I 2007 ble det gjort ytterligere endringer i loven og forskriftene om offentlige anskaffelser, blant annet om adgangen til å stille krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Parallelt med utviklingen av de nye materielle anskaffelsesreglene siden 1994 og frem til i dag, har det vært en løpende utvikling i systemet for håndhevelse av reglene, gjennom domstolskontroll og fra 2003 også Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA). I desember 2008 ble det nedsatt et offentlig utvalg, Håndhevelsesutvalget, som skulle foreslå hvordan direktiv 2007/66/EF («håndhevelsesdirektivet») skulle gjennomføres i norsk rett. Håndhevelsesutvalget leverte sin rapport, NOU 2010: 2 Håndhevelse av offentlige anskaffelser, våren 2010. Nye håndhevelsesregler trådte i kraft i norsk rett sommeren 2012. I 2011 påbegynte EU en ny revisjon av anskaffelsesreglene. EU-kommisjonen sendte en omfattende grønnbok på høring våren 2011 og la frem forslag til tre nye direktiver i desember 2011 – et direktiv om offentlige anskaffelser, et direktiv om offentlige anskaffelser i forsyningssektorene og et helt nytt direktiv om konsesjonskontrakter. Etter forhandlinger mellom Kommisjonen, Parlamentet og Rådet ble direktivene – direktiv 2014/23/EU om konsesjonskontrakter, direktiv 2014/24/EU om kontrakter i klassisk sektor og direktiv 2014/25/EU om kontrakter i forsyningssektorene – endelig vedtatt i februar 2014. Enklere regler har vært en målsetting for revisjonen av reglene. I tillegg har man ønsket å gi økte muligheter til å ivareta andre samfunnshensyn, slik som miljø, sosiale hensyn, innovasjon og lettere tilgang til offentlige kontrakter for små og mellomstore bedrifter. Nærings- og fiskeridepartementet har påbegynt arbeidet med å implementere de nye direktivene i norsk rett. Endelig har det vært en rivende utvikling i hvordan regelverket etterleves og gjennomføres i sentral- og lokalforvaltningen, og i næringslivets og juriststandens kunnskap om feltet. Til sammen har dette medført at offentlige anskaffelser i løpet av en 20-års periode har vokst frem til å bli et omfattende rettsområde i norsk rett, med et detaljert regelverk og betydelig retts- og forvaltningspraksis. Det må imidlertid fortsatt sies å være et relativt nytt rettsområde, under stadig utvikling.
Forarbeid