I utvalgets mandat fremgår det at utvalget ikke skal «[v]urdere i hvilket omfang det nasjonale anskaffelsesregelverket skal benyttes til å fremme hensyn utover de anskaffelsesfaglige, som for eksempel næringspolitiske, miljøpolitiske eller sosialpolitiske hensyn». Utvalget er ikke samstemt om hvordan mandatet skal forstås. Utvalget er enig om at dette i alle fall skal tolkes slik at utvalget ikke skal foreslå nye bestemmelser om nye ikke-anskaffelsesfaglige hensyn. Når det gjelder eksisterende bestemmelser, er utvalget delt i et flertall og flere mindretall. Flertallet mener at det ligger innenfor mandatet å uttale seg om gjeldende særnorske bestemmelser som regulerer ikke-anskaffelsesfaglige hensyn. Det samme flertallet ønsker ut fra et forenklingsperspektiv at gjeldende bestemmelser som tradisjonelt anses å ivareta ikke-anskaffelsesfaglige hensyn, tas ut av regelverket. Begrunnelsene varierer noe, men alle forslagene baseres også på et ønske om å rendyrke lovens formål gjennom hele regelverket. Det påpekes også at gjeldende bestemmelser er lite egnet til å ivareta de hensyn som de opprinnelig skulle ivareta. Utvalgets mindretall mener prinsipalt at utvalget ikke skal uttale seg om disse spørsmålene, men under henvisning til at flertallet har gjort dette, påpeker mindretallet at de bestemmelser som i dag finnes i regelverket om ikke-anskaffelsesfaglige hensyn, skal bestå. Mindretallet begrunner sitt syn med et ønske om at regelverket skal gi en signaleffekt og skape bevissthet hos oppdragsgiver om sentrale forhold, samt at det offentlige som en betydelig økonomisk aktør bør bruke sin tyngde som innkjøpsmakt til å påvirke viktige samfunnsinteresser i ønsket retning. Det offentlige har et særlig ansvar for å tilrettelegge for at seriøse bedrifter blir tildelt kontrakter. Gjeldende regler på området som dekker ikke-anskaffelsesfaglige hensyn, bidrar til et seriøst arbeidsliv og næringsliv og til at oppdragsgiver er bevisst på problemene.
Forarbeid