Oslo tingrett: forføyning nektet i sak om oppdragsforståelse

OSLO TINGRETT

KJENNELSE

Avsagt: 07.05.2024

Sak nr.: 24-039504TVI-TOSL/08

Dommer: Tingrettsdommer Carl Håkon Andersen

Saken gjelder: midlertidig forføyning

Askim Entreprenør AS Advokat Lars Ivar Nyland

mot

Staten v/Samferdselsdepartementet Advokat Ingrid Skog Hauge v/advokatfullmektig Andreas Runde

Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse

KJENNELSE

Saken gjelder begjæring om midlertidig forføyning med krav om at Statens vegvesen skal unnlate å inngå kontrakt med Servicealliansen Øst AS for kjøp av håndverkertjenester i Viken, Oslo og Innlandet inntil det er rettskraftig avgjort om anskaffelsesregelverket er brutt. Bakgrunnen for begjæringen er at Askim Entreprenør AS, som ble rangert som nummer 2 ved evalueringen av tilbudene, anfører at evalueringen av tildelingskriteriet «Oppdragsforståelse» er i strid med anskaffelsesregelverket, og at Askim Entreprenør AS skulle vært tildelt kontrakten.

Nærmere om sakens bakgrunn Statens vegvesen kunngjorde 24. november 2023 en konkurranse om inngåelse av rammeavtale for kjøp av håndverkertjenester i Viken, Oslo og Innlandet.

Det fremgår av kravsspesifikasjonen punkt 1.1 at

«Statens vegvesen, Byggdrift øst (heretter benevnt som Oppdragsgiver) ønsker å inngå rammeavtale med én leverandør som organiserer og koordinerer håndverkertjenester i forbindelse med vedlikehold og utbedring av våre eide og leide bygg, samt enkelte byggeprosjekter».

Om bakgrunnen for avtalen følger det videre at:

«Oppdragsgiver forvalter store bygningsmasser med ansvar for å drifte, vedlikeholde og utvikle eiendomsporteføljen i området. Porteføljen består av kontorbygg, anleggskontorer, trafikkstasjoner og kontrollstasjoner. I tillegg eier Statens vegvesen ca. 50 boenheter som er ervervet og ekspropriert i forbindelse med veiprosjekter. Disse leies per dags dato ut der det er hensiktsmessig. En oversikt over lokasjoner som per dags dato inngår i kontrakten fremkommer i vedlegg 1 - Oversikt over lokasjoner.

Rammeavtalen skal bidra til å endre fokus fra reparasjoner til forebyggende vedlikehold.

Oppdragsgiver skal ha posisjon som en foretrukket kunde som gis høy prioritet hos Leverandøren».

De enkelte oppdrag under rammeavtalen omfatter serviceoppdrag, vedlikehold, reparasjoner, rådgivning, samt større og mindre ombygginger innenfor en rekke ulike fagområder, jf. kravspesifikasjonens punkt 2.1.

Videre fremgår det at:

«Oppdragene vil ha følgende sentrale oppgaver»:

• Foreta bygningstekniske tilstandsvurderinger med forslag til tiltak med budsjettpris
• Kalkulere eller bidra i kalkyler for ombygginger eller oppgraderinger
• Utføre arbeider i ombygginger eller oppgraderinger
• Prosjektledelse i større oppdrag som omfatter flere fagområder»

Listen er ikke uttømmende og det fremgår at avtalen omfatter «alle oppgaver som naturlig faller inn under begrepet håndverkertjenester» innenfor de aktuelle fagområdene.

De ulike fagområdene er listet opp i punkt 2.2, og omfatter tømrer, maler, elektro, rørelegger, ventliasjon, varmepumpe/kjøleanlegg, asfalt/dekkelegging, anleggsgartner og prosjektleder. Det fremgår at listen ikke er uttømmende «da det kan tenkes andre spesielle fag som naturlig faller inn under avtalen».

Rammeavtalen går ut på å organisere og koordinere håndverkertjenester. Det er dermed ikke et krav at tilbyder utfører alle tjenestene selv. Adgangen til å benytte underleverandører er nærmere regulert i avtalen punkt 2.15, hvor det fremgår at

«Leverandøren kan ikke ha flere enn to ledd underleverandører i kjede under seg. Oppdragsgiver kan, etter at kontrakten er inngått, godta flere ledd dersom det på grunn av uforutsette omstendigheter er nødvendig for å få gjennomført kontrakten».

Det kreves likevel at leverandør har minst to av fagområdene opplistet i punkt 2.2. i kravsspesifikasjonen, i tillegg til fagområdet prosjektledelse, i egen organisasjon.

Avrop etter rammeavtalen skal skje ved at oppdragsgiver sender en skriftlig bestilling gjennom oppdragsgiverens FDVU-system, jf. kontraktsbestemmelsene punkt 2.4. Avrop kan skje på to måter. For mindre oppdrag etter medgått tid foretas avrop uten å kommunisere med leverandør på forhånd. Avropet skal inneholde opplysninger om omfang, størrelse og frist for ferdigstillelse. Dersom leverandøren har innvendinger mot fristen for ferdigstillelse, må leverandøren gi oppdragsgiver en begrunnelse for innsigelsen innen 2 virkedager etter bestilling.

Oppdragsgiver kan også velge å innhente fastpris fra leverandør. Etter mottak av forespørselen, skal leverandøren innen 10 virkedager gi et forpliktende tilbud som skal inneholde opplysninger om timebruk, materialkostnad, totalpris, samt oppstart- og ferdigstillelsesdato. Dersom tilbudet aksepteres tilbudet, skal oppdragsgiver sende en skriftlig bestilling i oppdragsgivers FDVU-system. Oppdragsgiver kan i hvert enkelt avrop be om at Leverandør fremlegger en fremdriftsplan.

Oppdragene omfatter også utrykning ved akutte hendelser, jf. kontraktens pkt. 2.17:

«Ved akutte hendelser, det vil si hendelser som medfører behov for utrykning, som for eksempel ved uventet driftsstans og brekkasje eller hendelser der følgekonsekvenser kan være store og det kreves rask utbedring, skal Leverandør være på plass, samt kartlegge og starte utbedring av skadeomfang innen følgende tidsfrister:

• Innen ordinær arbeidstid: 2 timer etter mottak av henvendelse.
• Utenom ordinær arbeidstid: 4 timer etter mottak av henvendelse.

Ved Vegtrafikksentralen i Oslo, skal Leverandør ved akutte hendelser levere innen 2 timer etter mottak av henvendelse, uansett hvilken ukedag, helligdag eller tid på døgnet.

Oppdragsgiver forbeholder seg retten til å benytte telefon som kommunikasjonskanal ved akutte henvendelser. Det kreves at Leverandør har døgnbemannet vakttelefon».

I konkurransegrunnlaget er det oppstilt flere kvalifikasjonskrav, jf. FOA § 16-1. Dette omfatter krav til leverandørens økonomiske og finansielle kapasitet, registrering og autorisasjoner mv, og tekniske og faglige kvalifikasjoner.

Tildeling skal skje etter beste forhold mellom pris og kvalitet. Det fremgår av kunngjøringen at pris skal vektes 40 %. I tillegg til pris, er det oppstilt to tildelingskriterier – «oppdragsforståelse» og «miljø» – som vektes 30 % hver. Tildelingskriteriet «oppdragsforståelse», er beskrevet slik:

«Oppdragsgiver vil evaluere leverandørens forståelse av oppdraget, og beskrivelsen av hvordan leverandør vil gå frem for å løse oppdraget, herunder - bruk av underleverandører- hvordan geografisk dekning skal oppfylles -hvordan krav om responstider oppfylles Dokumentasjonskrav: Leverandøren skal beskrive for sin forståelse av oppdraget og hvordan han vil gå fram for å løse oppdraget, herunder - bruk av underleverandører – hvordan geografisk dekning skal oppfylles, - hvordan krav om responstider oppfylles. Beskrivelsen skal være på maksimalt 5 sider i skrifttype Lucida Sans Unicode og skriftstørrelse 10. Leverandøren skal benytte malen som Oppdragsgiver har utarbeidet (vedlegg 4) til besvarelse av dette tildelingskriteriet».

Ved evalueringen at tildelingskriteriet oppdragsforståelse ble «bruk av underleverandører», «hvordan geografisk dekning skal oppfylles», og «hvordan krav om responstider oppfylles», vurdert som underkriterier. Tilbudene ble vurdert slik at beste tilbud på hvert underkriterium ble gitt 10 poeng. Øvrige tilbud ble skjønnsmessig vurdert opp mot dette på hvert kriterium. Staten har opplyst at det ved poenggivingen av hvert underkriterium ble tatt hensyn til at underkriteriene i en viss grad overlapper, slik at poengene som ble gitt totalt på tildelingskriteriet oppdragsforståelse var i samsvar med den vurderingen Statens vegvesen gjorde av det enkelte tilbud.

Gjennomsnittet av poengsummen for hvert underkriterium utgjør den totale poengsum for tildelingskriteriet «oppdragsforståelse» før vekting. Den totale poengsummen for tildelingskriteriet oppdragsforståelse skulle telle 30 % ved evalueringen av tilbudene.

Konkurransen ble gjennomført som en åpen anbudskonkurranse etter LOA og FOA del I og III. Estimert verdi av kontrakten var i kunngjøringen oppgitt å være 130 000 000 NOK. Kontrakten skulle ha en varighet på to år, med opsjon for oppdragsgiver på inntil ytterligere to år. Tilbudsfristen i konkurransen var 2. januar 2024, og Statens vegvesen mottok fire tilbud. Statens vegvesen orienterte tilbyderne i brev fra av 19. februar 2024 om at Servicealliansen Øst ble rangert som nummer 1 etter evalueringen med en total vektet poengscore på 8,58, og at Statens vegvesen har besluttet å tildele oppdraget til Servicealliansen øst.

Askim Entreprenør ble rangert som nummer 2, men en total vektet poengscore på 7,77. Det fremgår av evalueringen at Askim Entreprenør ble vurdert som best på tildelingskriteriene pris og miljø, men at Servicealliansen Øst fikk dobbelt så høy poengsum under tildelingskriteriet oppdragsforståelse.

Askim Entreprenør ved advokat Jonn Sannes Ramsvik klaget den 23. februar 2024 på tildelingen. I klagen anførte Askim Entreprenør at tilbudet fra Servicealliansen Øst skulle vært avvist som følge av at det forelå vesentlige avvik, jf. FOA § 24-8 (1), og at Servicealliansen Øst ikke oppfylte kvalifikasjonskravet om relevant erfaring, jf. FOA § 24-2

(1) bokstav a. Askim Entreprenør anførte videre at evalueringen av tildelingskriteriene «Miljø» og «Oppdragsforståelse» var uriktig. Når det gjelder tildelingskriteriet «Oppdragsforståelse», anførte Askim Entreprenør at oppdragsgivers poengtrekk er basert på en uriktig forståelse av Askim Entreprenørs tilbud, og at poengtrekket uansett er uforholdsmessig høyt.

Statens vegvesen svarte på klagen den 5. mars 2024. Klagen over evalueringen av tildelingskriteriet «Miljø» ble tatt til følge, og Statens vegvesen foretok en ny evaluering som medførte at total poengsum for Askim Entreprenør økte fra 7,77 til 8,07, mens poengsummen for Servicealliansen Øst ble redusert fra 8,58 til 8,43.

For øvrig ble klagen ikke tatt til følge. Endringen av total poengsum medførte ingen endring i rangeringen av tilbudene, og Statens vegvesen opprettholdt tildelingen. Statens vegvesen besluttet samtidig å forlenge karensperioden til utgangen av 8. mars 2024.

Askim Entreprenør AS innga 8. mars 2024 begjæring om midlertidig forføyning overfor Staten v/Samferdselsdepartementet med krav om at Statens vegvesen skal unnlate å inngå kontrakt med Servicealliansen Øst AS for kjøp av håndverkertjenester i Viken, Oslo og Innlandet inntil det er rettskraftig avgjort om anskaffelsesregelverket er brutt. Begjæringen

ble forkynt for staten ved Samferdselsdepartementet samme dag, og adgangen til å inngå kontrakt ble dermed suspendert inntil retten har tatt stilling til begjæringen, jf. FOA § 25-3.

Rettsmøte ble avholdt 18. april 2024. Retten mottok partsforklaring fra styreleder i Askim Entreprenør Jørn Tore Måleng og vitneforklaring fra seksjonssjef i Statens vegvesen Hans Olav Halvorsen. Det vises for øvrig til rettsboken.

Askim Entreprenør AS har i det vesentlige gjort gjeldende:

Askim Entreprenør AS gjør gjeldende at evalueringen av tildelingskriteriet «Oppdragsforståelse» er i strid med anskaffelsesregelverket, og at en korrekt tildelingsevaluering vil føre til at Askim Entreprenør tildeles kontrakten.

Askim Entreprenør anfører at selskapets tilbud er gitt et urettmessig høyt poengtrekk ved evalueringen av kriteriet oppdragsforståelse, og at poenggivningen er ikke utslag av en forsvarlig evaluering av tilbudet.

Askim Entreprenør gjør gjeldende at Statens vegvesen har feiltolket tilbudet fra Askim Entreprenør, noe som har medført at tilbudet har fått færre poeng enn en forstandig tolking av tilbudet skulle tilsi. Den konkrete tolkingen av tilbudene kan domstolene overprøve.

Askim Entreprenør gjør videre gjeldende at evalueringen av tildelingskriteriet oppdragsforståelse fremstår som vilkårlig og urimelig, og i strid med de grunnleggende anskaffelsesrettslige prinsippene. Askim entreprenør anfører uttelling på oppdragsforståelse må sammenholdes med uttelling på det mer objektive kriteriet pris. Ved evaluering av pris, må oppdragsgiver må bruke en modell hvor forskjellen i pris reflekteres i de poengene som gis, slik at 10 % høyere pris enn laveste tilbud skal gis 10 % lavere poeng. De 5 poengene som Askim Entreprenør er trukket under kriteriet oppdragsforståelse sammenlignet med Servicealliansen Øst tilsvarer en prisforskjell på ca. 37,5 %. Det er ikke relevante forskjeller i tilbudene som rettferdiggjør en så ulik evaluering mellom Servicealliansen Øst og Askim Entreprenør.

Evalueringen synes utelukkende motivert av et ønske om å fortsette med Servicealliansen Øst som leverandør til tross for at Askim Entreprenør leverte best på de objektive tildelingskriteriene knyttet til pris og miljø.

Kriteriet om «Bruk av underleverandører» Under overskriften «Bruk av underleverandører» har Askim Entreprenør opplistet underleverandør for de enkelte fagområder, og hvilke som dekkes av Askim Entreprenør selv. Forutsetningen fra Askim Entreprenørs side ved utarbeidelsen av oppdragsbeskrivelsen har vært at Statens Vegvesen – i hvert fall til en viss grad – allerede har kunnskap til kjente aktører i dette markedet. Askim Entreprenør har derfor ikke

opplistet hvilke konkrete geografiske områder de ulike underentreprenørene dekker, noe som heller ikke var direkte etterspurt. I stedet er dette temaet omtalt på følgende måte:

«For dette oppdraget knyttet derfor Askim Entreprenør til seg leverandører «som hver for seg står faglig sterkt innenfor sitt fagområde» Disse dekker rent faktisk det geografiske området, noe som også ble uttalt i oppdragsbeskrivelsen:

«Gjennom samarbeidet med våre leverandører har vi et solid nettverk av høyt kvalifiserte fagfolk og partnere spredt over det geografiske område. Dette gir oss en evne til å kunne raskt mobilisere ressurser og tilpasse oss prosjekter som kan være spredt over ulike lokasjoner.»»

For å ytterligere synliggjøre dekningen av det geografiske området skrev Askim Entreprenør også:

«Vi har også inngått en avtale med vårt søsterselskap Ecobio Norge AS som har et stort kunde/leverandørnettverk i de relevante områdene for denne rammeavtalen, da spesielt innenfor rørleggerarbeider og verdisikring. Ecobio Norge opererer også med en landsdekkende vakttelefon 24/7 og har god erfaring med etterlevelse av totimersfrist på responstid.»

Poenget med bruken av dette selskapet burde etter Askim Entreprenørs syn være rimelig selvforklarende. Ecobio Norge er ment å ivareta den delen av oppdraget som gjelder akutte henvendelser.

Verdisikring er ikke et fagområde – men oppdrag som utføres for å sikre verdier, for eksempel ved brann, flom eller ulykker. Verdisikring er altså oppdrag som utføres fordi det haster, og derfor opererer Ecobio Norge «også med en landsdekkende vakttelefon 24/7 og har god erfaring med etterlevelse av totimersfrist på responstid.» Uttalelsen i evalueringen om at «Fagområdet verdisikring er ikke relevant for denne rammeavtalen» viser at Statens Vegvesens evaluering ikke er basert på en forsvarlig evaluering av besvarelsen. Ved en forsvarlig evaluering av selskapets oppdragsforståelse er det derfor ingen grunn til å være «usikre på hva tanken med bruken av dette selskapet er».

Kriteriet om «hvordan geografisk dekning skal oppfylles» Statens vegvesen har uriktig lagt til grunn at Askim Entreprenør ikke har gitt en redegjørelse for hvordan de ser for seg å skulle dekke Innlandet.

Lest i sammenheng er oppdragsforståelsen basert på at Askim Entreprenør, sammen med underleverandører, har et «nettverk av høyt kvalifiserte fagfolk og partnere spredt over det geografiske område.» Kontraktbestemmelsenes punkt 2.15 åpner nettopp for at disse kan bruke sitt nettverk over hele det geografiske område, og ingen grunn til å betvile dette. Beskrivelsen viser «hvordan geografisk dekning skal oppfylles». Dette vil ivaretas

gjennom at det «sammen med underleverandørene, sette[s] opp en inndeling både geografisk og etter fag». Når det står at inndelingen skal skje geografisk, omfatter dette også Innlandet.

I tillegg fremgår det av oppdragsbeskrivelsen at Askim Entreprenørs søsterselskap Ecobio Norge «har et stort kunde/leverandørnettverk i de relevante områdene for denne rammeavtalen, da spesielt innenfor rørleggerarbeider og verdisikring. Ecobio Norge opererer også med en landsdekkende vakttelefon 24/7 og har god erfaring med etterlevelse av totimersfrist på responstid.»

En forsvarlig vurdering av Askim Entreprenørs besvarelse kan under enhver omstendighet ikke lede til at tilbudet på dette punkt anses mindre fordelaktig enn tilbudet fra Eltera Lillehammer. Etter Askim Entreprenørs syn må et eventuelt poengtrekk føre til at poengsummen settes et sted imellom poengene som er gitt til besvarelsene fra Servicealliansen Øst og Eltera Lillehammer.

Kriteriet om «hvordan krav om responstider oppfylles» Statens Vegvesen har misforstått Askim Entreprenørs besvarelse. En forsvarlig vurdering av tilbudet ville vært at Askim Entreprenør sammen med underleverandører gir et «nettverk av høyt kvalifiserte fagfolk og partnere spredt over det geografiske område», som gir «en evne til å kunne raskt mobilisere ressurser og tilpasse oss prosjekter som kan være spredt over ulike lokasjoner.» I tillegg fremgår det at Askim Entreprenørs søsterselskap Ecobio Norge «har et stort kunde/leverandørnettverk i de relevante områdene for denne rammeavtalen, da spesielt innenfor rørleggerarbeider og verdisikring. Ecobio Norge opererer også med en landsdekkende vakttelefon 24/7 og har god erfaring med etterlevelse av totimersfrist på responstid.» Videre legger tilbudet opp til at «rammeavtaleansvarlig vil sette opp oversikter over de ulike fagene og hvem som skal kontaktes ved akutte hendelser».

Ved en forsvarlig evaluering av tilbudet er det ingen egentlig usikkerhet knyttet til den geografiske dekningen ved oppfyllelse av responstider – dette er ivaretatt gjennom Ecobio Norges «landsdekkende vakttelefon 24/7 og […] erfaring med etterlevelse av totimersfrist på responstid.»

Evalueringen av tildelingskriteriet oppdragsforståelse må sees i lys av både kontraktbestemmelsene og kvalifikasjonskravene. Askim Entreprenør var kvalifisert for oppdraget, og hadde bekreftet at de ville tilfredsstille kontraktkravene. Dette omhandlet også kravene i kontraktsvilkårenes punkt 2.17 om uttrykningstid ved akutte hendelser på 2 timer innenfor ordinær arbeidstid og 4 timer utenom ordinær arbeidstid. Det kunne derfor ikke være uklart for Statens vegvesen at Askim Entreprenør tilbød dette gjennom Ecobio Norge. Askim Entreprenør hadde således bekreftet at dette kravet ville oppfylles, og oppfyllelse av dette kontraktskravet lå inne i Askim Entreprenørs pris. Det fremstår uforståelig at Statens vegvesen likevel har trukket 5 poeng fordi Statens vegvesen mener å

være usikre på Askim Entreprenørs kapasitet til å levere i innlandet, samt om Askim Entreprenør kan overholde kontraktens klare krav for responstid.

En forsvarlig evaluering kan uansett ikke lede til at Askim Entreprenørs besvarelse anses mindre fordelaktig enn tilbudet fra Eltera Lillehammer. Også her må et eventuelt poengtrekk etter Askim Entreprenørs syn føre til at poengsummen settes et sted imellom poengene som er gitt til besvarelsene fra Servicealliansen Øst og Eltera Lillehammer.

Askim Entreprenør AS har nedlagt følgende påstand:

1. Statens vegvesen skal unnlate å inngå kontrakt med Servicealliansen Øst AS i anskaffelse 23/198964 om Kjøp av håndverkertjenester i Viken, Oslo og Innlandet inntil spørsmålet om anskaffelsesregelverket er brutt er rettskraftig avgjort.
2. Askim Entreprenør AS tilkjennes sakens omkostninger.

Staten v/Samferdselsdepartementet har i det vesentlige gjort gjeldende:

Staten v/Samferdselsdepartementet bestrider at det er begått feil ved evalueringen. Staten gjør gjeldende at forskjellen i poenggiving er utsalg av relevante forskjeller i tilbudene, og at den konkrete poenggivingen er underlagt oppdragsgivers innkjøpsfaglige skjønn, som domstolene bare i begrenset grad kan overprøve. Staten bestrider ikke at det foreligger sikringsgrunn.

Staten anfører at skjønnsutøvelsen i denne saken ikke er i strid med lovens prinsipper, vilkårlig, bygger på utenforliggende hensyn, er sterkt urimelig eller bygger på feil faktum.

Tilbudene skal bedømmes på bakgrunn av beskrivelsen slik den kommer frem i tilbudet, og at det er leverandøren som har risikoen for uklarheter i tilbudet, jf. FOA § 23-3 (3). Servicealliansen Øst leverte en oppdragsbeskrivelse som var langt mer detaljert og betryggende enn det Askim Entreprenør leverte, både samlet sett og på alle de tre underkriteriene, og poenggivningen reflekterer relevante forskjeller mellom beskrivelsene inntatt i tilbudene.

Anskaffelsesregelverket oppstiller ikke krav om at poenguttellingen på priskriteriet må svare til hva oppdragsgiver mener er riktig å betale for en tilsvarende poenguttelling på et kvalitativt tildelingskriterium. At små poengutslag på kvalitative tildelingskriterier kan medføre relativt store kostnader for SVV i form av utslag på priskriteriet, er en naturlig følge av at SVV har vektet de kvalitative kriteriene så høyt som de har gjort, og at pris bare er vektet 40%.

Skjønnsutøvelsen er verken vilkårlig, usaklig, sterkt urimelig eller i strid med lovens prinsipper, og bygger på riktig faktum. Tildelingsbeslutningen lider derfor ikke av feil, og hovedkravet er dermed ikke sannsynliggjort.

Kriteriet om «Bruk av underleverandører» Staten anfører at forskjellen i poenggivningen er basert på et innkjøpsfaglig skjønn der de identifiserte forskjellene fra beste tilbud ble vektlagt. Forskjellen besto i at besvarelsen til Servicealliansen Øst var mer omfattende og detaljert med tanke på hvordan underleverandører skulle benyttes på rammeavtalen, og hvilke områder de skulle dekke både faglig og geografisk.

Staten er ikke enig i at det må legges til grunn at Statens vegvesen – i hvert fall til en viss grad – allerede har kunnskap til kjente aktører i dette markedet. Det er leverandørens ansvar å gi den relevante informasjonen i tilbudet, og det kan ikke forutsettes at oppdragsgiver selv skal sjekke områdene de enkelte underleverandørene dekker.

Askim Entreprenørs beskrivelse av selskapet Ecobio Norge er uklart på flere områder. For det første er det uklart om det med «de relevante områdene for denne rammeavtalen» siktes til fagområder eller geografi. For det andre er det uklart både hvilke fagområder de driver innenfor generelt sett, siden det bare konkret vises til rørleggerarbeid og verdisikring, og hva de skal benyttes til i denne kontrakten. Selskapet er ikke nevnt i skjemaet som var inntatt med oversikt over underleverandører og fagområder. Det er nevnt at selskapet har en vakttelefon, men ikke konkret at det er deres vakttelefon som skal benyttes ved akutte hendelser. Ettersom det er uklart hvilke fagområder de skal levere, er det også uklart hvordan en vakttelefon hos Ecobio Norge vil dekke alle fagområdene der det kan oppstå behov for akutt bistand.

Kriteriet om «hvordan geografisk dekning skal oppfylles» Forskjellen i poeng mellom tilbudet til Askim Entreprenør og Servicealliansen Øst er begrunnet i den store forskjellen i kvaliteten på besvarelsene. Besvarelsen til Servicealliansen Øst ble vurdert som svært god på dette punktet, mens besvarelsen til Askim Entreprenør ble vurdert som mangelfull og lite detaljert. Den gir svært lite informasjon – om noe – om hvordan kravet om geografisk dekning skal oppfylles.

I tilbudet til Askim Entreprenør er det ikke gitt noe konkret informasjon om hvor underentreprenørene holder til og arbeider, eller hvilke områder de er ment å dekke på rammeavtalen. Det eneste som står om dette er at de sammen med underleverandørene, vil «sette opp en inndeling både geografisk og etter fag». Om Askim Entreprenør selv står det at de daglig utfører arbeid i Viken og Oslo. Innlandet er ikke nevnt i det hele tatt.

Videre er det er det svært uklart både hvilke fagområder og hvilke geografiske områder Ecobio Norge var ment å dekke, og avsnittet nevner ingen områder konkret.

Kriteriet om «hvordan krav om responstider oppfylles» Forskjellen i poeng mellom tilbudet til Askim Entreprenør og Servicealliansen Øst skyldes store forskjeller i kvaliteten på besvarelsen i tilbudet. Servicealliansen Øst beskriver i sitt tilbyd tydelig sine vaktrutiner gjennom vaktlister og vaktteam, i tillegg til en døgnbemannet vakttelefon. De er også tydelig på at de overholder responstidene på alle lokasjoner, inkludert Vegtrafikksentral øst som har et høyere krav til responstid enn de øvrige lokasjonene. Askim Entreprenør har ikke beskrevet rutiner for hvordan krav om responstider skal oppfylles. De har kun nevnt at Ecobio Norge har en døgnbemannet vakttelefon, og at de har god erfaring med etterlevelse av totimersfrist på responstid. Det var på denne bakgrunn svært uklart for evalueringsteamet hvordan Askim Entreprenør hadde tenkt til å løse kravet om responstid.

Staten v/ Samferdselsdepartementet har nedlagt følgende påstand:

1. Begjæringen om midlertidig forføyning tas ikke til følge.
2. Staten tilkjennes sakskostnader.

Rettens vurdering

For at en begjæring om midlertidig forføyning skal kunne tas til følge, må saksøkeren sannsynliggjøre så vel krav som sikringsgrunn, jf. tvisteloven § 34-2, jf. LOA § 9. Det er ikke bestridt at det foreligger sikringsgrunn. Spørsmålet i denne saken er om Askim Entreprenør har sannsynliggjort et hovedkrav.

For at begjæringen om midlertidig forføyning skal tas til følge, må retten utfra en vurdering av sakens faktiske og rettslige side, finne det mer sannsynlig at saksøkeren i en etterfølgende rettssak vil nå fram med sitt hovedkrav enn at denne ikke vil gjøre det, jf. Ot.prp. nr. 65 (1990-1991) s. 275.

Det følger av LOA § 8 første ledd at «Søksmål om brudd på loven eller forskrift gitt i medhold av loven» reises for tingretten uten forliksmekling». Av annet ledd følger det at retten kan sette til side beslutninger som oppdragsgiveren har truffet i strid med loven eller forskrift gitt i medhold av loven. Bestemmelsen innebærer at ikke enhver feil medfører at en beslutning skal settes til side. Utgangspunktet er at oppdragsgivers brudd på regelverket må ha hatt en mulig innvirkning på konkurransen før beslutningen settes til side.

Som hovedkrav gjør Askim Entreprenør gjeldende at evalueringen av tildelingskriteriet «Oppdragsforståelse» er i strid med anskaffelsesregelverket, og at Askim Entreprenør skulle vært tildelt kontrakten. Askim Entreprenør anfører at Statens vegvesen på flere steder feiltolket tilbudet fra Askim Entreprenør. Askim Entreprenør anfører videre at

uttelling på oppdragsforståelse må sammenholdes med uttelling på det mer objektive kriteriet pris, og at det ikke er relevante forskjeller mellom tilbudene fra Askim Entreprenør og Servicealliansen Øst som tilsvarer en prisforskjell på ca. 37,5 %. Under enhver omstendighet anfører Askim Energi at evalueringen av tildelingskriteriet oppdragsforståelse fremstår som vilkårlig og urimelig, og i strid med de grunnleggende anskaffelsesrettslige prinsippene.

Ved evalueringen av tilbudene opp mot tildelingskriteriene, utøver oppdragsgiver et innkjøpsfaglig skjønn som domstolen i begrenset grad kan overprøve. Det domstolen kan prøve er om skjønnsutøvelsen er vilkårlig, sterkt urimelig, basert på feil faktum, eller er i strid med de grunnleggende prinsippene i LOA § 4 om konkurranse, likebehandling, forutberegnelighet, etterprøvbarhet og forholdsmessighet, jf. Rt-2007-1783, LB-2017- 100799 og LG-2021-21890 og KOFA-sak 2020-144. Dette beror i første rekke på om skjønnet er utøvd i tråd med det som en rimelig opplyst og normalt påpasselig tilbyder hadde grunn til å forvente, jf. LG-2021-21890.

Ved vurderingen av om evalueringen er i tråd med krav til forutberegnelighet, kan domstolene prøve om oppdragsgiver har forholdt seg til tildelingskriteriene slik de er angitt i konkurransegrunnlaget, og om tilbudenes innhold er korrekt fastlagt, jf. KOFA-2023- 356, LB-2017-100799 og LG-2017-28938.

Dette innebærer at retten i denne saken må ta stilling til hvordan tilbudet fra Askim Entreprenør skal forstås, og om det er relevante forskjeller i tilbudene fra Askim Entreprenør og Servicealliansen Øst sett opp mot tildelingskriteriene, som gir grunnlag for ulik vurdering. Retten må videre ta stilling til om evalueringen av tilbudet er vilkårlig eller sterkt urimelig.

Bruk av underleverandør Askim Entreprenør fikk 8 poeng på underkriteriet «bruk av underleverandør». Askim Entreprenør har i oppdragsbeskrivelsen oppgitt at selskapet har inngått avtaler med totalt fire underentreprenører på områdene maler, elektro, rørlegger, ventilasjon, varmepumpe/kjøleanlegg og asfalt/dekkelegging. I begrunnelsen har Statens vegvesen vist til at «Slik det ser ut er det få underleverandører å forholde seg til og dette er positivt».

Videre fremgår det at:

«Dere opplyser at de har inngått en avtale med søsterselskapet Ecobio Norge AS innenfor relevante områder for denne rammeavtalen, og oppgir spesielt fagområdene rørlegger og verdisikring. Fagområdet verdisikring er ikke relevant for denne rammeavtalen. Den korte beskrivelsen av samarbeidet med Ecobio Norge AS gjør oss usikre på hva tanken med bruken av dette selskapet er».

Askim Entreprenør anfører etter det retten forstår at Statens vegvesen har tolket oppdragsforståelsen uriktig når det legges til grunn at «fagområdet verdisiking» ikke er relevant for rammeavtalen, og at det ved en forsvarlig tolkning av tilbudet ikke er grunn til å være usikre på hva tanken med bruken av Ecobio er. Etter Askim Entreprenørs syn må oppdragsforståelsen forstås slik at «Ecobio Norge er ment å ivareta den delen av oppdraget som gjelder akutte henvendelser», og at «Poenget med bruken av dette selskapet burde […] være rimelig selvforklarende», jf. begjæringen om midlertidig forføyning punkt 4.2.2.

Retten bemerker at Ecobio Norge ikke er oppgitt som underentreprenør for de enkelte fagområdene i oppdragsforståelsen. Det fremgår imidlertid at Askim Entreprenør «har inngått en avtale med Ecobio Norge som har et stort kunde/leverandørnettverk i de relevante områdene for denne rammeavtalen, da spesielt innenfor rørleggerarbeider og verdisikring». Videre fremgår det at «Ecobio Norge opererer også med en landsdekkende vakttelefon 24/7 og har god erfaring med etterlevelse av totimersfrist på responstid». Det er ikke gitt noen nærmere redegjørelse for avtalen med Ecobio Norge. Etter rettens syn er det naturlig å forstå avtalen slik at Ecobio kan benyttes ved akutte hendelser, men det fremgår ikke klart av oppdragsbeskrivelsen hvilke fagområder Ecobio Norge dekker.

Askim Entreprenør gjør gjeldende at «verdisikring» ikke er et eget fagområde, slik Statens vegvesen synes å ha lagt til grunn, men at begrepet viser til hendelser hvor det er behov for å komme raskt ut og sikre verdier, for eksempel ved brann, flom eller ulykker. Dette er tjenester som omfattes av rammeavtalen. Retten bemerker at det ikke er gitt noen nærmere redegjørelse for hva Askim Entreprenør har ment med begrepet «verdisikring».

På bakgrunn av anførslene i saken og forklaringene i retten, synes partene å ha noe ulik oppfatning av hva begrepet omfatter, men retten kan ikke se at dette er avgjørende. Retten kan ikke se at Statens vegvesen ved evalueringen har lagt avgjørende vekt på hvordan begrepet verdisikring skal forstås. Etter rettens syn er det sentrale ved begrunnelsen at det ikke fremgår hvilke fagområder Ecobio Norge arbeider med utover rørleggerarbeid, hvordan akutte hendelser som krever annen kompetanse enn rørleggerarbeid vil bli ivaretatt, og hvordan samarbeidet mellom Ecobio Norge og selskapene som er oppgitt for de ulike fagområdene skal foregå. Retten kan etter dette ikke se at Statens vegvesen har tolket tilbudet uriktig, eller at Statens vegvesens tolkning av tilbudet har hatt betydning for poenggivningen.

I begrunnelsen for poenggivingen av tilbudet fra Servicealliansen Øst har Statens vegvesen vist til at «Leverandøren leverer en meget god beskrivelse av hvordan oppdraget skal løses gjennom å beskrive de ulike avdelingslederne og hvilke geografiske områder de har ansvar for». Forskjellen i poenggivningen mellom tilbudet fra Servicealliansen Øst og Askim Entreprenør bygger etter rettens syn på relevante forskjeller i beskrivelsen av hvordan

underleverandører vil bli benyttet for å løse oppdraget, og er dermed ikke vilkårlig eller sterkt urimelig.

Hvordan geografisk dekning skal oppfylles Askim Entreprenør fikk 3 poeng på underkriteriet «hvordan geografisk dekning skal oppfylles». I oppdragsbeskrivelsen til Askim Entreprenør fremgår det at:

«Askim Entreprenør A/S (AE) er en totalentreprenør i Indre Østfold med ca. 100 ansatte. Vi utfører daglig arbeider i Viken og Oslo».

Videre fremgår det at

«Det vil i tilknytning til denne avtalen etableres et team av personer dedikert til avtalen. Dette for å sikre kontinuitet i utvikling av forståelse for oppdragsgivers ønsker og behov knyttet til denne. Her vil rammeavtaleansvarlig, sammen med underleverandørene, sette opp en inndeling både geografisk og etter fag».

Under overskriften «Bruk av underleverandører» har Askim Entreprenør satt opp en liste over underentreprenører selskapet har inngått avtale med innenfor bestemte fagområder. Askim Entreprenør skriver videre at «Med disse leverandørene, som hver for seg står faglig sterkt innenfor sitt fagområde, er vi overbevist om at vi er godt rustet til å kunne gjennomføre avtalen på best mulig måte».

Under overskriften «Minimere responstider» fremgår det at

«Gjennom samarbeidet med våre leverandører har vi et solid nettverk av høyt kvalifiserte fagfolk og partnere spredt over det geografiske område. Dette gir oss en evne til å kunne raskt mobilisere ressurser og tilpasse oss prosjekter som kan være spredt over ulike lokasjoner».

Oppdragsbeskrivelsen gir ingen nærmere redegjørelse for hvordan det geografiske området skal dekkes for de ulike fagområdene.

Askim Entreprenør anfører at oppdragsforståelsen lest i sammenheng må forstås slik at Askim Entreprenør og underleverandørene som er listet opp, sammen har et «nettverk av høyt kvalifiserte fagfolk og partnere spredt over det geografiske område». Retten forstår det slik at Askim Entreprenør anfører at formuleringen også viser til underentreprenørenes nettverk. Askim Entreprenør viser til at kontraktbestemmelsenes punkt 2.15 åpner for at underentreprenørene kan bruke sitt nettverk over hele det geografiske området.

Retten er ikke enig i at oppdragsbeskrivelsen må forstås slik at underleverandørenes nettverk tenkt benyttet for å oppfylle kravet til geografisk dekning. En naturlig forståelse

av formuleringen tilsier etter rettens syn at Askim Entreprenør sammen med underleverandørene som er listet opp i oppdragsforståelsen utgjør et nettverk av «høyt kvalifiserte fagfolk og partnere spredt over det geografiske område», som vil bli benyttet til å oppfylle kontrakten.

Retten viser til at Askim Entreprenør etter opplistingen av underentreprenørene i oppdragsbeskrivelsen fremhever at «Med disse leverandørene, som hver for seg står faglig sterkt innenfor sitt fagområde, er vi overbevist om at vi er godt rustet til å kunne gjennomføre avtalen på best mulig måte». Formuleringen viser til de aktuelle underleverandørene som er nevnt i oppdragsbekreftelsen, og deres kvalifikasjoner. Fremhevelsen av underentreprenørenes faglige kompetanse gir etter rettens syn uttrykk for at det er underentreprenørene selv som vil utføre arbeidet, og ikke underentreprenørenes nettverk av selskaper som ikke er nærmere spesifisert.

Retten viser videre til at tilbyderne uttrykkelig er bedt om å redegjøre for hvordan underentreprenører vil bli benyttet for å gjennomføre oppdraget. Selv om det etter kontraktsbestemmelsene punkt 2.15 er adgang for å benytte underleverandører i to ledd, ville det vært naturlig å beskrive dette i oppdragsforståelsen dersom gjennomføring av oppdraget i betydelig grad forutsetter bruk av underleverandørenes nettverk.

Retten viser videre til at Askim Entreprenør i begjæringen om midlertidig forføyning skriver:

«For dette oppdraget knyttet derfor Askim Entreprenør til seg leverandører «som hver for seg står faglig sterkt innenfor sitt fagområde,» (sitat fra oppdragsbeskrivelsen). Disse dekker rent faktisk det geografiske området, noe som også ble uttalt i oppdragsbeskrivelsen:

«Gjennom samarbeidet med våre leverandører har vi et solid nettverk av høyt kvalifiserte fagfolk og partnere spredt over det geografiske område. Dette gir oss en evne til å kunne raskt mobilisere ressurser og tilpasse oss prosjekter som kan være spredt over ulike lokasjoner.»»

Formuleringen gir uttrykk for at også Askim Entreprenør har lagt til grunn at det er underentreprenørene sammen med Askim Entreprenør som utgjør nettverket av «høyt kvalifiserte fagfolk og partnere spredt over det geografiske området», og ikke underentreprenørenes nettverk.

Retten kan etter dette ikke se at Statens vegvesen har misforstått tilbudet. Retten kan uansett ikke se at dette er avgjørende. Retten viser til at det i tilbudet ikke er gitt noen nærmere redegjørelse hvordan underentreprenørene eller deres nettverk skal oppfylle kravet til geografisk dekning utover at «rammeavtaleansvarlig, sammen med underleverandørene, [vil] sette opp en inndeling både geografisk og etter fag». Det er ikke

gitt noen nærmere redegjørelse for hvor underentreprenørene eller selskaper i deres nettverk er lokalisert eller driver virksomhet i dag.

Det fremgår riktig nok at Askim Entreprenør har inngått en avtale med Ecobio Norge «som har et stort kunde/leverandørnettverk i de relevante områdene for denne rammeavtalen, da spesielt innenfor rørleggerarbeider og verdisikring». Ecobio Norge er imidlertid ikke oppgitt som underleverandør, og det er ikke gitt noen nærmere redegjørelse for avtalen som er inngått mellom Askim Entreprenør og Ecobio Norge. Det er etter rettens syn uklart om Ecobio Norge kun skal benyttes ved akutte hendelser, og hvilke fagområder utover rørleggerarbeider Ecobio Norge skal benyttes til.

Askim Entreprenør har anført at Statens vegvesen – i hvert fall til en viss grad – må forutsettes å ha kunnskap til kjente aktører i dette markedet. Askim Entreprenør har derfor ikke opplistet hvilke konkrete geografiske områder de ulike underentreprenørene dekker, og viser til at dette heller ikke var direkte etterspurt.

Styreleder i Askim Entreprenør Jørn Tore Måleng forklarte i retten at Regnbuen malermesterbedrift, som er en av underleverandørene Askim Entreprenør har inngått avtale med, eies av Håndverksgruppen, som også eier et stort antall håndverksbedrifter lokalisert i ulike deler av Oslo Viken og Innlandet. Videre forklarte han at Askim & Mysen rør i fjor ble kjøpt opp av det svenske selskapet Currentum AB, og at dette medfører at selskapet har et stort nettverk som kan benyttes.

Det er imidlertid ingen opplysninger om dette i oppdragsbeskrivelsen. Seksjonssjef i Statens vegvesen Hans Olav Halvorsen opplyste at han ikke var kjent med hvem som eier Regnbuen Malermesterbedrift eller Askim & Mysen Rør. Etter rettens syn kan det ikke forutsettes at Statens vegvesen kjenner til hvem som eier underentreprenørene. Dersom opplysninger om eierforholdet til en underentreprenør var relevant for forståelsen av tilbudet kunne dette enkelt vært spesifisert i oppdragsforståelsen. Askim Entreprenør må ha risikoen for eventuelle uklarheter i tilbudet, jf. FOA § 23-3 (2).

I begrunnelsen for poenggivningen skriver Statens vegvesen:

«I beskrivelsen av geografisk dekning savner vi en redegjørelse for hvordan dere ser for dere å kunne dekke det geografiske området Innlandet. Dere skriver at dere daglig utfører arbeider i Viken og Oslo, men gjennom beskrivelsen av oppdragsforståelse nevner dere ikke Innlandet i det hele tatt. På bakgrunn av dette er vi meget usikre på om dere har kapasitet til å levere i Innlandet».

Retten kan ikke se at begrunnelsen gir uttrykk for at Statens vegvesen har tolket tilbudet feil, eller at begrunnelsen bygger på usaklige hensyn.

I tilbudet fra Servicealliansen Øst fremgår det at selskapet har avdelingskontorer i Oslo, Jessheim, Hamar, Drammen og Kongsberg. Videre er det oppgitt en bestemt person som vil være kontraktsansvarlig for de ulike områdene rammeavtalen omfatter. For flere av fagområdene er det oppgitt hvilket selskap som vil ha ansvaret for det aktuelle fagområdet i ulike geografiske områder.

Statens vegvesen har i begrunnelsen for poenggivingen vist til at «Servicealliansen Øst leverer en meget god beskrivelse av hvordan oppdraget skal løses gjennom å beskrive de ulike avdelingslederne og hvilke geografiske områder de har ansvar for». Videre fremgår det at «SAØ er tydelig på hvor de ulike avdelingskontorene er, samt at de oppgir hvilke geografiske områder de ulike underleverandører leverer sine tjenester»

Forskjellen i poenggivningen bygger etter rettens syn på relevante forskjeller i beskrivelsen av hvordan geografisk dekning skal oppfylles, og er dermed ikke vilkårlig.

Ved den konkrete vurderingen har oppdragsgiver et visst skjønn som domstolene ikke kan overprøve.

Askim Energi har vist til at kontrakten gjelder kjøp av håndverkertjenester i Viken, Oslo og Innlandet, og anfører at selskapet gjennom å inngi et tilbud uten forbehold, har forpliktet seg til å levere tjenestene i hele det geografiske området, og å oppfylle responstidene som angitt i kontraktsbestemmelsene punkt 2.17. Askim Energi anfører etter det retten forstår at en detaljert beskrivelse av hvordan leverandørene vil oppfylle kravene til responstid og geografisk dekning ikke i seg selv medfører at tilbudet er økonomisk mer fordelaktig for oppdragsgiver, og dermed ikke skal gi utslag i poenggivningen. Askim Entreprenør anfører at beskrivelsen av hvordan leverandøren skal gå frem for å løse oppdraget må gi uttrykk for en merverdi for oppdragsgiver, og at merverdien må gi samme uttelling ved poenggivningen som en tilsvarende forskjell under tildelingskriteriet kriteriet pris.

Retten vil bemerke at Høyesterett i Rt. 2007 s. 1783, under henvisning til EF-domstolens praksis, uttalte at tildelingskriteriene ikke nødvendigvis må begrenses til en snever økonomisk vurdering av hva som er mest fordelaktig, og at det er adgang til å legge vekt på f.eks. leveringssikkerhet, gjennomføringsevne og lignende tildelingskriterier. Dette må gjelde selv om leverandørene ved inngivelse av tilbud har forpliktet seg til å utføre oppdraget i tråd med de bestemmelser som følger av kontrakten og konkurransegrunnlaget for øvrig.

Statens vegvesen har i konkurransegrunnlaget uttrykkelig fastsatt at valg av leverandør skal skje blant annet på grunnlag av beskrivelsen av hvordan leverandør vil gå frem for å løse oppdraget. Det er ikke bestridt at «oppdragsforståelse» er et lovlig tildelingskriterium. Ordlyden isolert sett, og lest i sammenheng med konkurransegrunnlaget for øvrig, tilsier at

det ikke er tilstrekkelig å konstatere at leverandøren vil utføre oppdraget som beskrevet i konkurransegrunnlaget, men at oppdragsgiver skal gi poeng på tildelingskriteriet ut fra en beskrivelse av hvordan leverandøren vil gå frem for å løse oppdraget, herunder «hvordan geografisk dekning skal oppfylles», og «hvordan krav om responstider oppfylles».

Staten har vist til at en detaljert beskrivelse av hvordan oppfyllelse av krav til geografisk dekning og responstider gir Statens vegvesen en trygghet på at tilbyderne har evne til å gjennomføre avtalen i tråd med oppdragsbeskrivelsen, og dermed reduserer risikoen for mislighold. Selv om krav til gjennomføringsevne eller lignende ikke er uttrykkelig nevnt i beskrivelsen av tildelingskriteriet, er dette slik tildelingskriteriet er formulert et relevant og påregnelig hensyn som oppdragsgiver kan ta i betraktning ved evalueringen.

Askim Entreprenør har også i begjæringen om midlertidig forføyning uttrykkelig påpekt at selskapet ikke er uenig i at «mangler i detaljeringsgraden i besvarelsen gir oppdragsgiver et saklig grunnlag for trekk i poeng». Etter rettens syn er det vanskelig å forene dette med anførselen om at en detaljert beskrivelse av hvordan oppdraget skal utføres ikke i seg selv gjør tilbudet økonomisk mer fordelaktig.

Retten kan ikke se at forskjellen i poenggivningen er sterkt urimelig. Etter rettens syn er det vesentlige forskjeller mellom tilbudene, som gir grunnlag for ulik poengsum. Retten viser videre til at Statens vegvesen har valgt å benytte en evalueringsmodell med poengsum fra 1-10. Forutsetningen for poenggivningen er at alle tilbyderne som evalueres oppfyller kvalifikasjonskravene, og det er dermed etter rettens syn påregnelig at hele skalaen benyttes for å skille tilbydere som er kvalifisert.

Poenggivningen må også ses i sammenheng med de øvrige underkriteriene, særlig kriteriet bruk av underleverandører. Staten har opplyst at det ved poenggivingen av hvert underkriterium ble tatt hensyn til at underkriteriene i en viss grad overlapper, slik at poengene som ble gitt totalt på tildelingskriteriet oppdragsforståelse var i samsvar med den vurderingen Statens vegvesen gjorde av det enkelte tilbud. Retten viser til at det ved evalueringen av tilbudet fra Askim Entreprenør var fremhevet som positivt at det var få underleverandører å forholde seg til. Dersom Askim Entreprenørs tolkning av tilbudet legges til grunn, slik at også underentreprenørenes nettverk skal benyttes for å gjennomføre avtalen, er det naturlig at dette ville gitt seg utslag i poenggivningen av underkriteriet «bruk av underleverandør». Retten kan derfor under enhver omstendighet ikke se at en samlet vurdering av underkriterinene innebærer at forskjellen i poenggivningen er sterkt urimelig.

Retten har etter dette kommet til at evalueringen ikke er vilkårlig, sterkt urimelig, eller i strid med de alminnelige kravene til konkurranse.

Kriteriet om «hvordan krav om responstider oppfylles»

Askim Entreprenør fikk 4 poeng på underkriteriet «hvordan krav om responstider oppfylles».

Askim Entreprenør har i oppdragsbeskrivelsen vist til at det er inngått en avtale med Ecobio Norge som har et stort kunde/leverandørnettverk i de relevante områdene for rammeavtalen, «spesielt innenfor rørleggerarbeider og verdisikring». Det er videre vist til at Ecobio Norge «opererer også med en landsdekkende vakttelefon 24/7 og har god erfaring med etterlevelse av totimersfrist på responstid».

Askim Entreprenør anfører at oppdragsforståelsen må forstås slik at Ecobio Norge er ment å ivareta den delen av oppdraget som gjelder akutte henvendelser. Askim Entreprenør viser videre til at selskapet var kvalifisert for oppdraget, og har bekreftet at de ville tilfredsstille kontraktsvilkårenes punkt 2.17 om uttrykningstid ved akutte hendelser.

Partene synes å ha noe ulik forståelse av hva begrepet «verdisikring omfatter», og begrepet er ikke nærmere definert i tilbudet fra Askim Entreprenør. Måleng forklarte i retten at hans definisjon av verdisikring innebærer å komme raskt ut når noe uforutsett skjer og sikre verdiene i et bygg. Som eksempel viste han til at dersom du får du vannlekkasje, så er det viktig å stanse vannlekkasjen før den skader underetasjen. Og hvis du får strømstans, så er det viktig å fikse dette før vannrørene fryser.

Akutte hendelser er i kontraktsvilkårene punkt 2.17 definert som «hendelser som medfører behov for utrykning, som for eksempel ved uventet driftsstans og brekkasje eller hendelser der følgekonsekvenser kan være store og det kreves rask utbedring».

Halvorsen forklarte i retten at responstider ved akutte hendelser også er ment å omfatte utrykning for å sikre at byggene er operative innen kortest mulig tid etter at en skade har oppstått, for eksempel ved feil på en adgangskontroll.

Slik retten forstår forklaringen til Måleng, viser begrepet «verdisikring», først og fremst til «hendelser der følgekonsekvensene kan være store og det kreves rask utbedring». Det er ikke gitt noen nærmere redegjørelse for hvordan uttrykning «ved uventet driftsstans» vil bli håndtert, eller hvilken kompetanse Ecobio Norge har for å håndtere slike hendelser.

Askim Entreprenør anfører videre at en forsvarlig vurdering av tilbudet ville vært at Askim Entreprenør sammen med underleverandører gir et «nettverk av høyt kvalifiserte fagfolk og partnere spredt over det geografiske område», som gir «en evne til å kunne raskt mobilisere ressurser og tilpasse oss prosjekter som kan være spredt over ulike lokasjoner.» Askim Entreprenør viser til at det fremgår av oppdragsbeskrivelsen at «rammeavtaleansvarlig vil sette opp oversikter over de ulike fagene og hvem som skal kontaktes ved akutte hendelser».

En slik tolkning er etter rettens syn vanskelig å forene med anførselen om at «Ecobio Norge er ment å ivareta den delen av oppdraget som gjelder akutte henvendelser», og at «Poenget med bruken av dette selskapet burde […] være rimelig selvforklarende». Retten kan uansett ikke se at dette er avgjørende. Retten viser til at oppdragsbeskrivelsen gir en lite konkret redegjørelse for hvordan krav om responstider vil oppfylles.

Det fremgår av oppdragsbeskrivelsen at rammeavtaleansvarlig vil «sette opp oversikter over de ulike fagene og hvem som skal kontaktes ved akutte hendelser», at Askim Entreprenør og deres underleverandører har «en evne til å kunne raskt mobilisere ressurser», og at EcoBio Norge har erfaring med etterlevelse av totimersfrist på responstid. Det er imidlertid ikke gitt noen nærmere redegjørelse for hvordan Askim Entreprenør er organisert for å kunne oppfylle krav til responstider.

I begrunnelsen for poenggivningen skriver Statens vegvesen at:

«Askim Entreprenør bekrefter at de har en døgnbemannet vakttelefon gjennom Ecobio Norge AS. De beskriver ikke hvordan praksisen ved akutte hendelser gjøres og vi er også usikre på, sett opp mot geografi, om de kan overholde fristene for responstid».

Retten kan ikke se at begrunnelsen gir uttrykk for at Statens vegvesen har tolket tilbudet feil, eller at begrunnelsen bygger på usaklige hensyn.

I oppdragsbeskrivelsen fra Servicealliansen Øst fremgår det blant annet at selskapet har en døgnbemannet vakttelefon, «egne vaktlister og vaktteam, som kan rykke ut på kort varsel», og at det ved alle selskapets lokasjoner, som er nærmere angitt i oppdragsbeskrivelsen, vil være mannskap «som har erfaring fra skadebegrensning og utbedring gjennom våre landsdekkende rammeavtaler».

Forskjellen i poenggivningen bygger etter rettens syn på relevante forskjeller i beskrivelsen av hvordan responstider skal oppfylles, og er dermed ikke vilkårlig. På bakgrunn av forskjellene i tilbydernes oppdragsbeskrivelsen kan ikke retten se at forskjellen er sterkt urimelig, eller at det for øvrig foreligger feil ved evalueringen.

Oppsummering

Retten har kommet til at Statens vegvesen ved evalueringen har lagt til grunn en korrekt forståelse av tilbudet fra Askim Entreprenør, og at forskjellen i poenggivning bygger på relevante forskjeller i tilbudene sett opp mot tildelingskriteriene. Slik saken er opplyst er det ikke holdepunkter for at Statens vegvesen har tatt utenforliggende hensyn, eller at skjønnsutøvelsen er vilkårlig, sterkt urimelig, basert på feil faktum, eller er i strid med de grunnleggende prinsippene i LOA § 4. Retten finner etter dette ikke grunn til å gå nærmere

inn på anførselen om at en forsvarlig evaluering uansett ikke kan lede til at Askim Entreprenørs besvarelse anses mindre fordelaktig enn tilbudet fra Eltera Lillehammer, da dette ikke vil ha betydning for utfallet av konkurransen.

Retten har etter dette kommet til at Askim Entreprenør ikke har sannsynliggjort et hovedkrav, og begjæringen om midlertidig forføyning tas ikke til følge.

Sakskostnader Staten v/Samferdselsdepartementet har vunnet saken, og skal etter resultatet tilkjennes sakskostnader, jf. tvisteloven § 32-10, jf. § 20-2 første ledd. Staten har fremmet krav om erstatning for sakskostnader med kr. 149 850 for totalt 81 timers arbeid. Retten finner at kostnadene har vært nødvendige, og tilkjennes fullt ut. Etter rettens syn foreligger det ikke tungtveiende grunner som gjør det rimelig å frita Askim Entreprenør helt eller delvis for erstatningsansvar.

SLUTNING

1. Begjæringen om midlertidig forføyning tas ikke til følge.
2. Askim Entreprenør AS betaler kr 149 850 i sakskostnader til Staten v/Samferdselsdepartementet innen to uker etter forkynning av denne kjennelsen.

Carl Håkon Andersen