Oslo tingrett: Ingen forføyning i Riksrevisjonens IT-anskaffelse

Saken gjaldt om Riksrevisjonens tildelingsbeslutning måtte stanses ved midlertidig forføyning fordi K10 og Sticos skulle vært avvist. Hovedspørsmålene var tolkningen av kvalifikasjonskravet om erfaring fra «comparable engagements» og om K10s standardvilkår utgjorde et vesentlig avvik fra anskaffelsesdokumentene.

Riksrevisjonen kunngjorde i mars 2024 en konkurranse med forhandling etter forutgående kunngjøring for anskaffelse av nytt revisjonsstøttesystem for finansiell revisjon. Kontraktens estimerte verdi var opplyst til 17,5 millioner kroner. Konkurransen hadde en kvalifikasjonsfase, og tre leverandører ble kvalifisert: K10 Vision Limited, Sticos AS og Wolters Kluwer Tax and Accounting Limited. Tildelingskriteriene var pris 30 prosent og kvalitet 70 prosent. Etter evalueringen ble K10 rangert best både på pris og kvalitet, mens Sticos ble nummer to. Riksrevisjonen meddelte 21. november 2024 at den hadde til hensikt å inngå kontrakt med K10.

Wolters Kluwer påklaget beslutningen og anførte at både K10 og Sticos skulle vært avvist fordi de ikke oppfylte kvalifikasjonskravet om erfaring. Subsidiært anførte selskapet at K10s tilbud skulle vært avvist som følge av vesentlige avvik fra kontraktsgrunnlaget, blant annet fordi K10 hadde inntatt egne standardvilkår. Etter at klagen ikke førte frem, begjærte Wolters Kluwer midlertidig forføyning 16. desember 2024 for å hindre kontraktsinngåelse. Riksrevisjonen bestred kravene og gjorde gjeldende at begge leverandørene oppfylte kvalifikasjonskravet, og at eventuelle kontraktsmessige uklarheter med K10 var avklart under forhandlingene før endelig tilbudsfrist.

Retten tok utgangspunkt i tvisteloven § 34-2 første ledd, som krever at både hovedkrav og sikringsgrunn er sannsynliggjort. Sikringsgrunn var ikke bestridt. Tvisten gjaldt derfor om Wolters Kluwer hadde sannsynliggjort et hovedkrav, det vil si at tildelingsbeslutningen burde settes til side etter anskaffelsesloven § 8 andre ledd.

Når det gjaldt kvalifikasjonskravet, la retten til grunn at oppdragsgiver etter anskaffelsesforskriften §§ 16-1 og 16-5 kan stille krav til tekniske og faglige kvalifikasjoner, og at leverandører som ikke oppfyller kravene skal avvises etter § 24-2 første ledd bokstav a. Retten viste til HR-2022-1964-A (Flage Maskin) for tolkningsmetoden: en objektiv forståelse av konkurransegrunnlaget, sett fra en normalt aktsom leverandørs perspektiv, i lys av de grunnleggende prinsippene i anskaffelsesloven § 4.

Kvalifikasjonskravet lød at leverandøren måtte ha erfaring fra «comparable engagements», og at dette inkluderte erfaring fra levering av revisjonsstøttesystemer, særlig innen finansiell revisjon. Retten mente at første setning isolert kunne trekke i retning av et krav om lignende art, omfang og kvalitet. Den andre setningen utvidet imidlertid og konkretiserte hva som var tilstrekkelig erfaring. Etter rettens syn innebar ordlyden at erfaring med leveranse av revisjonsstøttesystemer i utgangspunktet var nok, og at finansiell revisjon var særlig relevant uten å være formulert som et absolutt krav. Det kunne ikke innfortolkes ytterligere krav om tilsvarende kontraktsverdi, kompleksitet, leveranse til offentlig revisor eller on-premise-løsning. Dokumentasjonskravet og en senere spørsmål/svar-runde kunne ikke endre denne forståelsen.

Anvendt på de faktiske forhold fant retten at både K10 og Sticos oppfylte kvalifikasjonskravet. Begge hadde oppgitt referanseoppdrag knyttet til revisjonsstøttesystemer, og Sticos' referanser gjaldt virksomheter som driver finansiell revisjon.

For spørsmålet om vesentlig avvik etter anskaffelsesforskriften § 24-8 første ledd bokstav b, la retten til grunn at K10 opprinnelig hadde tatt inn egne standardvilkår i tilbudet, og at dette var et avvik fra SSA-K. Retten fant imidlertid at forholdet var avklart i forhandlingsmøte 19. september 2024, der K10 aksepterte at Riksrevisjonens kontraktsdokumenter skulle ha forrang, med unntak for immaterialrettslige vilkår. Dette var dokumentert i møtereferatet, som K10 returnerte uten innvendinger på dette punktet før endelig tilbudsfrist 7. oktober 2024. Retten fant derfor at avviket var korrigert innenfor lovlige forhandlinger før fristens utløp, slik at det ikke lenger forelå et vesentlig avvik som ga avvisningsplikt.

Siden verken K10 eller Sticos skulle vært avvist, forelå det ikke sannsynliggjort hovedkrav. Retten fant derfor ikke grunn til å gå inn på Riksrevisjonens øvrige anførsler om Wolters Kluwers eget tilbud eller mulig avlysning.

Oslo tingrett kom til at Wolters Kluwer ikke hadde sannsynliggjort et hovedkrav for midlertidig forføyning. Kvalifikasjonskravet om erfaring måtte forstås slik at erfaring med levering av revisjonsstøttesystemer var tilstrekkelig, uten krav om tilsvarende kontraktsverdi, kompleksitet eller offentlig kundeprofil. Både K10 og Sticos oppfylte derfor kvalifikasjonskravet. Videre var K10s opprinnelige avvik knyttet til standardvilkår avklart under forhandlingene før endelig tilbudsfrist. Begjæringen om midlertidig forføyning ble ikke tatt til følge, og Wolters Kluwer ble dømt til å betale Riksrevisjonens sakskostnader på 356 500 kroner.

Kjennelsen illustrerer at kvalifikasjonskrav tolkes objektivt ut fra konkurransegrunnlagets ordlyd, og at domstolene er tilbakeholdne med å innfortolke strengere krav enn det som faktisk er formulert. Dersom oppdragsgiver ønsker erfaring med bestemte kundegrupper, kontraktsverdier, sikkerhetsnivå eller teknisk driftsmodell, bør dette fremgå uttrykkelig. Saken viser også at i konkurranse med forhandling kan et opprinnelig kontraktsavvik bli rettet opp gjennom forhandlinger før endelig tilbudsfrist, dersom det kan dokumenteres at partene har oppnådd en bindende avklaring. For leverandører understreker avgjørelsen betydningen av å angripe kvalifikasjonskrav ut fra den konkrete ordlyden, ikke ut fra hva man mener oppdragsgiver burde ha krevd.