HR-2011-00504-U: Anke avvist grunnet bortfalt rettslig interesse

Hovedspørsmålet var om fagforeningene fortsatt hadde rettslig interesse i å få prøvd anken over midlertidig forføyning mot varslet boikott. I bakgrunnen lå også at ny Kystverkskontrakt var inngått med krav om norske lønns- og arbeidsvilkår etter lov om offentlige anskaffelser § 11 a.

Saken gjaldt to skip, Ocean Supplier og North Crusader, eid av henholdsvis Oceanlink Supply Ltd og Nor Supply Offshore AS, med Troms Offshore AS som manager. Skipene seilte under bekvemmelighetsflagg og var i 2010, med unntak av norsk kaptein og styrmann, bemannet med polsk mannskap. Kystverket inngikk kontrakter for perioden 2010 om bruk av skipene i slepeberedskapstjenesten i Nord-Norge. Norwegian Maritime Unions, som består av Det norske maskinistforbund, Norsk Sjømannsforbund og Norsk Sjøoffisersforbund, krevde tariffavtale med norske lønns- og arbeidsvilkår og varslet 19. mars 2010 boikott da partene ikke ble enige. Rederisiden begjærte midlertidig forføyning for å stanse boikotten. Oslo tingrett forbød boikott, både ved dom og ved midlertidig forføyning, og Borgarting lagmannsrett forkastet anken over kjennelsen. Fagforeningene anket deretter til Høyesterett. Under behandlingen oppsto spørsmål om rettslig interesse fortsatt forelå, siden de opprinnelige Kystverkskontraktene bare gjaldt til 31. desember 2010. Det ble opplyst at North Crusader, nå NSO Crusader, fra 1. januar 2011 gikk på ny Kystverksavtale med krav om norske lønns- og arbeidsvilkår, og at Ocean Supplier var solgt og befant seg i Polen.

Ankeutvalget tok utgangspunkt i tvisteloven § 32-2 jf. § 1-3, som krever at den ankende parten har et reelt behov for å få kravet avgjort overfor motparten. Etter § 1-3 skal dette avgjøres ut fra en samlet vurdering av kravets aktualitet og partenes tilknytning til det. Utvalget presiserte at vilkåret må være oppfylt på avgjørelsestidspunktet i Høyesterett, selv om det tidligere kan ha vært oppfylt da lagmannsretten traff sin avgjørelse. Det ble vist til Rt. 2009 s. 980 for at det ved vurderingen har betydning at partene tidligere har hatt rettslig interesse.

For North Crusader la ankeutvalget til grunn som uimotsagt at skipet fra 1. januar 2011 gikk på en ny avtale med Kystverket datert 15. november 2010. I denne anbudskonkurransen var det tatt inn et absolutt vilkår om norske lønns- og arbeidsvilkår, og det ble opplyst at vilkåret var fastsatt i henhold til lov 16. juli 1999 om offentlige anskaffelser § 11 a. Siden det dermed allerede gjaldt norske lønns- og arbeidsvilkår på skipet, mente ankeutvalget at fagforeningene ikke lenger hadde rettslig interesse i å opprettholde boikottvarselet overfor dette skipet.

For Ocean Supplier bygget vurderingen på at skipet var solgt til et annet selskap, lå i Polen for oppgradering, og at det ifølge uimotsagte opplysninger ikke forelå aktuelle planer om drift i Norge eller på norsk sokkel. I en slik situasjon, med både eierskifte og manglende aktuell tilknytning til norsk virksomhet, fant ankeutvalget at rettslig interesse også var bortfalt for dette skipet.

Ankeutvalget konkluderte derfor med at den rettslige interessen overfor begge ankemotparter falt bort 1. januar 2011. Fordi anken var inngitt etter dette tidspunktet, måtte den avvises. Utvalget tok dermed ikke stilling til de materielle innvendingene mot lagmannsrettens forståelse av boikottloven. Når anken ble avvist, fulgte sakskostnadsansvar av tvisteloven § 20-2 andre ledd. Fordi det ikke var levert kostnadsoppgave, ble sakskostnader begrenset til 15 000 kroner til hver av ankemotpartene etter tvisteloven § 20-5 fjerde ledd.

Høyesteretts ankeutvalg avviste anken. Grunnen var at fagforeningenes rettslige interesse etter tvisteloven § 1-3 var falt bort før anken ble fremsatt. For NSO Crusader gjaldt det allerede norske lønns- og arbeidsvilkår etter ny Kystverkskontrakt, opplyst fastsatt i medhold av lov om offentlige anskaffelser § 11 a. For Ocean Supplier var skipet solgt og ikke lenger aktuelt for operasjoner i Norge eller på norsk sokkel. De ankende partene ble pålagt sakskostnader.

Avgjørelsen gjelder ikke en anskaffelsesrettslig realitetsvurdering, men illustrerer at krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter kan få betydning for om en tvist fortsatt er aktuell. For rettskildebruk på anskaffelsesområdet er det særlig bemerkelsesverdig at ankeutvalget bygger på opplysningen om at et slikt vilkår var fastsatt etter LOA 1999 § 11 a. Dommen viser også prosessuelt at senere faktiske endringer, som ny kontrakt eller salg av objektet tvisten gjelder, kan føre til at anke avvises på grunn av bortfalt rettslig interesse.