Oppdragsgiver har etter gjeldende rett i en rekke tilfeller rett eller plikt til å avvise leverandører fra en anskaffelsesprosedyre. Det kan enten være på grunnlag av forhold ved leverandøren eller forhold ved tilbudet. Utvalget har i sitt arbeid fått mange innspill om at avvisningsreglene er vanskelige å anvende i praksis, og at de har gitt opphav til en rekke saker for både KOFA og domstolene. Det er således et stort potensial for forenkling på dette området. Utvalget foreslår å innføre en ny bestemmelse om avvisning på grunn av formalfeil . Etter denne bestemmelsen skal oppdragsgiver avvise tilbud som er levert for sent. Videre kan oppdragsgiver avvise tilbud som ikke oppfyller kravene til tilbudets utforming samt forespørsler om å delta i konkurransen eller tilbud som er levert i strid med reglene om kommunikasjon. Når det gjelder adgangen til å avvise forespørsler om å delta som er blitt levert for sent, mener utvalgets flertall at dette skal gi oppdragsgiver en avvisningsrett. Utvalgets mindretall mener derimot at for sen levering av en slik forespørsel skal føre til avvisning. Utvalget foreslår å innføre en forenklet bestemmelse om avvisning på grunn av forhold ved leverandøren . Her foreslår utvalget at oppdragsgiver skal ha plikt til å avvise en leverandør som ikke oppfyller kvalifikasjonskravene, og i visse tilfeller av rådgiverinhabilitet. Som noe nytt foreslås en bestemmelse om plikt til avvisning når oppdragsgiver er inhabil overfor en leverandør, og dette ikke kan avhjelpes med mindre inngripende tiltak. Utvalgets flertall ønsker også at oppdragsgiver fortsatt skal ha plikt til å avvise leverandører som er rettskraftig dømt for visse straffbare forhold, blant annet fordi slik forhold er av så vidt alvorlig karakter at det offentlige ikke bør kontrahere med slike leverandører. Utvalgets mindretall mener derimot at oppdragsgiver bare skal ha en avvisningsrett i slike tilfeller, da oppdragsgiver må få frihet til å legge avgjørende vekt på anskaffelsesfaglige hensyn. Utvalgets mindretall ønsker også å videreføre gjeldende krav om innlevering av skatteattest og HMS-egenerklæring, og at manglende innlevering skal føre til avvisning. Utvalgets flertall ønsker ikke å videreføre kravet om innlevering av skatteattest og HMS-egenerklæring, og som en naturlig konsekvens av dette skal det heller ikke gjelde avvisningsregler på området. Utvalget foreslår videre å innføre en generell bestemmelse som gir oppdragsgiver avvisningsrett på grunn av forhold som kan medføre tvil om leverandørens integritet og om hans evne til å gjennomføre kontrakten. Dette omfatter alle forholdene som etter gjeldende regelverk og etter det nye anskaffelsesdirektivet kan føre til avvisning, blant annet når leverandøren er i alvorlige økonomiske vanskeligheter, når leverandøren er dømt for andre straffbare forhold som angår den yrkesmessige vandel, ved manglende oppfyllelse av forpliktelser vedrørende innbetaling av skatter, avgifter og trygdeavgifter, ved brudd på konkurransereglene, ved alvorlige og gjentatte kontraktsbrudd, ved manglende opplysninger osv. Bestemmelsen vil imidlertid også kunne omfatte andre forhold som kan skape tvil om leverandørens integritet eller evne til å gjennomføre kontrakten. Eksempelvis kan den tenkes å dekke andre økonomiske vanskeligheter og andre typer av kontraktsbrudd enn de som omfattes av direktivbestemmelsene. Utvalget foreslår å innføre en forenklet bestemmelse om avvisning på grunn av forhold ved tilbudet . Her foreslår utvalget at oppdragsgiver skal ha plikt til å avvise tilbud som ikke er bindende, som inneholder vesentlige avvik fra konkurransegrunnlaget, eller som er alternative tilbud som ikke oppfyller kravene til slike tilbud. Utvalget foreslår at oppdragsgiver skal ha rett til å avvise som inneholder avvik fra konkurransegrunnlaget, uklarheter eller lignende som ikke er ubetydelige. Endelig foreslår utvalget å innføre en generell bestemmelse som gir oppdragsgiver avvisningsrett når tilbudet for øvrig er uakseptabelt. Det vil blant annet dekke tilfeller der tilbudet er unormalt lavt, overstiger oppdragsgivers på forhånd fastsatte budsjett eller ikke oppfyller krav på miljø- og arbeidsområdet eller internasjonale menneskerettigheter. Utvalget uttaler seg også om nye bestemmelser om fremgangsmåten ved avvisning, krav til bevis, begrepet «rettskraftig dom», self cleaning, utestengingsperioden, identifikasjon og hvorvidt forhold ved underleverandørene skal eller kan føre til avvisning. Etter utvalgets vurdering er det mest hensiktmessig med lik regulering i forskriftens del II og III på dette punktet, og utvalget overlater derfor til departementet å utforme de nærmere reglene om dette.
Forarbeid