LG-2020-176005 – trakassering, varsling og advarsler i NAV

Hovedspørsmålet var om arbeidsgiver hadde utsatt arbeidstakeren for trakassering eller annen utilbørlig opptreden, og om det hadde skjedd ulovlig gjengjeldelse etter varsling. Lagmannsretten skulle også ta stilling til om to advarsler skulle falle bort.

A hadde vært ansatt i NAV siden 1980 og hadde over tid lederansvar, blant annet for anskaffelser og arbeidsmarkedstiltak. Fra 2013 oppsto en rekke konflikter mellom A og ledelsen i NAV, samt med enkelte kollegaer og eksterne samarbeidspartnere. Konfliktene gjaldt blant annet kommunikasjon med tiltaksbedrifter, omorganisering, rettskrav til lederstillinger, tjenstlige tilrettevisninger, suspensjon, vedtak om ordensstraff, omplassering og senere oppfølging i arbeidsforholdet. Flere av disse forholdene hadde tidligere vært gjenstand for rettslig prøving i tingretten.

A gjorde i saken gjeldende at han over flere år var blitt utsatt for trakassering og utilbørlig opptreden i strid med arbeidsmiljøloven, og at arbeidsgiver også hadde gjengjeldt hans varsler. Ett varsel fra 2017 gjaldt mulige brudd på regelverket om offentlige anskaffelser knyttet til tiltaket «[prosjekt]». Internrevisjonen konkluderte med at tiltaket ikke var i strid med anskaffelsesregelverket, men pekte på mulig risiko for feilutbetalinger av tiltakspenger. A krevde økonomisk erstatning, oppreisning og at advarsler datert 26. januar 2018 og 21. oktober 2019 skulle falle bort. Staten bestred kravene og gjorde gjeldende at håndteringen lå innenfor arbeidsgivers styringsrett.

Den tilgjengelige domsteksten viser at lagmannsretten tok utgangspunkt i tingrettens redegjørelse for faktum, og at partene i hovedsak var enige om de ytre hendelsesforløpene, men uenige om detaljer, bevisvurdering og lovanvendelse. Retten skulle vurdere om de påberopte handlingene og unnlatelsene, enkeltvis eller samlet, utgjorde trakassering eller annen utilbørlig opptreden etter arbeidsmiljøloven, og om det forelå ulovlig gjengjeldelse etter varsling.

A gjorde gjeldende at en lang rekke forhold over flere år måtte ses i sammenheng, herunder fjerning av kontaktansvar, omorganisering, manglende involvering, tilrettevisninger, suspensjon, omplassering, lønnsutvikling, advarsler og håndteringen av varsler. Han anførte også at arbeidsgiver hadde reagert negativt etter at han varslet om kritikkverdige forhold, herunder mulige brudd på anskaffelsesregelverket. Staten bestred dette og fremholdt at forholdene måtte vurderes som saklig ledelse og oppfølging av en krevende personalsituasjon, innenfor rammene av styringsretten.

Domsteksten gjengir partenes omfattende anførsler om forholdet mellom styringsretten og grensene for trakassering, om betydningen av tidligere rettsavgjørelser mellom partene, og om prøvingsintensiteten ved domstolskontroll av advarsler og andre personaltiltak. Staten viste blant annet til at ikke enhver saksbehandlingsfeil eller feilvurdering innebærer trakassering eller utilbørlig opptreden, og at det må være en betydelig terskel mellom mindre heldig personalbehandling og arbeidsmiljølovens forbud.

Når det gjelder anskaffelsesrettslige forhold, fremgår det bare indirekte at A varslet om mulige brudd på regelverket om offentlige anskaffelser i tilknytning til prosjektet «[prosjekt]». Den tilgjengelige teksten opplyser at internrevisjonen ikke fant anskaffelsesregelbrudd, men pekte på andre forhold. Domsutskriftens utdrag gir ikke et tilstrekkelig grunnlag for å fastslå hvordan lagmannsretten vurderte selve varselet som anskaffelsesrettslig spørsmål, eller hvilken betydning dette fikk i gjengjeldelsesvurderingen.

Den foreliggende domsteksten er avkortet før lagmannsrettens samlede begrunnelse og slutning fremkommer. Det er derfor ikke mulig å gjengi rettens endelige vurderinger med tilstrekkelig sikkerhet.

Dommen gjelder ikke offentlige anskaffelser som hovedtema, men en arbeidsrettslig tvist hvor et av varslene gjaldt mulige anskaffelsesregelbrudd. Av den tilgjengelige domsteksten fremgår det at lagmannsretten behandlet krav om erstatning, oppreisning og bortfall av to advarsler. Siden domsteksten er avkortet før lagmannsrettens endelige begrunnelse og domsslutning, er utfallet ikke spesifisert i den tilgjengelige teksten og kan derfor ikke fastslås her.

For en rettskildebase om offentlige anskaffelser har dommen begrenset direkte betydning, fordi tvisten i hovedsak gjelder arbeidsmiljø, varsling og personaloppfølging. Den kan likevel være relevant som randrettskilde om varsling knyttet til mulige anskaffelsesregelbrudd i offentlig virksomhet. Den tilgjengelige teksten viser at interne varsler om anskaffelsesforhold kan inngå som del av en senere gjengjeldelsestvist, men den gir ikke grunnlag for å utlede konkrete anskaffelsesrettslige prinsipper eller terskler. Bruk av dommen bør derfor skje med forsiktighet og primært som arbeidsrettslig materiale.