FOA — Forum for offentlige anskaffelser

Norsk dom

Oslo tingrett: Forføyning stanset utskifting i OPS-prosjekt

Oslo tingrett behandlet begjæring om midlertidig forføyning fra A. Pedersen & Sønn Lastebiltransport AS mot Skanska Norge AS om å stanse gjennomføring av Statens vegvesens krav om utskifting som underentreprenør i OPS-prosjektet Hålogalandsvegen E10. Retten fant at selskapet hadde sannsynliggjort hovedkravet, blant annet fordi omfanget av påståtte brudd på kjøre- og hviletidsreglene kunne være vesentlig lavere enn lagt til grunn. Begjæringen ble tatt til følge.
Hovedspørsmål
Hovedspørsmålet var om Skanska midlertidig måtte unnlate å gjennomføre Statens vegvesens krav om å skifte ut APSL som underentreprenør. Dette berodde særlig på om det var sannsynliggjort saklig grunn for utskifting etter kontraktens bestemmelse om sentrale kontraktsmedhjelpere.

Saksdata: 25-065581TVI-TOSL, 2025-06-24, Oslo tingrett, FOA 2017, midlertidig forføyning.

Faktum

Saken springer ut av OPS-prosjektet Hålogalandsvegen E10, der Statens vegvesen er byggherre, Hålogalandsvegen AS er OPS-leverandør, og Skanska Norge AS er totalentreprenør. Skanska inngikk 2. mai 2023 underentreprenøravtale med A. Pedersen & Sønn Lastebiltransport AS (APSL) om massetransport og tipparbeid knyttet til tunneldriving. Kontrakten hadde oppgitt verdi på om lag 294,77 millioner kroner ekskl. mva. Statens vegvesen gjennomførte kontroll av APSL for perioden 1. september til 30. november 2023 og konkluderte 16. april 2024 med 1832 overtredelser av regelverket om kjøre- og hviletid og fartsskriver. På denne bakgrunn varslet og besluttet Statens vegvesen å kreve APSL skiftet ut. APSL bestred både det kontraktsrettslige grunnlaget og de faktiske premissene for utskiftingen. Selskapet anførte blant annet at mye av den aktuelle kjøringen foregikk på lukket anleggsområde og derfor falt utenfor regelverket, samt at antall brudd var overdrevet som følge av feil knyttet til sjåførkort, kjøretøyfiler og registreringer. Etter tidligere prosess mot staten ble ny begjæring om midlertidig forføyning rettet mot Skanska. Gjennomføringen av utskiftingen ble utsatt i påvente av rettens avgjørelse.

Rettens vurdering

Retten tok utgangspunkt i tvisteloven § 34-2, som krever at saksøkeren sannsynliggjør både krav og sikringsgrunn. Først vurderte retten det kontraktsmessige grunnlaget for utskifting. APSL anførte at bestemmelsen i OPS-avtalens C1 punkt 17.2 ikke var vedtatt av selskapet. Retten viste til underentrepriseavtalen av 2. mai 2023, oversikten over kontraktsdokumenter og et fremlagt skjema for egenerklæring ved bruk av sentrale kontraktsmedhjelpere, signert av APSLs representant. På denne bakgrunn la retten til grunn at APSL både hadde vedtatt og var kjent med C1 punkt 17.2. Retten fant også at APSL var en sentral kontraktsmedhjelper, fordi selskapet utførte fysiske anleggsarbeider ved massetransport og tipparbeid.

Deretter vurderte retten om det forelå saklig grunn for utskifting. Retten la til grunn at kontraktsbestemmelsens henvisning til hva som kan utgjøre saklig grunn ikke var uttømmende, og at brudd på regelverket om kjøre- og hviletid etter omstendighetene kan være saklig grunn til utskifting. Det avgjørende ble imidlertid om det på dette stadiet var sannsynliggjort at Statens vegvesens faktiske grunnlag var holdbart.

Retten fremhevet at en sentral del av tvisten gjaldt om den aktuelle kjøringen skjedde på område åpent for alminnelig ferdsel, eller på lukket anleggsområde utenfor regelverkets anvendelsesområde. Etter vitneforklaringene fant retten at APSLs oppgaver ved Fiskefjordtunnelen var mer omfattende og tidkrevende enn Statens vegvesen hadde lagt til grunn. Retten viste blant annet til arbeid før og etter sprengning, krevende fysisk utforming av anleggsområdet, varierende vær- og føreforhold, mellomlagring av masser utenfor tunnelen og senere videre transport til tunneltipp. På denne bakgrunn fant retten det sannsynliggjort at mye av den registrerte kjøringen ikke var underlagt kjøre- og hviletidsbestemmelsene, og at antallet regelbrudd derfor kunne være vesentlig lavere enn angitt i kontrollrapporten.

Retten fant videre at APSL hadde sannsynliggjort reduksjon i antallet brudd knyttet til manglende innlevering av sjåførkort og kjøretøyfiler. Forklaringene om reell ansettelsesperiode kontra AA-registeret og om biler som ikke lenger var disponert eller var solgt ut av landet, ble tillagt vekt. Retten bemerket også at Statens vegvesen uriktig hadde omtalt kontrollen høsten 2023 som en oppfølgingskontroll til en kontroll i 2021, uten at slik kontroll lot seg dokumentere. Dette kunne ha påvirket vurderingen av APSLs forebyggende tiltak og merknader til rapporten.

Retten uttalte at terskelen for saklig grunn er høy og må bygge på omfanget av faktiske brudd og alvorligheten av dem. Når APSL hadde sannsynliggjort at omfanget av regelbrudd var vesentlig lavere enn lagt til grunn, kunne det ikke utelukkes at vurderingen av saklig grunn ville stille seg annerledes ved en endelig prøving. Hovedkravet var derfor sannsynliggjort. Sikringsgrunn var ikke omstridt, og retten fant vilkåret i tvisteloven § 34-1 første ledd bokstav b oppfylt. Forholdsmessighetsvurderingen etter § 34-1 annet ledd talte heller ikke mot forføyning.

Konklusjon

Oslo tingrett tok begjæringen om midlertidig forføyning til følge. Skanska ble pålagt å unnlate å gjennomføre Statens vegvesens utskiftingskrav overfor APSL frem til det foreligger endelig avgjørelse om utskiftingskravets rettmessighet. Retten bygget dette på at APSL hadde sannsynliggjort at det faktiske omfanget av regelbrudd kunne være vesentlig lavere enn Statens vegvesen hadde lagt til grunn, og at spørsmålet om saklig grunn for utskifting derfor ikke var tilstrekkelig avklart. APSL ble også tilkjent sakskostnader fra både Skanska og staten.

Praktisk betydning

Kjennelsen illustrerer at krav om utskifting av sentrale kontraktsmedhjelpere i offentlige kontrakter må bygge på et tilstrekkelig opplyst og etterprøvbart faktisk grunnlag. Selv om brudd på arbeidslivs- eller transportregelverk kan utgjøre saklig grunn, viser avgjørelsen at retten vil prøve både kontraktsforankringen og de faktiske premissene for utskifting. Saken understreker også betydningen av kontradiksjon, korrekt klassifisering av om virksomheten faktisk omfattes av det aktuelle regelverket, og en konkret vurdering av bruddenes omfang og alvor. For OPS- og entrepriseprosjekter er kjennelsen særlig relevant ved bruk av bestemmelser om sentrale kontraktsmedhjelpere og henvisninger til avvisningsreglene i anskaffelsesforskriften.

Refererte rettskilder

Hele dommen

OSLO TINGRETT

KJENNELSE

Avsagt: 24.06.2025 i Oslo tingrett,

Sak nr.: 25-065581TVI-TOSL/08

Dommer: Tingrettsdommer Ole Christian Wenstøp Sørensen

Saken gjelder: Begjæring om midlertidig forføyning

A Pedersen & Sønn Lastebiltransport Advokat Kristoffer Johansen AS

mot

Skanska Norge AS Advokat Hans Augun Parmann

Partshjelper Staten v/Samferdselsdepartementet Advokat Goud Helge Homme Fjellheim

Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse

KJENNELSE

A. Pedersen & Sønn Lastebiltransport AS (APSL) har den 23. april 2025 begjært midlertidig forføyning overfor Skanska Norge AS (Skanska). Det er lagt ned påstand om at Skanska plikter å unnlate gjennomføring av utskiftingskravet som gjelder A. Pedersen & Sønn Lastebiltransport AS, frem til endelig avgjørelse om utskiftingens rettmessighet foreligger.

Skanska har i prosesskriv av 5. mai 2025 gitt sine bemerkninger til begjæringen. Staten v/Samferdselsdepartementet (staten) har ved prosesskriv av 2. juni 2025 erklært partshjelp i medhold av tvisteloven § 32-2, jf § 15-7

(1) bokstav a. Rettsmøte til muntlig forhandling i saken ble avholdt 11. og 12. juni 2025. Det ble foretatt slik dokumentasjon og avgitt parts- og vitneforklaringer slik det fremgår av rettsboken.

Sakens bakgrunn

Forføyningssaken har sin bakgrunn i samferdselsprosjektet Hålogalandsvegen E10. Prosjektet er et offentlig-privat samarbeid (OPS) for bygging og drift av veien. OPS- kontrakten er inngått mellom Statens vegvesen (SVV) som byggherre og Hålogalandsvegen AS (HAS) som leverandør. Saksøkeren har beskrevet prosjektet slik: «Prosjektet E10 / rv. 85 Tjeldsund – Gullesfjordbotn – Langvassbukt er Nord-Norges største samferdselsprosjekt gjennom tidene, og skal knytte Sortland, Kvæfjord, Lødingen, Tjeldsund og Harstad tettere sammen. Det gjennomføres som et offentlig-privat samarbeid (OPS) med Hålogalandsvegen AS («HAS») som leverandør. Skanska Norge Konsernpensjonskasse og Skanska Hedmarksvegen Invest AB eier HAS, som skal bygge og drifte vegstrekningene for oppdragsgiver SVV. Byggekontrakten har en verdi på 11,4 milliarder kroner eks. mva., og den totale rammen for hele kontraktsperioden på 21 år er på 20 milliarder.» HAS har inngått avtale med Skanska som totalentreprenør. Skanska har inngått underentreprenøravtale med APSL om transport av tunnelstein ved massetransport og tipparbeid.

APSL skal sørge for transport av salvemasser ut av de 7 tunnelene som skal bygges på vegstrekningen. Kontraktsperioden er angitt å være fra 2023 til og med 2028 med en kontraktsum på MNOK 294,77 eks mva. APSL er et firma med 118 ansatte som tilbyr spesialiserte tunneltransporttjenester. Tunneltransport, hvor sprengte masser fraktes ut ved tunneldriving, krever særlig grovt utstyr, biler som er spesialutrustet, og erfarne sjåfører.

SVV v/Trafikant og kjøretøy ga 4. januar 2024 APSL pålegg om å utlever nærmere angitt dokumentasjon for å gjennomføre kontroll av kjøre- og hviletid og arbeidstid i transportforetak. Kontrollperioden var fra 1. september 2023 til 30. november 2023. Etter at APSL hadde gitt dokumentasjon og opplysninger ble resultatet av kontrollen ferdigstilt av SVV den 16. april 2024. SVV mente å ha avdekket 1832 overtredelser av forordningene 561/2006 og 165/2014. Av de avdekkede bruddene var 1036 mindre alvorlige overtredelse (MI minor infringement). 13 var alvorlige overtredelser (SI serious infringement) og 783 var meget alvorlige overtredelser (VSI very serious infringement). SVV varslet at bruddene ga grunnlag for anmeldelse til politiet, og APSL ble gitt frist på to uker med anledning til innspill som kunne opplyse saken ytterligere. SVV sendte anmeldelse til politiet den 7. mai 2024. Etter behandling i SVV divisjon utbygging om hvilken betydning det som var avdekket skulle få ble HAS den 26. august 2024 varslet om at det var aktuelt å kreve utskifting av

APSL.

I brev av 25. september 2024 påla SVV utskifting av APSL innen 21. dager. Det ble vist til at brudden beskrevet i anmeldelsen til politiet i seg selv ga tilstrekkelig grunnlag for å kreve utskifting av APSL. Etter diverse korrespondanse mellom partene valgte SVV i brev av 8. oktober 2024 å forlenge fristen til 31. desember 2024. APSL fremsatte 24. oktober 2024 begjæring om midlertidig forføyning med Staten v/Samferdselsdepartementet som saksøkt. Saken ble behandlet ved Nord-Troms og Senja tingrett som besluttet midlertidig forføyning i kjennelse 2. desember 2024. Staten anket kjennelsen til Hålogaland lagmannsrett med prinsipal påstand om at tingrettens kjennelse oppheves og saken avvises fra tingretten. APSL tok til motmæle med påstand om at anken forkastes. Hålogaland lagmannsrett avsa 6. februar 2025 kjennelse med slutning «Tingrettens kjennelse oppheves.» APSL anket kjennelsen til Høyesterett som 29. mars 2025 opphevet tidligere avgjørelser og avviste saken fra domstolene. Etter dette varslet SVV HAS i brev av 2. april 2025 at selskapet må skifte ut APSL innen

10. mai 2025. APSL har den 23. april 2025 fremsatt ny begjæring om midlertidig forføyning med Skanska Norge AS som saksøkt. Etter at APSL har fremsatt ny begjæring om midlertidig forføyning, er det besluttet at utskiftingen utsettes inntil det foreligger avgjørelse i saken.

APSL har i korte trekk anført: APSLs hovedkrav er å fa kjent utskiftingsbeslutningen urettmessig slik at kontraktsforholdet med Skanska kan fortsette. Det foreligger ikke materielt grunnlag for utskifting, slik SVV anfører. SVV har bla krevd utskifting av APSL på avtalefestet grunnlag etter OPS avtalen C1 Generelle kontraktsbestemmelser pkt 17.2. APSL og Skanska inngikk avtale 2. mai 2023 og i pkt 2 er det gitt oversikt over vedlegg. Byggherrens «spesifikke kontraktskrav» datert 06.09. 2022 er aldri oversendt og den link det vises til er ikke virksom. Det foreligger flere versjoner av C1 Generelle kontraktsbestemmelser, og det foreligger ikke et endelig dokument underskrevet av noen. C1 pkt 17. 2 om saklig grunn til utskifting er aldri vedtatt av APSL og kan ikke være grunnlag for utskifting mellom Skanska og

APSL.

Dersom generelle kontraktsbestemmelser gjelder er det versjonen i konkurransegrunnlaget. Slik C1 17.2 er utformet retter bestemmelsen seg mot bruk av nye kontraksmedhjelpere. APSL er ikke ny kontraktsmedhjelper og er allerede godkjent og har utført arbeide i over ett åt før utskiftingstidspunktet. Definisjonen av sentral kontraktsmedhjelper medfører at det også skal utføre prosjekteringsarbeider, samt stå for drift i driftsfasen. APSL skal verken prosjektere eller stå for drift og er ikke en sentral kontraktsmedhjelper, men er kontraktsmedhjelper. Vilkårene for å nekte bruk og å kreve utskifting er forskjellige og hva som er saklig grunn for å kreve utskifting er regulert i bestemmelsens 5. ledd. Forholdet må medføre risiko for kontraktsgjennomføringen og saklig grunn til å nekte bruk, jf henvisningen til FOA § 24-4. Det foreligger ikke risiko for gjennomføring av kontrakten. Prosjektet er 2 år gammelt og ligger foran fremdriftsplanen, og det er ikke uønskede hendelser som skyldes APSL. Det foreligger heller ikke saklig grunn for å kreve utskifting da de anførte bruddene på kjøre- og hviletid ikke er reelle.

Vilkårene etter FOA § 24-2

(3) er ikke til stede da det ikke foreligger brudd på arbeidsforhold hos APSL. Brudd må dokumenteres og beviskravet er strengt. SVV har ikke sørget for kontradiksjon under verken i forvaltningssaken eller i utskiftingsprosessen. APSL har redegjort grundig for bruddene som ikke er reelle, og hvorfor det har oppstått brudd. Beslutning om utskifting ble likevel tatt før APSLs redegjørelse var mottatt. SVV anfører at APSL har begått en rekke brudd på reglene om kjøre- og hviletid som reguleres i forordning 561/2006 artikkel 2 nr. 1a. For at regelverket skal komme til anvendelse må kjøringen skje på «offentlig vei».

De fleste av de brudd SVV mener har skjedd gjelder kjøring på lukket anlegg som faller utenfor regelverkets anvendelsesområde. Det gjelder tunnelkjøring i Fiskefjordtunnelen av salvemasser som foregår på lukket anleggsområde uten tilgang for allmennheten. Det er enighet mellom parten om at tunnelkjøring fra stuff til mellomlager er kjøring utenom offentlig vei. APSL anfører også at kjøring tilknyttet båttømming på Rødskjær skjer på område som ikke er åpent for alminnelig ferdsel. Det er et lukket område og ikke regulert som veg iht gjeldende reguleringsplan. Øvrige anførte brudd er minimale brudd på de klassiske kjøre og hviletidreglene. Bruddene har sin årsak i manglende data. Det gjelder biler som ikke lenger var eid av APSL. Sjåfører som ikke var ansatt i APSL og sjåfører som kjørte for andre enn APSL. Videre ansatte som etter kort tid sa opp sin stilling i APSL uten å ha avlest sjåførkortene. Den reelle arbeidstiden og perioden fremgår av timelistene og ikke i AA-registeret. SVV har ved sin vurdering feilaktig lagt til grunn at det i 2021 også ble gjennomført en kontroll.

Det ble gjennomført kontroller i 2011 og 2016, men forholdene ligger utenfor den treårs periode SVV selv mener at kan legges til grunn. APSL har også iverksatt en rekke tiltak «self cleaning» av teknisk, organisatorisk og personalmessig karakter for å forebygge gjentagelser. En utskifting av APSL er også en uforholdsmessig reaksjon. For APSL har kontrakten eksistensiell betydning, og utskifting vil ha store virkninger for lokalmiljøet. De brudd som er avdekket har ikke konsekvenser for sikkerhet, arbeidsmiljø eller konkurranse- situasjonen. Utskiftingsprosessen må karakteriseres som svært kritikkverdig med uforsvarlig saksbehandling og manglende kontradiksjon. APSL mener det foreligger sikringsgrunn etter tvisteloven § 34-1 bokstav a og b. Videre at vurderingen om forholdsmessighet etter tvisteloven § 34-1

(2) tilsier at APSLs interesse i å hindre utskifting veier tyngre enn de omdømmemessige ulemper Skanska eller staten måtte bli påført ved en midlertidig sikring. Det legges ned slik påstand:

  1. Skanska Norge AS plikter å unnlate gjennomføring av Statens vegvesens utskiftingskrav som gjelder A. Pedersen & Sønn Lastebiltransport AS, frem til endelig avgjørelse om utskiftingskravets rettmessighet foreligger.
  2. A. Pedersen & Sønn Lastebiltransport AS tilkjennes sakens kostnader.

Skanska har i korte trekk anført: Det anføres at vilkårene for utskifting er oppfylt, og det vises til de samme faktiske og rettslige anførslene som SVV gjør gjeldende. Skanska har satt bort deler av byggearbeidene til underentreprenører, som APSL, og det er inngått kontrakt 2. mai 2023.

Hjemmel for utskifting er C1 rev 4 pkt 17.2

(2) og

(5) som gjelder mellom Skanska og APSL. Av kontrakten fremgår at alle relevante krav i byggherrens konkurransegrunnlag må innfris. Konkurransegrunnlaget inkluderer også senere revisjoner, jf FOA § 14-2

(4) og FOA § 4-2 a.

APSL har selv for lagmannsretten anført at «Hele kontraktskjeden har likelydende utskiftingskrav.

APSL er utvilsomt en utførende kontraktsmedhjelper, og dermed en sentral kontraktsmedhjelper.

Det vil også være hjemmel for utskifting etter C1 rev 0 pkt 17.2 (6). Det foreligger saklig grunn og det er risiko for gjennomføring av kontrakten.

Det legges ned slik påstand:

  1. Begjæringen om midlertidig forføyning forkastes.
  2. Skanska Norge AS tilkjennes sakskostnader.

Staten har i korte trekk anført:

SVV kan kreve utskifting av sentrale kontraktsmedarbeidere dersom det foreligger en saklig grunn.

Adgangen til utskifting av sentrale kontraktsmedhjelpere er regulert i bilag C1 punkt 17.2 andre avsnitt. Kontraktens kapittel C1 punkt 17.2 femte avsnitt gjelder alle kontrakts- medhjelpere

APSL er en sentral kontraktsmedhjelper i prosjektet fordi APSL deltar i utførelsen av det fysiske anleggsarbeidet ved massetransport.

Av C1 punkt 17.2 andre avsnitt fremgår eksempler på hva som kan utgjøre saklig grunn, men oppregningen er ikke uttømmende. Forhold som nevnt i FOA § 24-2

(3) bokstav c er relevante, jf FOA § 24-4 (2).

Forhold som medfører at de overordnede målene i kontrakten ikke ivaretas, utgjør saklig grunn. Målene fremgår av kontraktens C1 punkt 1.1 og regelverk om kjør- og hviletid ivaretar hensynet til de ansatte, hensynet til trafikksikkerhet og hensynet til like konkurransevilkår.

Bruddene på regelverket som er avdekket om kjøre- og hviletid gjelder alle sidene av regelverket og viser at APSL mangler kontroll.

Det er avdekket 66 forhold av kjøring uten sjåførkort.

Staten anfører at båttømmingen som foretas på Rødskjær skjer på veg som er åpen for alminnelig ferdsel. Rødskjær er en kommunal kai eid av Harstad havn KF med tilkomstvei som er tilgjengelig for allmennheten. Stenging av vei krever vedtak fra kompetent myndighet og APSL har ikke dokumentert slikt vedtak. At det er en port på kaien innebærer ikke at kaiområdet ikke er å anse som åpen for alminnelig ferdsel.

Det er også statens syn at mye av den kjøringen APSL anfører er tunnelkjøring mest sannsynlig helt eller delvis har vært kjøring på veg åpen for alminnelig ferdsel. Det vises til at kjøring starter vesentlig før eller vesentlig etter sprengningstidspunket. Videre at kjøringen strekker seg over vesentlig lenger tid enn de sprengte mengder skulle tilsi. Turene strekker seg også over lang tid uten at sjåførkort er satt i fartsskriver. Det er også avdekket kjøring fra Fiskefjordtunnelen til Gullbergtunnelen uten sjåførkort.

Kontrollen har avdekket brudd på både reglene om døgn- og ukeshvile. Reglene kommer til anvendelse så lenge sjåførene har kjørt på veg åpen for alminnelig ferdsel i 24-timers perioden. Det er benyttet sjåførkort og det er ikke fra APSLs side fremlagt dokumentasjon for at registreringene gjort av sjåførene er feil.

Det er også avdekket brudd på reglene om daglig kjøretid for to ansatte, og SVV har lagt til grunn arbeidstid som fremgår av timelistene. APSL har ved kontrollen opplyst at time- listene viser reell arbeidstid. Brudd på reglene om pauser er avdekket for en ansatt som skal ha utført båttømming på Rødskjær. Arbeidet er ikke unntatt regelverket.

APSL har brutt sin plikt til innlevering av data som de er ansvar for å laste ned å sikre. Det er avdekket brudd på plikten til å innlevere sjåførkort, og APSL er forpliktet til å registrere ansattes start og sluttdato i AA-registeret. Videre er det manglende innlevering av farts- skrivere for en rekke kjøretøy.

SVV avdekket også brudd på reglene om manuell registrering av sjåførenes arbeid. Bruddene avdekkes ved å sammenligne timelistene og sjåførkortene, opplysninger SVV må kunne legge til grunn

I tillegg til brudd på regelverket som er anmeldt mener staten det foreligger ytterligere brudd ved kjøring uten sjåførkort hvor sjåfør sannsynligvis har kjørt på veg åpen for alminnelig ferdsel.

APSL har heller ikke gjennomført tilstrekkelige tiltak for å vise at de likevel har nødvendig integritet som kontraktspart. Det er et grunnvilkår for å gjennomføre tilstrekkelig «self cleaning» at foretaket klarer å identifisere de feil som har blitt gjort.

Deet legges ned slik påstand:

  1. Begjæringen om midlertidig forføyning forkastes.
  2. Staten v/Samferdselsdepartementet tilkjennes sakens omkostninger.

Rettens vurdering

For at en begjæring om midlertidig forføyning skal kunne tas til følge, må saksøkeren sannsynliggjøre så vel krav som sikringsgrunn, jf tvisteloven § 34-2.

APSL mener å kunne sannsynliggjøre at SVVs krav om utskifting av selskapet er urettmessig. APSL anfører at det avtalemessige grunnlag for utskifting som fremgår av OPS-avtalen C1 generelle bestemmelser 17.2, og som SVV tar utgangspunkt, aldri er vedtatt av APSL.

Mellom Skanska og APSL ble det 2. mai 2023 inngått standard underentrepriseavtale for prosjektnr 245631 OPS Hålogalandsveien.

I kontraktens pkt 2 er det gitt en oversikt over kontraktsdokumenter og deres rangordning. Vedlegg nr 3 er «Byggherrens spesifikke kontraktskrav». Videre er det inntatt at «Alle relevante krav i byggherrens konkurransegrunnlag må innfris, lastes opp fra link».

I saken er også fremlagt vedlegg til kontrakten «Skjema for egenerklæring ved bruk av sentrale kontraktsmedhjelpere». Krav om egenerklæring fra sentrale kontraktsmedhjelpere er fastsatt i C1 17.2 første avsnitt.

Hvem som er sentrale kontraktsmedhjelpere er nærmere angitt med tre alternative funksjoner hvor bla virksomheter som skal «utføre fysiske anleggsarbeider på anlegget»

omfattes. I erklæringen er ordlyden i C1 17.2 andre avsnitt gjengitt. Ordlyden gjengitt i erklæringen er sammenfallende med C1 rev 4 17.2 andre avsnitt.

Hans Petter Pedersen har som representant for APSL signert erklæringen.

Retten legger derfor til grunn at APSL både har vedtatt og er kjent med C1 generelle bestemmelser 17.2.

Retten skal også bemerke ar APSL selv så sent som i begjæring om midlertidig forføyning

23. april 2025 viser til som utskiftingsklausul C1 17.2. Vurderingen om utskifting anføres imidlertid å skulle foretas etter bestemmelsens femte avsnitt som gjelder kontraktsmedhjelper.

Etter kontrakten har APSL påtatt seg massetransport og tipparbeid av tunnelmasser som er utførelse av fysiske anleggsarbeider på anlegget. Retten mener derfor at APSL er en sentral kontraktsmedhjelper, noe selskapet også har tilkjennegitt i sin egenerklæring.

Det er rettens konklusjon at spørsmålet om hvorvidt kravet om utskifting av APSL er rettmessig må ta utgangspunkt i avtalen og C1 17.2 andre avsnitt som lyder:

«Oppdragsgiveren kan nekte bruk eller kreve utskifting av den sentrale kontraktsmedhjelperen dersom det foreligger saklig grunn. Saklig grunn til å nekte vil blant annet foreligge dersom en sentral kontraktsmedhjelper ikke har tilstrekkelig erfaring og kompetanse eller tilstrekkelig økonomisk og finansiell kapasitet eller på annen måte ikke oppfyller kontraktens krav til utførelse av kontraktsarbeidet, samt dersom det foreligger forhold som kan eller skal medføre avvisning etter forskrift om offentlige anskaffelser (anskaffelsesforskriften) § 24-4.»

Etter sin ordlyd angir bestemmelsens andre punktum eksempler på hva som kan utgjøre saklig grunn til, men kan ikke forstås å være uttømmende.

Retten mener at brudd på regelverket for kjøre- og hviletid hos kontraktsmedhjelper kan være saklig grunn til utskifting.

SVV har etter å ha gjennomført sin kontroll hos APSL konkludert med brudd på regelverket for kjøre og hviletid.

Sentralt i saken for hvorvidt det foreligger brudd på regelverket er om den kjøringen som kontrollen gjelder er underlagt regelverket. Partene er enige om at kjøring som foregår på område åpent for alminnelig ferdsel omfattes, mens kjøring på lukket område, som tunneldrift, ikke omfattes.

SVVs konklusjon om brudd på regelverket bygger på at den kjøring som i sjåførenes timelister er ført som tunneldrift ikke kan være riktig. Det legges til grunn at de arbeidsoppgaver sjåførene har, og slik dette er ført i timeregistreringen innebærer ferdsel på E10 som er åpen for alminnelig ferdsel.

Staten har foretatt en nærmere vurdering av de brudd på regelverket SVV har konkludert med at har skjedd i forbindelse med arbeider Fiskefjordtunnelen. Med utgangspunkt i tidspunktet for når det sprenges og volum sprengt masse er det skjønnsmessig vurdert sannsynlig kjøreperiode og tiden det tar å tømme tunnelen. Det anføres at kjøring som strekker seg vesentlig lenger enn tømmetid i lys av sprengte mengder, sannsynligvis ikke er kjøring unntatt regelverket.

Etter de vitneforklaringer som er gitt er det rettens oppfatning at de oppgaver APSL har påtatt seg å utføre ved Fiskefjordtunnelen er mer omfattende og tidkrevende enn hva SVV anslår.

Arbeidsoppgavene er beskrevet som omfattende både før og etter de tidspunkt som fremkommer i salverapportene. Den fysiske utformingen av anleggsområdet og tunnelen medførte krevende forhold. Dette under varierende vær- og føreforhold som igjen påvirket kjæremønsteret og den tid som medgikk til de enkelte oppgaver. Etter sprengning er tidspresset stort for å få massene ut av tunnelen og disse ble derfor mellomlagret rett på utsiden av tunnelen. Når tunnelen er tømt lastes steinmassene på nytt opp på bil for så å bli fraktet til en annen lagringsplass, benevnt tunneltipp.

Etter de forklaringer som er gitt er det rettens syn at APSL har sannsynliggjort at mye av den registrerte kjøringen ikke omfattes kjøre- og hviletidsbestemmelsene. Omfanget av de brudd SVV legger til grunn i sin rapport finner retten derfor sannsynliggjort å kunne være vesentlig færre.

Et betydelig antall alvorlige brudd er knyttet til manglende innlevering av sjåførkort for fem ansatte. Antall brudd er av SVV beregnet pr dag pr ansatt i kontrollperioden. APSL anfører imidlertid at fire av de ansatte hadde kortere ansettelsesforhold, og at AA- registreringene ikke viser den faktiske ansettelsesperioden. Etter det opplyste har innmelding av ansatt i AA-registeret før faktisk tiltredelse sammenheng med behov for HMS-kort utstedt av Arbeidstilsynet. Videre at utmelding av registeret ikke kunne foretas før siste lønnsutbetaling var foretatt. Ansatte kan derfor fremgå av AA-registeret selv om de faktisk har avsluttet sitt arbeidsforhold.

Kontrollen har registrert brudd for manglende kjøretøyfiler for fem biler. APSL anfører enten å ikke ha disponert bilene i hele kontrollperioden eller at biler er solgt ut av landet. Etter den dokumentasjon som er fremlagt i saken er det rettens syn at APSL har sannsynliggjort at antall brudd skal reduseres i forhold til det antall SVV legger til grunn.

Etter de bevis og forklaringer som er gitt i saken finner retten det sannsynliggjort at omfanget av regelbrudd er vesentlig lavere enn hva SVV legger til grunn i sin rapport hva gjelder sjåførkort og kjøretøyfiler. Videre viser retten spesielt til at antall av brudd på kjøre- og hviletidsreglene også er sannsynliggjort å være vesentlig lavere enn hva SVV har lagt til grunn fordi kjøringer har skjedd på lukket område som ikke omfattes av bestemmelsene.

SVV har i sin rapport også avdekket andre forhold som anføres å være regelbrudd hvor ASPSL er uenig i grunnlaget for konklusjonen. Retten finner imidlertid ikke å nærmere vurdere dette da retten mener at APSL i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort at omfanget av regelbrudd er vesentlig redusert knyttet til de forhold som er vurdert.

Retten skal også bemerke at SVV den 25. september 2024 hvor krav om utskifting av APSL fremsettes har beskrevet kontrollen høsten 2023 som en oppfølgingskontroll. Det er vist til en kontroll som skal være gjennomført i 2021. Det har ikke latt seg gjøre å dokumentere at det ble gjennomført noen kontroll hos APSL i 2021.

Det er derimot gjennomført kontroller i 2011 og 2016 som ligger så langt tilbake i tid at de forhold som den gang ble avdekket har mindre betydning for denne saken.

SVVs utgangspunkt om at kontrollen høsten 2023 er en oppfølgingskontroll synes å ha påvirket vurderingen av de tiltak APSL opplyser å ha iverksatt for å forebygge gjentakelser. APSL har også gitt merknader til rapporten som dannet grunnlag for krav om utskifting som SVV i større grad burde ha vurdert.

Særlig gjør dette seg gjeldende når et krav om utskifting vil ha store konsekvenser for APSL og også vil berøre øvrige aktører i prosjektet. Retten legger til grunn at terskelen for når saklig grunn foreligger er høy og må bygge på omfanget av faktiske brudd og alvorligheten av disse.

Retten har konkludert med at APSL har sannsynliggjort at antall regelbrudd er vesentlig lavere enn hva SVV har gjort. Det er derfor også rettens syn at det ikke kan utelukkes at vurderingen av om det foreligger saklig grunn for å kreve utskifting kan stille seg i et annet lys hvis både de merknader APSL har gitt til SVVs rapport, og tiltak som er iverksatt for å forebygge gjentakelser vies mer oppmerksomhet.

APSL har etter dette sannsynliggjort et hovedkrav om at Skanska plikter å unnlate å gjennomføre utskiftingskravet. Videre er det ikke omstridt at det foreligger sikringsgrunn, og forføyning besluttes fordi det finnes nødvendig for å få en midlertidig ordning i et rettsforhold for å avverge vesentlig skade eller ulempe, jf tvisteloven § 34-1

(1) bokstav b.

Etter rettens syn er det ikke forhold i saken som medfører at den skade eller ulempe som saksøkte blir påført står i åpenbart misforhold til den interesse saksøkeren har i at forføyning blir besluttet, jf tvisteloven § 34-1 (2).

Begjæring om midlertidig forføyning tas etter dette til følge.

APSL har etter det resultat retten har kommet til vunnet saken og har etter tvisteloven § 20-2 første og andre ledd krav på å få sine sakskostnader dekket av Skanska og staten.

Det foreligger ingen tungtveiende grunner som tilsier at Skanska og staten helt eller delvis bør fritas for omkostningsansvaret etter tvisteloven § 20-2 tredje ledd.

APSL har fremsatt krav om erstatning for sakskostnader med totalt kr 723 139,-. Av dette utgjør kr 659 700,- salær for totalt 170,25 timer arbeid med en timepris på henholdsvis kr 4 200,- og kr 3 300,-. Videre er det krevd dekning av utlegg med kr 63 439,-. I tillegg kommer rettsgebyr med kr 3 192,-.

Sakskostnadene kreves dekket av staten v/Samferdselsdepartementet og Skanska Norge AS med en fordelingsnøkkel på 85/15.

Både Skanska og staten fremsatte innvendinger til størrelsen på sakskostnadskravet.

Det følger av tvisteloven § 20-5 første ledd at full erstatning for sakskostnader skal dekke alle partens nødvendige kostnader ved saken som ikke særlige regler gir grunnlag for å unnta. Ved vurderingen av om kostnadene har vært nødvendige, legges det vekt på om det ut fra betydningen av saken har vært rimelig å pådra dem.

Retten bemerker at saken har hatt et stort omfang, og for APSL avgjørende betydning for den fremtidige driften av selskapet. Tvistegjenstandens verdi er betydelig opp mot kr 300 millioner. De pådratte kostnadene står slik sett ikke i noe misforhold til sakens omfang eller betydning. Dette illustreres også av sakskostnadsoppgaven som er inngitt av staten.

Retten finner derfor å fastsett sakskostnader i samsvar med det påståtte.

APSL tilkjennes sakskostnader med kr 726 331,- som inkluderer rettens gebyr. Sakskostnader blir etter dette å fordele med kr 617 381,- som skal dekkes av staten v/Samferdselsdepartementet og kr 108 950,- som skal dekkes av Skanska Norge AS.

SLUTNING

  1. Skanska Norge AS plikter å unnlate gjennomføring av Statens vegvesens utskiftingskrav som gjelder A. Pedersen & Sønn Lastebiltransport AS, frem til endelig avgjørelse om utskiftingskravets rettmessighet foreligger.
  2. Skanska Norge AS betaler kr 108 950,- i sakskostnader til A. Pedersen & Sønn Lastebiltransport AS innen to uker etter forkynning av denne kjennelse.
  3. Staten v/Samferdselsdepartementet betaler kr 617 381,- i sakskostnader til A. Pedersen & Sønn Lastebiltransport AS innen to uker etter forkynning av denne kjennelse.

Retten hevet

Ole Christian Wenstøp Sørensen

Emner: midlertidig forføyning, OPS, sentrale kontraktsmedhjelpere, utskifting, underentreprenør, kjøre- og hviletid, saklig grunn, FOA § 24-4, kontradiksjon, sakskostnader