I direktiv 2014/24/EU oppheves skillet mellom prioriterte og uprioriterte tjenester. Hoveddelen av dagens uprioriterte tjenester, blant annet helse- og sosialtjenester og kultur- og utdanningstjenester, underlegges særlige regler som er mer fleksible enn direktivet for øvrig. EU/EØS-terskelverdien for slike tjenester er satt til 750 000 euro (ca. 6 millioner kroner). Disse reglene er nedfelt i direktivets del III kapittel I Sosiale og andre spesifikke tjenester. Direktivets særregler pålegger oppdragsgiver en plikt til å kunngjøre konkurransen og konkurranseresultatet. Videre pålegges medlemsstatene en plikt til å etablere nasjonale regler for tildelingen av kontrakter for å sikre at prinsippene om gjennomsiktighet og likebehandling overholdes. Reglene skal sikre at oppdragsgiver kan ta hensyn til særlige forhold ved slike tjenester. Utvalgets flertall mener at de prosedyrene som utvalgets flertall foreslår for anskaffelser som er omfattet av forskriftens del II, som utgangspunkt også er egnet for å regulere tjenester omfattet av direktivets særregler. Flertallet mener at denne løsningen er så fleksibel at den i tilstrekkelig grad ivaretar de føringer som er gitt i direktivet. Et mindretall har foreslått innført andre prosedyreregler for anskaffelser under EU/EØS-terskelverdiene enn utvalgets flertall, og ønsker tilsvarende prosedyreregler innført for tjenester underlagt det særlige anskaffelsesregime. Et annet mindretall er enig i at de prosedyreregler som flertallet foreslår, også skal gjelde ved kjøp av helse- og sosialtjenester, dog med ett viktig unntak: Oppdragsgiver plikter å opplyse om hvorvidt det vil bli gjennomført reelle forhandlinger eller ikke i konkurransegrunnlaget. Utvalget har vurdert hvorvidt det skal gjelde en nasjonal terskelverdi for kunngjøring av konkurranse for helse- og sosialtjenester og andre særlige tjenester, og hvor høy denne terskelverdien i tilfelle skal være. Utvalgets flertall foreslår en nasjonal terskelverdi på 500 000 kroner, altså tilsvarende terskelverdien for andre typer tjenester. Det nasjonale regelverket er begrunnet ut fra andre hensyn enn hensynet til handel over landegrensene innen EØS-området. Hensynet til effektiv ressursbruk gjør seg like sterkt gjeldende for helse- og sosialtjenester og de andre særlige tjenestene som for andre tjenester. Det er dessuten en rettsteknisk fordel å operere med så få terskelverdier som mulig. Et mindretall er enig i at det skal være samme nasjonale terskelverdi for varer og tjenester generelt som for særlige tjenester, men at denne skal justeres opp til 600 000 kroner. Et annet mindretall foreslår en egen nasjonal terskelverdi på 3 millioner kroner for kontrakter om særlige tjenester. Forslaget innebærer at kontrakter under denne terskelverdien ikke skal være omfattet av utvalgets forslag til nytt nasjonalt prosedyreregelverk. Mindretallet ser det imidlertid som viktig at de nevnte tjenester er underlagt regelverkets grunnleggende prinsipper. Utvalget foreslår at det innføres en særlig adgang til å tildele kontrakter på bakgrunn av brukervalg innen helse- og sosialsektoren, både som avropsmekanisme ved tildeling av kontrakter innenfor rammeavtaler og som tildelingskriterium ved tildeling av ordinære kontrakter om helse- og sosialtjenester. Når det gjelder varighet av rammeavtaler, foreslår utvalget en særbestemmelse som slår fast at det ved kjøp av helse- og sosialtjenester ikke gjelder en hovedregel om maksimal varighet på fire år. Her skal rammeavtalens varighet som hovedregel tilpasses brukerens behov og kontraktens formål/gjenstand.
Forarbeid