Oslo tingrett: Avvisning av tilbud i kryptoskatte-anskaffelse

Hovedspørsmålet var om Bittax hadde sannsynliggjort et krav om at Skatteetaten urettmessig hadde avvist tilbudet i en åpen anbudskonkurranse. Subsidiært vurderte retten om konkurransegrunnlaget var uklart slik at konkurransen måtte avlyses, eller om vinnende tilbyder skulle vært avvist.

Skatteetaten gjennomførte en åpen anbudskonkurranse om anskaffelse av en kalkulator for skatteberegning av virtuell valuta, med estimert verdi på 4 til 6 millioner kroner ekskl. mva. Anskaffelsen var underlagt LOA og FOA del I og III. Verktøyet skulle brukes til å beregne skatt i konkrete saker og generere nedlastbare .xlsx-filer med beregninger. Etter konkurransegrunnlaget skulle filene ikke bare vise tall, men også grunnlaget, forutsetningene og blant annet valutakurskilder for beregningene. Bittax Ltd., hjemmehørende i Israel, leverte tilbud, men ble avvist av Skatteetaten 23.03.2022. Begrunnelsen var at rapportene fra løsningen ikke oppfylte funksjonelle krav i punkt 1.4.1 nr. 1 og 2, særlig fordi rapportene ikke anga prinsipper og forutsetninger for beregningene eller hvor kursene var hentet fra. Bittax begjærte midlertidig forføyning for å hindre kontraktsinngåelse. Selskapet gjorde gjeldende at tilbudet ikke hadde avvik, eventuelt bare ubetydelige avvik, og at kravene måtte forstås som dokumentasjonskrav. Subsidiært ble det anført at konkurransen måtte avlyses på grunn av uklarheter, eller at Kryptosekken AS skulle avvises.

Retten tok utgangspunkt i vilkårene for midlertidig forføyning etter tvisteloven § 34-2, og presiserte at Bittax måtte sannsynliggjøre både hovedkrav og sikringsgrunn. Siden staten hadde akseptert at sikringsgrunn forelå dersom hovedkravet var sannsynliggjort, ble vurderingen konsentrert om om Bittax hadde et sannsynlig krav.

Ved tolkningen av konkurransegrunnlaget la retten til grunn alminnelige anskaffelsesrettslige tolkningsprinsipper: objektiv fortolkning, tung vekt på ordlyden, samt at bestemmelsene måtte leses i lys av formålet, sammenhengen i dokumentene og hvordan en normalt forstandig tilbyder ville forstå dem. Retten uttalte også at det gjelder et klarhetskrav, og at reell tolkningstvil ved krav som kan lede til avvisningsplikt, skal gå ut over oppdragsgiver og til gunst for tilbyderen.

For krav nr. 1 fant retten at konkurransegrunnlaget klart krevde at .xlsx-filene skulle inneholde grunnlaget og forutsetningene for beregningene, samt vise hvilke prinsipper og forutsetninger som var lagt til grunn. Dette omfattet etter retten mer detaljerte opplysninger, som blant annet behandling av gebyrer, avrundinger, hvordan verdier i norske kroner var fastsatt, hvilke valutakurser som var brukt, og programvarens forståelse av skattemessige skatteregler. Retten viste til at Skatteetatens behov, slik beskrevet i kravspesifikasjonen, understøttet at disse opplysningene skulle fremgå direkte av rapportene. Etter bevisførselen fant retten at Bittax' filer ikke inneholdt slike opplysninger.

For krav nr. 2 fant retten at ordlyden tydelig krevde at beregningene skulle angi hvor kursene var hentet fra, tidspunktet og hvilke kurser som var benyttet ved omregning til norske kroner. At Bittax i andre dokumenter ga generell informasjon om kursfastsettelse, kunne ikke erstatte krav til innholdet i selve .xlsx-filene.

Retten avviste Bittax' syn om at dette bare var dokumentasjonskrav. Det avgjørende var hva som fulgte av kolonnen «kravtekst», og retten mente skillet mellom minstekrav og dokumentasjonskrav var tilstrekkelig klart. Retten avviste også anførselen om at manglene kunne rettes eller avklares frem til kontraktsinngåelse. I en åpen anbudskonkurranse kunne en slik komplettering innebære en ulovlig forbedring av tilbudet, jf. FOA § 23-5 annet ledd og forhandlingsforbudet i FOA § 23-6.

På denne bakgrunn kom retten til at tilbudet hadde vesentlige avvik fra absolutte minstekrav, og at Skatteetaten derfor hadde plikt til å avvise tilbudet etter FOA § 24-8 første ledd bokstav b. Retten fant videre ikke grunnlag for at konkurransen måtte avlyses, at evalueringen var i strid med LOA § 4, eller at tilbudet fra Kryptosekken AS skulle avvises.

Oslo tingrett kom til at Bittax ikke hadde sannsynliggjort noe hovedkrav som kunne begrunne midlertidig forføyning. Retten mente konkurransegrunnlaget klart stilte absolutte minstekrav til innholdet i de nedlastbare .xlsx-filene, og at Bittax' tilbud hadde vesentlige avvik fra disse kravene. Skatteetaten hadde derfor rett og plikt til å avvise tilbudet etter FOA § 24-8 første ledd bokstav b. Begjæringen om midlertidig forføyning ble ikke tatt til følge, og Bittax ble dømt til å betale statens sakskostnader på 115 013 kroner.

Kjennelsen illustrerer at funksjonelle krav til rapportinnhold kan utgjøre absolutte minstekrav, selv om leverandøren mener opplysningene også fremgår indirekte av systemet eller av annen tilbudsdokumentasjon. Dommen viser også at retten legger betydelig vekt på ordlyden i kravspesifikasjonen og på anskaffelsens formål ved tolkningen. For oppdragsgivere understreker avgjørelsen betydningen av å formulere tydelig hvilke opplysninger som må fremgå av selve løsningen eller rapportene. For leverandører viser den at bekreftende avkrysninger og generelle forklaringer ikke oppveier manglende oppfyllelse i den løsningen som faktisk tilbys og testes ved tilbudsfristens utløp.