Reglene om vare- og tjenestekontrakter som ble tilføyd i tilbudsloven i 2007, gjaldt for alle typer varer og tjenester, inkludert kontrakter om uprioriterte tjenester. Ved ny lovendring som trådte i kraft 1. januar 2013, ble imidlertid uprioriterte tjenester tatt ut av tilbudsloven. 40
Formålet var å redusere transaksjonskostnadene ved slike anskaffelser. Ifølge forarbeidene viste erfaringene med tilbudsloven at kunngjøringsplikten medførte transaksjonskostnader som ikke stod i forhold til anskaffelsen, og at mange oppdragsgivere opplevde kunngjøringsplikten som en like tid- og ressurskrevende prosess som gjennomføring av en anskaffelse etter direktiv 2004/18/EF. 41
Kontrakter om uprioriterte tjenester er i dag bare regulert av ulovfestet rett. Hvis kontrakten anses å ha grenseoverskridende interesse, kommer de generelle EU/EØS-rettslige prinsippene om blant annet likebehandling, gjennomsiktighet og forholdsmessighet til anvendelse. Ved tildeling av kontrakter som ikke anses å ha grenseoverskridende interesse, må oppdragsgiver overholde alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper, inkludert prinsipper om saklig og forsvarlig saksbehandling, forsvarlig økonomisk forvaltning, likebehandling og forholdsmessighet.
Kontrakter om uprioriterte tjenester som har en anslått verdi som overstiger EU/EØS-terskelverdiene, er i tillegg omfattet av direktiv 2004/18/EF artikkel 23 (tekniske spesifikasjoner) og artikkel 35 (kunngjøring av kontraktinngåelse).
På tilsvarende måte vil vare- og tjenestekontrakter som har en anslått verdi på under 500 000 DKK, eller som skal inngås til bruk i forsyningsvirksomhet, være underlagt generelle EU/EØS-rettslige prinsipper og/eller alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper.
Fotnoter
Norge er forpliktet til å implementere EU-rettsakter som er innlemmet i EØS-avtalen gjennom vedtak i EØS-komiteen. Gjeldende EU direktiv 2004/18/EC om offentlige anskaffelser er foreslått endret i COM (2011) 896 final.
EØS-terskelverdiene for vare- og tjeneste kontrakter er p.t. hhv. 1 millioner kroner eks. mva. for statlige oppdragsgivere og 1,6 mill kroner eks. mva. for andre oppdragsgivere. For bygge- og anleggskontakter er EØS-terskelverdien 40,5 millioner kroner eks. mva.
Lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser. Forskrift av 7. april 2006 nr. 402 om offentlige anskaffelser.
Jf. forskriftens § 1-3 (2).
KOFA har imidlertid fastslått at enkelte av disse typer av anskaffelser heller ikke vil være omfattet av lovens bestemmelser. Det gjelder for eksempel tjenestekonsesjonskontrakter.
Det kan i denne sammenheng vises til Asplan Viak sine utredninger fra henholdsvis 2004 og 2008 utarbeidet på oppdrag fra henholdsvis Nærings- og handelsdepartementet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet.
Se for eksempel EU domstolens sak C-324/98 Teleaustria
Dette vil for eksempel være tilfellet dersom skillet mellom prioriterte og uprioriterte tjenester oppheves – noe som kommisjonens forslag til nytt direktiv legger opp til.
NOU 2012:2 s. 417.
NOU 2012:2 s. 418.
Før utvalget ev. bestiller nye utredninger, ev. sammenstillinger av eksisterende utredinger, er det viktig at de har satt seg godt inn i det materialet som allerede finnes. Det foreligger flere utredninger om de samfunnsøkonomiske konsekvensene av den norske terskelverdien, jf fotnote 6 ovenfor. Videre bør utvalget sette seg inn i vurderinger om terskelverdi foretatt på EU nivå og i andre EU/EØS land, se: http://ec.europa.eu/internal_market/publicprocurement/modernising_rules/evaluation/index_en.htm Det kommer for eksempel en omfattende utredning høsten 2012 om det nasjonale anskaffelsesregelverket i Sverige, der det også utredes hva nivået på nasjonal terskelverdi bør være.
jf. gjeldende loa § 5.
Det vil altså si en videreføring av «del I», men slik at utvalget selv kan fastsette hvilke krav som skal gjelde etter del I.
Det vil altså si en videreføring av «del II», men slik at utvalget selv kan fastsette hvilke prosedyreregler og krav som skal gjelde etter del II.
Se forslag til nytt anskaffelsesdirektiv, tittel III, artikler 74-76.
Det er noe usikkert når direktivet blir ferdigstilt og det kan tenkes at dette ikke skjer før våren 2013.
Gunnar Wedde (avdelingsdirektør for konserninnkjøp, Utviklings- og kompetanseetaten, Oslo kommune), Gro Andersen (teamleder for konserninnkjøp, Utviklings- og kompetanseetaten, Oslo kommune), Espen D. Nicolaysen (Utviklings- og kompetanseetaten, Oslo kommune), Kjerstin Ringdal (seksjonssjef, Velferdsetaten, Oslo kommune), Tanja Huse-Fagerlie (innkjøpssjef, Interkommunal innkjøpsordning Nedre Romerike, og nestleder, KS Innkjøpsforum), Inger Berit Faller (revisor, Østre Romerike Revisjonsdistrikt), Elke Matheis (underdirektør, Riksrevisjonen), Yvonne Curtis Delphin (kontorsjef, Statsbygg), Hellik Hoff (kontraktssjef, Ruter), Gunnar Wessel Thomassen (direktør, PwC), Nils Røynstrand (Process owner Supply Chain Management, Statoil), Christine B. Meyer (konkurransedirektør, Konkurransetilsynet), Anneline Vingsgård (sekretariatsleder, Klagenemnda for offentlige anskaffelser), Geir Anders Gløtvold (Senior Sales Manager, More Software Solutions AS), Cathrine Moen Fuhre (innkjøpssjef, Sykehuspartner), Espen U. Eilertsen (direktør for innkjøps- og logistikktjenester, Sykehuspartner), Nina Torp Høisæter (administrerende direktør, Aberia Healthcare AS), Marianne H. Dragsten (advokat, Anskaffelsesexperten AS), André Hoddevik (seksjonssjef, Direktoratet for forvaltning og IKT), Mats Bergman (professor i nasjonaløkonomi, Södertörn Högskola), Åsa Edman (sekretariatsleder, «Upphandlingsutredningen») Carina Risvig Hansen (Phd. adjunkt, Syddansk Universitet), Jesper Fabricius (advokat, Accura Advokatpartnerselskab), Jesper Halvorsen (fullmektig, Konkurrence- og Forbrugerstyrelsen), Bolette Bisp Justesen (innkjøpssjef, Allerød kommune), Flemming Eismark (soussjef, Allerød kommune), Henrik Fausing (prosjektdirektør, Dansk Byggeri) og Anders Brøndum (sjefskonsulent, Dansk Industri).
Jf. NOU 2010: 2 side 150–161.
Jf. bekendtgørelser nr. 936 og 937 av 16. september 2004. Forskriftene er gitt med hjemmel i lov nr. 366 av 8. juni 1990.
Lov nr. 338 av 18. mai 2005 med endringer som følger av lov nr. 572 av 6. juni 2007.
Jf. lovforslag nr. L 152 fremsatt 7. februar 2007, punkt 1.
Lov nr. 492 av 12. mai 2010.
Jf. Erik Hørlyck, Tilbudsloven med kommentarer, 3. utgave, 2013, side 64.
Jf. Klagenævnet for Udbuds kjennelse av 9. oktober 1996.
Jf. Erik Hørlyck, Tilbudsloven med kommentarer, 3. utgave, 2013, side 126 flg.
Jf. lovforslag nr. L 42 fremsatt 23. februar 2005, merknader til § 8.
Jf. lovforslag nr. L 140 fremsatt 10. januar 2001, alminnelige bemerkninger.
Jf. lovforslag nr. L 42 fremsatt 23. februar 2005 punkt 2.2.
Jf. lovforslag nr. L 42 fremsatt 23. februar 2005, merknader til § 11.