FOA — Forum for offentlige anskaffelser

Norsk dom

HR-1998-80-B: Erstatning etter avvist tilbud i brøyteanbud

Høyesterett behandlet krav om erstatning fra en entreprenør som ikke fikk kontrakt i en kommunal anbudskonkurranse om snøbrøyting. Retten la til grunn at anbudskonkurransen var underlagt anbudsrettslige prinsipper etter NS 3400, og at leverandørens tilbud rettmessig var avvist fordi det inneholdt progressive priser i strid med konkurransegrunnlaget. Erstatningskravet førte derfor ikke frem.

Hovedspørsmål

Hovedspørsmålet var om kommunens avvisning av Klubbens tilbud i en anbudskonkurranse om snøbrøyting var rettmessig, og om kommunen derfor kunne bli erstatningsansvarlig. Saken gjaldt også forholdet mellom anbudsrettslige prinsipper og forvaltningsrettslige plikter til veiledning og utredning.

Faktum

Ulvik kommune besluttet etter sesongen 1993/1994 å sette kommunale snøbrøytingsoppdrag ut på anbud. I konkurransegrunnlaget ble det opplyst at det skulle inngås kontrakter uten tidsavgrensning, og at tilbyderne skulle oppgi komplette timepriser som omfattet beredskap, ugunstig arbeidstid mv. Prisskjemaet hadde bare én prisrubrikk per redskapstype. E. Klubben Transport ved Laura Klubben leverte tilbud på rode 6 og 7. Tilbudene inneholdt enten et årlig beredskapstillegg på 10.000 kroner for arbeid utenom ordinær arbeidstid eller et tillegg på 20 prosent i timeprisen for arbeid mellom klokken 16 og 08 og på søn- og helligdager. Amund Undeland leverte konkurrerende tilbud på rode 6. Kommunen hadde kontakt med begge tilbyderne etter tilbudsåpning. Teknisk sjef omregnet Klubbens priser ved å legge til grunn en 30/70-fordeling mellom arbeid i og utenfor ordinær arbeidstid. Teknisk utvalg tildelte rode 6 til Undeland, mens rode 7 ble besluttet utlyst på nytt. Flertallet begrunnet dette med at Klubbens tilbud ikke var i tråd med tilbudsdokumentene. Klubben krevde senere erstatning for ikke å ha fått kontraktene.

Rettens vurdering

Høyesterett tok utgangspunkt i at Ulvik kommune ved å benytte anbudskonkurranse bandt seg til å følge anbudsrettslige regler. Det var ikke avtalt særskilte tildelingsregler i konkurransegrunnlaget, og retten la derfor til grunn at prinsippene i NS 3400 måtte anvendes som deklaratoriske regler for god anbudsskikk. Retten presiserte samtidig at lov om offentlige anskaffelser av 27. november 1992 ikke kom til anvendelse på denne konkurransen.

For erstatningskravet var det et grunnvilkår at Klubben kunne påberope seg et regelbrudd som berørte egen rettsstilling. Høyesterett vurderte derfor først om Klubbens tilbud var rettmessig avvist. Retten la til grunn at teknisk utvalgs vedtak 21. juni 1994 innebar en avvisning, selv om ordet "avvisning" ikke var brukt uttrykkelig. Begrunnelsen var at tilbudet inneholdt 20 prosent tillegg utenfor ordinær arbeidstid og dermed ikke var i samsvar med tilbudsdokumentene.

Høyesterett fant konkurransegrunnlaget klart: kommunen krevde én komplett pris som også omfattet ugunstig arbeidstid og beredskap. Dette var understøttet både av teksten i innbydelsen og av prisskjemaets utforming. Klubbens tilbud bygget derimot på progressive priser, slik at kommunen ikke fikk den enhetsprisen konkurransen forutsatte. Retten anså derfor at tilbudet avvek fra konkurransegrunnlaget og kunne avvises etter NS 3400 punkt 12.4, fordi det ikke inneholdt de opplysninger som var nødvendige for oppdragsgiverens bedømmelse.

Retten avviste at kommunen kunne reparere forholdet gjennom omregning eller avklaringer. Unntakene i NS 3400 punkt 13.2 og 13.3 for retting av åpenbare feil og avklaring av tvil kom ikke til anvendelse. Det var ikke tale om en feilskrift, og en fullstendiggjøring av tilbudet ville kreve forhandlinger om pris etter tilbudsåpning. Det ville stride mot forhandlingsforbudet og hensynet til konkurrentene.

Når Klubbens tilbud rettmessig var avvist, fant Høyesterett det unødvendig å ta stilling til om Undelands tilbud også skulle vært avvist. Klubben var da ikke i en erstatningsrettslig vernet posisjon.

Om de forvaltningsrettslige anførslene uttalte Høyesterett at valg av entreprenør innebærer utøvelse av forvaltningsmyndighet, men at forvaltningsrettslige prinsipper må avgrenses mot sentrale anbudsrettslige hensyn. Veiledningsplikt og utredningsplikt kan ikke brukes til å gi informasjon eller åpne for suppleringer som skaper konkurransevridning eller omgår forhandlingsforbudet. Kommunen hadde derfor ingen plikt til å gi erfaringstall om fordelingen mellom arbeid i og utenfor normalarbeidstid, og saken var tilstrekkelig opplyst for å treffe vedtak om avvisning.

Konklusjon

Høyesterett stadfestet lagmannsrettens dom. Klubbens tilbud var rettmessig avvist fordi det inneholdt progressive priser i strid med konkurransegrunnlagets krav om én komplett pris. Kommunen hadde ikke handlet i strid med anbudsrettslige eller forvaltningsrettslige regler på en måte som kunne gi grunnlag for erstatning. Det var derfor ikke nødvendig å ta stilling til om den konkurrerende tilbyderens tilbud også kunne vært mangelfullt. Klubben fikk ikke medhold og ble idømt sakskostnader også for Høyesterett.

Praktisk betydning

Dommen illustrerer at oppdragsgiver som velger anbudskonkurranse, er bundet av grunnleggende anbudsrettslige prinsipper også uten uttrykkelig regulering i konkurransegrunnlaget. Et tilbud som prismessig avviker fra den etterspurte strukturen, kan avvises når avviket hindrer sammenlignbar evaluering. Dommen viser også at adgangen til avklaring og retting er snever dersom endringen i realiteten vil innebære prisforhandling etter tilbudsåpning. Videre klargjør avgjørelsen at forvaltningsrettslige plikter til veiledning og utredning må tilpasses hensynet til likebehandling og forbudet mot konkurransevridende kommunikasjon i anskaffelsesprosesser.

Refererte rettskilder

  • NS 3400 punkt 12.4vurderingen av avvisning av ufullstendige eller avvikende anbud
  • NS 3400 punkt 12.5anførsel om begrunnet underretning ved avvisning
  • NS 3400 punkt 13.2adgangen til å rette åpenbare feil
  • NS 3400 punkt 13.3forbud mot forhandlinger og avklaringers rammer
  • lov 27. november 1992 om offentlige anskaffelserHøyesterett la til grunn at loven ikke kom til anvendelse
  • forvaltningsloven § 2 bokstav bspørsmålet om avgjørelsen var enkeltvedtak
  • forvaltningsloven § 11anførsel om veiledningsplikt
  • forvaltningsloven § 17anførsel om utredningsplikt
  • tvistemålsloven § 180 første leddsakskostnader

Hele dommen

Kst dommer Pedersen: Saken gjelder krav om erstatning på anbuds- og forvaltningsrettslig grunnlag fra en entreprenør som i en kommunal anbudskonkurranse om snøbrøytingsoppdrag ikke fikk kontrakt.

Ulvik kommune hadde frem til 1994 individuelle avtaler med flere brøytere av kommunale veier. Kommunen holdt selv brøytemateriell som brøyterne fikk låne. Etter sesongen 1993/1994 bestemte kommunen at brøyteoppdragene skulle settes ut på anbud. Dette ble brøyterne informert om på et møte hvor kommunen samtidig opplyste at den ville bort fra det toprissystem som hadde vært brukt med en høyere timepris for arbeid utenfor ordinær arbeidstid, at rodeinndelingen ville bli gjennomgått, og at kommunen for fremtiden ikke ville holde materiell slik at tre ploger ville bli solgt.

E. Klubben Transport – Laura Klubben (Klubben) var et personlig selskap – eid av Laura Klubben og drevet av sønnen Egil Klubben.

Klubben leverte anbud på rodene 6 og 7. På rode 7 var Klubben eneste anbyder, mens Amund Undeland leverte konkurrerende anbud på rode 6. Klubben var ikke blant dem som tidligere hadde hatt brøyteoppdrag for kommunen, og var derfor ikke representert på det nevnte orienteringsmøtet. Undeland hadde tidligere hatt kontrakten på det området som ble rode 6, og han var til stede på kommunens møte med brøyterne.

I anbudsinnbydelsen, som ble sendt ut i mars 1994, ble opplyst at det skulle "skrivast kontraktar gjeldande frå sesongen 94/95, utan tidsavgrensing." Brøytingen skulle påbegynnes ved 10 cm snøfall, veiene skulle innen kl 0800 være gjort fremkommelige ved gjennomkjøring av plog eller skjær. Rydding og utvidelse kunne foretas i etterkant. Det ble stilt krav om at anbyderne hadde tilgang på nødvendig utstyr, og i eget punkt ble presisert at ved større snømengder skulle det brukes fres som tar alle typer snø. Kommunen ba om komplette timepriser. Det var i innbydelsen angitt slik at de oppgitte timepriser skulle "vera komplett og omfatta beredskap, ugunstig arbeidstid m.m." Hvorledes prisene skulle oppgis i anbudene, var ytterligere presisert gjennom et prisskjema som anbyderne skulle fylle ut. I skjemaet var det kun én rubrikk for pris for hver redskapstype.

Klubben leverte to anbud som var felles for de to rodene. Anbudene forutsatte bruk av traktorer og lastebiler med forskjellig motorstyrke. For bruk av traktor med 75 hk og plog, var prisen kr 260 pr time og for bruk av traktor med 130 hk, kr 340 pr time. For begge anbud var det krevet enten et årlig beredskapstillegg på kr 10.000 for arbeid utenom ordinær arbeidstid eller et tillegg i timeprisen på 20 prosent for arbeid mellom kl 1600 og 0800 og på søn- og helligdager.

Undeland hadde i sitt anbud på rode 6 ikke fylt ut rubrikken for traktor og lastebil. Prisen for kommuneskjær var heller ikke utfylt. Prisen for bruk av traktor med plog var oppgitt, men med bemerkning om "Atterhald om denne prisen – grunnen er om ein kan overta komm. plog til gunstig pris." Undeland oppgav én pris som skulle gjelde uansett når brøytingen ble foretatt. For traktor på 70 hk med plog var prisen kr 250. Prisen på skjær var ikke oppgitt. Prisen for plog var oppgitt med bemerkning om "Tverstilt fres som tek dei fleste kornsortar av snø. Pris ca 45.000 kr "

Det er på det rene at kommuneadministrasjonen etter anbudsåpningen den 15 april 1994, var i kontakt med både Klubben og Undeland. I brev av 11 mai 1995 til Stortingets ombudsmann for forvaltningen skrev kommunen at Klubben telefonisk ble spurt om å endre sitt anbud i samsvar med kravene som var satt i utlysingen. Dette er senere endret slik at Klubben ble varslet om at det ville bli lagt til grunn en 30/70 fordeling mellom arbeid i og utenfor vanlig arbeidstid. Undeland ble varslet om at kommunen måtte se bort fra forbeholdet om kjøp av plog. Dette aksepterte Undeland.

I sin innstilling til teknisk utvalg tok teknisk sjef utgangspunkt i at ved valg av brøyter måtte "det bl.a. leggjast vekt på pris og kva type utstyr som er tilgjengeleg." For å gjøre Klubbens priser sammenliknbare ble de tillagt 20 prosent for 70 prosent av arbeidet som ble antatt å ville bli utført med overtidstillegg. På rode 7 innstilte teknisk sjef Klubben, som var eneste anbyder. På rode 6 innstilte han Undeland.

I møte den 5 mai 1994 vedtok teknisk utvalg med 4 mot 1 stemme å tildele rode 6 til Undeland, mens rode 7 med 3 mot 2 stemmer ble vedtatt utlyst på nytt. Klubben påklaget avgjørelsen. Klagen kom til behandling i teknisk utvalg den 3 juni 1994, som vedtok at saken på grunn av inhabilitet måtte behandles på ny.

I saksfremstillingen til neste møte i teknisk etat den 21 juni 1994 opprettholdt teknisk sjef fordelingen på 30/70 mellom brøyting i og utenfor normalarbeidstid. Om Undelands anbud på rode 6, uttalte teknisk sjef:

"Tilbod 6, A. Undeland, har ikkje gitt spesifisert pris på kun traktor og traktor m/skjer. Teknisk sjef har her lagt til grunn prisen som er gitt for traktor m/plog. Atterhald om spesielle plogkjøp, ol kan ikkje leggjast til grunn ved eventuell kontraktskriving."

Teknisk sjef opprettholdt sin innstilling om tildeling av rode 6 til Undeland og av rode 7 til Klubben. Under møtet i teknisk utvalg kom det forslag om ny utlysing for begge rodene. Ved avstemningen ble teknisk sjefs innstilling fulgt for rode 6 som ble tildelt Undeland med 4 mot 1 stemme. For rode 7 ble forslaget om ny utlysing vedtatt med 4 mot 1 stemme. Flertallet begrunnet sitt vedtak slik:

"Tilbodet frå E. Klubben inneheld krav om 20% tillegg utanom ordinær arbeidstid. Dette er ikkje i tråd med dei utsende tilbodsdokumenta."

Mindretallet i teknisk utvalg anket avgjørelsen for begge roder inn for formannskapet. I møte den 16 august 1994 ble anken forkastet med 3 mot 2 stemmer. Mindretallet stemte for å gi brøytingen til Klubben.

Ulvik kommune skrev kontrakt med Undeland den 18 oktober 1994 om brøyting av rode 6. Kontrakten kunne heves ved mislighold etter to skriftlige advarsler. For øvrig gjaldt gjensidig frist pr 1 juni for skriftlig oppsigelse.

Klubben henvendte seg deretter til Stortingets ombudsmann for forvaltningen som i brev av 26 januar 1995 tilskrev Ulvik kommune og bad om en redegjørelse. Henvendelsen foranlediget et møte i formannskapet

den 21 februar 1995. I en uttalelse til Sivilombudsmannen uttalte flertallet blant annet at Klubbens anbud ikke var i samsvar med anbudsdokumentene, og at Undeland hadde akseptert at forbeholdet om kjøp av billig plog, måtte frafalles. Ombudsmannen fant i brev av 11 oktober 1995 ikke grunnlag for å kritisere kommunen.

Den 29 mars 1996 anla Klubben sak ved Voss herredsrett mot Ulvik kommune. I stevningen ble presisert at tvisten gjaldt rode 6. Det ble nedlagt påstand med krav om erstatning etter rettens skjønn begrenset til kr 100.000. Voss herredsrett avsa dom 29 oktober 1996 med slik domsslutning:

"1.

Ulvik herad vert frifunnen.

  • 2.

E. Klubben – Laura Klubben vert dømt til innan 2 -to- veker å betale sakskostnader til Ulvik herad med kr 50.015,- -femtitusenogfemten- kroner."

Klubben påanket dommen til Gulating lagmannsrett. I anken ble det nedlagt påstand om at Ulvik kommunes vedtak om tildeling av brøyteoppdrag på rode 6 og 7 skulle kjennes ugyldig og krav om erstatning begrenset oppad til kr 650.000. Lagmannsretten avsa dom den 8 desember 1997 med slik domsslutning:

"1.

Voss herredsrett sin dom blir å stadfeste.

  • 2.

I saksomkostninger for lagmannsretten betaler E. Klubben Transport – Laura Klubben, kr 86.915,- – kroneråttisekstusennihundreogfemten 00/00 – til Ulvik kommune innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne dom med tillegg av 12% -tolvprosent- rente p.a. til betaling skjer."

Lagmannsretten kom til at Klubbens anbud med rette var avvist fordi timeprisen var fastsatt i strid med innbydelsen. Undelands anbud ble funnet i samsvar med anbudsreglene. Lagmannsretten fant heller ikke at kommunens saksbehandling var uforsvarlig eller vilkårlig.

Klubben har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken gjelder lagmannsrettens bevisbedømmelse og rettsanvendelse. Kravet om dom på ugyldighet er ikke opprettholdt. Erstatningskravet er presisert til å gjelde begge roder. I prosesskriv av 27 april 1998 anførte Klubben også feil saksbehandling i lagmannsretten som ankegrunn, men denne anførsel ble frafalt under ankeforhandlingen.

Til bruk for Høyesterett er avholdt bevisopptak ved Voss herredsrett hvor Egil Klubben, ordfører Terje Breivik og 9 vitner forklarte seg. Av vitnene er fire nye for Høyesterett. Erstatningskravet står for Høyesterett i samme stilling som for lagmannsretten.

Den ankende part, E Klubben Transport – Laura Klubben har i hovedsak anført: Da kommunen avviste anbudet i møtet den 5 mai 1994, ble det ikke gitt noen begrunnelse. Den kom først den 21 juni 1994 som er for sent etter Norsk Standard – Regler om anbudskonkurranser for bygg- og anlegg – NS-3400 pkt 12.5.

Det var feil av kommunen å avvise Klubbens anbud. At anbudet var formulert slik at kommunen ikke uten videre kunne sammenlikne prisene med konkurrentenes, er ikke uten videre avvisningsgrunnlag. Ifølge NS-3400 pkt 12.4 forutsetter avvisning at anbudet mangler opplysninger som er nødvendige for å kunne sammenligne anbudet med konkurrentenes. Kommunen har selv ved å omregne timeprisene etter fordelingen 30 prosent innenfor normalarbeidstid og 70 prosent utenfor, vist at anbudet

kunne utfylles slik at det ble sammenlignbart. Kommunens utfylling lå innenfor det tillatte etter NS-3400 pkt 13.2. Under enhver omstendighet kunne man regnet med 20 prosent tillegg på samtlige priser.

Undelands anbud led av slike feil at det skulle ha vært avvist. Han hadde ikke ført opp pris for traktor med skjer. Det er en mangel som ifølge NS-3400 pkt 13.3 ikke kunne avklares gjennom forhandlinger. Undeland hadde tatt forbehold om kjøp av plog til gunstig pris. Det var i strid med NS-3400 pkt 13.2 å stryke forbeholdet etter forhandling med Undeland. Undelands anbud var også mangelfullt fordi han hadde oppgitt å skulle anskaffe fres som tok de fleste konsistenser av snø. Dette er i realiteten et forbehold om ikke å kunne utføre deler av oppdraget.

Hver for seg skulle disse feil ha ført til avvisning av Undelands anbud, og samlet er feilene og manglene så vesentlige at det ikke er tvilsomt at anbudet skulle ha vært avvist.

Selv med det tillegg i timeprisen som teknisk etat beregnet, er Klubbens anbud innenfor normalområdet for de priser som er akseptert på andre roder. Og dersom timeprisene vurderes på bakgrunn av hva slags materiell som ble tilbudt, kommer Klubbens anbud på rode 6 klart bedre ut enn Undelands. Særlig hvis timeprisen vurderes ut fra ytelse pr hestekraft, var Klubbens anbud best ved bruk av den sterkeste traktor.

Selv om avgjørelsen av hvem som skulle få kontrakt om brøyting ikke er enkeltvedtak etter forvaltningsloven, får forvaltningsrettslige prinsipper anvendelse. Kommunen har ikke oppfylt sin veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 11. Kommuneingeniør Lunestad burde ha gitt Klubben opplysning om fordelingen av arbeidet på normaltid og overtid. Da Klubben sa at han ville levere et anbud med progressive priser, hadde ikke Lunestad bemerkninger til dette. Klubben ble derfor villedet i stedet for veiledet.

Kommunen har heller ikke oppfylt sin utredningsplikt etter forvaltningsloven § 17. De folkevalgte som traff avgjørelsen, skulle ha fått beskjed om at det var lovlig å utfylle Klubbens anbud. Tilsvarende skulle de ha fått opplysning om at det var brudd på anbudsrettslige prinsipper å realitetsbehandle Undelands anbud.

Som følge av den mangelfulle behandlingen i administrasjonen, fikk de folkevalgte organ et uriktig grunnlag for sin avgjørelse. Det ble aldri foretatt noen reell sammenligning av anbudene slik at avgjørelsen er preget av vilkårlighet, det er tatt utenforliggende hensyn, og Klubben er blitt utsatt for forskjellsbehandling.

Klubben har ut fra dette krevet erstatning for rode 6 på anbudsrettslig grunnlag fordi Undelands anbud skulle vært avvist og Klubbens antatt. Subsidiært, hvis Undelands anbud kunne ha vært valgt, anføres at fordelingen 30/70 på arbeid i og utenfor normalarbeidstid er vilkårlig. Den sannsynlige fordeling er 45/55. Når også hensyntas at Klubben hadde det sterkeste materiell slik at hans pris var klart best vurdert ut fra pris pr hestekraft, hadde Klubben et anbud kommunen pliktet å anta også i konkurranse med Undeland. På rode 7 var Klubben eneste anbyder.

Det innrømmes at hvis både Undelands og Klubbens anbud skulle vært avvist, har ikke Klubben krav på erstatning.

Også en riktig behandling av anbudet ut fra forvaltningsrettslige prinsipper, ville ha ført til at Klubben hadde blitt valgt.

Forutsatt at Klubben hadde et rettskrav på å få sitt anbud antatt, er

det den positive kontraktsinteresse som skal erstattes. Det samme gjelder hvis aksept av tilbudet med overveiende grad av sannsynlighet ville blitt resultatet. Den kontrakt Klubben skulle ha hatt med kommunen, var uten tidsavgrensning slik som den Undeland fikk. Erstatningen må derfor beregnes frem til Egil Klubben når pensjonsalderen. Subsidiært har Klubben krevet erstatning for den negative kontraktsinteresse.

Klubben har nedlagt denne påstand:

"Prinsipalt: Ulvik Herad dømmes til å betale erstatning for den positive kontraktsinteresse til E. Klubben Transport – Laura Klubben, fastsatt etter rettens skjønn, oppad begrenset til kr 650000,- -kronersekshundreogfemtitusen 00/00,- med tillegg av 12, -tolv,% rente p.a. fra forfall til betaling skjer.

Subsidiært: Ulvik Herad dømmes til å betale erstatning for den negative kontraktsinteresse til E. Klubben Transport – Laura Klubben, fastsatt etter rettens skjønn, oppd begrenset til kr 3000,- -kronertretusen 00/00,- med tillegg av 12, -tolv-,% rente p.a. fra forfall til betaling skjer.

I begge tilfelle: E. Klubben Transport – Laura Klubben tilkjennes saksomkostninger for herredsrett, lagmannsrett og høyesterett med tillegg av 12, -tolv,% rente fra forfall til betaling skjer."

Ankemotparten, Ulvik kommune, har i hovedsak anført:

Han ga et anbud som på et vesentlig punkt ikke stemte med anbudsgrunnlaget. Kommunen ville bort fra toprissystemet og beredskapstillegget. Dette fremgår tydelig av anbudsinnbydelsen. Det har en sterk formodning mot seg at Lunestad i telefonsamtalen med Klubben skal ha gitt ham tillatelse til å levere anbud med progressive priser.

Kommunen kan ikke bebreides at den ikke ga Klubben erfaringstall om fordelingen mellom brøyting i og utenfor ordinær arbeidstid. Kommunen hadde ikke noen sikre tall. Hele poenget med det nye prissystem var å komme bort fra den usikkerhet som lå i toprissystemet med årvisse diskusjoner mellom brøyterne og kommunen om regningene. Hvilke problem som kunne oppstå hvis kommunen hadde gitt opplysninger, illustreres av at Klubben i ettertid har anført at fordelingen 30/70 var vilkårlig.

For det tilfelle at Klubbens anbud ikke skulle ha vært avvist, har kommunen anført at heller ikke Undelands anbud skulle vært avvist og at Undelands anbud var best. Det er åpenbart at kommunen kunne ha spurt Undeland om hva slags fres han skulle bruke. At pris på skjær ikke var oppgitt, var en forglemmelse som kunne rettes etter NS-3400 pkt 13.2. Det var ikke noe poeng for kommunen å få pris isolert for traktor. Forbeholdet om kjøp av plog, ble frafalt umiddelbart da kommunen meddelte ham at det ville bli sett bort fra forbeholdet. Undeland fikk således ikke anledning til å forhandle om pris.

En sammenlikning av tilbudene viser at Undeland var billigst selv når fordelingen 30/70 på brøyting i og utenfor ordinær arbeidstid legges til grunn for Klubbens anbud. Å regne om timeprisene etter antall hestekrefter på de respektive anbyderes traktor, kan være nyttig ved sammenligningen. Men arbeidstiden synker selvsagt ikke proporsjonalt med økningen av antall hestekrefter slik som Klubben anfører som grunnlag for å få lavest anbud.

Den forvaltningsmessige behandling av Klubbens anbud har ikke vært mangelfull. Selv om forvaltningsloven § 11 får anvendelse ved anbudskonkurranse, må den tilpasses prinsippet om like konkurransevilkår. Innbyder kan ikke gi én anbyder informasjon i strid med anbudsreglene. Anbudsinnbydelsen var klar om hvorledes timeprisen skulle angis. Det bestrides at kommunen villedet Klubben til å levere et anbud med progressive priser.

Da teknisk utvalg den 21 juni 1994 traff vedtaket i klagesaken, forelå all relevant informasjon som var nødvendig for å treffe vedtak om avvisning.

Ulvik kommune har nedlagt denne påstand:

"1.

Gulating lagmannsretts dom av 8. desember 1997 i sak nr 97-00191 stadfestes.

  • 2.

Ulvik Herad tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett."

Jeg er kommet til samme resultat som lagmannsretten og kan i det vesentlige slutte meg til dens begrunnelse for at Klubbens anbud med rette er avvist.

Ulvik kommune benyttet anbudskonkurranse for å få kontrakter på snøbrøytingstjenestene i kommunen. Det innebærer at kommunen i valget av hvem som skulle få kontrakter, bandt seg til å følge anbudsrettslige regler. Anbudsinnbydelsen inneholdt visse krav til utstyr, til utføringen og til spesifisering av prisene, men det var ikke tatt inn noe om hvilke regler som skulle følges ved tildelingen. I mangel av avtalte regler legger jeg til grunn at prinsippene i NS-3400 må anvendes. De inneholder deklaratoriske regler for god anbudsskikk for slike anbudskonkurranser. Dette er partene enige om. Jeg legger til at lov om offentlige anskaffelser av 27 november 1992 ikke fikk anvendelse på denne anbudskonkurranse.

Klubben har krevet erstatning av Ulvik kommune fordi selskapet ikke fikk kontrakt på brøytingen av rodene 6 og 7. Et vilkår for at kravet skal kunne føre frem, er at selskapet kan påberope seg brudd på anbudsreglene i forhold til Klubben. Hvis Klubbens anbud med rette er avvist, har selskapet ikke krav på erstatning selv om også Undelands anbud skulle ha vært avvist.

Jeg legger til grunn at teknisk utvalg avviste Klubbens anbud i møtet den 21 juni 1994. Selv om avvisning ikke uttrykkelig ble nevnt, er det ut fra den begrunnelse som ble gitt om at anbudet på grunn av tyveprosenttillegget ikke var "i tråd med dei utsende tilbodsdokumenta", ikke tvilsomt at Klubbens anbud ble avvist. I anbudsinnbydelsen hadde kommunen presisert at anbudene skulle oppgi ens pris for brøyting innenfor og utenfor vanlig arbeidstid. Det var også markert i skjemaet som kommunen hadde utarbeidet ved at det bare var én kolonne for pris. Dette var bevisst fra kommunens side for å komme bort fra årvisse diskusjoner om hvor mange timer som skulle honoreres etter høy sats. Selv om Klubben ikke hadde vært til stede på orienteringsmøtet forut for anbudsinnbydelsen der det ble orientert om dette, finner jeg anbudsinnbydelsen så klar på dette punkt at den ikke er til å misforståes. Anbudsinnbydelsen forutsatte at anbyderen skulle ha risikoen for fordelingen av brøytingen i og utenfor normalarbeidstiden, mens Klubbens anbud forutsatte at han skulle kunne

prise faktisk medgått tid for brøyting utenfor normalarbeidstid med 20 prosent tillegg. Alternativt krevde han et fast tillegg på kr 10.000. Disse bud kunne kommunen avvise etter NS-3400 pkt 12.4 fordi det "ikke inneholder alle de opplysninger som er nødvendige for byggherrens bedømmelse av anbudet." Jeg må derfor konkludere med at Klubben har levert et anbud, som med sine progressive priser, fravek fra anbudsgrunnlaget.

Til Klubbens anførsel om at kommunen ikke har overholdt varslingsplikten i NS-3400 pkt 12.5, bemerker jeg kort at bestemmelsen pålegger innbyder å gi begrunnet beskjed straks anbudet er avvist. Det er ikke noe krav om at avvisning skal skje straks etter anbudsåpningen.

Bestemmelsen i NS-3400 pkt 12.4 gir også, av hensyn til konkurrentene, et pålegg til innbyder om å avvise ufullstendige anbud. De skal vernes mot presiseringer i anbudet som i realiteten fører til at utvelgelsen foretas ut fra individuelle forhandlinger i stedet for etter vurderinger av hvilket av de avgitte anbud som er best. Forhandlingsforbudet er knesatt i NS-3400 pkt 13.3.

NS-3400 gir lite rom for å endre vilkårene i anbudet etter anbudsåpningen. Ifølge NS 3400 13.2 kan åpenbare feil rettes, og ifølge pkt 13.3 kan det innhentes opplysninger for å få avklart tvil. Men ingen av disse unntakene kan få anvendelse på Klubbens anbud. At Klubben oppgav to priser, skyldtes ingen feilskrift, og det var heller ikke klart hva som skulle ha stått i anbudet hvis det skulle vært operert med én pris. Skulle anbudet fullstendiggjøres, måtte det ha skjedd gjennom forhandlinger som eventuelt ville ha ført til at prisen ble endret på et tidspunkt da Klubben satt med kunnskap om Undelands priser og kunne tilpasse den nye pris til konkurrentens. Jeg finner det klart at en endring under disse omstendigheter, ville ha vært i strid med forhandlingsforbudet i NS-3400 pkt 13.3.

Ut fra det resultat jeg er kommet til for Klubbens anbud, er det unødvendig å gå nærmere inn på om også Undelands anbud skulle vært avvist. Klubben var uansett ikke i en erstatningsrettslig vernet posisjon.

Klubben har også krevet erstatning på et forvaltningsrettslig grunnlag. Han gjør gjeldende at kommunen har misligholdt sin informasjonsplikt overfor Klubben, og at saken ikke var tilstrekkelig godt utredet da beslutningen ble truffet.

En kommunes beslutning om valg av entreprenør for snøbrøyting, innebærer utøvelse av forvaltningsmyndighet selv om det ikke treffes enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2 bokstav b. Men forvaltningsrettslige prinsipper kan ikke uten videre gis anvendelse overfor sentrale anbudsrettslige prinsipper som skal sikre like konkurransevilkår for alle anbydere. Særlig forvaltningsrettens krav om informasjon og kontradiksjon, vil lett kunne støte an mot grunnleggende anbudsrettslige prinsipper. Dette får blant annet som konsekvens at den forvaltningsrettslige veiledningsplikt i anbudssaker må avgrenses mot forbudet mot å gi opplysninger som kan føre til konkurransevridning. Tilsvarende må utredningsplikten avgrenses mot forhandlingsforbudet.

Klubben har anført at kommunen, da han tok kontakt, burde ha gitt ham opplysninger om erfaringstall for fordelingen av arbeid i og utenfor normalarbeidstid. Noen slik plikt kan jeg ikke se at kommunen hadde etter forvaltningsloven § 11. Det var nettopp dette kommunen ville overlate til anbyderne selv å vurdere og å ta risikoen for, og slik slippe

de årvisse diskusjoner. At Lunestad under telefonsamtalen skal ha gitt samtykke til å gi inn bud med progressive priser, finner jeg ikke bevismessig dekning for. Det ville ha vært i direkte strid med det Lunestad visste var en av hovedintensjonene med å legge brøytingen ut på anbud.

Endelig har Klubben anført at saken ikke var godt nok opplyst da beslutningen ble tatt i kommunen. Heller ikke dette kan føre frem. Jeg nevner først at en utredning med sikte på å supplere Klubbens anbud slik at det ble i samsvar med innbydelsen, ville være i strid med anbudsrettslige prinsipper som jeg har gjort rede for. Dessuten, slik saken lå an, måtte Klubbens anbud avvises. Med sikte på et vedtak om avvisning, var saken tilstrekkelig opplyst da teknisk utvalg traff avgjørelsen i møtet den 21 juni 1994. Riktignok hadde teknisk sjef innstilt på at Klubbens anbud skulle tas med i vurderingen ut fra en omregning 30/70 for arbeid i og utenfor ordinær arbeidstid. Men for å kunne konstatere at anbudet ikke var i samsvar med innbydelsen og derfor måtte avvises, var det tilstrekkelig å sammenlikne anbudets prissetting med teksten i anbudsinnbydelsen. Begge deler forelå utredet for utvalget som trakk konklusjonen.

At saken ble brakt inn for formannskapet gjennom en mindretallsanke, får ingen betydning. Flertallet i formannskapet tok ikke klagen til følge. De hadde samme avgjørelsesgrunnlag som teknisk utvalg og trakk samme konklusjon.

Anken har vært forgjeves. Jeg tiltrer herredsrettens og lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse, og finner at saksomkostninger også bør tilkjennes for Høyesterett, jf tvistemålsloven § 180 første ledd. Advokat Revheim har levert omkostningsoppgave med salær på kr 108.000 og utgifter på kr 10.443. I tillegg har advokat Sætre som var kommunens prosessfullmektig for herredsrett og lagmannsrett levert omkostningsoppgave på kr 32.051, hvorav utgifter utgjør kr 2.051. Hans arbeid med saken refererer seg til ankeforberedelsen for Høyesterett. Kommunens skifte av prosessfullmektig var nødvendiggjort av reglene for prøveadvokater slik at merutgiftene i prinsippet var nødvendige.

Jeg stemmer for denne dom:

  • 1.

Lagmannsrettens dom stadfestes.

  • 2.

I saksomkostninger for Høyesterett betaler E. Klubben Transport v/Laura Klubben 150.494 – etthundreogfemtitusenfirehundreognittifire – kroner til Ulvik kommune innen 2 – t o – uker fra forkynnelsen av denne dom.

Dommer Rieber-Mohn: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommer Gjølstad: Likeså.

Dommer Stang Lund: Likeså.

Dommer Holmøy: Likeså.

Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne dom:

  • 1.

Lagmannsrettens dom stadfestes.

  • 2.

I saksomkostninger for Høyesterett betaler E. Klubben Transport v/Laura Klubben 150.494 – etthundreogfemtitusenfirehundreognittifire – kroner til Ulvik kommune innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne dom.