I gjeldende regelverk er tre ulike anskaffelsesprosedyrer tillatt for anskaffelser omfattet av anskaffelsesforskriftens del II, jf. § 5-1;
åpen anbudskonkurranse,
begrenset anbudskonkurranse og
konkurranse med forhandling.
For anskaffelser omfattet av forskriftens del III er hovedregelen at konkurransen skal gjennomføres som en åpen eller begrenset anbudskonkurranse, jf. § 14-1. Konkurranse med forhandling er kun tillatt noen i unntakstilfeller, jf. §§ 14-3 (med forutgående kunngjøring) og 14-4 (uten forutgående kunngjøring). 183 I tillegg er det i særlige tilfeller mulig å benytte prosedyren konkurransepreget dialog, jf. § 14-2. Bestemmelsene om prosedyrer i forskriftens del III følger direkte av anskaffelsesdirektivet.
Hovedskillet mellom anskaffelser etter del II og III når det gjelder prosedyrer, er altså at man etter del II alltid har mulighet til å velge konkurranse med forhandlinger.
I norsk rett ble konkurranse med forhandling likestilt med anbudskonkurranser i 1999. Dette skjedde på bakgrunn av en gradvis utvikling. Det økende behovet for forhandlinger ble fremhevet allerede i forarbeidene til REFSA fra 1975:
«Den utvikling som har gjort seg gjeldende innen offentlig anskaffelsesvirksomhet de senere år, har som tidligere omtalt, vist at det ofte er behov for å inngå kontrakt på et forhandlingsgrunnlag…» 184
Oppdragsgivere oppfattet REFSA som relativt liberal når det gjaldt adgangen til å gjennomføre konkurranse med forhandling. I praksis var prosedyrene nærmest likestilt med anbudskonkurranser. 185 På bakgrunn av denne utstrakte bruken av konkurranse med forhandling så Tronslin-utvalget det som formålstjenlig formelt å likestille denne anskaffelsesformen med anbudskonkurranser:
«Sett fra et innkjøpsfaglig ståsted synes det hensiktsmessig å ha full frihet med hensyn til valg av anskaffelsesprosedyre. I innkjøpsmiljøene synes det også å være oppfatningen at forhandlet prosedyre i mange tilfeller fører til mer effektive anskaffelser enn anbudskonkurranser, samt større grad av behovstilfredsstillelse.» 186
Da prosedyreformen konkurranse med forhandling på bakgrunn av utvalgets forslag ble innført som en likestilt prosedyreform i 1999, var dette et brudd med tradisjonell anbudsrett. Lovgiver begrunnet endringen med oppdragsgivers behov for mer fleksibilitet i regelverket. Med denne likestillingen fulgte at oppdragsgivere ble gitt mer tillit til selv å overholde de grunnleggende prinsippene, uten å måtte følge detaljerte regler.
Det følger av dagens § 5-1 at konkurranse med forhandling kan gjennomføres enten ved at alle interesserte leverandører får levere tilbud (en åpen konkurranse), eller ved at oppdragsgiver foretar en utvelgelse av leverandører før disse gis mulighet til å levere tilbud (en begrenset konkurranse).
Fremgangsmåten for gjennomføring av en konkurranse med forhandling er nærmere regulert i § 11-8. Det følger av denne bestemmelsen at forhandlinger kan forløpe i flere faser for å redusere det antall tilbud som det skal forhandles om. En slik reduksjon skal skje på bakgrunn av tildelingskriteriene, og det må i den avsluttende fase være igjen et tilstrekkelig antall tilbud til å sikre reell konkurranse. Der er også mulig å foreta en første reduksjon i forkant av forhandlingene.
Det er adgang til å forhandle med leverandørene om alle sider ved tilbudene, jf. § 11-8 annet ledd. Det er et krav at forhandlingene skjer i samsvar med de alminnelige prinsippene og oppdragsgiver plikter å sørge for at det ikke gis opplysninger om innholdet i øvrige deltakeres tilbud eller som kan stille noen leverandører bedre enn andre, jf. tredje ledd.
Det er ikke innført regler om prosedyreformen konkurransepreget dialog i forskriftens del II.