrettet produksjon. Effektivitet må alltid ses i sammenheng med kvaliteten på tjenestene (jf. 4.2.2.) og omvendt.» 20
Skillet mellom kostnadseffektivitet og formålseffektivitet kan brukes for å utdype effektiv ressursbruk ved offentlige anskaffelser. Anskaffelser kan da vurderes ut fra om de både er kostnadseffektive og formålseffektive.
Departementet har gjennomgående benyttet begrepene «effektive anskaffelser» og «effektiv ressursbruk» i sin veileder til anskaffelsesreglene. Her er «effektive anskaffelser» brukt om kostnadseffektivitet (effektiv anskaffelsesprosess og lave priser) og «effektiv ressursbruk» brukt om både kostnads- og formålseffektivitet (samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse).
Dette innebærer at effektiv ressursbruk ved offentlige anskaffelser også må vurderes ut fra formålseffektivitet og ikke avgrenses til produktivitet i offentlig tjenesteproduksjon. Sagt med andre ord: Det kreves mer av oppdragsgiver enn at bare anskaffelsesprosessen skjer på en effektiv måte, og at de laveste prisene oppnås.
Ved offentlige anskaffelser må kostnadseffektivitet (den offentlige virksomhetens særinteresser i en anskaffelse) avveies og prioriteres mot formålseffektivitet (samfunnets interesser i effektiv ressursbruk). Slike avveininger og prioriteringer bør gjøres i et samfunnsøkonomisk perspektiv, jf. blant annet NOU 1991: 28 og Finansdepartementets «Veileder i samfunnsøkonomiske analyser» for offentlig virksomheter, med referanser til hvordan denne type analyser skal gjennomføres. 21
Effektiv ressursbruk i et samfunnsøkonomisk perspektiv innebærer også en vurdering av effektiv bruk av knappe ressurser. Interessene til oppdragsgivere, leverandører og brukere av offentlige tjenester skal også bli ivaretatt. Formålet «effektiv ressursbruk» ivaretar også fleksibilitet i det politiske styringsperspektivet. Effektiv ressursbruk kan da følges opp ut fra løpende politiske prioriteringer og ressursallokeringer, uten at det er nødvendig å endre selve formålet.
En presisering av formålet utover «effektiv ressursbruk» kan gi føringer for særinteresser og favorisere enkelte interessegrupper. En slik presisering av formålet kan også være til hinder for den politiske handlefriheten til å gjøre nødvendige prioriteringer og ressursallokeringer. Samfunnet endrer seg over tid, og formål som kan være fornuftige å presisere i dag, kan være mindre viktige i fremtiden.
Ved siden av effektiv bruk av samfunnets ressurser foreslår flertallet at formålsbestemmelsen skal angi konkurranse om offentlige kontrakter som et formål med anskaffelsesregelverket. Etter flertallets syn er konkurranse ikke bare et virkemiddel for å oppnå effektiv ressursbruk, men et formål i seg selv. Anskaffelsesregelverket skal være en garanti for at private virksomheter gis tilgang til markeder hvor det offentlige står for hele eller deler av etterspørselen. Denne presiseringen av formålet er således ment å ivareta leverandørperspektivet i anskaffelsesprosessen.
På EU/EØS-nivå er som nevnt det grunnleggende formålet med anskaffelsesreglene å bidra til realiseringen av et felles indre marked, med konkurranse på tvers av landegrensene. Dette er et formål med all lovgivning som gjennomfører Norges EØS-rettslige forpliktelser, og er således ikke særegent for anskaffelsesretten. Flertallet anser det unødvendig å presisere dette i en formålsbestemmelse i det norske anskaffelsesregelverket. Henvisningen til konkurranse om offentlige kontrakter vil likevel kunne fungere som en påminnelse om at regelverket skal sikre både nasjonal og internasjonal konkurranse om slike kontrakter.
De to formålene i flertallets forslag til ny formålsbestemmelse – effektiv bruk av samfunnets ressurser og konkurranse om offentlige kontrakter – vil ofte gå hånd i hånd. Konkurranse om offentlige kontrakter vil fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser, og omvendt.
I en del tilfeller vil formålene likevel kunne trekke i motsatt retning. En løsning som sikrer konkurranse om offentlige kontrakter, vil ikke nødvendigvis innebære den mest effektive bruken av samfunnets ressurser (i alle fall ikke på kort sikt). Et nærliggende eksempel er klagenemndas praksis om plikt til å avlyse en konkurranse hvis oppdragsgiver har gjort feil som ikke kan repareres på annen måte enn ved avlysning. 22 Oppdragsgiver vil kunne ha en avlysningsplikt også i tilfeller hvor det er mindre sannsynlig at feilen har virket inn på hvem som har valgt å delta i konkurransen, eller hvordan tilbudene er blitt utformet. Avlysningsplikten, som ivaretar hensynet til konkurransen, innebærer at oppdragsgiver vil måtte bruke ekstra ressurser på å iverksette ny konkurranse. I tillegg kommer eventuelle merkostnader for leverandørene ved å levere inn tilbud på nytt. Løsningen vil således kunne gå på akkord med formålet om mest mulig effektiv bruk av samfunnets ressurser.
Ved anskaffelser over EU/EØS-terskelverdiene står formålet om realisering av et felles indre marked, med fri flyt og konkurranse, helt sentralt. Regler som norsk lovgiver er pålagt å gjennomføre i norsk rett, vil man ha en EØS-rettslig plikt til å tolke i tråd med dette formålet. Formålet med effektiv ressursbruk vil etter gjeldende rett kunne måtte tre i bakgrunnen. Med andre ord vil en regelforståelse som fremstår som den samfunnsøkonomiske eller bedriftsøkonomiske mest fornuftige, likevel kunne tenkes å være i strid med EU/EØS-retten hvis formålet om fri flyt og konkurranse settes i fare. 23 Dette kan imidlertid tenkes å bli endret ved fremtidig praksis og fortolkning av det nye anskaffelsesdirektivet, siden effektivitetshensynet nå er særskilt fremhevet som et formål også for anskaffelser over EU/EØS-terskelverdiene.