Oslo tingrett: Forføyning i anskaffelse av medisineringsstøtte

Hovedspørsmålet var om valgte leverandør oppfylte kvalifikasjonskravet om erfaring fra tilsvarende oppdrag for delområde 2 i en konkurranse om digital medisineringsstøtte. Subsidiært var spørsmålet om kvalifikasjonskravet var så uklart at konkurransen måtte avlyses.

Oslo kommune kunngjorde 18. desember 2023 en konkurranse med forhandlinger om anskaffelse av digital medisineringsstøtte. Anskaffelsen var delt i tre delområder, hvor delområde 2 gjaldt elektronisk medisindispenser for særskilte behov med høyere krav til blant annet sikkerhet, multidosekapasitet og tilrettelegging. Verdien av hele anskaffelsen var estimert til 218,9 millioner kroner. Kun Evondos AS og Dignio Norge AS deltok. Evondos leverte tilbud på delområde 1 og 2, mens Dignio leverte tilbud på alle tre delområder. Etter forhandlinger og endelige tilbud ble Dignio valgt som leverandør for alle delområdene, og tildeling ble meddelt 10. januar 2025.

Evondos begjærte midlertidig forføyning innen karensfristens utløp. Etter at kommunen hadde inngitt tilsvar, konsentrerte saken seg om at Dignio skulle vært avvist fra konkurransen for delområde 2 fordi selskapet ikke oppfylte kvalifikasjonskravet om erfaring fra tilsvarende oppdrag. Kvalifikasjonskravet oppstilte at leverandøren måtte ha levert elektroniske medisindispensere eller dosetter innenfor det eller de delområder det ble søkt deltakelse i, i et sammenlignbart omfang og med flere leveringspunkter. Subsidiært anførte Evondos at kvalifikasjonskravet var uklart og utløste avlysningsplikt.

Retten tok utgangspunkt i at kvalifikasjonskrav skal tolkes objektivt, med utgangspunkt i ordlyden og hvordan en rimelig opplyst og normalt påpasselig tilbyder vil forstå kravet. Tingretten viste uttrykkelig til HR-2022-1964-A avsnitt 51, hvor det fremgår at ordlyden er utgangspunktet, supplert av andre objektive momenter om hva kontrakten går ut på, og at også dokumentasjonskravet har betydning.

Retten presiserte videre skillet mellom prøvingen av to spørsmål: For det første kan retten fullt ut prøve hvordan kvalifikasjonskravet skal tolkes. For det andre hører vurderingen av om leverandøren oppfyller kravet i utgangspunktet under oppdragsgivers innkjøpsfaglige skjønn, med begrenset domstolskontroll. I denne saken mente retten likevel at det avgjørende var riktig tolkning av selve kvalifikasjonskravet.

Kjernen i tvisten var formuleringen om at leverandøren måtte ha levert innenfor "det eller de delområder de søker om deltakelse i". Retten mente en naturlig språklig forståelse av dette var at erfaringen måtte knytte seg til leveranser under kontrakter tilsvarende det aktuelle delområdet. Siden delområde 2 i konkurransegrunnlaget gjaldt særskilte behov og var beskrevet som en egen kategori med høyere krav, kunne henvisningen til delområder vanskelig forstås annerledes enn at det ble krevd erfaring fra leveranser innenfor denne kategorien. Dette ble etter rettens syn understøttet av at kvalifikasjonskravet skulle oppfylles per delkonkurranse.

Kommunens anførsel om at forskjellene mellom delområde 1 og 2 i praksis var små, og at erfaring fra delområde 1 derfor var relevant, førte ikke frem. Retten uttalte at slike reelle hensyn kunne tale for kommunens forståelse, men at de ikke kunne tillegges større vekt enn ordlyden i kvalifikasjonskravet og konkurransegrunnlaget samlet. Kommunen hadde selv valgt å dele opp anskaffelsen i delområder og knytte kvalifikasjonskravet direkte til denne oppdelingen, og måtte derfor holde seg strengt til den utformingen som var valgt.

Retten la til grunn at Dignio ikke hadde erfaring med leveranser under kontrakter tilsvarende delområde 2 for særskilte behov, og oppfattet at dette ikke var omstridt. På den bakgrunn kom retten til at Dignio ikke oppfylte kvalifikasjonskravet og skulle vært avvist. Evondos hadde dermed sannsynliggjort hovedkravet om at tildelingsbeslutningen ville bli satt til side etter anskaffelsesloven § 8.

Når det gjaldt sikringsgrunn, viste retten til at dette normalt foreligger i anskaffelsessaker, fordi kontraktsinngåelse avskjærer adgangen til å få tildelingsbeslutningen satt til side. Interesseavveiningen etter tvisteloven § 34-2 slo også ut til fordel for Evondos. Selv om en forføyning kunne medføre forsinkelser og ulemper for kommunen, løp eksisterende avtale til november 2025, og retten mente det ikke forelå et åpenbart misforhold mellom kommunens ulemper og Evondos’ interesse i å stanse kontraktsinngåelse. Retten fant derfor ikke grunn til å gå inn på den subsidiære anførselen om uklarhet og avlysningsplikt.

Oslo tingrett ga Evondos medhold i begjæringen om midlertidig forføyning. Retten kom til at kvalifikasjonskravet om erfaring fra tilsvarende oppdrag for delområde 2 måtte forstås som et krav om erfaring fra leveranser under kontrakter tilsvarende delområde 2, altså for særskilte behov. Dignio oppfylte ikke dette kravet og skulle etter rettens syn vært avvist. Oslo kommune ble derfor forbudt å inngå kontrakt på delområde 2 inntil det er rettskraftig avgjort om tildelingen er i samsvar med anskaffelsesregelverket. Evondos ble også tilkjent sakskostnader.

Kjennelsen illustrerer at oppdragsgiver må være konsekvent når kvalifikasjonskrav knyttes uttrykkelig til bestemte delområder eller delkonkurranser. Dersom konkurransegrunnlaget viser til erfaring "innenfor" det aktuelle delområdet, kan dette bli tolket som et krav om erfaring fra nettopp den typen leveranse delområdet gjelder, selv om forskjellene mellom delområdene i praksis er begrensede. Saken viser også at domstolen fullt ut kan prøve tolkningen av kvalifikasjonskrav, mens den konkrete kvalifikasjonsvurderingen ellers ligger nærmere oppdragsgivers innkjøpsfaglige skjønn. For oppdragsgivere understreker avgjørelsen betydningen av klar og presis utforming av kvalifikasjonskrav, særlig i oppdelte anskaffelser.