HR-2024-1807-U: Når anses kontrakt inngått etter FOA § 25-1

Hovedspørsmålet var hvordan anskaffelsesforskriften § 25-1 femte ledd skal forstås ved vurderingen av når en kontrakt anses inngått i en anskaffelse. Særlig gjaldt saken om signering fra andre enn de formelt signaturberettigede etter aksjeloven var tilstrekkelig.

Bærum Veivedlikeholds Maskiner AS anket Borgarting lagmannsretts kjennelse 19. august 2024 i en tvist mot Bærum kommune. Lommedalen Vei og Anlegg AS erklærte partshjelp til støtte for kommunen, og Høyesteretts ankeutvalg la til grunn at vilkårene for partshjelp var oppfylt. Den fullstendige underliggende anskaffelsen er ikke nærmere beskrevet i kjennelsen, men saken springer ut av en offentlig anskaffelse der tidspunktet for kontraktsinngåelse hadde betydning. Tvisten gjaldt forståelsen av anskaffelsesforskriften § 25-1 femte ledd, som fastsetter at kontrakten anses inngått når begge parter har signert kontrakten. Anførselen fra den ankende parten var knyttet til hvem som kunne signere på vegne av en part, og om dette måtte være den eller de som er signaturberettiget etter aksjeloven § 6-31. Lagmannsretten hadde kommet til at kontrakt var inngått også der styrets leder alene hadde signert. Denne rettsforståelsen ble angrepet ved anke til Høyesteretts ankeutvalg. Det ble også krevd sakskostnader for ankeutvalget, og den ankende parten angrep samtidig lagmannsrettens sakskostnadsavgjørelse.

Høyesteretts ankeutvalg innledet med å presisere rammen for prøvingen. Etter tvisteloven § 30-6 kan ankeutvalget bare prøve lagmannsrettens saksbehandling og generelle lovtolking. Utvalgets vurdering var derfor avgrenset til om lagmannsretten hadde lagt riktig rettsforståelse til grunn ved tolkingen av anskaffelsesforskriften § 25-1 femte ledd.

Ankeutvalget fant det klart at anken ikke kunne føre frem. Utvalget tok utgangspunkt i ordlyden i anskaffelsesforskriften § 25-1 femte ledd, som sier at kontrakten «anses inngått når begge parter har signert kontrakten». Kjennelsen viser at ankeutvalget sluttet seg til lagmannsrettens forståelse av bestemmelsen. Etter denne forståelsen er det ikke et krav etter forskriften at signaturen må være avgitt av den eller de som er signaturberettiget etter aksjeloven § 6-31. Det avgjørende etter forskriftsbestemmelsen er at kontrakten er signert på vegne av partene, slik at kontrakten i anskaffelsesrettslig forstand anses inngått.

Ankeutvalget bemerket uttrykkelig at også andre enn de signaturberettigede etter aksjeloven kan signere kontrakten på vegne av en part, og at dette i den foreliggende saken gjaldt styrets leder alene. Lagmannsrettens tolkning ble dermed ansett riktig. På denne bakgrunn ble anken forkastet i medhold av tvisteloven § 30-9 andre ledd.

Når det gjaldt sakskostnader, viste ankeutvalget til tvisteloven § 20-9 første ledd. Utvalget avgjør sakskostnadene for alle instanser, men kompetansen til å prøve underinstansenes avgjørelser er begrenset av § 20-9 første ledd andre punktum, jf. § 30-6. Utvalget fant ikke grunn til å endre lagmannsrettens sakskostnadsavgjørelse. Kravene om sakskostnader for Høyesterett fra Bærum kommune og Lommedalen Vei og Anlegg AS ble tatt til følge.

Høyesteretts ankeutvalg forkastet anken. Utvalget la til grunn at Borgarting lagmannsrett hadde tolket anskaffelsesforskriften § 25-1 femte ledd riktig ved å legge til grunn at også andre enn selskapets signaturberettigede etter aksjeloven § 6-31 kan signere kontrakten på vegne av en part, slik at kontrakten anses inngått etter forskriften. Lagmannsrettens sakskostnadsavgjørelse ble ikke endret. Bærum Veivedlikeholds Maskiner AS ble dømt til å betale sakskostnader for Høyesterett til både Bærum kommune og partshjelperen.

Kjennelsen avklarer på overordnet nivå at vurderingen av når kontrakt er inngått etter anskaffelsesforskriften § 25-1 femte ledd ikke nødvendigvis er sammenfallende med selskapsrettslige regler om formell signaturrett etter aksjeloven § 6-31. For anskaffelsesretten peker avgjørelsen mot at det sentrale er om kontrakten er signert på vegne av partene, ikke om signaturen er avgitt av formelt registrert signaturberettiget. Saken har derfor betydning for vurderinger av karens, kontraktsinngåelse og adgangen til å begjære midlertidig forføyning etter at kontrakt er ansett inngått.