I Danmark er anskaffelsesregelverket bygget opp noe annerledes enn i Norge.
Anskaffelser over EU/EØS-terskelverdiene er regulert av to forskrifter fra 2004 som bare viser direkte til henholdsvis anskaffelsesdirektivet og forsyningsdirektivet. 22 Reglene i EU-direktivene gjelder altså ordrett i dansk rett, sammen med noen få forskriftsbestemmelser som presiserer enkelte av oppdragsgivers plikter etter direktivene. For anskaffelser under EU/EØS-terskelverdiene gjelder tilbudsloven fra 2005. 23 Loven gjaldt opprinnelig bare for offentlige bygge- og anleggskontrakter og avløste den tidligere tilbudsloven fra 2001, som igjen hadde erstattet licitationsloven fra 1967. Licitationsloven utgjorde en alminnelig regulering av inngåelsen av bygge- og anleggskontrakter, og skulle sikre konkurranse om slike kontrakter i så vel offentlig som privat sektor. Tilbudslovens regler for bygge- og anleggskontrakter har således sitt utspring i tankegods fra dansk entrepriserett, ikke EU-rettens ideer om et felles europeisk marked. Først ved en lovendring i 2007 ble egne regler om offentlige vare- og tjenestekontrakter innlemmet i tilbudsloven. Frem til da hadde vare- og tjenestekontrakter under EU/EØS-terskelverdiene ikke vært lovregulert i dansk rett. Bakgrunnen for lovendringen var dels å øke konkurransen om slike kontrakter, dels å presisere EU-traktatens regler om fri bevegelighet. 24 Håndhevelsesreglene er gitt i en felles håndhevelseslov som ble vedtatt i forbindelse med gjennomføringen av håndhevelsesdirektivet (direktiv 2007/66/EF). 25 I det følgende redegjøres nærmere for tilbudslovens regler for henholdsvis bygge- og anleggskontrakter (kapittel 5.2.2) og vare- og tjenestekontrakter (kapittel 5.2.3). Til slutt omtales kort hvilke regler som gjelder ved tildeling av kontrakter som faller utenfor tilbudslovens anvendelsesområde (kapittel 5.2.4).