Hele dommen
Saken gjelder begjæring om midlertidig forføyning for å stanse inngåelse av kontrakt etter offentlig anbudskonkurranse. Om sakens bakgrunn vises til Øst-Finnmark tingretts kjennelse av 31. januar 2020 hvorfra siteres: «Sykehusinnkjøp HF (Sykehusinnkjøp eller saksøkte) kunngjorde 12. mai 2019 konkurranse om rammeavtale for anskaffelse av ambulanser til bruk i helseforetakene i Norge. Kontraktene har en varighet på tre år, med mulighet for forlengelse med inntil ett år av gangen i totalt tre år. Konkurransen er inndelt i tre delkonkurranser. Kategori A gjelder ambulansebiler under 3,5 tonn med diesel, drift på begge akslinger og automatgir. Kategori B gjelder ambulansebiler over 3,5 tonn med diesel og drift på én aksel og automatgir. Kategori C gjelder ambulansebiler over 3,5 tonn med diesel og drift på begge akslinger samt automatgir. Det skal inngås én rammeavtale med én leverandør per kategori. Konkurransen er en åpen konkurranse og hadde tilbudsfrist 1. juli 2019.
Konkurransegrunnlaget er i punkt 1.6 beskrevet slik: Konkurransegrunnlaget er alle dokumenter, unntatt kunngjøringen og det europeiske egenerklæringsskjemaet, som oppdragsgiveren utformer eller henviser til for å beskrive eller fastlegge elementene i anskaffelsen eller konkurransen, inkludert dokumenter som beskriver hva som skal anskaffes, kontraktsvilkårene og hvordan Oppdragsgiveren skal gjennomføre konkurransen, og eventuelle supplerende dokumenter og tilleggsdokumenter. Videre var det i punkt 1.6 oppstilt en liste, hvor det fremgikk hvilke dokumenter konkurransegrunnlaget består av, herunder kravspesifikasjon og prisskjema. Tilbudene skulle etter punkt 6.1 vurderes på grunnlag av tre tildelingskriterier:
(1) tekniske krav, (2) brukervennlighet og sikkerhet og
(3) pris. Pris skulle vektes med 35 prosent, brukervennlighet og sikkerhet med 35 prosent og tekniske krav med 30 prosent. Under 6.2 var dette utdypet slik: 6.2.1. Pris Tilbudet vil bli evaluert i henhold til Vedlegg – Prisskjema. Pris evalueres i henhold til den forholdsmessige metoden. Tilbud med lavest totalsum pris gis poengscore 10. Karakterene for de øvrige tilbud beregnes etter følgende formel: (Sum beste tilbud)/(Sum tilbud X)*10 = Sluttkarakter tilbud X. Se vedlegg «Prisskjema» for utfyllende informasjon. (...) 6.2.2. Brukervennlighet og sikkerhet Her vurderes oppfyllelse av evalueringskravene basert på besvarelsene i kravspesifikasjonen. Kundenes fagpersoner vil vurdere oppfyllelse basert på opplysninger gitt i tilbudet, kravspesifikasjon og eventuelle henviste dokumenter i tilbudet. Det gis poeng på en skala fra 0 til 10, der 10 er best. Det tilbud som vurderes som best for dette kriteriet oppnår høyest poengsum (forholdsmessig justering). Tilbudene får poeng basert på skjønn ut fra de oppgitte forhold.
Det er foretatt en undervekting etter evalueringskravenes viktighet, dette fremgår av egen kolonne i kravspesifikasjonen. 6.2.3. Tekniske krav Her vurderes oppfyllelse av evalueringskravene i kravspesifikasjonen. Kundens fagpersoner vil vurdere produktene basert på opplysninger gitt i tilbudet og henviste vedlegg. Det gis poeng på en skala fra 0 til 10, der 10 er best. Det tilbud som vurderes som best for dette kriteriet oppnår høyest poengsum (forholdsmessig justering). Tilbudene får poeng basert på skjønn ut fra de oppgitte forhold.
Det er foretatt en undervektig etter evalueringskravenes viktighet, dette fremgår av egen kolonne i kravspesifikasjonen. 6.2.4. Sammenstilling av tildelingskriterier Etter at tildelingskriteriene er vurdert vil de bli sammenstilt for hvert tilbud og gitt forholdsmessig vekt i samsvar med oppgitt vekting i tabell i pkt. 6.1. Det tilbud som samlet sett oppnår best score i «handlekurven» vil bli tildelt rammeavtale. Det skulle med tilbudet fylles ut en kravspesifikasjon for de forskjellige kategoriene. I denne var det angitt ulike kravstyper, herunder obligatoriske krav (O-krav) og evalueringskrav (EV-krav). De obligatoriske kravene var beskrevet slik: Obligatoriske krav (O-krav) er minstekrav som må være oppfylt for at tilbudet kan anses å tilfredsstille kravspesifikasjonen. Det er imidlertid ikke absolutte minstekrav slik at ethvert avvik fra kravspesifikasjonen vil ikke automatisk medføre avvisning. Dersom det er avvik, vil oppdragsgiver foreta en vurdering av størrelsen på avviket, betydningen for oppdragsgiver og betydningen for konkurransen.
Oppdragsgiver vil herunder se på hvor stor betydning varelinjen har for leveransen som helhet. Det presiseres at et enkelt avvik kan være vesentlig. EV-kravene var ikke minstekrav, og var inndelt i EV1 og EV2. EV2 var ansett dobbelt så viktig som EV1, og ville bli vektet høyere i evalueringen. Det var også en kolonne beskrevet som «Opsjon» og «Dokumentasjon». I konkurransegrunnlaget punkt 3.2 følger det at alternative tilbud ikke ville aksepteres. Det kunne likevel inngis parallelle tilbud. I konkurransegrunnlaget punkt 3.1 heter det om dette: Det er adgang til å levere inn parallelle tilbud med ulike produkter i konkurransen. Dersom det leveres inn parallelle tilbud må det fylles ut en kravspesifikasjon og et prisskjema per tilbud. De parallelle tilbudene vil konkurrere mot hverandre på samme måte som mot tilbud fra øvrige tilbydere. Saksøker innga ett tilbud i kategori B og to parallelle tilbud i kategori C. Begjæringen knytter seg kun til saksøkers tilbud i kategori B og det første tilbudet i kategori C. I kategori B ble VBK Nordic (VBK) innstilt som vinner. Saksøker ble innstilt som nummer 2.
I kategori C ble Emergency Norway innstilt som vinner, VBKs andre tilbud nummer 2 og saksøkers første tilbud nummer 3. Rekkefølgen i kategori C er senere blitt endret av saksøkte i den påfølgende klagebehandlingen. Saksøktes syn er nå at Emergency Norway vinner kategori C foran saksøker. VBK er i kategori C nå innstilt som nummer 3. Saksøker påklaget tildelingsbeslutningen for kategori B og C den 1. november 2019. Klagen ble for enkelte punkter tatt til følge. Den 15. november 2019 innleverte saksøker en supplerende klage. Ingen av klagepunktene ble da tatt til følge. Saksøker begjærte etter dette midlertidig forføyning for Øst-Finnmark tingrett den 22. november 2019.» Øst-Finnmark tingrett avsa 31. januar 2020 kjennelse med slik slutning: 1. Begjæringen om midlertidig forføyning tas ikke til følge for Åpen anbudskonkurranse Ambulansebiler kategori B. 2. Sykehusinnkjøp HF avstår fra å inngå kontrakt i Åpen anbudskonkurranse Ambulansebiler kategori C inntil spørsmålet om anskaffelsesregelverket er brutt ved gjennomføringen av konkurransen er avgjort av tingretten i hovedsaken. 3.
Den midlertidige forføyning for kategori C faller bort dersom søksmål om kravet ikke tas ut innen 10. mars 2020. 4. Sakskostnader idømmes ikke. Sykehusinnkjøp HF (Sykehusinnkjøp) har påanket kjennelsen til Hålogaland lagmannsrett. Anken gjelder tingrettens avgjørelse vedrørende kategori C – slutningen punkt 2. Blue Aerospace AS (Blue) har i tatt til motmæle for lagmannsretten. Emergency Norway AS (Emergency Norway) har trådt inn som partshjelper på ankende parts side. Lagmannsretten har vurdert, men finner ikke at hensynet til forsvarlig og rettferdig rettergang tilsier at det bør holdes muntlige forhandlinger. Avgjørelsen treffes derfor etter skriftlig behandling i tråd med hovedregelen i tvisteloven 29-15 første ledd.
Sykehusinnkjøp har i hovedsak anført: Det tilbudte standard ledsagersete av type GIS-liner mangler høydejustering og oppfyller således ikke krav C- 165. Sykehuskjøp hadde imidlertid lovlig adgang til å bytte setet ut med et sete av typen ErgoActive; et av de tre tilbudte alternativer/opsjoner. De rettslige skranker for slik ombytting er de grunnleggende krav til likebehandling og forutberegnelighet, jf. anskaffelsesloven § 4. Å avvise et tilbud på grunn av et ikke oppfylt minstekrav, uten å se hen til andre opplysninger i tilbudet, vil bl.a. kunne stride mot denne lovbestemmelsen og krav til god forretningsskikk. Emergency Norway tilbød tre opsjoner, alternative seter, under krav C-172, C-165 og C-167 og opplyste samtidig om de prismessige konsekvenser av opsjonene. Det er uriktig, som anført i anketilsvaret, at det i krav C-172 bare etterspørres opsjoner for behandlersete og ekstrasete. Uansett kan lagmannsretten trygt ta C-172 på ordet, og legge til grunn at de tilbudte opsjoner for ledsagersetet er lovlig tilbudt.
Tingretten tok således feil da den kom til at konkurransegrunnlaget stenger for å evaluere Emergency Norways tilbud basert på et ledsagersete tilbudt som opsjon, og subsumerte forholdet under anskaffelsesforskriften § 24- 8 første ledd bokstav b. Feilen skyldtes manglende forståelse av kravspesifikasjonen og dens oppbygging. Kravspesifikasjonen består av O-krav og EV-krav til standardambulansen. I tillegg kommer opsjonskravene som kjennetegnes ved at det etterspørres bedre løsninger enn det som er minstekravene til standardambulansen, og skal prises særskilt (D306). Krav C-165 er et O-krav og inneholder kun minimumskrav til ledsagersetet. Manglende avkryssing for opsjon i C-165 utelukker ikke at det kan tilbys en opsjon. Det ville vært grunnleggende feil dersom minstekravet i C-165 hadde vært krysset av som et opsjonskrav. Det ville ført til at den funksjonalitet som etterspørres i C-165, ikke lenger er et minstekrav, men et krav til tilleggsfunksjoner som prises separat. Adgangen til å tilby også andre ledsagerseter reguleres av C-172, ikke C-165.
I C-172 er det bedt om opsjoner, og derved etterspurt tilbud på en annen og presumtivt bedre løsning enn i standardambulansen. I et slikt tilfelle er det ikke i strid med kravet til likebehandling og forutberegnelighet å se hen til opsjonene når standardløsningen ikke oppfyller alle O-krav, jf. bl.a. KOFA-sak 2010/292 [KOFA-2010-292]1. Sykehusinnkjøp er enig med tingretten i at konkurransegrunnlaget punkt 1.11 er en særskilt regulering av evalueringen av krav C-167; evalueringen skal kun skje på grunnlag av den fremviste stol. At setet ikke ble fremvist har som eneste konsekvens at Emergency Norways tilbud skal gis 0 poeng under krav C-167. Hvorvidt andre krav er oppfylt, skal vurderes på grunnlag av de opplysninger som er gitt i selve tilbudet. Bakgrunnen for kravet om fremvisning av ledsagersetet, er at sittekomfort vanskelig lar seg evaluere på grunnlag av skriftlig materiale, ikke at kravet til setet var «det aller mest sentrale O-kravet i kravspesifikasjonen» slik det uttales i anketilsvaret. Det er uansett ikke grunnlag for å avvise tilbudet fra Emergency Norway.
At kun en opsjon oppfyller krav C- 165 innebærer ikke et vesentlig avvik fra anskaffelsesdokumentene, jf. anskaffelsesforskriften § 24-8 første ledd bokstav b). Avviket medførte ingen konkurransefordel. Den eventuelle fordel er uansett mindre enn ulempen ved poengtrekket. Sykehusinnkjøp er enig med tingretten i Emergency Norways tilbud om opsjoner ikke lovlig kan vurderes som parallelle tilbud. Det ville vært i strid med kravet til likebehandling. At Emergency Norway eventuelt mislyktes i et forsøk på å inngi parallelle tilbud, medfører imidlertid i seg selv ingen plikt for Sykehusinnkjøp til å se bort fra opsjonene. Selv om man skulle legge til grunn at Emergency Norway har overtrådt formkravet – kravet om parallelle tilbud – i konkurransegrunnlaget punkt 3.1 kravet, betyr ikke det at tilbudet skal avvises i medhold av anskaffelsesforskriften § 24-8 første ledd bokstav a). Konkurransegrunnlaget gir ikke anvisning på avvisning ved overtredelse av formkravet. Tilbudet er like fullt egnet til å evalueres, og den konkurransefordel Emergency Norway i tilfelle oppnådde, er begrenset til å slippe å fylle ut to tilbud.
Emergency Norways tilbud, basert på ledsagerstol av type ErgoActive, oppfylte alle obligatoriske krav, herunder krav C-45 og C-162 som sammen med manglende prising av opsjoner under C-172 utgjør de omtvistede kravene (i kravspesifikasjonen) i saken.
Vektkravet i C-45 skal dokumenteres. Dokumentasjonskravet innebærer at det må leveres troverdig dokumentasjon som underbygger at vektkravet er oppfylt. Det vektskjema Emergency Norway la ved tilbudet, viser at vektkravet oppfylles med god margin uansett hvilket sete som velges. Av skjemaet fremgår at det – når GIS-liner legges til grunn som ledsagersete – er en vektreserve, utover kravet om 40 kg per aksling, på 95 kg som fritt kan fordeles på de to akslingene. Et ledsagersete veier i alminnelighet 25-30 kg, slik at vektdifferansen mellom GIS-liner og opsjonssetene er langt lavere enn vektreserven på 95 kg. Det erkjennes at dersom det legges til grunn, som anført av Blue, at ErgoActive ikke tilbys med integrert beltefeste, er det ikke grunnlag for å gi Emergency Norway10 poeng under krav C-162. Reduseres antall poeng til 8, vil Blues tilbud bli å rangere høyest, slik Sykehusinnkjøps alternative beregning viser. (se DS IIs 577.) Lagmannsretten kan imidlertid ikke legge til grunn at ErgoActive mangler integrert beltefeste.
Av tilbudet fra Emergency Norway, riktig forstått, fremgår at uansett hvilket ledsagersete som velges, leveres det med integrert beltefeste. ErgoActive er beskrevet med «3-punkts belte festet til karosseriet/chassis/ eller til en stolramme». Det siste er nettopp et integrert beltefeste som ikke kommer i konflikt med båren ved inn- og utlasting. Emergency Norway har tilbudt integrert beltefeste og er avtalerettslig forpliktet til å levere det i kontraktsperioden. Fotografi av ErgoActive i det generelle produktblad som var vedlagt Emergency Norways tilbud og som viser et sete uten integrert beltefeste, rokker ikke ved denne forpliktelsen. Blue Aerospace' anførsel om at det foreligger generell usikkerhet vedrørende oppfyllelsen av øvrige krav, kan ikke føre frem. Spørsmålet er om selskapet har sannsynliggjort at ombytningen kan få betydning for andre krav enn krav C-45 og C-162. Det har det ikke gjort. Emergency Norway fikk ikke noen konkurransemessig fordel ved å bli evaluert på grunnlag av et sete tilbudt som opsjon, slik også tingretten la til grunn.
Emergency Norway fikk 0 poeng under krav C-167; et såkalt EV2 krav med vekt 6,3 % under kriteriet «Brukervennlighet og sikkerhet» og et av få evalueringskrav om skilte tilbudene. Hadde Emergency Norway tilbudt ErgoActive som sin standardløsning, ville selskapet mest sannsynlig fått god poengmessig uttelling under C-167 og vunnet konkurransen med større margin. Alene poengtrekket utelukker at en annen tilbyder med åpne øyne ville inngitt tilbud på samme måte som Emergency Norway. Det fremgår ikke av Emergency Norways tilbud under C-172 hvilken merpris som tilkommer ved valg av opsjonsseter til erstatning for behandlersetet og ekstrasetet lengst bak. Unnlatelsen av å oppfylle det som var et evalueringskrav, innebar ikke et avvik anskaffelsesrettslig sett. Ved den endelige evaluering fikk Emergency Norway 0 poeng under krav C-172, og ble derved behandlet som om krav C-172 overhodet ikke var besvart. De de øvrige tilbydere fikk 10 poeng. Prisen ble også endret og da til laveste tilbudte pris + 10 %, hvilket er i samsvar med konkurransegrunnlaget punkt 6.2 (DS 26).
Samlet sett oppnådde Emergency Norway iallfall ikke noen fordel ved den manglende prissettingen. Foretatte beregninger viser at rangeringen i konkurransen først vil endres dersom pris beregnet etter punkt 6.2, erstattes med en merpris for opsjonssetene på kr 11 000. Dersom også poenggivningen endres slik at Emergency Norway får 10 poeng under C-172 som de øvrige tilbydere, må merprisen beløpe seg til kr 54 500 for at rangeringen skal endres. Under enhver omstendighet er det vesentlig mer enn hva en reell vurdering av prisdifferansen ville gitt. Til tross for betydelig poengtrekk som følge av feilene, er Emergency Norways tilbud evaluert som det beste. Sykehusinnkjøp plikter ikke å avvise tilbudet og ser det heller ikke som formålstjenlig å avvise det. Det er lagt ned slik påstand: 1. Begjæringen om midlertidig forføyning tas ikke til følge for kategori C. 2. Blue Aerospace AS dømmes til å erstatte Sykehusinnkjøp HF sakens kostnader både tingretten og lagmannsretten.
Blue Aerospace AS har i hovedsak anført: Tingretten fant – i tråd med Blue Aerospace' syn – at Emergency Norways tilbud i kategori C ikke oppfyller obligatoriske krav til ledsagersetet, at Sykehusinnkjøp ikke hadde anledning til å vektlegge de alternative
ledsagerseter som Emergency Norway hadde tilbudt, og at tilbudet skal avvises. Blue Aerospace er i det alt vesentlige enig i den begrunnelse tingretten ga. Oppdragsgiver har stor grad av frihet til å bestemme hvilke krav som skal stilles i konkurransegrunnlaget. Motstykket er at oppdragsgiver forpliktes av de valg som treffes ved utforming av konkurransegrunnlaget. Ved avgjørelsen av saken må lagmannsretten legge til grunn en objektiv og helhetlig fortolkning av konkurransegrunnlaget, jf. bl.a. Rt-2012-1729. En slik objektiv fortolkning sperrer for Sykehusinnkjøps fremgangsmåte. I kravspesifikasjon er det stilt krav til ambulansens egenskaper; i krav C-165 obligatoriske krav. Stolens kvalitative egenskaper skulle evalueres etter flere krav, herunder krav C -167. At krav C-167, som det eneste krav, skulle evalueres ved fremvisning understreker viktigheten av kravet. Av konkurransegrunnlagets punkt 1.11 fremgår klart at det ledsagersete som fremvises for evaluering iht. C- 167, skal være det samme (identisk med) sete som skal benyttes i ambulansen.
Ved evaluering av Emergency Norways standard ledsagersete avdekket Sykehusinnkjøp at setet ikke tilfredsstiller minstekravene i C-165, hvilket illustrerer viktigheten av fremvisningen også i relasjon til de obligatoriske kravene i C-165. Det er således upresist når Sykehusinnkjøp søker å fremstille det slik at det eneste som ble vurdert ved fremvisning, var krav C-167. Det er uforståelig og direkte i strid med konkurransegrunnlaget at Sykehusinnkjøp velger å fravike kravet om fremvisning og vektlegge Emergency Norways alternative seter; seter som ikke har vært fremvist. Det var iht. konkurransegrunnlaget et uttrykkelig krav at alternative produkter måtte tilbys i parallelle tilbud som i tilfelle konkurrerte med hverandre jf. konkurransegrunnlaget punkt 3.1. Formålet med bestemmelsen er å skape klarhet vedrørende de betingelser som gjelder for det enkelte tilbud, og hvordan ulike produkter påvirker prisen og oppfyllelsen av øvrige krav i kravspesifikasjonen.
Det er bakgrunnen for kravet om parallelle tilbud og en kravspesifikasjon og ett prisskjema – der alle O-krav skal prises samlet – per tilbud dersom tilbyder ønsker å tilby ulike produkter. Denne forståelsen av konkurransegrunnlaget ble også lagt til grunn av Sykehusinnkjøp i korrespondanse med Emergency Norway. Sykehusinnkjøp opplyste da at kun det tilbudte standardsete ville bli lagt til grunn ved vurdering av tilbudet og at andre ledsagerseter måtte vært tilbudt i parallelle tilbud for å bli vurdert. Tingrettens konklusjon hvoretter en objektiv tolkning av konkurransegrunnlaget stenger for å tilby og se hen til alternative ledsagerstoler, er korrekt. At det tilbudte ledsagersetet viste seg ikke å oppfylle obligatoriske krav, innebar et vesentlig avvik og skulle ledet til avvisning av tilbudet.
Sykehusinnkjøp valgte i stedet – i strid med det foretaket tidligere hadde opplyst til Emergency Norway, konkurransegrunnlagets bestemmelser om parallelle tilbud og grunnleggende krav til forutberegnelighet og likebehandling i anskaffelsesloven § 4 – å evaluere alternative ledsagerseter som Emergency Norway hadde tilbudt i sin besvarelse av krav C-165 og C-167; seter som heller ikke var fremvist. Tilbyderne konkurrerte følgelig ikke på like vilkår. En oppdragsgiver kan ikke avhjelpe et vesentlig avvik ved å bryte grunnleggende forutsetninger for konkurransen som fremgår uttrykkelig av konkurransegrunnlaget. Det foreligger derfor avvisningsplikt, jf. anskaffelsesforskriften § 24-8
(1) bokstav b). Det er grunnleggende og sentral anskaffelsesrett at oppdragsgiver må forholde seg til reglene som er oppstilt i konkurransegrunnlaget som er det alle deltakere i konkurransen må forholde seg til for å konkurrere på like vilkår, jf. LE-2015-102226. Det gjorde ikke Sykehusinnkjøp i denne saken. Emergency Norway er på minst tre punkter blitt bedømt lempeligere enn øvrige tilbydere som følge av at Sykehusinnkjøp har akseptert at Emergency Norway har levert tilbud i strid med reglene i konkurransegrunnlaget. Det påhviler oppdragsgiver å sannsynliggjøre at anskaffelse og tildeling av kontrakt er foretatt i tråd med anskaffelsesreglene. Dette følger av det grunnleggende krav om etterprøvbarhet i anskaffelsesloven § 4 og anskaffelsesforskriften § 25-1, jf. også KOFA-avgjørelse 2013/21 [KOFA-2013-21]1 avsnitt 77 der begrunnelsesplikten er nærmere beskrevet. Vurderingen av om ombytning av ledsagersete kan få betydning for
andre krav i konkurransen, er åpenbart viktig og skal dokumenteres, jf. anskaffelsesforskriften § 7-1. Det er ikke gjort. Etter flere endrede evalueringer er det svært uklart hvilke seter som er evaluert hvor og hvordan. Saken illustrerer de problemer som oppstår, når oppdragsgiver velger å fravike reglene i konkurransegrunnlaget for å tildele kontrakten i tråd med subjektive preferanser. Kravene i kravspesifikasjonen henger sammen. Bytte av ledsagersete ga ikke Sykehuseinnkjøp forsvarlig grunnlag for å verifisere at oppfyllelsen av øvrige krav i kravspesifikasjonen ikke påvirkes av bytte av ledsagersete. Sykehusinnkjøp kan ikke verifisere at det aksepterte tilbud oppfyller O-krav C-45 om vektreserve på 40 kg per aksling. Emergency Norway har ikke levert vektskjema (basert på det valgte sete) som krevd i kravspesifikasjonen og har således ikke dokumentert at kravet er oppfylt. Skiftet av ledsagersete påvirket evalueringen av krav C-162.
Av kravet, som gjelder ledsagersetet, fremgår bl.a. at «.. beltefestet (bør) være integrert i stolen med utgang på oversiden av skulder på høyre side ...» Emergency Norway ble som de øvrige tilbydere godskrevet 10 poeng under krav C-162. Blue har imidlertid avdekket at det setet som ble lagt til grunn ved den endelige evaluering av Emergency Norways tilbud, ikke har integrert beltefeste i ledsagerstolen. Det underbygges også av dokumentasjon Emergency Norway selv har fremlagt. Dersom Emergency Norway gis to-poengs trekk under krav C-162, vinner Blue konkurransen. Formuleringen i tilbudet hvor det under C-161 og C-162 er angitt at dette er «standard på våre leveranser», må ses i sammenheng med at det som da ble tilbudt var annen stol enn den som ble lagt til grunn ved endelig evaluering. At Sykehusinnkjøp nå anfører at uttrykket «standard på våre ambulanser» omfatter egenskapene til samtlige fire tilbudte seter er uttrykk for en uholdbar ordlydsfortolking av tilbudet. Det er ingen opplysninger i Emergency Norways tilbud som tilsier at ErgoActive har integrert beltefeste.
Det foreligger således ingen innbyrdes motstrid i tilbudet slik Sykehusinnkjøp anfører i anken. Lagmannsretten kan ikke vektlegge den dokumentasjon som nå er fremlagt av Emergency Norway, en erklæring datert 8. april 2020. LB-2019-145192, som det er vist til fra Sykehusinnkjøps side gjaldt anskaffelser underlagt anskaffelsesforskriften del II, ikke del III som her, hvor det gjelder et strengt forhandlingsforbud, jf. forskriften § 23-6 (3), j f. også § 23-5 (2). Det er ikke mulig å endre en stol til å få integrert beltefeste dersom stolen originalt ikke leveres med det. Det skyldes at alle stoler og setebelter må være godkjent iht. internasjonale standarder. Det fremgår av fremlagte retningslinjer fra Volkswagen at påbyggerne ikke har anledning til å modifisere belteløsninger levert fra produsent. Hvorvidt ledsagersetene kan bestilles med ulike konfigurasjoner, beror på dets originalkonfigurasjoner. Tingretten misforstod for øvrig Åslis forklaring på dette punkt. Det han forklarte var det er uproblematisk å bestille det setet som Blue Aerospace tilbød, med integrert beltefeste.
Det fremgikk også av den brukermanual som Blue innleverte ved fremvisningen. Uttalelsen gjaldt ikke ledsagerseter i sin alminnelighet. Legges det til grunn at ErgoActive ikke har integrert beltefeste, betyr det at Emergency Norway ikke oppfyller et av kravene i C-162 og i høyden skal godskrives 8 poeng under dette krav. I så tilfelle vinner Blue konkurransen. Emergency Norway fikk også en konkurransemessig fordel ved Sykehusinnkjøps prisberegning av opsjonene for behandlersete og ekstrasete. Sykehusinnkjøp la ved den opprinnelige tildelingsbeslutningen til grunn at Emergency Norways tilbud, basert på det alternative ledsagersete av type Crafter Comfort, oppfylte krav C-165, og ga Emergency Norway en prisscore på 3,5. Det skilte da 0,11 poeng mellom Emergency Norway og Blue Aerospace på dette punkt. Da det så viste seg at heller ikke Crafter Comfort oppfylte krav C-165, endret Sykehusinnkjøp evalueringen nok en gang. Fordi Emergency Norway hadde priset krav C-172 feil, valgte Emergency Norway å beregne prisen for krav C-172 til høyeste tilbudte pris i konkurrerende tilbud med tillegg av 10 %, jf. konkurransegrunnlaget punkt 6.2.1.
Bestemmelsen gjelder imidlertid beregning av pris for poster der tilbyder ikke har gitt pris. Det er ikke situasjonen her hvor en feil i Emergency Norways tilbud skaper uklarhet vedrørende den pris Sykehusinnkjøp må betale ved utløsning av opsjon etter C-172. Oppdragsgiver må i en slik situasjon forsøke å sette en pris på uklarheten for å gjøre tilbudet sammenlignbart med konkurrerende tilbud. En sentral premiss i den forbindelse er at dette ikke gir tilbyder en
konkurransefordel, jf. NOU 2014:4 punkt 25.4.11. Ved prissettingen må oppdragsgiver legge til grunn at avviket blir realisert, hvilket innebærer at prissettingen skal fastsettes til de ekstrakostnader som – basert på en saklig og forsvarlig vurdering – avviket vil påføre oppdragsgiver, jf. KOFA-avgjørelse 2015/133 [KOFA-2015- 133]1. I dette tilfellet oppnådde Emergency Norway en klar konkurransefordel ved at selskapet endte opp med en bedre prisscore enn før avviket ble prissatt. Selskapet fikk derved fordelen av en lavere totalpris som følge av at selskapet hadde tilbudt stoler uten justeringsmuligheter, samtidig som prisjusteringen etter konkurransegrunnlaget punk 6.2.1 ble svært lav som følge av at øvrige tilbydere hadde medtatt kostnaden ved justerbare seter i totalprisen. At Emergency Norway nå evalueres med en lavere pris enn på tildelingstidspunkter viser at selskapets manglende oppfyllelse av krav C-165 og Sykehusinnkjøps etterfølgende vektlegging av opsjoner, under enhver omstendighet medfører risiko for at Emergency Norway har fått en konkurransefordel.
Allerede denne risikoen medfører at Sykehusinnkjøp plikter å avvise tilbudet. Evalueringen av tilbudet fra Emergency Norway bygger således på feil faktum og er klart uriktig. Under enhver omstendighet er det sannsynliggjort begrunnet tvil om utfallet av evalueringen, hvor det nå skiller 0,028 poeng mellom Emergency Norway og Blue. Også det leder til at Sykehusinnkjøp plikter avvise tilbudet fra Emergency Norway, jf. FAO § 24-8
(1) bokstav b. Det er lagt ned slik påstand: 1. Anken forkastes. 2. Blue Aerospace AS tilkjennes sakskostnader for tingretten og lagmannsretten. Emergency Norway har i hovedsak anført: Emergency Norway slutter seg til Sykehusinnkjøps anførsler og påstand, men ønsker å belyse sider ved saken som ikke fremkommer av tingrettens dom, anke eller anketilsvar. Av veiledningen til kravspesifikasjonen fremgår at hverken O-krav eller EV-krav er absolutte minimumskrav, at kun EV-kravene skal gis karakter og evalueres opp mot tildelingskriteriene og at mangelfull oppfyllelse av et evalueringskrav ikke kan medføre avvisning fra konkurransen. Manglende oppfyllelse av et O-krav fører ikke automatisk til avvisning, jf. KOFA-sak 2013/139 [KOFA-2013- 139]1. Det ville vært i strid med kravet til forutberegnelighet i anskaffelsesloven § 4. Oppdragsgiver kan velge å akseptere avviket ut fra en vurdering av «størrelsen på avviket, betydningen for oppdragsgiver og betydningen for konkurransen» og varelinjens betydning for leveransen som helhet. Dersom avviket aksepteres, er kravet godkjent på like linje med øvrige O-krav. Avviket skal ikke evalueres.
Sykehusinnkjøp har – innenfor rammen av oppdragsgivers frie innkjøpsfaglige skjønn – valgt ikke å evaluere tilbudene innenfor O-kravene, heller ikke avvik fra O-kravene. Konkurransegrunnlaget inneholder ingen metode for eller beskrivelse av evalueringen av O-krav. Hadde Sykehusinnkjøp ønsket å skille mellom leverandørene også under O-kravene, kunne foretaket gjort det ved å beskrive metoden i konkurransegrunnlaget. Det er kun EV-kravene som skal evalueres. Evalueringen skal foretas helt atskilt fra O-kravene. Det fremgår av kravspesifikasjonen hvilke krav – tilsammen 41 krav – som skal dokumenteres oppfylt. Fremlagt dokumentasjon for oppfyllelse av et krav kan ikke, slik det er eksempler på i saken, tas til inntekt for at manglende oppfyllelse av et annet krav. Emergency Norway bestrider at de tilbudte opsjoner under krav C-165 og C-167 skulle vært levert i parallelle tilbud. Tilbud om opsjoner – valgmuligheter – for samme krav er ikke omtalt i konkurransegrunnlaget. Det er da heller ikke sagt at det ikke er tillatt. Det er tale om opsjoner utover de opsjonskrav som følger av konkurransegrunnlaget.
Emergency Norways tilbud omfatter en grunnbil som har alle de komponenter som kreves for å oppfylle kravene i konkurransen. I tillegg inneholder tilbudet en prisliste for andre varianter – opsjoner – av samme komponent, bl.a. ledsagersete. Erfaringsmessig har helseforetakene ulike preferanser og
behov mht. ledsagersete. Formålet med opsjonene er å skape forutberegnelighet ved avrop på ambulanser og redusere antall endringsordrer i kontraktsperioden. Hadde det vært tale om en vesentlig komponent, f.eks. alternative biltyper, ville det vært naturlig å inngi parallelle tilbud. Ledsagersetet er imidlertid kun en svært liten komponent i ambulansen. Med parallelle tilbud ville man ikke oppnådd det som var hensikten; å gi oppdragstaker og de ulike helseforetakene anledning til fritt å velge hvilke seter de ønsker gjennom hele kontraktsperioden. Sykehusinnkjøp må imidlertid velge et av de tilbudte ledsagersetene for å kunne evaluere tilbudet. Det har Sykehusinnkjøp gjort. Så lenge de seter som evalueres, oppfyller alle krav i konkurransegrunnlaget, hvilket de tilbudte seter gjør, er det ikke i strid med de grunnleggende prinsipper i anskaffelsesloven § 4 om likebehandling, forutberegnelighet og etterprøvbarhet å akseptere en slik løsning. Alle ledsagersetene som Emergency Norway tilbød, oppfyller O-krav C-165 herunder krav om mulighet for høydejustering.
Det gjelder også det tilbudte sete av type GIS-liner slik Emergency Norway bekreftet det ved sin avkryssing i tilbudet. Kravet om fremvisning av ledsagerstol, konkurransegrunnlagets punkt 1.11. er knyttet til evaluering stolens funksjonalitet og ergonomi, krav C-167. Fremvisningen skulle ikke dokumentere oppfyllelse av krav C-165. Ingen serieproduserte seter oppfyller alle de krav som følger av konkurransegrunnlaget. De må tilpasses. At seter av type ErgoActive kan tilpasses slik at kravet til høydejustering i C-165 oppfylles, fremgår av fremlagt erklæring fra produsenten. Kravene til seter som ikke er standard, testes og godkjennes av oppdragsgiver først ved levering av første ambulanse, dvs. minimum 6 måneder etter første avrop på kontrakten. Det har Sykehusinnkjøp bekreftet i sitt svar på spørsmål 3 til konkurransegrunnlaget Emergency Norway er ikke uenig i at muligheten for høydejustering og setebeltets plassering vil kunne være av betydning ved vurderingen av setets ergonomi og vil kunne påvirke evalueringen under krav C-167.
Det la også Sykehusinnkjøp til grunn ved evalueringen ved å sette karakter 0, mens Blue, som heller ikke leverte et sete som var identisk med det som skulle leveres, fikk beste karakter. Emergency Norways tilbud inneholder ikke vesentlige avvik. Alle de tilbudte seter tilfredsstilte kravene i konkurransegrunnlaget. Selv om det skulle legges til grunn at GIS-liner ikke tilfredsstilte kravet til høydejustering, ett av iallfall åtte krav i C-167, var det ikke grunnlag for å avvise tilbudet. Kravet er satt kun av hensyn til komfort; det har ingen livreddende eller sikkerhetsmessig funksjon. Det vil være i strid med kravet til forutberegnelighet å tillegge kravet større betydning enn det som fremgår av kravspesifikasjonen. Sykehusinnkjøp tildelte kontrakten til Emergency Norway som etter en totalvurdering av alle tildelingskriterier hadde det beste tilbudet. Emergency Norway ble imidlertid – urettmessig – evaluert strengere enn det tilbudet skulle tilsi. Sykehusinnkjøp baserte sin evaluering av krav C-167 og C-172 på feil faktum. Emergency Norway skulle ha fått full score på disse kravene for å sikre lik behandling av leverandørene.
Feilene har imidlertid ikke hatt betydning for utfallet av saken. Sykehusinnkjøps evaluering er hverken vilkårlig, sterkt urimelig eller i strid med kravene til forutberegnelighet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet i anskaffelsesloven § 4. DA Sykehusinnkjøp besluttet å evaluere ErgoActive i stedet for GIS-liner, tok de hensyn til prisforskjellen ved evaluering av pris. Samtidig opprettholdt de de dårlige karakterene på krav C-167 og C-172. Selv under disse forutsetninger er Emergency Norways tilbud det beste. Endringen av sete fra GIS-liner til ErgoActive har således ikke hatt betydning for utfallet av konkurransen. Det er lagt ned slik påstand: 1. Begjæringen om midlertidig forføyning tas ikke til følge for kategori C. 2. Blue Aerospace AS dømmes til å erstatte Emergency Norway AS sine sakskostnader for lagmannsretten. 3. Blue Aerospace AS dømmes til å erstatte Sykehusinnkjøp HF sakens kostnader i både tingretten og lagmannsretten.
Lagmannsretten bemerker: Etter tvisteloven § 34-1 første ledd bokstav a) kan midlertidig forføyning besluttes når saksøktes atferd gjør det nødvendig med midlertidig sikring av et krav fordi forfølgningen eller gjennomføringen av kravet ellers vil bli vesentlig vanskeliggjort. Det er et vilkår for å beslutte midlertidig forføyning, at det krav som søkes sikret ved forføyningen – hovedkravet – er sannsynliggjort, jf. tvisteloven § 34-2 første ledd. Det hovedkrav som søkes sikret, er krav om at Sykehusinnkjøps beslutning om å tildele rammekontrakten til Emergency Norway settes til side som ulovlig, jf. anskaffelsesloven § 8 andre ledd. Det er ingen uenighet om at det foreligger sikringsgrunn gitt at hovedkravet finnes sannsynliggjort. Blue Aerospace' hovedanførsel er at Emergency Norways tilbud inneholder vesentlige avvik som må lede til at tilbudet avvises, jf. forskrift om offentlige anskaffelser (anskaffelsesforskriften) § 24-8 første ledd bokstav b). Av bestemmelsen følger at oppdragsgiveren skal avvise et tilbud som inneholder vesentlig avvik fra anskaffelsesdokumentene.
Lagmannsretten finner ikke sannsynliggjort at tilbudet fra Emergency Norway inneholder avvik fra konkurransegrunnlaget som – hver for seg eller samlet – er vesentlige og som derved medfører plikt for Sykehusinnkjøp til å avvise. Konkurransegrunnlagets kravspesifikasjon inneholder en lang rekke krav, dels obligatoriske krav (O-krav) og dels evalueringskrav (EV-krav). De obligatoriske kravene er ifølge forklaringen til kravspesifikasjonen minstekrav som må være oppfylt for at tilbudet skal kunne anses å tilfredsstille kravspesifikasjonen», men ikke «.. absolutte minstekrav slik at ethvert avvik fra kravspesifikasjonen....automatisk (vil) medføre avvisning.» Evalueringskravene er krav som danner grunnlag for oppdragsgivers evaluering av de kvalitative tildelingskriteriene i konkurransegrunnlaget. Det er uomtvistet mellom Sykehusinnkjøp og Blue Aerospace at det ledsagersetet Emergency Norway tilbød som standardsete, og la til grunn ved beregning av tilbudsprisen, ikke tilfredsstiller det obligatoriske krav om mulighet for høydejustering av ambulansens ledsagersete. Kravet er et av flere funksjonskrav til ledsagersetet iht. krav C-165.
Slik det fremgår av konkurransegrunnlaget og anskaffelsesforskriften, som vist til over, innebærer ikke ethvert avvik fra anskaffelsesdokumentene, heller ikke avvik fra obligatoriske krav i kravspesifikasjonen, at tilbudet skal avvises. Spørsmålet om avvisning beror på «størrelsen på avviket, betydningen for oppdragsgiver og betydningen for konkurransen» jf. ovenfor nevnte forklaring til kravspesifikasjon. Lagmannsretten finner, slik saken står, ikke grunn til å gå nærmere inn på spørsmålet om manglende mulighet for høydejustering og justering av sittepute på det tilbudte ledsagersete av type GIS-liner isolert sett innebar et vesentlig avvik fra anskaffelsesdokumentene, som skulle ledet til avvisning. Det er i noen grad uklart for lagmannsretten hva som er Sykehusinnkjøps syn på spørsmålet. Foretakets handtering av problemstillingen rundt ledsagersetet viser imidlertid at det anså at avviket, isolert sett, ikke «må anses ubetydelig», jf. anskaffelsesloven § 24-8 annet ledd bokstav a), og iallfall ga grunnlag for å avvisning etter den bestemmelsen.
Lagmannsrettens syn er under enhver omstendighet at spørsmålet om avviket er vesentlig, ikke kan vurderes uavhengig av tilbudet for øvrig, herunder tilbudte opsjoner. I konkurransegrunnlagets kravspesifikasjon er det en kolonne som angir om kravet er et opsjonskrav. Det er ikke gitt noen generell beskrivelse av kolonnen og betydningen av den i konkurransegrunnlaget. Ved kryss i kolonnen for «Opsjon» i kravspesifikasjonen har Sykehusinnkjøp angitt for hvilke krav det ønskes eller kreves tilbudt opsjoner/alternative produkter. Det er imidlertid ingen steder i konkurransegrunnlaget, iallfall ikke eksplisitt, angitt at fravær av kryss i kolonnen «Opsjon» skal forstås som et forbud mot at oppdragstaker tilbyr opsjoner. Heller ikke konkurransegrunnlagets punkt 1.11 eller kravspesifikasjons krav C-167, som begge ble vektlagt av tingretten og er vist til av Blue Aerospace, kan etter lagmannsretten syn ses å stenge for at det tilbys opsjoner. Det følger imidlertid forutsetningsvis kravspesifikasjonens punkt 1.11 at det kun er det sete som er tilbudt som ledsagersete, ikke eventuelle opsjoner, som er gjenstand for evaluering etter krav C-167.
Det som i tilfelle stenger for å tilby alternative produkter, er konkurransegrunnlagets bestemmelser om parallelle tilbud i punkt 3.1. Iht. denne bestemmelsen må det ved parallelle tilbud fylles ut en kravspesifikasjon
og et prisskjema for hvert slikt tilbud. Det er ikke gjort i dette tilfellet. At formkravene ikke er oppfylt, stenger for at tilbudene om opsjoner vurderes som parallelle – innbyrdes konkurrerende – tilbud. Sykehusinnkjøp har imidlertid ikke behandlet opsjonene som parallelle tilbud. Det ville i tilfelle bl.a. innebåret evaluering og poenggivning under krav C-167 i tråd med konkurransegrunnlaget punkt 1.11 og krav C-167. At det ikke er grunnlag for å behandle opsjonene etter reglene om parallelle tilbud er ikke nødvendigvis ensbetydende med at det skal ses bort fra opsjonene ved vurderingen av om det foreligger et vesentlig avvik fra konkurransegrunnlaget i en situasjon som den foreliggende, hvor det tilbudte standardsete ikke oppfyller kravet til høydejustering og justering av sittepute. Under enhver omstendighet har Sykehusinnkjøp i krav C-172 bedt om opsjoner. Av kravet fremgår at «(a)lle sitteplasser i sykekupen bak bør kunne tilbys med muligheter for justeringer av høyde, lengde og vinkel på sittepute.» Det er tre sitteplasser i sykekupeen; ledsagersete, behandlersete og et ekstra sete.
All den tid de egenskaper som etterspørres i krav C-172, er obligatoriske iht. C-165, er det ikke usannsynlig at Sykehusinnkjøp i første rekke hadde behandlersetet og ekstrasetet for øye ved formulering av kravet. Etter sin ordlyd omfatter kravet likevel alle tre seter i sykekupeen. Lagmannsrettens syn er etter dette at konkurransegrunnlaget – objektivt fortolket – ikke stenger for at oppdragsgiver ved evaluering av tilbudet bytter ut det tilbudte standard ledsagersete med et sete som er tilbudt som opsjon under krav C-172, og som tilfredsstiller de objektive krav til ledsagersetet etter C-165. Det gjelder selv om man, som Blue Aerospace, skulle legge til grunn at det i krav C-172 kun er bedt om opsjoner for behandlersetet og ekstrasetet. Prisdifferansen mellom de tilbudte opsjoner og standard ledsagersete fremgikk av tilbudet og merkostnadene ved at det tilbudte standardsete ikke oppfylte de obligatoriske krav, ble hensyntatt ved evalueringen. Etter lagmannsrettens syn er problemstillingen langt på veg den samme som i KOFA-sak 2010/292 [KOFA- 2010-292]1 som det er vist til fra ankende parts side.
Avgjørelsen har følgelig klar overføringsverdi til vår sak. Det gjelder selv om man, som Blue Aerospace, skulle legge til grunn at opsjonskrav C-172 utelukkende var innrettet med henblikk på behandlersete og det ekstra bak i ambulansen, ikke ledsagersetet. Samlet sett tilbød Emergency Norway en ambulanse som oppfylte de objektive krav i C-165 ved at opsjonssetet av type ErgoActive oppfyller de objektive krav i C-165. Slik lagmannsretten forstår den påankede kjennelse, var det også tingrettens vurdering. Det er derfor ikke grunnlag for å avvise tilbudet som følge av avvik under krav C-165. Til Blue Areospace' anførsel om at krav C-162 heller ikke er oppfylt om ErgoActive legges til grunn som ledsagersete, bemerkes at det i kravspesifikasjonen ikke er angitt krav om dokumentasjon for oppfyllelsen av kravet.
Ved sin avkryssing i kravspesifikasjonen og den utfyllende informasjon Emergency Norway ga i den forbindelse, må selskapet anses å ha bekreftet at krav C-162 oppfylles uavhengig av hvilket eller hvilke av de tilbudte seter/opsjoner som måtte bli valgt, og er derved avtalerettslig forpliktet til å levere det valgte setet med integrert setebelte. Lagmannsretten finner ikke sannsynliggjort ved den av Blue Aerospace fremlagte dokumentasjon at det valgte setet (ErgoActive) ikke kan leveres med integrert beltefeste. Det vises for øvrig til at Emergency Norway, som svar på den av Blue Aerospace fremlagte dokumentasjon, har fremlagt en erklæring fra seteprodusenten der den fremlagte dokumentasjon imøtegås. Iht. krav C-45 skulle kjøretøyet, inklusive personell og obligatorisk utstyr, ha en vektreserve per aksling på minst 40 kg. At kravet var oppfylt, skulle dokumenteres i tilbudet. Vedlagt tilbudet fremla Emergency Norway vektskjema som viste en samlet vektresere på 175 kg, dvs. 95 kg mer enn minimumskravet. Tilbudet var basert på et ledsagersete av type GIS-liner. Valg av et annet ledsagersete vil selvsagt kunne påvirke vektreserven.
Ut fra det som er opplyst om vektene på slike seter, fremstår det likevel som klart at valg av ledsagersete av annen type, ikke rokker ved oppfyllelsen av vektkravet C-45. Det måtte også fremstå som klart for den profesjonelle oppdragsgiver på grunnlag av det vektskjema som fulgte tilbudet. Det er ingen holdepunkter for at bytte av ledsagersete fra GIS-liner til ErgoActive har påvirket oppfyllelsen av øvrige krav i kravspesifikasjonen og – fra Blue Aerospace’ side – heller ikke konkretisert hvilke krav man eventuelt mener kan være påvirket. Lagmannsretten går derfor ikke nærmere inn på spørsmålet.
Lagmannsretten ser ikke at Sykehusinnkjøp ved sin behandling av saken har opptrådt i strid med de grunnleggende prinsipper om konkurranse, likebehandling, forutberegnelighet, etterprøvbarhet og forholdsmessighet i anskaffelsesloven § 4. Lagmannsretten ser heller ikke at Emergency Norway fikk en konkurransemessig fordel som følge av prisingen av opsjonssetene under C-172. Prisfordelen refererer seg i tilfelle ikke til den opsjon som erstatter det tilbudte standard ledsagersete, men til de opsjoner for behandler- og ekstrasete som det var bedt om i konkurransegrunnlaget. Det er således ingen sammenheng mellom avviket under krav C-165 og avviket vedrørende prissettingen under krav C-172. Ved vurderingen av om Emergency Norway oppnådde konkurransemessig fordel som følge av mangelfull prissetting under krav C-172, må det også tas hensyn til at feilprisingen ledet til at Emergency Norway kun fikk 0 av i alt 10 mulige poeng under krav C-172, et krav med relativt stor vekt.
Sett i lys av Sykehusinnkjøps redegjørelse avslutningsvis i ankeerklæringen for betydningen av tapte poeng under C-172 vurdert opp mot mulig prisfordel, som ikke kan ses imøtegått av Blue Aerospace, finner lagmannsretten ikke sannsynliggjort at Emergency Norway samlet sett har oppnådd noen konkurransefordel som følge av mangelfull prising under krav C-172. Feilen har dermed ikke påvirket resultatet av konkurransen. Det siste er i denne sammenheng det avgjørende. Hovedkravet er etter dette ikke* sannsynliggjort, og begjæringen om midlertidig forføyning tas ikke* til følge. Sakskostnader. Sykehusinnkjøp har vunnet saken for lagmannsretten og har etter hovedregelen i tvisteloven § 20-2 første ledd krav på full erstatning for sine sakskostnader. Tungtveiende grunner som gjør det rimelig helt eller delvis å frita Blue Aerospace for sakskostnadsansvar, foreligger ikke, jf. § 20-2 tredje ledd. Sakskostnadene for lagmannsretten fastsettes til kr 434 358, hvorav salær utgjør kr 427 326 ekskl. mva. og ankegebyret kr 7 032. Kostnadene anses å ha vært nødvendige, jf. tvisteloven § 20-5 første ledd.
Med det resultat lagmannsretten er kommet til, har Sykehusinnkjøp vunnet saken fullt ut også for tingretten og har etter hovedregelen i tvisteloven § 20-2 første ledd krav på full erstatning for sine sakskostnader for den instans. Heller ikke for tingretten foreligger tungtveiende grunner som gjør det rimelig helt eller delvis å frita Blue Aerospace for sakskostnadsansvar, jf. § 20-2 tredje ledd. Sakskostnadene for tingretten fastsettes til kr 668 651 som anses å ha vært nødvendig, jf. tvisteloven § 20-5 første ledd. Beløpet inkluderer kr 5 000 som rentekompensasjon for tidsrommet fra tingrettsbehandlingen til det i slutningen fastsatte forfallstidspunkt. Også Emergency Norway, som partshjelper for Sykehusinnkjøp, har vunnet saken for lagmannsretten og har i medhold av tvisteloven § 20-2 første ledd, jf. også § 20-1 tredje ledd, krav på fulle erstatning for sine sakskostnader fra Blue Aerospace. Heller ikke her foreligger det tungtveiende grunner som gjør det rimelig helt eller delvis å frita Blue Aerospace for sakskostnadsansvaret, jf. § 20-2 tredje ledd. Kostnadene fastsettes som krevd til kr 234 200 ekskl. mva.
Kostnadene anses å ha vært nødvendig, jf. tvisteloven § 20-5 første ledd. Kjennelsen er enstemmig.
SLUTNING
- Begjæringen om midlertidig forføyning tas ikke til følge for kategori C. 2. Blue Aerospace AS dømmes til å betale Sykehusinnkjøp AS 434 358 – firehundreogtrettifiretusentrehundreogfemtiåtte – kroner i erstatning for sakskostnader for lagmannsretten. 3. Blue Aerospace AS dømmes til å betale Sykehusinnkjøp AS 668 651 – sekshundreogsekstiåttetusensekshundreogfemtien – kroner i erstatning for sakskostnader for tingretten. 4. Blue Aerospace AS dømmes til å betale Emergency Norway AS 234 200 – tohundreogtrettifiretusentohundre – kroner i erstatning for sakskostnader for lagmannsretten. 5. Oppfyllelsesfristen iht. slutningens punkt 2-4 er to uker fra forkynnelse av kjennelsen. 1 Tilføyd av Lovdata. * Rettet i medhold av tvisteloven 19-8 første ledd. Tromsø 25.02.2021 Kjell Martin Haug