Oslo tingrett: JR Anlegg fikk ikke stanset rammeavtale

Hovedspørsmålet var om JR Anlegg AS var rettmessig avvist fra en anskaffelse fordi selskapet ikke dokumenterte oppfyllelse av kvalifikasjonskravet om erfaring med anleggsprosjekter langs, på og i veier og gater i tett by. Saken reiste også spørsmål om kommunen hadde brutt likebehandlings- og forutberegnelighetsprinsippene ved evalueringen og ved manglende avklaring.

Oslo kommune Bymiljøetaten kunngjorde 16.05.2025 en åpen anbudskonkurranse om en parallell rammeavtale for anleggsarbeider med varighet på fire år og inntil åtte entreprenører. Anslått verdi var 350 millioner kroner, med maksimalverdi på 500 millioner kroner. Pris var eneste tildelingskriterium. Et sentralt kvalifikasjonskrav var at leverandøren skulle ha erfaring med utførelse av anleggsprosjekter langs, på og i veier og gater i tett by, med kontraktsomfang over 15 MNOK, og at leverandøren måtte ha hatt ansvar for vesentlige deler av prosjektet. JR Anlegg AS leverte tilbud med fem referanseprosjekter og hadde tredje lavest pris. Ved meddelelse 25.06.2025 ble selskapet avvist for manglende oppfyllelse av krav til erfaring og ansvarlig næringsliv. Senere frafalt kommunen begrunnelsen knyttet til ansvarlig næringsliv, men opprettholdt avvisningen på grunn av erfaring. JR Anlegg begjærte 04.08.2025 midlertidig forføyning for å stanse kontraktsinngåelse. Underveis foretok kommunen en ny vurdering av referanseprosjekter for alle tilbyderne, noe som førte til at ytterligere to leverandører ble avvist og ny tildelingsbeslutning ble truffet 10.09.2025.

Retten tok utgangspunkt i vilkårene for midlertidig forføyning etter tvisteloven §§ 34-1 og 34-2. Partene var enige om at dersom JR Anlegg sannsynliggjorde hovedkravet om at avvisningen skulle settes til side etter anskaffelsesloven § 8, var også de øvrige vilkårene oppfylt. Det avgjørende ble derfor om avvisningen var i strid med anskaffelsesregelverket.

Retten redegjorde for at anskaffelsen fulgte anskaffelsesforskriften del I og III, og la til grunn Høyesteretts metode i HR-2022-1964-A (Flage Maskin) for tolkning av kvalifikasjonskrav. Kvalifikasjonskravet måtte forstås ut fra ordlyden, supplert med objektive momenter i konkurransegrunnlaget. Retten kom til at kravet om erfaring gjaldt minst to anleggsprosjekter, og at hvert prosjekt måtte oppfylle de sentrale vilkårene: prosjektet måtte være et anleggsprosjekt langs, på eller i veier og gater for motorisert ferdsel, det måtte være i tett by, kontraktsomfanget måtte være over 15 millioner kroner, og leverandøren måtte ha hatt ansvar for vesentlige deler av anleggsprosjektet. Flere mindre kontrakter kunne ikke summeres for å nå terskelen. Informasjonen kommunen senere hadde sendt ut om tidligere gjennomførte prosjekter under gjeldende rammeavtale, ble ikke ansett som relevant for tolkningen av kvalifikasjonskravet.

Ved vurderingen av JR Anleggs referanseprosjekter fant retten at prosjektet på Ensjø oppfylte kravene. Arbeidet hadde tilstrekkelig tilknytning til offentlig vei ved at fortau langs offentlig vei var gravd opp og reetablert, og prosjektet lå klart i tett by. De øvrige prosjektene i Skedsmo, Nittedal og ved Gardermoen/Jessheim ble ikke ansett utført i tett by. Prosjektene under eksisterende rammeavtale med Bymiljøetaten kunne heller ikke godkjennes, fordi ingen av enkeltkontraktene oversteg 15 millioner kroner.

Retten vurderte videre om kommunen ulovlig hadde endret sin skjønnsutøvelse underveis eller forskjellsbehandlet tilbyderne. Den la til grunn at endringer i vurderingene av JR Anleggs prosjekter ikke hadde betydning fordi retten prøvde spørsmålet selv. Når det gjaldt andre tilbydere, fant retten ikke grunnlag for at kommunen hadde godkjent prosjekter som innebar usaklig forskjellsbehandling overfor JR Anlegg. Retten vurderte også manglende avklaring etter anskaffelsesforskriften § 23-5. Selv om én annen entreprenør hadde fått en unødvendig avklaring knyttet til erfaring, kunne et eventuelt brudd på likebehandling ikke ha påvirket utfallet, fordi også denne entreprenøren ble avvist og JR Anlegg uansett ikke oppfylte erfaringskravet.

Oslo tingrett kom til at JR Anlegg AS ikke hadde sannsynliggjort hovedkravet for midlertidig forføyning. Etter rettens tolkning av kvalifikasjonskravet oppfylte bare ett av selskapets referanseprosjekter kravene til erfaring med anleggsprosjekter langs, på og i veier og gater i tett by, med kontraktsverdi over 15 MNOK. Selskapet oppfylte derfor ikke kvalifikasjonskravet og skulle avvises. Begjæringen om å forby Oslo kommune å inngå kontrakt ble ikke tatt til følge. Kommunen ble tilkjent sakskostnader på 134 550 kroner.

Kjennelsen illustrerer at kvalifikasjonskrav om erfaring tolkes strengt ut fra ordlyden og den objektive sammenhengen i konkurransegrunnlaget. For leverandører viser saken betydningen av å dokumentere referanseprosjekter som klart treffer hvert enkelt vilkår i kvalifikasjonskravet, særlig når kravet gjelder geografisk eller funksjonell likhet med den aktuelle kontrakten. For oppdragsgivere viser avgjørelsen at senere kvalitetssikring og korrigering av feil faktum kan være tillatt før kontrakt inngås, men at terskelen må anvendes likt. Saken illustrerer også at avklaringsadgangen ikke skaper plikt til å redde et tilbud som uansett ikke dokumenterer oppfyllelse av kvalifikasjonskravene.