Borgarting 2018: Forutberegnelighet ved kvalifikasjonskrav om kvalitetssikringssystem
Hovedspørsmål
Om kommunen lovlig kunne avvise to leverandører fordi de ikke hadde dokumentert et «godt og velfungerende kvalitetssikringssystem», når konkurransegrunnlaget ikke presiserte de detaljerte kravene kommunen senere bygget på.
Faktum
Drammen kommune utlyste en konsesjonskonkurranse om praktisk bistand i form av rengjøring og innkjøp av dagligvarer. Seniorstøtten AS og Gråstein Seniorservice AS leverte tilbud, men ble avvist fordi kommunen mente de ikke hadde dokumentert et godt og velfungerende kvalitetssikringssystem. Tingretten ga midlertidig forføyning og forbød kontraktstildeling inntil avvisningsspørsmålet var rettskraftig avgjort.
Rettens vurdering
Lagmannsretten la til grunn at kvalifikasjonskravet måtte tolkes objektivt. Kommunen hadde et visst innkjøpsfaglig skjønn, men kunne ikke utvide innholdet i kravet i ettertid. Dokumentasjonskravet ga få føringer for detaljnivået. Det ville derfor stride mot forutberegnelighet etter anskaffelsesloven § 4 å innfortolke krav fra helse- og omsorgsregelverket som ikke var tydelig angitt i konkurransegrunnlaget. Kravet kunne ikke brukes til en full lovlighetssjekk på kvalifikasjonsstadiet.
Konklusjon
Anken ble forkastet. Midlertidig forføyning ble opprettholdt.
Praktisk betydning
Oppdragsgivere må formulere kvalifikasjonskrav og dokumentasjonskrav klart. Generelle krav kan ikke senere fylles med detaljerte underkrav som ikke var forutberegnelige for leverandørene. Dette gjelder også i konsesjonskontrakter.
Refererte rettskilder
- anskaffelsesloven § 4 — Grunnleggende prinsipper, særlig forutberegnelighet og likebehandling.
- tvisteloven § 34-2 — Vilkår for midlertidig forføyning.
- tvisteloven § 29-15 — Skriftlig behandling av anke over kjennelse.
- forskrift om konsesjonskontrakter § 8-15 — Kommunen viste til leverandørens risiko for uklarheter i tilbudet.
- helse- og omsorgstjenesteloven § 4-2 — Kommunen anførte at loven forutsatte kvalitetssystem i samsvar med regelverket.
- forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten — Bakenforliggende krav kommunen ønsket å lese inn i kvalifikasjonskravet.
- Rt-2012-1729 — Objektiv tolkning av konkurransegrunnlag.
- Rt-2010-961 — Objektiv kontraktstolkning og systembetraktninger.
- Rt-2002-1155 — Objektiv tolkning av kontrakter mellom profesjonelle.
- Rt-2014-1312 — Kommunen viste til forholdet mellom kvalifikasjonskrav og dokumentasjon.
- LB-2017-156250 — Objektiv tolkning og prøving av oppdragsgivers skjønn.
- LH-2015-119650 — Begrenset domstolskontroll med innkjøpsfaglig skjønn.
- LF-2015-187242 — Anført om krav til klarhet i dokumentasjonskrav.
- C-368/10 Max Havelaar — Anført om grenser for å vektlegge uvarslede forhold.
- 2009/128 — Kommunen viste til skillet mellom kvalifikasjonskrav og dokumentasjon.
- 2017/15 — Kommunen viste til tilgjengelighet av kvalitetssystem.
Emner
Dommen i sin helhet
BORGARTING LAGMANNSRETT
KJENNELSE
Avsagt: 03.09.2018
Saksnr.: 18-087809ASK-BORG/04
Dommere: Lagdommer Einar Kaspersen Lagdommer Mette D. Trovik Lagdommer Petter Ringnes
Ankende part Drammen kommune Advokat Kari-Anne Bjor Røneid
Ankemotpart Gråstein Seniorservice AS Advokat Marianne Høstmark Dragsten Ankemotpart Seniorstøtten AS Advokat Marianne Høstmark Dragsten
Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse Saken gjelder anke over kjennelse om midlertidig forføyning i sak der Drammen kommune forbys å tildele kontrakt i anbudskonkurranse inntil det er rettskraftig avgjort om beslutningen om å avvise to av tilbyderne, Seniorstøtten AS og Gråstein Seniorservice AS, skal settes til side.
Drammen tingrett avsa 10. april 2018 kjennelse med slik slutning:
1. Drammen kommune forbys å tildele kontrakt i konkurranse om «brukervalg praktisk bistand i form av rengjøring og innkjøp av dagligvarer», inntil det er rettskraftig avgjort om beslutningen om å avvise Seniorstøtten AS og Gråstein Seniorservice AS, skal settes til side. 2. Drammen kommune betaler kr 189 464 kr i sakskostnader til Seniorstøtten AS, Gråstein Seniorservice AS innen to uker etter forkynning av denne kjennelse
Om sakens bakgrunn skriver tingretten på side 2 i kjennelsen:
Seniorstøtten AS og Gråstein Seniorservice AS («saksøkerne») har begjært stanset en anbudskonkurranse i regi av Drammen kommunen («kommunen»), inntil det er rettskraftig avgjort om det var riktig av kommunen å avvise selskapene fra konkurransen.
Seniorstøtten AS og Gråstein Seniorservice AS er selskaper som leverer tjenester i form av praktisk bistand i ulike kommuner i Norge. Seniorstøtten AS har tidligere kjøpt opp Gråstein Seniorservice AS, og de to selskapene har nå felles ledelse. Begge selskapene deltok i samme anbudskonkurranse i regi av Drammen kommune. De leverte inn tilbud 21.12.2017 i konkurranse som gjelder konsesjon for å kunne tilby tjenester i form av praktisk bistand til brukere i Drammen kommune.
Praktisk bistand består av tjenester til blant annet eldre og syke som etter vedtak fra kommunen har fått innvilget bistand til rengjøring i hjemmet, innkjøp av dagligvarer, og lignende tjenester. Tjenesten er underlagt lov om helse- og omsorgstjenester. Bakgrunnen for utlysningen er at bystyret i Drammen tidligere har besluttet at innbyggerne skal ha rett til å velge om de ønsker at denne type tjenester skal utføres av kommunen eller en privat leverandør.
Konsesjonskontrakten har en estimert verdi på ca. 14,5 millioner kroner. Anbudskonkurransen var utformet slik at det var oppstilt visse kvalifikasjonskrav for å kunne delta i konkurransen. Tildelingen skulle deretter utelukkende skje ut fra hvilket tilbud som har den laveste prisen. Slik at blant de som er kvalifiserte til å levere tjenesten er det de tilbyderne som leverer til lavest pris som tildeles konsesjon. Drammen kommune skulle tildele inntil 3 konsesjoner.
Seniorstøtten AS og Gråstein Seniorservice AS ble besluttet avvist fra konkurransen på likelydende grunnlag. Kommunen begrunnet avvisningen med at selskapene ikke hadde oppfylt ett av kvalifikasjonskravene ved at selskapene ikke hadde dokumentert at de hadde et «godt og velfungerende kvalitetssikringssystem».
-2- 18-087809ASK-BORG/04 Avvisningen ble meddelt Seniorstøtten AS og Gråstein Seniorservice AS ved likelydende brev av 15. januar 2018. Brevet til Seniorstøtten AS inntas i sin helhet:
Viser til konkurransegrunnlaget for «Konsesjonskontrakt brukervalg praktisk bistand i form av rengjøring og innkjøp av dagligvarer» utlyst i Doffin 24. november 2017. I punkt 4. «Krav til leverandøren» er det blant annet stilt følgende kvalifikasjonskrav:
Tekniske og faglige kvalifikasjoner «Redegjørelse vedrørende firmaets kvalitetssikringssystem. Det kreves et godt og velfungerende kvalitetssikringssystem for ytelsene som skal leveres. Dersom tilbyderen er sertifisert av et offentlig sertifiseringsorgan, er det tilstrekkelig at kopi av utstedt sertifikat vedlegges. Dersom tilbyderen ikke er sertifisert, må kvalitetssystemet dokumenteres. DOKUMENTASJONSKRAV: det kan f.eks. legges ved innholdsfortegnelsen til tilbyders kvalitetshåndbok. Det skal også legges ved en beskrivelse av systemet for kvalitetsstyring og avvikshåndtering, og hvordan dette er iverksatt i organisasjonen.»
Seniorstøtten AS har i sitt tilbud lagt ved en «Beskrivelse av kvalitets- og internkontrollsystemet hos Seniorstøtten AS AS» og innholdsfortegnelsen til «Internkontroll for Seniorstøtten AS». I disse dokumentene beskrives hvilken innsats Seniorstøtten AS legger ned for å dekke brukers behov, men ikke hvilken effekt som oppnås eller hvordan det arbeides med kontinuerlig forbedring og innovasjon. Det er ikke ut fra dette dokumentert at Seniorstøtten AS har et godt og velfungerende kvalitetsstyringssystem.
Et kvalitetssikringssystem skal vise hvilken fremgangsmåte som benyttes i organisasjonen for å lede og styre de aktivitetene som direkte eller indirekte er knyttet til å oppfylle kundens behov. I hovedtrekk beskrives:
organisasjonens kontekst prosesser/prosessbeskrivelser, med tilhørende støttedokumentasjon risiko- og avvikshåndtering rapportering av resultater, som indikerer om driften går som planlagt forbedringsarbeid
Seniorstøtten AS fikk 4. januar 2018 muligheten til å komme med utfyllende informasjon, for å sannsynliggjøre at kvalifikasjonskravet likevel er oppfylt. Oppdragsgiver etterspurte også dokumentasjon på den årlige revisjonen av Kvalitetssikringssystemet de siste tre årene.
I sitt tilsvar av 9. januar fremholder Seniorstøtten AS at kvalifikasjonskravet allerede er oppfylt, uten å fremlegge ytterligere dokumentasjon. Seniorstøtten AS viser kun til et nytt kvalitetssystem som skal ha første revisjon i 2018. Dette kvalitetssystemet er dermed ikke relevant for å oppfylle kravet.
Vi meddeler derfor at Seniorstøtten AS er avvist fra deltagelse i konkurransen etter lov om offentlige anskaffelser § 4 Grunnleggende prinsipper, da Seniorstøtten AS
-3- 18-087809ASK-BORG/04 ikke har dokumentert at de har et «godt og velfungerende kvalitetssikringssystem» og følgelig ikke oppfyller kvalifikasjonskravet.
Avgjørelsen kan påklages innen 10 dager.
Avgjørelsen ble påklaget av Seniorstøtten AS og Gråstein Seniorservice AS. Drammen kommune fant ikke grunn til å omgjøre avgjørelsen.
Drammen kommune har anket tingrettens kjennelse. Kommunen har i det vesentlige anført:
Tilbudene fra ankemotpartene ble avvist fordi kommunen mente at disse leverandørene ikke oppfylte kvalifikasjonskravet som var satt for å være med i konkurransen. Når retten skal prøve om det er grunnlag for en begjæring om midlertidig forføyning, må den finne det sannsynliggjort at den skjønnsmessige vurdering kommunens faggruppe her har foretatt er uriktig. Det er kommunens skjønnsutøvelse retten skal prøve. Retten skal ikke selv sette seg i faggruppens sted og vurdere om kvalifikasjonskravene i konkurransen er oppfylt, slik tingretten synes å ha gjort i sin kjennelse.
Ankende part oppfatter at tingretten underforstått må mene at kommunen ikke kan legge til grunn at tilbydere kjenner til det lovverk som gjelder for de tjenester konkurransen omfatter. Dette må etter den ankende parts syn være klart uriktig.
Kvalifikasjonskravet «godt og velfungerende kvalitetssikringssystem» må forstås i samsvar med det som følger av lov og forskrifter. Ved den objektive fortolkningen av et kvalifikasjonskrav, må det kunne legges til grunn at en «rimelig opplyst og normalt påpasselig tilbyder», er kjent med de lover og forskrifter som gjelder for de tjenester som han tilbyr.
Under enhver omstendighet er det saklig, forsvarlig, påregnelig, forholdsmessig og for øvrig i samsvar med de grunnleggende regler i anskaffelsesloven § 4 at kommunen ved sin skjønnsmessige vurdering av om kvalifikasjonskravet er oppfylt tillegger det betydning om krav i lov og forskrifter er oppfylt.
Retten skal prøve kommunens skjønnsutøvelse og påpeke eventuelle feil ved denne. Dersom retten skal finne det sannsynliggjort at kommunens vurdering må settes til side, må det være som følge av at retten finner at kommunens vurdering er urimelig, uforsvarlig, basert på feil fakta eller i strid med de grunnleggende prinsipper i anskaffelsesloven § 4.
Dersom kvalifikasjonskravet ikke er oppfylt, må tilbudet avvises, selv om det skulle være slik at dokumentasjonskravet er tilfredsstilt, jf. Rt-2014-1312 (premiss 29 og 30) og klagenemndas sak 2009/128 (premiss 84, siste setning).
-4- 18-087809ASK-BORG/04 Kommunen har ingen plikt til å etterspørre eller legge vekt på ytterligere dokumentasjon som tilbys etter at tilbudsfristen er utløpt.
Konkurransen ble gjennomført ved at det i konkurransegrunnlaget ble stilt klare krav leverandørene måtte oppfylle for å kunne delta i konkurransen (kvalifikasjonskrav), herunder et krav om at leverandøren hadde et «godt og velfungerende kvalitetssikringssystem for tjenesten som skal levere.»
Blant de leverandører som oppfyller alle krav til å delta i konkurransen, skal så konkurransen avgjøres alene på bakgrunn av pris. For å få riktig kvalitet på omsorgstjenestene er det derfor viktig at kommunen kontrollerer at kvalifikasjonskravene er oppfylt og avviser leverandører som ikke oppfyller kravene til å være med i konkurransen.
Dette skal dokumenteres, dvs. leverandørene skal vise at kravet er oppfylt.
Det vises til konkurransegrunnlagets punkt 4.
Tilbudet fra ankemotpartene var vedlagt den innholdsfortegnelsen og beskrivelsen som ligger som bilag 3 og 4 til begjæringen om midlertidig forføyning.
I tillegg til ankemotpartene hadde også et tredje selskap «Trygg hjemme» levert identisk dokumentasjon. «Trygg hjemme» er etter det Drammen kommune kjenner til et selskap knyttet til ankemotpartene, med bl.a. samme styremedlemmer. Dette selskapet ble avvist på samme grunnlag som ankemotpartene, men har ikke påklaget avvisningen.
De fagpersoner i kommunen som vurderte dokumentasjonen vedlagt tilbudene, mente at innholdsfortegnelsen manglet grunnleggende elementer et kvalitetssikringssystem skal ha, og at heller ikke beskrivelsen tilsa at leverandørene hadde et «godt og velfungerende kvalitetssikringssystem for de ytelsene som skal leveres».
Grunnleggende elementer og den prosesstankegang («Plan-Do-Check-Act»/»planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere») som slike kvalitetssikringssystemer bygger på, kan ikke gjenfinnes. Fremlagt dokumentasjon viser ikke at det eksisterer systemer for hvilken fremgangsmåte som brukes for å lede og styre aktiviteten (dvs. rammene rundt styringen av selve driften – hvem har ansvaret for hva). Systemet fremstår uansett ikke som «godt og velfungerende for tjenesten som skal leveres», og oppfyller ikke lovhjemlede krav til kvalitetssystemer etter forskrift om ledelse- og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.
-5- 18-087809ASK-BORG/04 Kommunen har tolket kvalifikasjonskravet i konkurransegrunnlaget riktig når den har lagt til grunn at det kreves et kvalitetssikringssystem som er i samsvar med gjeldende lov og forskrifter for omsorgstjenestene.
Det fremgår av Borgarting lagmannsretts kjennelse av 21. august 2017, LB-2017-156250, med videre henvisning til rettsavgjørelser og teori, at det skal foretas en objektiv tolkning av kvalifikasjonskravene. Innholdet i kvalifikasjonskravet «må fastlegges med utgangspunkt i hvordan en rimelig opplyst og normalt påpasselig tilbyder ville forstått disse».
Det følger av likebehandlingsprinsippet at oppdragsgiver skal avvise en leverandør som ikke oppfyller kvalifikasjonskravene.
Spørsmålet om hvorvidt den innleverte dokumentasjonen sannsynliggjør at leverandøren oppfyller kvalifikasjonskravene, hører innenfor oppdragsgivers skjønn, jf. Dragsten side 504. Retten kan bare sette oppdragsgivers vurdering til side, dersom den vurderer at oppdragsgivers skjønn er urimelig, uforsvarlig, basert på feil fakta eller for øvrig er i strid med de grunnleggende prinsippene i anskaffelsesloven § 4, jf. bl.a. LB-2017-156250.
Når det gjelder forholdet mellom kvalifikasjonskrav og dokumentasjonskrav, ser det ut til at tingretten i sin kjennelse har blandet kvalifikasjonskrav med dokumentasjonskrav og vurdert om dokumentasjonskravene er oppfylt, uten å se hen til at det sentrale vurderingstemaet er om kvalifikasjonskravene i konkurransen er oppfylt.
Det fremkommer direkte av helse- og omsorgstjenesteloven § 4-2 og den tilhørende kvalitetsforskriften at leverandørene av de omsorgstjenester konkurransegrunnlaget gjelder, har plikt til å ha et kvalitetssikringssystem som er i samsvar med kvalitetsforskriften.
Konkurransegrunnlaget er også vedlagt konsesjonskontrakt og mal for kontraktsoppfølging der det både fremgår at det forutsettes at slikt kvalitetssystem er på plass, og at mangel på dette vil være et vesentlig mislighold som gir rett til å heve kontrakten.
Alle øvrige tilbydere, som ikke har tilknytning til ankende parter, har enten levert dokumentasjon på at de er sertifisert, eller levert dokumentasjon der kommunen enkelt kunne lese ut av innholdsfortegnelsen at det forelå et underliggende kvalitetssikringssystem. Dette viser hvordan en «alminnelig forstandig tilbyder» i denne bransjen oppfatter kvalifikasjonskravet.
Selv om det ikke har hatt avgjørende betydning for kommunens vurdering, må det også være legitimt, og ligge innenfor kommunens skjønnsfrihet, å legge til grunn at et helt nytt kvalitetssystem som enda ikke er evaluert (revidert) ikke kan anses «velfungerende», og at
-6- 18-087809ASK-BORG/04 det har betydning for om denne leverandøren har gode styringssystemer for sin virksomhet at det er levert inn helt identisk dokumentasjon fra tre ulike leverandører,
Tingretten har uriktig lagt til grunn at kommunen hadde plikt til å etterspørre ytterligere dokumentasjon på at kvalifikasjonskravet var oppfylt. Oppdragsgiver har rett, men ikke plikt til å be om suppleringer og utdypning av den dokumentasjon som er innsendt, jf. Dragsten side 515.
Kommunen tilskrev ankemotpartene 4. januar 2018. Det fremkommer at kommunen ikke fant mottatt dokumentasjon tilstrekkelig, og at «Vi ønsker derfor utfyllende opplysninger om kvalitetssikringssystemet i ditt selskap». Kommunen ba om å få oversendt kopi av årlig revisjon de tre siste år, ettersom «Sentrale deler av internkontrollen skal dokumenteres skriftlig. Revisjon av systemet er en slik sentral del av internkontrollen.»
Ankemotpartene besvarte spørsmålet ved å vise til at systemet var nytt i 2017, og at det i det nye systemet stilles «krav til årlig revisjon». «Første revisjon av kvalitetssystemet vil følgelig ledelsen gjennomføre i 2018.» «Om ønskelig kan kvalitetssystemet oversendes, selv om det kun er innholdsfortegnelsen som er etterspurt som kvalifikasjonskrav». Her har både ankende parter, og senere tingretten, blandet kvalifikasjonskrav og dokumentasjonskrav.
Ankemotpartene sendte ikke inn «utfyllende opplysninger». Verken kopi av revisjoner eller kvalitetssikringssystemer var vedlagt svarene til kommunen.
Det er leverandørene selv som har ansvar for å fremlegge de opplysninger de mener er relevante for å delta i konkurransen, og leverandøren har risikoen for uklarheter i tilbudet, jf. bl.a. konsesjonskontraktforskriften § 8-15.
Det påstås i anketilsvaret at kommunen har innført nye krav og endret innholdet i kvalifikasjonskravene underveis. Dette er ikke riktig. Kommunen har heller ikke vektlagt uventede forhold i sin vurdering. Det ankemotpartene fremstiller som «nye krav» er elementer som inngår i et kvalitetssikringssystem.
På bakgrunn av at tingretten i sin kjennelse forbyr Drammen kommune å tildele kontrakt i konkurranse frem til det er avgjort om avvisning er riktig, måtte Drammen kommune bl.a. vurdere om de skulle omgjøre avvisningen. I den vurderingen ville det bl.a. ha betydning om Seniorstøtten AS og Gråstein Seniorservice AS faktisk har et kvalitetssikringssystem, og kommunen ønsket derfor kopi av kvalitetssikringssystemet. Kommunen sendte den 16. april 2018 kl. 09.30 en henvendelse til ankemotpartene, der de ba om at disse umiddelbart, og innen utløp av dagen, kl. 16.00, oversendte kopi av sitt kvalitetssikringssystem. Ankemotpartene svarte via sin advokat at dette «av praktiske årsaker» ikke var mulig på så kort varsel, under henvisning til at daglig leder hadde sluttet i selskapene.
-7- 18-087809ASK-BORG/04 Dersom det foreligger et kvalitetssikringssystem i selskapet, vil det normalt være svært enkelt å oversende dette umiddelbart, jf. også klagenemndas uttalelse i sak 2017/15. Et kvalitetssikringssystem skal også være tilgjengelig for flere enn daglig leder i en virksomhet.
Kommunen fikk oversendt kvalitetssikringssystemet den 25. april 2018. Systemet avviker fra sidehenvisningene i den tidligere innsendte innholdsfortegnelse. Det fremgår videre at det i alle fall er lagt til ytterligere åtte sider, i ulike deler av dokumentet i tiden mellom tilbudsinnlevering og mottak av kvalitetssikringssystemet. Ankemotpartene har ikke på noe tidspunkt fremlagt dokumentasjon som tilsier at de på tilbudstidspunktet hadde et godt og velfungerende kvalitetssikringssystem.
Det foreligger ingen feil ved kommunens beslutning om å avvise de to ankemotpartene fra konkurransen. Ankemotpartene har følgelig ikke sannsynliggjort noe krav, og begjæringen om midlertidig forføyning må avvises.
Drammen kommune har lagt ned slik påstand:
1. Begjæring om midlertidig forføyning tas ikke til følge. 2. Drammen kommune tilkjennes saksomkostninger for tingrett og lagmannsrett.
Seniorstøtten AS og Gråstein Seniorservice AS har i det vesentlige anført:
Tingretten har korrekt konkludert med at det foreligger grunnlag for å stanse konkurransen i medhold av tvisteloven § 34-2.
Anskaffelsesloven § 4 oppstiller krav om bl.a. likebehandling, etterprøvbarhet, forutberegnelighet og konkurranse. Ankemotpartene mener at disse prinsippene er sentrale i herværende sak, og at særlig prinsippet til forutberegnelighet og etterprøvbarhet er brutt av kommunen. Kommunen har trådt over grensene for det innkjøpsfaglige skjønnet ved vurderingen av kvalifikasjonsdokumentasjonen til ankemotpartene og samtidig brutt sin veiledningsplikt i forbindelse med gjennomføringen av konkurransen. Beslutningen om å avvise ankemotpartene fra kontrakten må settes til side da beslutningen er i strid med regelverket for offentlige anskaffelser.
Ankemotpartene har dokumentert at de oppfyller kravene til et godt og velfungerende kvalitetssikringssystem, og det var ikke rettslig grunnlag for å avvise dem fra deltagelse i konkurransen.
-8- 18-087809ASK-BORG/04 For å avgjøre om dokumentasjonskravet er oppfylt, må det først gjøres en fortolkning av hva som ligger i kvalifikasjonskravet. Det vises til Rt-2012-1729, hvor det fremgår at ordlyden skal ha stor vekt, og at det er en objektiv fortolkning som skal legges til grunn.
Dokumentasjonskravet vil være den mest sentrale kilden ved vurderingen av hvordan kvalifikasjonskravet skal forstås. Det er dokumentasjonskravet tilbyderne har å forholde seg til når de skal vurdere hva som skal til for å bli kvalifisert. Tilbyderne kan ikke vite hva kommunen mener å legge vekt på, så lenge det ikke etterspørres dokumentasjon av forholdet.
Det er også slik at oppdragsgiver har plikt til å fastsette dokumentasjonskrav til hvert kvalifikasjonskrav. Dokumentasjonskravet skal være slik utformet at leverandøren vet hvilken dokumentasjon som vil være tilstrekkelig for å bli vurdert som kvalifisert, jf. LF- 2015-187242.
Ankende part kan ikke høres med at kvalifikasjonskravet skal fortolkes i samsvar med de bakenforliggende lovkrav. Dette er ikke etterspurt i konkurransegrunnlaget og derved ikke forutberegnelig for leverandørene å måtte dokumentere.
I konkurransegrunnlaget i nærværende sak var det vedlagt standardvilkår for Drammen kommune. Det fremkommer av disse at det er et kontraktkrav at kvalitetssikringssystemet skal oppfylle kravene som følger av norsk lovgivning. Ankemotpartene vil dermed være forpliktet til å ha et kvalitetssikringssystem i henhold til lover og forskrifter for denne type tjenester om kontrakt inngås med dem, herunder kravene som stilles til kvalitetssikringssystem i helse- og sosiallovgivningen.
Dette har betydning for hvordan konkurransegrunnlaget skal forstås, ettersom de forholdene som angår forskriftsverkets krav til kvalitetssikringssystem er ivaretatt gjennom kontraktsvilkårene. Det er da ikke nødvendig samtidig å ha en full sjekk av kvalitetssikringssystemets lovlighet som et kvalifikasjonskrav. Dette gjelder selv om det dreier seg om sosiale tjenester til sårbare mennesker.
Det er uttrykk for korrekt rettslig vurdering når tingretten på side 10 skriver:
Formuleringen i dokumentasjonskravet i konkurransegrunnlaget, gjør at det etter rettens syn ikke er rimelig og forutberegnelig å tolke kravet dithen at det det legges opp til at det skal dokumenteres på et slikt detaljnivå at kommunen på dette stadiet skal kunne foreta en full lovrevisjon av virksomheten. Kommunen har ikke i konkurransegrunnlaget gitt tilbyder informasjon om at de ønsker en lovlighetssjekk i forkant. Retten finner på denne bakgrunn at det vil være i strid med anskaffelsesloven § 4 og kravet til forutberegnelighet, og i etterkant innfortolke et bakenforliggende lovkrav i dokumentasjonskravet.
-9- 18-087809ASK-BORG/04 Ankemotpartene er uenige med ankende part i at tilbudene fra de øvrige tre tilbyderne «viser» hvordan en «alminnelig forstandig tilbyder» i denne bransjen oppfatter kvalifikasjonskravet, ettersom de har levert inn dokumentasjon som påviser at bedriftene har et kvalitetssikringssystem som oppfyller det bakenforliggende lovkravet. For det første viser ikke dette hva tilbyderne faktisk la i kvalifikasjonskravet. Det synes som om de øvrige tilbyderen har lagt frem standarddokumentasjon som kreves ved mye mer kompliserte leveranser. Årsaken til at kommunen har fått mer informasjon fra de øvrige tilbyderne kan derfor like godt være at tilbyderne ikke gjorde en nærmere vurdering av hva som var etterspurt. For det andre kan ikke tre tilbydere i en anbudskonkurranse betegnes som et representativt utvalg av tilbydere i denne bransjen, og «viser» følgelig ingenting om hvordan en «alminnelig forstandig tilbyder» oppfatter kvalifikasjonskravet. Ankemotpartene viser til tingrettens kjennelse på side 12.
Ankemotpartene har begge i sine tilbud beskrevet sitt system for kvalitetsstyring og avvikshåndtering, hvor også beskrivelsen viser at det foreligger gode og velfungerende rutiner knytte til kvalitetsstyringen og avvikshåndteringen. Det foreligger dermed ikke grunnlag for å avise på bakgrunn av dette.
Tingretten har korrekt trukket opp grensene for kommunens innkjøpsfaglige skjønn, og i forlengelsen kommet til at kommunen har gått utenfor dette ved å endre innholdet av kvalifikasjonskravet underveis, for deretter å vektlegge forhold som faller utenfor kvalifikasjonskravet slik det er formulert. Dette er i strid med de grunnleggende prinsippene i anskaffelsesloven § 4.
Oppdragsgivers skjønn er begrenset av opplysningene i konkurransegrunnlaget og rammene en objektiv fortolkning av kvalifikasjonskravet setter. Kommunen kan ikke innenfor det innkjøpsfaglige skjønnet vurdere annet enn det som er etterspurt. En klar grense for det innkjøpsfaglige skjønn er at kommunen ikke kan legge vekt på forhold som må anses som uventet for leverandørene at vil bli vektlagt. Det vises her til EU-domstolens sak C-368/10 (Max Haveler).
I vår sak har kommunen vektlagt flere forhold som ikke er varslet om at vil inngå i vurderingen av kvalifikasjonskravet. For det første vises til det til kommunens begrunnelse for avvisningene:
I disse dokumentene beskrives hvilken innsats Seniorstøtten AS legger ned for å dekke brukers behov, men ikke hvilken effekt som oppnås eller hvordan det arbeides med kontinuerlig forbedring og innovasjon. Det er ikke ut ifra dette dokumentert at Seniorstøtten AS har et godt og velfungerende kvalitetssikringssystem.
Tilsvarende begrunnelse finnes i avvisningen av Gråstein Seniorservice AS.
- 10 - 18-087809ASK-BORG/04 Her innføres det nye krav, ved at det nå angis at det må beskrives «hvilken effekt som oppnås eller hvordan det arbeides med kontinuerlig forbedring og innovasjon». Dersom en beskrivelse av disse forholdene var ansett som avgjørende for at kvalifikasjonskravet skulle anses oppfylt, måtte dette ha vært presisert på forhånd, jf. kravet til forutberegnelighet i anskaffelsesloven § 4.
Det vises i denne forbindelse også til at det gjelder et krav om forholdsmessighet i regelverket for offentlige anskaffelser. Det er ikke forventet at det i en konkurranse som gjelder «Rengjøring og innkjøp av dagligvarer» bør avstedkomme beskrivelser av bl.a. strategi og innovasjon slik kommunen mener manglet i beskrivelsene fra ankemotpartene.
For det andre følger det av avvisningsbrevet at kvalitetssikringssystemet som er beskrevet, ikke kan vektlegges fordi den første revisjon ikke har funnet sted. Dette bestrides av ankemotpartene. Det må være kvalitetssystemets innhold og ikke hvor lenge det har vært i funksjon, som er avgjørende for om kvalitetssikringssystemet oppfyller kvalifikasjonskravet. Dersom det var en absolutt forutsetning at det skal være foretatt revisjon av systemet, skulle det vært angitt i selve kvalifikasjonskravet, jf. kravet til forutberegnelighet i anskaffelsesloven § 4.
Tingretten har korrekt konkludert med at kommunen har brutt sin veiledningsplikt. Det vises til melding kommunen sendte til ankemotpartene etter tilbudsfristen. Kommunen spurte etter dokumentasjon på den årlige revisjonen. De spurte ikke om en nærmere beskrivelse av andre sider av kvalitetssikringssystemet. Ankemotpartene svarte den 8. januar at det ikke forelå revisjoner, ettersom kvalitetssikringssystemet til virksomheten ble innført i 2017. I svarene fra ankemotpartene ble det også angitt at kvalitetssikringssystemet kunne oversendes, selv om det kun var innholdsfortegnelsen og en beskrivelse som var etterspurt i konkurransegrunnlaget.
Til tross for at ankemotpartene besvarte kommunen i henhold til kommunens anmodning, legger kommunen i den etterfølgende avvisningsbeslutningen til grunn at ankemotpartene ikke har fulgt kommunens oppfordring til å gi en nærmere beskrivelse av systemet. Siden kommunen kun ba om å få tilsendt revisjonen av kvalitetssikringssystemet, hadde imidlertid ikke ankemotpartene noen oppfordring til å gi ytterligere informasjon. Ankemotpartene hadde derimot grunn til å anta at det som var inngitt ellers, var en akseptabel beskrivelse av kvalitetssikringssystemet. Kommunen ha dermed brutt veiledningsplikten i anskaffelsesloven § 4 og de grunnleggende kravene som følger av denne bestemmelsen.
Det er videre alvorlig at kommunen ikke fulgte opp tilbudet fra ankemotpartene om å sende over hele kvalitetssikringssystemet dersom kommunen ønsket å se det. Kommunen skulle her ha gitt en frist til å ettersende dette.
- 11 - 18-087809ASK-BORG/04 Kommunen har gjort et poeng ut av at det etter avvisningen tok noe tid før ankemotpartene kunne sende over kvalitetssikringssystemet. Når saken har kommet så langt som den har gjort med rettslig prøving, er det åpenbart at det er viktig for ankemotpartene at det som sendes over er korrekt. Det er videre naturlig at man ønsker at det som sendes over skal være kontrollert av fungerende daglig leder. Dette var årsaken til at kvalitetssikringssystemet ikke ble sendt over innenfor den korte fristen som ble satt fra kommunens side.
Seniorstøtten AS og Gråstein Seniorservice AS har lagt ned slik påstand:
1. Tingrettens kjennelse stadfestes og anken forkastes. 2. Seniorstøtten AS og Gråstein AS tilkjennes saksomkostningene både for tingretten og lagmannsretten.
Lagmannsretten har kommet til at anken må forkastes og bemerker:
Anke over kjennelser avgjøres normalt etter skriftlig behandling, jf. tvisteloven § 29-15 første ledd. Partene er enige om at det er hensiktsmessig med skriftlig behandling, og lagmannsretten kan ikke se at hensynet til forsvarlig og rettferdig rettergang tilsier at det avholdes muntlige forhandling, jf. tvisteloven § 29-15 annet ledd. Anken avgjøres derfor etter skriftlig behandling.
Midlertidig forføyning kan bare kreves dersom kravet det begjæres forføyning for og sikringsgrunn er sannsynliggjort, jf. tvisteloven § 34-2 første ledd. Partene er enige om at det foreligger sikringsgrunn dersom kravet sannsynliggjøres. Hovedspørsmålet i saken blir således om Drammen kommunes beslutning om å avvise Seniorstøtten AS og Gråstein Seniorservice AS fra anbudskonkurransen er i strid med regelverket om offentlige anskaffelser.
Konkurransen ble kunngjort i Database for offentlige innkjøp, Doffin, 24. november 2017.
I kunngjøringen del II: Kontrakten gis følgende «kort beskrivelse»:
Konsesjonen gjelder praktisk bistand i form av rengjøring og innkjøp av dagligvarer, (heretter blir tjenesten benevnt som praktisk bistand) som ytes i henhold til lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 24. juni 2011 nr. 30 (§ 3-2 første ledd nr. 6).
Dette er en utlysing av konkurranse om inntil tre konsesjoner på levering av praktisk bistand i Drammen. Konsesjonen er ikke å anse som en anskaffelse til Drammen kommune, men som en konsesjonskontrakt i henhold til forskrift om konsesjonskontrakter av 1.1.2017.
- 12 - 18-087809ASK-BORG/04 Konkurransegrunnlagets pkt. 4 oppstiller kvalifikasjonskrav til leverandør. Det stilles bl.a. krav om følgende:
Det kreves et godt og velfungerende kvalitetssikringssystem for ytelsene som skal leveres.
Redegjørelse vedrørende firmaets kvalitetssikringssystem. Det kreves et godt og velfungerende kvalitetssikringssystem for ytelsene som skal leveres. Dersom tilbyderen er sertifisert av et offentlig sertifiseringsorgan, er det tilstrekkelig at kopi av utstedt sertifikat vedlegges. Dersom tilbyderen ikke er sertifisert, må kvalitetssystemet dokumenteres. DOKUMENTASJONSKRAV: det kan f.eks. legges ved innholdsfortegnelsen til tilbyders kvalitetshåndbok. Det skal også legges ved en beskrivelse av systemet for kvalitetsstyring og avvikhåndtering, og hvordan dette iverksettes i organisasjonen.
Kvalifikasjonskravet må tolkes objektivt. Lagmannsretten viser til Rt-2012-1729 avsnitt 57, 58, 66 og 67 der det heter:
(57) Høyesterett uttaler i Rt-2002-1155 at kontrakter i næring mellom profesjonelle parter som utgangspunkt må tolkes objektivt, det vil si at kontraktens ordlyd må tillegges stor vekt. Under henvisning til Haaskjold: Kontraktsforpliktelser, Oslo 2002 side 102, heter det at utgangspunktet om en objektiv fortolkning med basis i kontrakt også kan uttrykkes slik at «den som hevder en forståelse i strid med kontraktens ord, har bevisbyrden for at dette var partenes felles forståelse på avtaletiden».
(58) Rt-2002-1155 gjaldt tolking av en kontrakt mellom to i utgangspunktet likestilte parter. Ved anbud, der kontraktsgrunnlaget er utarbeidet av den ene parten alene, er det krav om like konkurransevilkår for tilbyderne. Prinsippet om en objektiv fortolkning av avtaler mellom næringsdrivende får derfor en særlig styrke i entrepriseforhold. For at tilbyderne skal kunne konkurrere på like vilkår, må anbudsgrunnlaget - som danner basis for den senere kontrakten - være klart formulert. Uklarhet må i utgangspunktet gå ut over anbudsinnbyderen, som ensidig utformet det grunnlaget tilbyderen må forholde seg til. Er det - til tross for enkelte uklare punkter - etter en objektiv fortolkning likevel klart hva som er ment, må tilbyderen holde seg til dette. Disse rettslige utgangspunkt framgår særlig av to dommer fra den senere tid.
--
(66) Endelig viser jeg til Rt-2010-961, der Høyesterett i avsnitt 44 uttaler følgende om tolking av entreprisekontrakter: «Spørsmålet om hvordan kontraktsforholdet mellom partene skal forstås, må da avgjøres ut fra en objektiv fortolkning av bestemmelsene. Det at bestemmelsene må tolkes objektivt, innebærer imidlertid ikke at de utelukkende skal tolkes ut fra hva en naturlig språklig forståelse av bestemmelsen tilsier. Bestemmelsens ordlyd må blant annet leses i lys av de formål de skal ivareta, og andre reelle hensyn.»
- 13 - 18-087809ASK-BORG/04
(67) I tilknytning til det siterte finner jeg grunn til særlig å presisere at når det nærmere innhold i konkurransegrunnlaget skal fastlegges, vil også systembetraktninger kunne ha betydning, og det vil kunne være nødvendig å se samtlige kontraktsdokumenter i sammenheng
Hvorvidt leverandøren oppfyller kvalifikasjonskravene som er satt i konkurransen, beror på en konkret vurdering. Kvalifikasjonskravet «godt og velfungerende kvalitetssikringssystem» gir anvisning på en skjønnsmessig terskel som i begrenset grad kan overprøves av retten. Retten kan imidlertid prøve om vurderingen er usaklig eller uforsvarlig, eller i strid med de grunnleggende prinsippene i anskaffelsesloven § 4, jf. LH- 2015-119650 og LB 2017-156250.
Tilbyderen skal gjennom dokumentasjonen vise, dokumentere, at han har et «godt og velfungerende kvalitetssikringssystem». For så vidt gjelder tilbydere som er sertifisert av et offentlig sertifiseringsorgan, er det i konkurransegrunnlaget oppgitt at det er «tilstrekkelig at kopi av utstedt sertifikat vedlegges». Dersom tilbyderne ikke er sertifisert, slik som Seniorstøtten AS og Gråstein Seniorservice AS, «kan (det) f.eks. legges ved innholdsfortegnelsen til tilbyders kvalitethåndbok. Det skal også legges ved en beskrivelse av systemet for kvalitetsstyring og avvikshåndtering, og hvorledes dette er iverksatt i organisasjonen».
Formålet med dokumentasjonskravet, å vise at man tilfredsstiller kvalifikasjonskravet, tilsier etter lagmannsrettens vurdering at det ikke er tilstrekkelig å vedlegge innholdsfortegnelsen til tilbyders kvalitetshåndbok, dersom ikke innholdsfortegnelsen, eventuelt innholdsfortegnelsen sett i sammenheng med beskrivelsen av systemet, viser at tilbyderen har et «godt og velfungerende» kvalitetssikringssystem».
Drammen kommune anfører at kvalifikasjonskravet «godt og velfungerende kvalitetssikringssystem» må forstås i samsvar med det som følger av lov og forskrift, og at spørsmålet om hvorvidt det foreligger et kvalitetssikringssystem, og om dette kan ansees «godt og velfungerende» således må vurderes ut fra de krav som følger av helse- og omsorgstjenesteloven med tilhørende regelverk. Det følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 4-2 at leverandørene av de omsorgstjenester konkurransegrunnlaget gjelder, har plikt til å ha et kvalitetssikringssystem som er i samsvar med kvalitetsforskriften (forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten av 28. oktober 2016). Kommunen anfører videre at verken innholdsfortegnelsen eller beskrivelsen viser at kvalitetssikringssystemet oppfyller disse krav, noe som må føre til at tilbyderne må avvises.
Lagmannsretten er ikke enig i dette. Leverandører av de forespurte ytelsene, praktisk bistand i form av rengjøring og innkjøp av dagligvarer, jf. konkurransegrunnlaget punkt 2.1, må i alle ledd følge de aktuelle lovpålagte krav, herunder at de må ha et kvalitetssikringssystem som er i samsvar med kvalitetsforskriften. Dette er en selvsagt
- 14 - 18-087809ASK-BORG/04 forutsetning for å kunne inngå avtale med Drammen kommune. Krav om dette fremkommer også i Drammen kommunes standardvilkår.
Slik dokumentasjonskravet er utformet, gir det etter rettens vurdering, få føringer mht. konkret innhold i beskrivelsen av kvalitetssikringssystemet eller av konkrete forhold som skal dokumenteres, ut over at formålet med dokumentasjonen er å vise at man har et godt og velfungerende kvalitetssikringssystem. En naturlig konsekvens av dette, må etter rettens vurdering være, at kommunen da i begrenset utstrekning kan oppstille absolutte vilkår eller føringer for hva som skal til for å ha et «godt og velfungerende kvalitetssikringssystem».
Drammen kommune har i avslaget påpekt at innholdsfortegnelsen og beskrivelsen av kvalitetssikringssystemet ikke viser «hvilken effekt som oppnås eller hvordan det arbeides med kontinuerlig forbedring og innovasjon». Kravet Drammen kommune her oppstiller, er delkrav til styringssystemer som er oppstilt kvalitetsforskriften.
Det er ikke omtvistet at Drammen kommune uttrykkelig kunne ha oppstilt et slikt kvalifikasjonskrav i konkurransegrunnlaget. Kommunen har imidlertid ikke gjort det, og det vil da etter rettens vurdering stride mot prinsippet om forutberegnelighet at det oppstilles et slikt spesifisert krav i ettertid. Lagmannsretten er således enig i tingrettens vurdering på side 10 i kjennelsen der det heter:
Formuleringen i dokumentasjonskravet i konkurransegrunnlaget, gjør at det etter rettens syn ikke er rimelig og forutberegnelig å tolke kravet dithen at det det legges opp til at det skal dokumenteres på et slikt detaljnivå at kommunen på dette stadiet skal kunne foreta en full lovrevisjon av virksomheten. Kommunen har ikke i konkurransegrunnlaget gitt tilbyder informasjon om at de ønsker en lovlighetssjekk i forkant. Retten finner på denne bakgrunn at det vil være i strid med anskaffelsesloven § 4 og kravet til forutberegnelighet, og i etterkant innfortolke et bakenforliggende lovkrav i dokumentasjonskravet.
At andre tilbydere etter sigende har dokumentert at kvalitetssikringssystemet er i overensstemmelse med lovpålagte krav, kan etter lagmannsrettens vurdering ikke tillegges avgjørende vekt. Retten viser til at det gjelder et begrenset antall tilbydere, og at det ikke er gitt opplysninger om disse eller hvordan/hvorfor de har dokumentert kravet. Dersom en eller flere av de øvrige tilbydere er sertifisert av et offentlig sertifiseringsorgan i forkant, antar lagmannsretten at de har fulgt anvisningen i konkurransegrunnlagets punkt 4 og lagt ved kopi av utstedt sertifikat, uten at det har vært nødvendig å tolke kvalifikasjonskravet.
Drammen kommune har videre anført at et helt nytt kvalitetssystem som ennå ikke er evaluert (revidert) ikke kan anses som «velfungerende». Kommunen har også anført at det har betydning for vurderingen av om denne leverandøren har gode styringssystemer for sin virksomhet, at det er levert helt identisk dokumentasjon fra tre ulike leverandører.
- 15 - 18-087809ASK-BORG/04 Lagmannsretten er av den oppfatning at det strider mot prinsippet om forutberegnelighet i anskaffelsesloven § 4 når kommunen i sin vurderingen av kvalitetssikringssystemet vektlegger om tilbydere har levert identisk dokumentasjon.
Det fremkommer ikke uttrykkelig av konkurransegrunnlaget at to eller flere tilbydere ikke kan ha samme kvalitetssikringssystem. Etter lagmannsrettens vurdering fremstår det heller ikke som naturlig å innfortolke et slikt krav i konkurransegrunnlaget. Så lenge systemet er velfungerende, er det i utgangspunktet vanskelig å se hvorfor to tilbydere ikke kan ha samme kvalitetssikringssystem. Spesielt gjelder dette tilbydere med samme eiere og ledelse.
For så vidt angår innvendingen mot at kvalitetssikringssystemet er nytt, dvs. at det ikke er revidert tidligere, er lagmannsretten av den oppfatning at også dette er et nytt krav. Kvalifikasjonskravet i utlysningen er at systemet skal være «velfungerende». Hvorvidt et system er velfungerende eller ikke, må vurderes ut fra hvordan systemet er i dag og hvordan det fungerer – ikke ut fra hvordan det var tidligere og om systemet er revidert. Drammen kommune kunne ha stilt et uttrykkelig krav om at kvalitetssikringssystemet skulle ha vært revidert tidligere. Når kommunen ikke har stilt et slikt krav, vil det etter rettens vurdering stride mot prinsippet om forutberegnelighet at kommunen oppstiller et slikt krav i ettertid. Lagmannsretten bemerker i denne forbindelse at det fremgår av ankemotpartenes klage på avvisningen at Gråstein Seniorservice AS har samarbeidet med kommunen om hjemmetjenester i over ti år, og at kommunen i denne perioden har gjennomført samarbeidsmøter og kvalitetsrevisjon uten å ha funnet avvik eller kommet med bemerkninger. At selskapene i 2017 har utarbeidet en ny kvalitetssikringsplan, og at denne ikke har blitt revidert, tilsier etter lagmannsrettens vurdering ikke (nødvendigvis) at planen ikke er velfungerende. Det må vurderes konkret
Om Seniorstøtten AS og Gråstein Seniorservice AS beskrivelse av sine kvalitetssikringssystemer, innsendt kopier av innholdsfortegnelsene fra kvalitetshåndboken og sin vurdering av disse skriver tingretten på side 11 i kjennelsen:
Av innholdsfortegnelsen fremgår det at de har rutiner for gjennomføring av tjenesten, avvikshåndtering, fagkompetanse og opplæring, samt sikring av arbeidsmiljø. I beskrivelsen av systemet har selskapene beskrevet hvordan de sørger for at kvalitetssikringssystemet er kjent i bedriften og brukes av de ansatte og hvordan det er implementert i organisasjonen. Det er også beskrevet hvordan selskapene foretar internrevisjoner og hvordan de jobber med avvikshåndtering.
Kommunen har vist til at man ikke ut fra dokumentasjonen kan se at det beskrevet «hvilken effekt som oppnås eller hvordan det arbeides med kontinuerlig forbedring og innovasjon». Retten finner at det går utenfor konkurransegrunnlaget å spesifikt skulle angi hvilken effekt som oppnås. I lys av dokumentasjonskravet i konkurransegrunnlaget finner retten at det er tilstrekkelig når saksøkerne i
- 16 - 18-087809ASK-BORG/04 dokumentasjonen har beskrevet at det gjennomføres årlige revisjoner, og hvem som er ansvarlig for dette. Retten har videre lagt vekt på at selskapet i beskrivelsen har angitt at de har en systematisk og regelmessig gjennomgang av sin internkontroll og at dette skjer ved løpende kartlegging av risikoforhold, avviksrapportering, arbeidsmiljøundersøkelse og brukerundersøkelse. Det vises videre til at det i dokumentasjonen er beskrevet hvordan bedriften jobber med opplæring av de ansatte og at avdelingsleder har en koordinatorrolle i den forbindelse. Det er også vist til at de har en egen fagansvarlig.
Lagmannsretten er enig i tingrettens vurderinger.
Drammen kommune har anført at sakens etterfølgende utvikling, gir grunn til usikkerhet om hvorvidt det eksisterte et kvalitetssikringssystem i selskapene på tilbudstidspunktet. Kommunen viser til at det i ettertid tok flere dager fra kommunen ba om å få tilsendt kvalitetssikringssystemet til de mottok dette. Kommunen viser videre til at systemet avviker fra sidehenvisningene i den tidligere innsendte innholdsfortegnelse. Ankemotpartene bestrider at kvalitetssikringssystemet ikke forelå på tilbudstidspunktet. De viser til at når saken var kommet så langt som den hadde gjort, med rettslig prøving, er det åpenbart viktig at det som sendes over er korrekt. Det er videre naturlig at man ønsker at det som sendes over skal være kontrollert av fungerende daglig leder.
Lagmannsretten finner det på bakgrunn av de foreliggende opplysninger mest sannsynlig at ankemotpartene hadde kvalitetssikringssystemer på tilbudstidspunktet. Retten viser til opplysningene om at systemene ble revidert i 2017, og at begge selskap har praktisert de reviderte systemene. Retten viser videre til at selskapene i sine svar på kommunens forespørsel av 4. januar 2018, tilbød å oversende kvalitetssikringssystemene. Retten viser også til at kvalitetssikringssystemene som ble oversendt i april 2018 tilfredsstilte kommunens krav. Uoverensstemmelsene som er påvist mellom innholdsfortegnelsene som ble innlevert sammen med tilbudene og kvalitetssikringssystemet gir etter rettens vurdering i seg selv ikke tilstrekkelig grunn til mistanke om at det ikke forelå kvalitetssikringssystem ved innlevering av tilbudene eller at det er foretatt endringer av betydning i kvalitetssikringssystemet
--
Lagmannsretten er etter dette av den oppfatning at kommunen har stilt kvalitetskrav som ikke fremkommer av konkurransegrunnlaget. Kravene som er stilt er ikke forutberegnelige og i strid med anskaffelsesloven § 4. Kommunen har således gått utenfor grensene for det innkjøpsfaglige skjønnet.
Hovedkravet er etter dette sannsynliggjort, og partene er enige om at det da foreligger sikringsgrunn, jf. tvisteloven § 34-2 første ledd. Vilkårene for å beslutte midlertidig forføyning er til stede, og anken forkaste.
- 17 - 18-087809ASK-BORG/04 Seniorstøtten AS og Gråstein Seniorservice AS har vunnet saken og har krav på full erstatning for sine sakskostnader, jf. tvisteloven § 20-2 første, jf. annet ledd. Det foreligger ikke tungtveiende grunner som gjør det rimelig helt eller delvis å frita fra erstatningsansvaret etter bestemmelsens tredje ledd.
Advokat Dragsten har krevd erstattet sakskostnader for lagmannsretten med 60 400 kroner. Motparten er kjent med kravet. Det er ikke fremsatt bemerkninger. Lagmannsretten tar kravet til følge, jf. tvisteloven § 20-5- første ledd.
Det gjøres ingen endringer i idømte sakskostnader for tingretten.
Kjennelsen er enstemmig.
SLUTNING
1. Anken forkastes 2. I sakskostnader for lagmannsretten betaler Drammen kommune 60 400 – sekstitusefirehundre – kroner til Seniorstøtten AS og Gråstein Seniorservice AS innen 2 – to – uker etter forkynnelse av denne kjennelse.
Einar Kaspersen Mette D. Trovik Petter Ringnes
Dokument i samsvar med undertegnet original
Marianne Ofstad, signert elektronisk
- 18 - 18-087809ASK-BORG/04 - 19 - 18-087809ASK-BORG/04