Gjøvik tingrett: Avvisning for forbehold om prosjekteringsrisiko

GJØVIK TINGRETT

-----KJENNELSE --- -Avsagt

24.06.2009 i Gjøvik tingrett,

Sak nr.

Dommer

Dommerfullmektig m/alm.flm. Amund Hol Steinsvik

Saken gjelder

Etterfølgende muntlige forhandlinger i sak om midlertidig forføyning

Ncc Construction AS

Advokat Robert Myhre

mot Gran kommune

Advokat Marianne Høstmark Dragsten

Ikke begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse

KJENNELSE

Saken gjelder midlertidig forføyning for å stanse kontraktsinngåelse ved offentlig anskaffelse. 1

BAKGRUNN FOR SAKEN

Gran kommune kunngjorde den 29. oktober 2008 via databasen for offentlige innkjøp (Doffin) en begrenset anbudskonkurranse om bygging/oppgradering av Trintom skole. Av kunngjøringen fremgår det at estimert verdi på kontrakten er mellom 60 og 70 millioner kroner og at maksimum ti leverandører ville bli invitert til å delta i konkurransen. Videre fremgår det at frist for mottak av anmodning om deltakelse er satt til 10. desember 2008 og at byggingen er tenkt utført som en totalentreprise. Det kom inn 16 tilbud innen fristen. Ti leverandører ble valgt ut i januar 2009 og konkurransesgrunnlaget, som er på 106 sider uten vedlegg, ble sendt ut til disse den 23. februar 2009. NCC Construction AS (”NCC”) var én av de ti som ble prekvalifisert. Tilbudsbefaring ble avholdt den 11. mars og tilbudsfrist ble satt til 28. april. Det kom inn tilbud fra seks av de prekvalifiserte leverandørene innen fristen. De fire siste meldte avbud. Vedståelsesfristen ble satt til 90 dager. Av tidsplanen på side 25 i konkurransegrunnlaget fremgår det at valg av leverandør ville skje den 1. juni. NCC leverte inn sitt tilbud den 28. april.

Tilbudet ble prissatt til 59,2 millioner kroner. Dette var det lavest prisede tilbudet. Nest lavest var AF Gruppen AS (”AFG”) med et tilbud på 61,6 millioner kroner. Endelig innstilling fra kommunens prosjektgruppe forelå den 11. mai. I brev av 14. mai til NCC meddelte kommunen at NCCs tilbud var avvist. Kommunen opplyste videre at også ett annet tilbud var avvist og at kommunen hadde til hensikt å inngå avtale med AFG. Klagefrist ble satt til 22. mai. NCC påklaget avvisningen den 18. mai. Den 22. mai mottok Gjøvik tingrett begjæring om midlertidig forføyning med påstand om at Gran kommune skulle forbys å inngå kontrakt i anbudskonkurransen. I begjæringen ble det anført at det forelå brudd på lov og forskrift om offentlige anskaffelser (”anskaffelsesloven” og ”anskaffelsesforskriften”) og videre at NCC hadde grunn til å tro at kontrakt mellom Gran kommun og AFG ville bli inngått den 25. mai. Begjæringen kom inn til retten fredag formiddag og ble ikke forelagt dommer før mandag 25. mai. Retten tok senere samme dag begjæringen til følge med følgende slutning:

”Gran kommune forbys å inngå kontrakt om bygging av Gran skole inntil 2. juni 2009 kl. 1600. Dersom NCC Construction AS bringer saken inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser innen denne dato, gjelder forbudet frem til nemnda har avsluttet sin klagebehandling av saken.” I avgjørelsen er det lagt til grunn at det var ”fare ved opphold” slik at det ikke ble tatt stilling til om det var sannsynliggjort et hovedkrav, jf. tvisteloven § 32-2 annet ledd. Den 28. mai begjærte advokat Marianne Dragsten, på vegne av Gran kommune, etterfølgende muntlige forhandlinger i saken. Etterfølgende muntlige forhandlinger ble deretter gjennomført i Gjøvik tinghus den 18. juni. NCC klaget Gran kommune inn for KOFA den 2. juni. Gran kommune hadde på tidspunktet for de etterfølgende muntlige forhandlingene ikke levert inn tilsvar til klagen. KOFAs avgjørelse foreligger ikke på nåværede tidspunkt og er ikke ventet før ultimo august. 2

SAKSØKERS PÅSTAND OG PÅSTANDSGRUNNLAG

NCC har sammenfatningsvis gjort gjeldende at avvisningen av deres tilbud samt aksepten av tilbudet fra AFG er i strid med reglene om offentlige anskaffelser. Det bemerkes at saksøker i forbindelse med den midlertidig forføyningen har fremmet forskjellige anførsler på de ulike trinn av prosessen: I begjæringen av 22. mai er det blant annet anført at avvisningen av NCCs tilbud er skjedd for sent til at man fikk en reell mulighet til å påklage vedtaket samt at det foreligger ulike andre feil med avvisningen av NCCs tilbud. I prosesskriftet av 25. mai 2009 ble påstandsgrunnlaget endret slik at NCCs anførsel for begjæringen var at det ikke ble gitt tilstrekkelig begrunnelse for avvisningen.

I klagen for KOFA av 2. juni er det nedlagt en femdelt påstand om at det for det første foreligger brudd på anskaffelsesforskriften § 3-11, subsidiært § 3-1 om krav til god forretningsskikk; for det andre at det foreligger brudd på anskaffelsesforskriften § 20-15 ved at NCC ikke ble meddelt avvisningen snarest mulig; for det tredje at det foreligger brudd på anskaffelsesforskriften § 22-3 og § 3-1, samt anskaffelsesloven § 5, ved at det ikke er gitt en begrunnet tilbakemelding på hvorfor klagen ikke ble tatt til følge; for det fjerde at det foreligger brudd på anskaffelsesforskriften § 20-13 første ledd bokstav f) ettersom det ikke var grunnlag for avvisningen; og for det femte at det foreligger brudd på prinsippet om likebehandling i anskaffelsesloven § 5 ved at NCCs tilbud ble avvist, mens AFGs tilbud ikke ble avvist.

I forbindelse med den muntlige forhandlingen den 18. juni ble kun de to siste punktene i klagen til KOFA som er anført som påstandsgrunnlag/hovedkrav. Retten går derfor ikke nærmere inn på de øvrige anførsler som er fremmet i andre sammenhenger. NCC har anført at deres tilbud ikke innehold noen vesentlige avvik eller forbehold som ga grunnlag for avvisning. Avvisningen av tilbudet er blant annet begrunnet i at det var tatt forbehold mot overtagelse av prosjekteringsrisikoen for bygget. Av konkurransegrunnlaget fremgår det at dersom leverandørene ikke ville overta dette ansvaret, måtte dette bemerkes og begrunnes i tilbudsbrevet. Det var ikke grunnlag for å avvise tilbudet fra NCC. Det foreligger to ulike grunnlag for avvisning av AFGs tilbud; for det første forutsatte AFG bestilling før en angitt dato, og for det andre inneholdt tilbudet til AFG tilsvarende forbehold som NCCs tilbud slik at avvisningen av AFG hvilket innebærer en forskjellsbehandling av leverandørene. 3

SAKSØKTES PÅSTAND OG PÅSTANDSGRUNNLAG

Gran kommune har sammenfatningsvis anført at det var grunnlag for avvisning av tilbudet til NCC og at man også hadde plikt til å avvise tilbudet, jf. anskaffelsesforskriften § 21-13 første ledd og annet ledd. Videre er det anført at det ikke forligger noe brudd på prinsippet om likebehandling idet tilbudet fra AFG kun inneholder mindre presiseringer, som ikke kan karakteriseres som forbehold. Det foreligger derfor ikke noe hovedkrav og det er uansett ikke sannsynliggjort at NCC ville fått kontrakten dersom man ser bort fra bruddene. Det anføres også at det ikke er fare ved opphold og under en hver omstendighet vil en interesseavveining falle ut til fordel for kommunen. Tapet til NCC vil være av ren økonomisk karakter som de har i behold også etter kontrakt er inngått dersom de fremmer et erstatningskrav. 4

RETTENS VURDERING

4.1

Vilkårene for midlertidig forføyning ved offentlige anskaffelser

I saker som gjelder overtredelser av anskaffelsesloven eller forskrift gitt i medhold av denne, kan retten beslutte midlertidig forføyning frem til kontrakt er inngått, jf. anskaffelsesloven § 8, hvoretter kontrakt ikke anses inngått før denne er undertegnet av partene. I den foreliggende sak er kontrakten signert av AFG, men ikke av Gran kommune, og bindende kontrakt i relasjon til anskaffelsesloven § 8 er således ikke inngått, jf. Hålogaland lagmannsretts sak av 2. april 2006 (LH-2004-5633).

Kontraktssummen er i tilbudsinnbydelsen anslått til 60-70 millioner og det legges til grunn at konkurransen faller inn under anskaffelsesforskriftens kapittel III, jf. anskaffelsesforskriften § 2-1 flg. For at en begjæring om midlertidig forføyning skal kunne tas til følge, må saksøker sannsynliggjøre et hovedkrav og en sikringsgrunn, jf. tvisteloven § 34-2 første ledd. Dersom hovedkravet ikke er sannsynliggjort kan midlertidig forføyning kun besluttes dersom det er ”fare ved opphold”, jf. tvisteloven § 34-2 annet ledd. Det er dessuten et grunnvilkår at den skade eller ulempe som saksøkte påføres ikke står i et åpenbart misforhold til den interesse saksøkeren har i at forføyning besluttes, jf. tvisteloven § 34-1 annet ledd. 4.2

Sikringsgrunn

Etter rettens oppfatning er vilkåret om sikringsgrunn oppfylt i den foreliggende sak, jf. tvisteloven § 34-1 første ledd bokstav a. Gran kommune har til hensikt å inngå kontrakt med AFG, som allerede har undertegnet kontrakten. Ved en slik kontraktsinngåelse vil saksøker tape muligheten til å få kontrakten, og bli henvist til å søke erstatning. Det vises her til Borgarting lagmannsretts kjennelse av 12. januar 2009 (LB-2008-146318). 4.3

Hovedkrav

Saksøkte har anført at en midlertidig forføyning er betinget av at saksøker – i tillegg til å påvise at det foreligger et brudd på regelverket – også må godtgjøre at disse ville vunnet konkurransen og fått kontrakten dersom det ikke hadde vært begått et brudd. Retten kan ikke se at loven stiller opp et slikt vilkår. Som det fremgår av anskaffelsesloven § 8 kan det gis midlertidig forføyning mot ”overtredelser” av regelverket. Sett i sammenheng med anskaffelsesloven § 7, som åpner for søksmål om at enkeltbeslutninger i en anskaffelsesprosess er i strid med regelverket, og således utvider søksmålsadgangen i forhold til de alminnelige regler hvor søksmålet må gjelde rettsfølgen, kan det ikke stilles krav om at saksøker i en sak om midlertidig forføyning må sannsynliggjøre et annet resultat i prosessen. Det må være tilstrekkelig at det sannsynliggjøres at eksempelvis en beslutning om avvisning er i strid med regelverket.

Retten finner støtte for et slikt standpunkt i Eidsivating lagmannsretts avgjørelse av 24. mars 2006 (LE-2005-183161) hvor det ble lagt til grunn at oppdragsgivers beslutning om at det ikke ville bli gitt ytterligere begrunnelse var en beslutning som kunne settes til side av domstolen, og at det også kunne gis midlertidig forføyning til sikring av en slikt krav, uten at det er oppstilt noe vilkår om at leverandøren måtte godtgjøre at han ville fått kontrakten dersom begrunnelsen hadde vært tilstrekkelig. Dreier det seg om et brudd som har minimal betydning for tildelingen, vil dette for øvrig kunne fanges opp av interesseavveiningen etter tvisteloven § 34-1 annet ledd.

4.3.1

Er det sannsynliggjort at avvisningen av NCCs tilbud var i strid med anskaffelsesregelverket?

Avvisningen av NCCs tilbud er blant annet begrunnet med at NCC skal ha tatt forbehold om overtagelse av risiko for de allerede prosjekterte løsninger. Fra konkurransegrunnlagets side 7 hitsettes: ”Tilbyderen skal overta alle prosjekteringsdokumenter og det hele og fulle ansvaret for disse. Ved at tilbyderen leverer inn tilbudet forutsettes at tilbyderen går god for de prosjekterte løsninger og godkjenner dokumentene fullt ut.” I tilbudet fra NCC fremgår følgende på side 2: ”Vi har enkelte kommentarer til Deres kontraktsbestemmelser. Dette gjelder punktet’Totalentreprenørens undersøkelse og vurdering av dokumenter som leveres av byggherren før anbudsinngivelse’ (punktet etter NS 3431 pkt 37.5). Formuleringer her kan også få konsekvens for foreslåtte endringer i pkt. 9.7-9.9. Vi ønsker å diskutere formuleringene rundt pkt 9.7-9.9 og punktet etter pkt 37.5 i forhandlingene før eventuell kontraktsinngåelse. Begrunnelsen for dette er at under tilbudsregningen har vi ikke hatt anledning til å kontrollere riktigheten av dokumentene og de prosjekterte løsningene.

Det er derfor ikke mulig å prise risikoen ved å ta over ansvaret for dokumentenes innhold. For å unngå unødvendige risikopåslag og for å gjøre vårt tilbud mest mulig sammenlignbart med konkurrentene kan vi ikke ta den risikoen nå.” NCCs tilbud ble avvist i brev av 14. mai hvor følgende hitsettes: ”2. Under ’kontraktsbestemmelser’ fremgår det at dere ikke har hatt anledning til å kontrollere riktigheten av de prosjekterte løsninger, at det derfor ikke [er] mulig for dere å prise risikoen ved å overta ansvaret for dokumentenes innhold og at dere ikke kan ta risikoen nå. (…) Dere tar altså forbehold mot å overta risikoen for mengder, for de prosjekterte løsninger og dokumentenes innhold for øvrig og som dere skriver, at tilbudsgrunnlaget blir godkjent av offentlige myndigheter. Dette er forbehold som gjør at vi ikke klarer å bedømme deres tilbud i forhold til de øvrige tilbudene.”

Vurderingen av om avvisningen er i strid med regelverket er knyttet til anskaffelsesforskriften § 20-13 som gir hjemmel for avvisning på grunn av forhold med tilbudet. Etter første ledd bokstav f) skal et tilbud avvises når ”det på grunn av avvik, forbehold, feil, ufullstendigheter, uklarheter eller lignende i en anbudskonkurranse kan medføre tvil om hvordan tilbudet skal bedømmes i forhold til de øvrige tilbudene”. Konkurransegrunnlaget, som er omfattende og til dels svært detaljert, baserer seg på en totalentreprise. I forkant av konkurransen var det utarbeidet en god del prosjekteringsdokumenter, som lå i grunnen for konkurransen. En overtagelse av ansvaret for denne prosjekteringen innebar nødvendigvis også en betydelig økonomisk risiko for leverandøren. Etter rettens oppfatning er det liten tvil om at NCCs tilbud inneholder et forbehold mot overtagelse av prosjekteringsrisikoen. Det fremgår eksplisitt av de siterte avsnitt i tilbudet at NCC ikke har priset prosjekteringsrisikoen, og at man for å få et sammenlignbart tilbud ikke ønsker å overta risikoen.

Videre at man for å gjøre tilbudet sammenlignbart med konkurrentene, ikke kan ”ta den risikoen nå”. NCC har anført at det ikke er tale om et vesentlig avvik eller forbehold. Retten er uenig i dette. En overtagelse av prosjekteringsrisikoen innebærer at den aktuelle entreprenøren, selv om vedkommende ikke har vært med på prosjekteringen, overtar ansvaret for feil og mangler også ved forarbeidet som danner grunnlaget for prosjektet. Ansvaret for utbedringskostnader og eventuell regresspågang mot de prosjekterende – blant annet rådgivere, arkitekter, byggteknikere og andre – flyttes fra byggherre/kommunen og over til leverandør/entreprenør. Som det fremgår av et fremlagt internt notat fra NCC av 15. mai er det i utgangspunktet riktig at ansvaret for et ufullstendig underlagsmateriale til slutt bør ligge hos de som har utformet dette. Poenget med ansvarsoverføringen er imidlertid at kommunen skal holdes skadesløs dersom en slik situasjon oppstår slik at leverandøren overtar ansvaret for utbedring og pågang mot de prosjekterende.

Etter rettens oppfatning er det her tale om en ikke ubetydelig overføring av ansvar, som nødvendigvis også vil ha stor betydning for prisingen av tilbudet, og tilbudet får således en konkurransevridende effekt. Når NCC ikke har prissatt eller påtatt seg prosjekteringsrisikoen, slik som forutsatt i kontraktsgrunnlaget – og dette er gjort i de øvrige tilbudene – foreligger det i utgangspunktet et forbehold som gjør det tvilsomt hvordan NCCs tilbud skal bedømmes i forhold til de andre tilbudene, jf. anskaffelsesforskriften § 20-13 første ledd bokstav f.

NCC har videre anført at konkurransegrunnlaget på side 13 åpner for å ta en forbehold mot overtagelse av prosjekteringsrisikoen, og at det derfor ikke foreligger grunnlag for avvisning av deres tilbud. Det aktuelle avsnittet hitsettes: ”Totalentreprenøren skal ha kontrollert alle dokumentene som er utarbeidet av byggherren og som inngår i tilbudsgrunnlaget og skal ved inngåelse av kontrakt overta dokumentene og det fulle og hele ansvar for disse og de prosjekterende løsninger. Dersom totalentreprenøren ikke vil overta dette ansvaret skal han ha gjort oppmerksom på dette i sitt tilbudsbrev og begrunnet hvorfor.” Som fremhevet av kommunen fremgår det flere steder i konkurransegrunnlaget at konkurransen baserte seg på at leverandøren skulle overta risikoen for prosjekteringen. Retten viser her blant annet til side 26 hvor følgende fremgår under punkt ”L Prosjektering”: ”Det foreliggende prosjekt er prosjektert som tegningsmaterialet og beskrivelsen viser. Det forutsettes at prosjekterte materiale overføres til totalentreprenør, og legges til grunn for videre prosjektering.

Det er ikke ønskelig med alternative løsninger.” Videre viser retten til konkurransegrunnlaget side 9, punkt 11 hvor det fremgår at forbehold som ikke lar seg kostnadsberegne kan føre til at tilbudet anses som ufullstendig og avvises. Også i malen for tilbudsskjema er det tatt inn et eget avsnitt om overtagelse av prosjekteringsrisikoen, jf. konkurransegrunnlagets side 34 hvor følgende fremgår: ”Det bekreftes herved at vi har gjennomgått det prosjekterte materiale og overtar ansvaret for dette og de prosjekterte løsninger fullt og helt.” På konkurransegrunnlagets side 35 under punkt ”001 Prosjektering” fremgår følgende i tredje avsnitt første punktum: ”Ved inngåelse av kontrakt skal tilbyder med sin organisasjon overta det fulle og hele ansvar for det prosjekterte materialet og at prosjektet gjennomføres ihht. gjeldende lover og regler, og på en slik måte at tilbyder fullt og helt står inne for de løsninger som er valgt.” Lignende formuleringer om overtagelse av prosjekteringsrisiko er inntatt også på side 67, 68, 78 og 96 i konkurransegrunnlaget.

Selv om den siste setningen i det avsnittet NCC mener danner grunnlag for at det var åpnet for å ta forbehold, isolert sett kan være noe uklar, er retten av den oppfatning at konkurransegrunnlaget sett under ett, ikke er uklart når det gjelder hvilke vilkår som

gjelder for konkurransen. Retten viser også til at ingen av de andre leverandørene har tatt et slikt forbehold mot overtagelse av prosjekteringsrisikoen. Det legges etter dette til grunn at konkurransegrunnlaget ikke med rimelighet kan tolkes slik at dette åpner for at det adgang til å reserveres seg mot overtagelse av prosjekteringsrisikoen. Retten har kommet til at NCC har tatt et ikke uvesentlig forbehold som medfører at dette ikke kan vurderes opp mot de øvrige tilbud og at det ikke var grunnlag for å ta et slikt forbehold. Saksøker har således ikke sannsynliggjort at avvisningen av tilbudet var i strid med regelverket. 4.3.2 Er det sannsynliggjort at tilbudet fra AFG skulle vært avvist? I tilbudet fra AFG er det i tilknytning til fremdrift skissert en byggetid basert på at bestillingene skjer innen 18. mai 2009. Saksøker har ikke angitt noe konkret rettslig grunnlag for hvorfor de mener dette skal medføre avvisning av tilbudet til AFG, men henvist til at siden bestilling ikke er skjedd innen den angitte dato, mangler en forutsetning i tilbudet til AFG, og at det derfor ikke kan inngås avtale med disse.

Det er også henvist til at fristangivelsen må anses som et forsøk på en omgåelse av vedståelsesfristen for tilbudet. Retten er uenig i dette. Tilbudet til AFG stiller ikke noen absolutte krav til fremdrift, men skisserer en byggetid på 24 måneder basert på bestilling en angitt dato. Det fremgår videre eksplisitt av tilbudet at AFG godtar en vedståelsesfrist på 90 dager. Retten kan heller ikke se at det foreligger et brudd på prinsippet om likebehandling i anskaffelsesloven § 5 ved at kun NCCs tilbud er blitt avvist. Det sentrale ved avvisningen av NCCs tilbud var at disse hadde tatt forbehold mot overtagelse av prosjekteringsrisikoen, noe AFG ikke har gjort i sitt tilbud. Det legges etter dette til grunn at det ikke er sannsynliggjort at tilbudet fra AFG skulle vært avvist. 4.4

Fare ved opphold og forholdsmessighet

Midlertidig forføyning kan besluttes selv om hovedkravet ikke er sannsynliggjort forutsatt at det foreligger ”fare ved opphold”, jf. tvisteloven § 34-2 annet ledd. Dette er imidlertid en unntaksregel idet man normalt krever at hovedkravet sannsynliggjøres. Det kreves at det foreligger en kvalifisert grad av fare ved opphold, jf. Schei mfl., Tvisteloven kommentarutgave side 1568. Dette må avgjøres konkret hvor også sannsynligheten for hovedkravet hensyntas. Som det fremgår av Frostating lagmannsretts kjennelse av 15. august 2002 anser man unntaksbestemmelsen som særlig snever i saker som omhandler midlertidig forføyning i tilknytning til offentlige anskaffelser. Det må også gjøres en interesseavveining hvor blant annet inngrepets konsekvenser og forholdsmessig vurderes, jf. tvisteloven § 34-1 annet ledd.

Den midlertidig forføyningen gjelder stansing av kontrakt om bygging/oppgradering av en skole med nærmere 300 elever. En forføyning vil både medføre en utsettelse av byggestart i tillegg til komplikasjoner knyttet til gjennomføringen av de ulike byggetrinn idet skolen skal være i drift under prosessen. Kommunen har opplyst at prosjektet har vært under planlegging over lengre tid og at det er et stort behov for å komme i gang med arbeidet. Retten anser det utvilsomt at en utsettelse av prosjektet vil berøre veldig mange personer, blant annet elever, ansatte og deres familier. Det er også fremholdt fra kommunens side at man ser for seg et tap på omkring 30 millioner dersom konkurransen stanses og må utlyses på ny. Retten bemerker at videre at en utsettelse vil få betydning for de andre leverandørene idet disse må bes om å forlenge side vedståelsesfrister og såldes låse ressurser knyttet til tilbudet for en lengre periode. Samlet sett anser retten at den samfunnsøkonomiske betydningen av en utsettelse vil være betydelig.

Dette må holdes opp mot saksøkers interesse i forføyningen, som etter rettens vurdering i all hovedsak er av økonomisk karakter. At NCC står i fare for å måtte permittere og i verste fall si opp en håndfull ansatte, må også tillegges en viss vekt, men retten kan ikke se at dette kan vektlegges spesielt når man holder det opp mot det betydelig antallet mennesker som berøres av en utsettelse av prosjektet. Basert på en helhetsvurdering er retten av den oppfatning at det ikke foreligger noen kvalifisert fare ved opphold og at den skade eller ulempe som Gran kommune blir påført ved en fortsatt midlertidig forføyning, står i et åpenbart misforhold til den interesse NCC har i en videre forføyning. 4.5

Oppsummering

NCCs begjæring om midlertidig forføyning tas etter dette ikke til følge og Gjøvik tingretts kjennelse av 25. mai 2009 blir etter dette å oppheve, jf. tvisteloven § 32-8 annet ledd, jf. tvisteloven § 34-5 tredje ledd. 4.6

Sakskostnader

Avgjørelsen av spørsmålet om sakskostnader gjelder hele sikringssaken. Gran kommune har vunnet saken og har etter tvisteloven § 32-2, jf. § 20-2 første ledd, krav på full erstatning for sine sakskostnader. Det foreligger etter rettens skjønn ikke tungtveiende grunner for å gjøre unntak fra hovedregelen, jf. tvisteloven § 20-2 tredje ledd. Saksøkte har lagt frem en sakskostnadsoppgave på totalt 107 885,50 kroner eksklusive merverdiavgift. Salæret er inndelt i tre hovedposter: Frem til innlevering av anke er oppgitt til 39 100 kroner fordelt på 17 timer, arbeid i perioden frem til muntlige forhandlinger er

oppgitt til 47 500 kroner fordelt på 21 timer og arbeid frem til sakens avslutning for tingretten er oppgitt til 18 400 kroner fordelt på 8 timer. I tillegg er det krevd dekket 1914 kroner for utarbeidelse av faktisk utdrag samt 971,50 kroner i reiseutgifter. Inkludert merverdiavgift utgjør kravet totalt 134 856,88 kroner. Saksøker har anført at sakskostnadsoppgave til saksøker er for høy sett i sammenheng med at det dreier seg om en oversiktlig og enkel sak hvor et normalt honorar ligger på omkring det halve av det saksøker har krevd dekket. Til sammenligning har saksøkers prosessfullmektig selv krevd dekket 78 740 kroner eksklusiv merverdiavgift, for er arbeid på totalt 40 timer. Saksøktes prosessfullmektig har imøtegått har sakskostnadskravet er for høyt og vist til at det også var nødvendig med forberedelse av anførsler som saksøker har reist tidligere i prosessen, men som ikke ble tatt opp i retten, og at omfanget av saken i realiteten var større enn det som ble tatt opp i de muntlige forhandlingene.

Etter tvisteloven § 20-5 første ledd første punktum skal det gis full erstatning for sakskostnader som har vært ”nødvendige” utgifter ved saken. I tvisteloven § 20-5 første ledd annet punktum er det også tatt inn en proporsjonalitetsbegrensning slik at man i vurderingen skal vektlegge om det har vært ”rimelig” å pådra kostnadene. Kravet til saksøker ligger i overkant av det normale for en sak som behandles på én dag i retten. Det er imidlertid tale om en etterfølgende muntlig forhandling i en sak om midlertidig forføyning og ikke en sivil hovedforhandling slik at dette må tillegges begrenset vekt. Retten har videre en viss forståelse for at saksøkers mange anførsler på de ulike trinn av prosessen har gjort det nødvendig med en relativt bred gjennomgang av saken i forkant av de muntlige forhandlingene. Totalt er det krevd dekket salær for 46 timer arbeid, som utgjør en timepris på omkring 2300 kroner eksklusiv merverdiavgift. I tillegg til tiden i retten er det benyttet litt i overkant av fem normale arbeidsdager til forberedelse av saken.

Selv om man legger til grunn at det var nødvendig med en nokså grundig forberedelse av saken, fremstår dette å være i overkant av hva som kan aksepteres som proporsjonalt med sakens omfang og kompleksitet for øvrig. Etter en skjønnsmessig helhetsvurdering nedjusteres timeantallet med 10 timer, eller 23 000 kroner eksklusiv merverdiavgift. Totalt tilkjennes etter dette 106 107 kroner inkludert merverdiavgift i sakskostnader. Etter rettens oppfatning fremstår dette som kostnader som har vært nødvendig og rimelig, jf. tvisteloven § 20-5 første ledd.

SLUTNING

• Gjøvik tingretts kjennelse av 25. mai 2009 om midlertidig forføyning i sak 09082839TVI-GJOV oppheves. 2. NCC Construction AS dømmes til innen to uker etter forkynnelsen av denne kjennelsen å betale 106 107 kroner inkludert merverdiavgift i sakskostnader til Gran kommune.

Retten hevet

Amund Hol Steinsvik

Kjennelsen gjelder opphevelse av en midlertidig forføyning og har ikke virkning før den er rettskraftig, jf. tvisteloven § 34-5 tredje ledd, jf. § 19-14. Forsinkelsesrenter av sakskostnadene er omfattet av tvangsgrunnlaget, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1 tredje ledd.