Anskaffelsesregelverket inneholder ingen eksplisitte regler om adgangen til å foreta endringer i eksisterende kontrakter. Reglene innebærer imidlertid at endringer i en eksisterende kontrakt i noen tilfeller vil bli ansett som inngåelse av en ny kontrakt. Dette følger av gjennomsiktighetsprinsippet og likebehandlingsprinsippet, og er blitt slått fast av EU-domstolen i den såkalte Pressetext-avgjørelsen. 164 Det betyr at oppdragsgiver ikke uten videre kan foreta enhver ønsket endring i en eksisterende kontrakt. Hvis den opprinnelige kontrakten inneholder vilkår om at kontrakten kan endres underveis i avtaleperioden, kan oppdragsgiver i utgangspunktet gjøre dette uten at han må iverksette ny konkurranse. Der kontrakten ikke inneholder noen endringsklausul, vil det likevel kunne være mulig å gjøre enkelte mindre endringer uten at det fører til plikt til å iverksette ny konkurranse. Foretas det vesentlige endringer i en eksisterende kontrakt, vil dette imidlertid likestilles med inngåelse av en ny kontrakt, og dermed forplikte oppdragsgiver til å konkurranseutsette kontrakten. Manglende konkurranseutsetting i slike tilfeller innebærer at endringer anses som en ulovlig direkte anskaffelse. Dette vil også være tilfellet selv om det ellers er saklige grunner for å foreta endringene. Hva som er en vesentlig endring, må avgjøres konkret, og vurderingen må ta utgangspunkt i den opprinnelige kunngjøringsteksten og konkurransegrunnlaget. Dette er et vanskelig tema som ved flere anledninger har vært gjenstand for avgjørelser fra så vel EU-domstolen som KOFA. EU-domstolen har i den omtalte Pressetext-avgjørelsen slått fast at en endring er vesentlig når den endrede avtalen er avgjørende forskjellig fra den opprinnelige avtalen, og derfor viser at det var partenes vilje å reforhandle avtalens grunnleggende elementer. I avgjørelsen oppstiller domstolen fire typetilfeller av endringer som kan medføre at man har å gjøre med en ny kontrakt. 165 For det første vil en endring være vesentlig hvis den fører til nye betingelser som, hvis de hadde vært en del av den opprinnelige kontraktsinngåelsen, ville ha forrykket konkurranseresultatet. Det er tilfellet der andre leverandører enn de som faktisk deltok, ville hatt mulighet til å delta i konkurransen om de hadde kjent til de nye betingelsene. Det er også tilfellet der øvrige leverandører ville kunne ha utformet sine tilbud annerledes, slik at et annet tilbud kunne blitt valgt. For det andre vil en endring være vesentlig hvis den utgjør en betydelig utvidelse av omfanget av ytelsene i forhold til det som opprinnelig var avtalt. Det vil avhenge av den konkrete kontrakten, inkludert den opprinnelig avtalte kontraktsverdien og verdien av selve utvidelsen. 166 For det tredje vil en endring være vesentlig hvis den innebærer at kontraktens økonomiske balanse endres til fordel for den eksisterende leverandøren. Eksempelvis vil prisen alltid utgjøre en viktig betingelse i en kontrakt. En prisøkning vil derfor i utgangspunktet lett kunne bli ansett som en vesentlig endring som vil kreve en ny konkurranse. Hvis endringen er i oppdragsgivers favør, for eksempel der leverandøren senker sine priser, vil dette derimot i utgangspunktet ikke utgjøre en vesentlig endring. 167 For det fjerde vil overdragelse av kontrakten til en annen leverandør i utgangspunktet utgjøre en vesentlig endring. 168 Dette gjelder likevel ikke unntaksfritt. I Pressetext-saken ble en overdragelse som reelt sett var en omstrukturering, og som ikke endret de opprinnelige kontraktsvilkårene, akseptert. 169 Det er for øvrig ikke bare anskaffelsesregelverket som setter grenser for hvilke endringer som kan gjøres i en kontrakt. Begrensninger kan også følge av regelverket om offentlig støtte. Ulovlig støtte kan forekomme der oppdragsgiver ikke betaler markedspris for ytelser som ikke har vært konkurranseutsatt. Oppdragsgiver må altså sikre at leverandøren får markedspris for eventuelle nye eller endrede ytelser.
Forarbeid