Den nye direktivbestemmelsen om endringer i kontrakt er langt på vei kodifisering av gjeldende rett. Reglene følger i hovedtrekk av de grunnleggende prinsippene som gjelder for anskaffelser både over og under EU/EØS-terskelverdiene. Mot denne bakgrunn foreslår utvalget at reglene om endring i kontrakt innføres i forskriftens fellesdel (del I). Ettersom dette er regler som nå følger direkte av anskaffelsesdirektivet, overlater utvalget til departementet å utforme ny bestemmelse. Utvalgets flertall, medlemmene Roll-Matthiesen, Amdal, Breiland, Brekke, Fredriksen, Frøyland, Liessem, Strømsnes og Vigander, ønsker likevel å understreke at grensen for hva som skal anses som en vesentlig endring, ikke nødvendigvis må være den samme i forskriftens forskjellige deler. Ettersom utvalgets flertall klart ønsker at oppdragsgivere generelt skal ha mer fleksibilitet i henhold til forskriftens del II, og enda mer i henhold til forskriftens del I, bør adgangen til å gjøre endringer i kontrakter som inngås etter disse delene, også være videre. Dette vil ofte være kontrakter av relativt liten verdi. Utvalget viser i denne sammenheng til det grunnleggende forholdsmessighetsprinsippet. Utvalgets mindretall, medlemmet Gjønnes, er uenig i at det skal være ulik fortolkning av vesentlighetskravet over og under EU/EØS-terskelverdiene. En slik praksis vil skape stor usikkerhet for oppdragsgivere, som må forholde seg til ulike fortolkninger av vesentlighetskravet avhengig av størrelsen på kontrakten. Dette er et vanskelig tema for jurister og vil bli en nesten håpløs vurdering for oppdragsgivere. Mindretallet kan ikke forstå at dette er forenkling. Til bemerkningen om at kontrakter under EU/EØS-terskelverdiene er kontrakter av «relativt liten verdi», vil dette medlemmet minne om at det som kan fremstå som mer bagatellmessige anskaffelser med referanse til under EU/EØS-terskelverdiene, er de anskaffelsene som målt i kroner er viktigst for Norge, og som representerer ca. 80 prosent av de årlige anskaffelser. Også etter det nye anskaffelsesdirektivet som utvider virkeområdet for anskaffelser som underlegges EU/EØS-prosedyrereglene, vil andelen som faller under EU/EØS-terskelverdiene representere meget store beløp. For den største andelen av Norges bedrifter vil altså denne andelen være den viktigste delen. Et samlet utvalg er enige om at adgangen til å gjøre endringer i kontrakter om helse- og sosialtjenester reiser særlig vurderinger. Her kan det på grunn av kontraktenes karakter, for eksempel brukerens behov, oppstå særlige behov for å gjøre endringer. Utvalget mener at det skal mye til for å konstatere at en endring i kontrakt er vesentlig når endringen er begrunnet i brukerens behov og kontraktens formål, jf. for øvrig kapittel 27.
Forarbeid