Borgarting: Erstatningskrav om drosjeløyver var foreldet

Hovedspørsmålet var om Dartride AS sitt erstatningskrav mot staten var foreldet etter foreldelsesloven § 9. Subsidiært var spørsmålet om staten var erstatningsansvarlig for at kravet ble foreldet som følge av departementets informasjon og håndtering.

Dartride AS ble etablert i 2016 for å drive drosjevirksomhet i Norge. Etter det daværende drosjeregelverket var tildeling av drosjeløyver behovsprøvd, og fylkeskommunene var løyvemyndighet. ESA avga 22. februar 2017 en grunngitt uttalelse hvor deler av det norske drosjeregelverket ble ansett i strid med EØS-avtalen artikkel 31 om etableringsrett. Samferdselsdepartementet orienterte deretter fylkeskommunene 15. mars 2017 og understreket at gjeldende norsk lov, forskrift og forvaltningspraksis fortsatt gjaldt inntil eventuelle regelendringer var vedtatt.

Våren 2017 søkte Dartride om 960 drosjeløyver i flere fylker, men fikk avslag eller beskjed om at det ikke var ledige løyver. Selskapet reiste først søksmål mot Oslo kommune i 2019 med krav om erstatning som følge av manglende tildeling av drosjeløyver. Oslo kommune ble frifunnet, og Borgarting lagmannsrett kom i 2020 til at staten var rett ansvarssubjekt for et eventuelt krav knyttet til mangelfull gjennomføring av EØS-avtalen artikkel 31. Deretter tok Dartride ut stevning mot staten 25. oktober 2021. Tingretten delte saken og behandlet først foreldelsesspørsmålet. Tingretten frifant staten, og Dartride anket.

Lagmannsretten tok utgangspunkt i foreldelsesloven § 9 første ledd første punktum, hvor det følger at krav på skadeserstatning foreldes tre år etter den dag skadelidte fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige. Retten viste til høyesterettspraksis om at vurderingen beror på om bevissituasjonen objektivt sett gjorde det forsvarlig å reise sak, uten at det kreves full sikkerhet.

Retten avviste Dartrides anførsel om at tvisteloven § 1-5 var til hinder for å saksøke staten før Borgarting lagmannsretts dom 19. november 2020 i saken mot Oslo kommune. Bestemmelsen gjelder søksmål om gyldigheten av forvaltningsvedtak, ikke rene erstatningssøksmål. I den tidligere saken ble Oslo kommune ikke avvist som feil saksøkt, men frifunnet etter en materiell vurdering av hvem som var ansvarlig. Lagmannsretten la derfor til grunn at det ikke forelå noen prosessuell hindring mot å reise søksmål mot staten tidligere.

Når det gjaldt kunnskap om den ansvarlige, fremhevet retten at staten som rettssubjekt er ansvarlig for at nasjonalt regelverk og systemer er i samsvar med EØS-avtalen. For et eventuelt tap som følge av mangelfull gjennomføring av EØS-avtalen artikkel 31 i yrkestransportlovgivningen og drosjeløyvesystemet, ville staten derfor være "den ansvarlige" i foreldelsesloven § 9s forstand. Retten viste blant annet til HR-2019-1801-A. At det kunne tenkes ansvar også for lokale myndigheter, endret ikke dette. Foreldelse vurderes individuelt overfor hver mulig ansvarlig, og fristavbrudd overfor én mulig skyldner avbryter ikke fristen overfor en annen, jf. blant annet foreldelsesloven § 25.

Lagmannsretten fant videre at Dartride hadde nødvendig kunnskap om skaden lenge før 25. oktober 2018. Selskapet var kjent med ESAs uttalelse, departementets brev av 15. mars 2017, og at løyvemyndighetene fortsatt praktiserte det nasjonale regelverket. Selskapet mottok avslag eller beskjed om at det ikke fantes ledige løyver, og måtte dermed forstå at det ikke ville bli tildelt de omsøkte løyvene. At løyver var en nødvendig forutsetning for å starte virksomhet, gjorde også det økonomiske tapspotensialet klart.

Retten vurderte også EØS-rettens effektivitetsprinsipp, ekvivalensprinsippet og krav til rettsklarhet. Den kom til at de norske foreldelsesreglene ikke gjorde det praktisk umulig eller uforholdsmessig vanskelig å håndheve EØS-rettigheter i denne saken. Treårsfristen var i seg selv akseptabel, og det var ikke uklart at Dartride kunne ha saksøkt staten eller foretatt andre fristavbrytende skritt, herunder etter foreldelsesloven § 19.

Subsidiært vurderte lagmannsretten om staten var erstatningsansvarlig for at kravet var blitt foreldet, jf. skadeserstatningsloven § 2-1. Retten fant ikke at Samferdselsdepartementet hadde gitt uriktige eller uaktsomt villedende opplysninger. Brevene 15. mars 2017 og 17. november 2017 uttrykte at gjeldende regelverk fortsatt gjaldt, og opplysningen om at departementet ikke hadde instruksjonsmyndighet i enkeltsaker ble ikke ansett feil eller misvisende. Det forelå derfor ikke ansvarsgrunnlag.

Borgarting lagmannsrett kom til at Dartride AS sitt erstatningskrav mot staten var foreldet da stevning ble tatt ut 25. oktober 2021. Selskapet hadde eller burde ha skaffet seg nødvendig kunnskap om både skaden og staten som ansvarlig senest i 2017, og senest før 25. oktober 2018. Retten fant også at det ikke forelå prosessuelle hindringer mot å saksøke staten tidligere, og at departementet ikke hadde gitt uriktige eller uaktsomt villedende opplysninger som kunne begrunne ansvar for den inntrådte foreldelsen. Anken ble forkastet, og staten ble frifunnet.

Dommen illustrerer at foreldelsesvurderingen ved erstatningskrav mot det offentlige tar utgangspunkt i når skadelidte hadde tilstrekkelig kunnskap til å reise et forsvarlig søksmål, ikke når rettstilstanden senere blir ytterligere avklart gjennom domstolsavgjørelser. Den viser også at spørsmål om hvem som er materielt ansvarlig må holdes adskilt fra reglene om hvem som er rett saksøkt i ugyldighetssøksmål etter tvisteloven § 1-5. For krav som kan tenkes rettet mot flere offentlige aktører, understreker dommen betydningen av å avbryte foreldelse overfor hver mulig ansvarlig særskilt.