Oslo tingrett: ATK-anskaffelse og midlertidig forføyning

Hovedspørsmålet var om Statens vegvesen hadde begått feil i konkurransen som medførte plikt til å avlyse anskaffelsen. Sentralt sto klarheten i tildelingskriteriet «økonomiske egenskaper» og lovligheten av gjennomføringen og evalueringen av demonstrasjonstesten.

Statens vegvesen kunngjorde i mai 2023 en konkurranse med forhandling etter forutgående kunngjøring om rammeavtale for levering av fotosystem for automatisk trafikkontroll (ATK) med tilhørende tjenester. Anskaffelsen ble gjennomført etter forskriften del I og III. Konkurransen gjaldt en kjøpsavtale på fire år med opsjon på 1+1 år, samt en vedlikeholdsavtale som skulle starte etter kjøpsperioden. To leverandører leverte tilbud etter prekvalifisering: Axicon AS, som var eksisterende leverandør, og Signatur ITS AS, som var ny aktør. Tildelingskriteriene var «systemegenskaper» vektet 70 prosent og «økonomiske egenskaper» vektet 30 prosent. Demonstrasjonstest utgjorde den tyngste delen av systemegenskaper. Vegvesenet tildelte først kontrakten til Axicon 1. mars 2024. Etter klage fra Signatur omgjorde oppdragsgiver beslutningen 15. mars 2024, fordi prisvurderingen opprinnelig var gjennomført i strid med den oppgitte vektingen av underkriteriene. Ved korrigert evaluering ble Signatur rangert først, selv om Axicon hadde lavere samlet totalpris over fire år. Axicon begjærte deretter midlertidig forføyning og anførte blant annet at konkurransen måtte avlyses.

Retten tok utgangspunkt i vilkårene for midlertidig forføyning etter tvisteloven § 34-2, og la til grunn partenes enighet om at dersom avlysningsplikt var sannsynliggjort, var også de øvrige vilkårene oppfylt. Spørsmålet ble derfor om det var sannsynliggjort feil ved konkurransen som ikke kunne rettes og som kunne ha virket inn på deltakelsen i eller utfallet av konkurransen.

Når det gjaldt tildelingskriteriet «økonomiske egenskaper», fant retten at konkurransegrunnlaget, lest objektivt og i sammenheng, var tilstrekkelig klart på at underkriteriene skulle vektes med de angitte prosentandelene. Formuleringen i prisvedlegget om samlet pris og sammenligning av totalpris var ikke nok til å skape rettslig relevant uklarhet. At Statens vegvesen først evaluerte pris feil, ble ansett som en evalueringssvikt, ikke som utslag av uklart konkurransegrunnlag.

Retten vurderte deretter om evalueringsmodellen var uegnet fordi Signatur fikk best score på pris til tross for høyere samlet totalpris. Retten fremhevet at oppdragsgiver har et innkjøpsfaglig skjønn ved valg og vekting av tildelingskriterier og underkriterier, og at en forhåndsangitt modell skal ha en høy terskel for tilsidesettelse. At en krone fikk ulik betydning under ulike underkriterier, var en forutberegnelig konsekvens av den oppgitte vektingen. Retten aksepterte også forklaringen om at underkriteriet for periodisk kontroll/sertifisering hadde en vekt som reflekterte betydningen også for den etterfølgende vedlikeholdsavtalen. Evalueringsmodellen ble derfor ansett saklig og forsvarlig.

For tildelingskriteriet «systemegenskaper» kom retten til at det var en feil at prøvetavle ikke ble brukt under demonstrasjonstesten. Konkurransegrunnlaget skapte en klar forventning om at slik test skulle gjennomføres, og unnlatelsen var i strid med forutberegnelighetsprinsippet. Derimot fant retten ikke at poengmatrisen var ulovlig, ikke at lik vekt av de vurderte momentene var rettsstridig, og heller ikke at den konkrete evalueringen av momentene kunne settes til side. Disse spørsmålene lå i stor grad innenfor oppdragsgivers innkjøpsfaglige skjønn, og retten fant ikke grunnlag for å anse skjønnsutøvelsen som usaklig, vilkårlig eller basert på feil faktum.

Til slutt vurderte retten betydningen av feilen knyttet til prøvetavlen. Selv om bruk av prøvetavle kunne ha gitt poenguttelling på et eget moment, fant retten det helt usannsynlig at dette ville ha endret utfallet, verken ved avvisning av Signaturs tilbud eller ved endret rangering. Hovedkravet om avlysningsplikt var derfor ikke sannsynliggjort.

Oslo tingrett kom til at Axicon ikke hadde sannsynliggjort at Statens vegvesen hadde plikt til å avlyse konkurransen. Retten fant én feil ved gjennomføringen, nemlig at prøvetavle ikke ble benyttet under demonstrasjonstesten i strid med konkurransegrunnlaget. Feilen ble likevel ikke ansett egnet til å påvirke utfallet av konkurransen. De øvrige anførslene om uklarhet i konkurransegrunnlaget, ulovlig evalueringsmodell og feil ved evalueringen førte ikke frem. Begjæringen om midlertidig forføyning ble derfor forkastet, og Axicon ble dømt til å betale sakskostnader til staten og partshjelperen.

Kjennelsen illustrerer at domstolene i anskaffelsessaker skiller mellom feil i konkurransegrunnlaget, feil i evalueringen og feil som faktisk kan ha påvirket utfallet. Den viser også at oppdragsgiver har et vidt innkjøpsfaglig skjønn ved utforming og bruk av vektede underkriterier, særlig når modellen er opplyst på forhånd. Samtidig understrekes at oppdragsgiver må følge egne beskrivelser av testopplegg; avvik fra uttrykkelige forutsetninger kan være brudd på forutberegnelighet. For å utløse avlysningsplikt må det imidlertid i tillegg være nærliggende at feilen kan ha hatt betydning for konkurransens resultat.