Oslo byfogdembete: ingen forføyning i politiets intranettanskaffelse

OSLO BYFOGDEMBETE

KJENNELSE

Avsagt: 22.04.2015

Sak nr.: 15-040188TVI-OBYF/1

Dommer: dommerfullmektig Jørgen Aas Eide

Saken gjelder: Midlertidig forføyning

Making Waves AS Advokat Kjell Steffner

mot

Staten v/ Justis- og Advokat Helge Røstum beredskapsdepartementet (Politiets Fellestjenester)

Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse

KJENNELSE

Saken gjelder midlertidig forføyning for å suspendere adgangen til å inngå kontrakt i en anbudskonkurranse.

Saksfremstilling:

Staten v/ Justis- og beredskapsdepartementet v/ Politiets fellestjenester (heretter PFT) utlyste den 3. juli 2014 konkurransen "Nytt intranett for norsk politi". Anskaffelsen skjer på vegne av Politi- og lensmannsetaten, og skjer i henhold til lov om offentlige anskaffelser (heretter LOA) og forskrift om offentlige anskaffelser (heretter FOA). Anskaffelsen gjelder verdier som overstiger terskelverdiene i FOA § 2-2, slik at konkurransen reguleres av FOA del I og III. Konkurransen ble gjennomført med forhandlinger, jf. FOA § 14-3 første ledd bokstav c.

Aktuelle leverandører ble prekvalifisert for å inngi tilbud. Fire leverandører ble prekvalifisert. Disse mottok deretter konkurransegrunnlaget.

Anskaffelsens formål fremkommer slik i konkurransegrunnlagets administrative bestemmelser:

Anskaffelsens formål

Formålet er å anskaffe et digitalt verktøy som skal tilpasses til Intranett versjon 1 og kunne brukes på eventuelle fremtidige portaler i politiet. Formålet er videre å bidra til at intranett kan videreutvikles til å bli et digitalt arbeidsverktøy der medarbeiderne i politi- og lensmannsetaten får tilgang til all den informasjon de trenger for å utføre arbeidsoppgavene sine. Videreutvikling vil innebære stor grad av integrasjon mot andre systemer, samt mulighet for samhandling og deling av informasjon mellom medarbeidere på tvers av organisatoriske enheter. Politiet skal inngå avtaler med en strategisk webutviklingsleverandør som i tillegg til levering av verktøy og vedlikehold skal levere nødvendige tjenester for å nå den langsiktige målsetningen.

Mulig leveranser på sikt kan være:

1. Videreutvikling av intranettet til en helhetlig og effektiv portal for kunnskapsdeling, inkludert oppdatert rutine og instruksinformasjon og planer for beredskap sentralt og lokalt.
2. Integrasjon og enkel tilgang til administrative verktøy slik som lønnsslipp, reiseregning, timeføring etc.).
3. Spesialtilpasning for mobile flater for utvalgt funksjonalitet.
4. Integrasjon mot utvalgte fagsystemer i politiet for utveksling av informasjon.
5. Spesifikasjon og implementering av lokal politioperativ funksjonalitet.
6. Konsept- og planleggingsarbeid for ny funksjonalitet.

Intranett versjon 1: Første leveranse vil ha som hovedformål å erstatte dagens intranett med en stabil, skalerbar og robust løsning som kan videreutvikles i henhold til målbildet

[Figur 1: Konseptskisse over mulige komponenter som inngår i et fremtidig målbilde. Komponenter som inngår i "Intranett - versjon 1" i blått.]

Tilpasning av intranett versjon 1 vil kunne innebære følgende:

1. Implementering av et intranett med funksjonalitet for administrasjon og forvaltning av innhold. Rammeverket skal kunne gjenbrukes til interne og eksterne portaler, slik som politiet.no, og kunne integrere med fagsystemer i politiet.
2. Integrasjon med politiets system for rolle- og tilgangsstyring (Active Directory) og tilrettelegging for Single Sign On.
3. Informasjonsarkitektur- og struktur
4. Grafisk design og interaksjonsdesign
5. Responsivt design
6. Overordnet systemarkitektur
7. Brukerinvolvering og testing
8. Webanalyse/Statistikk
9. "Min side"/ansattsøk
10. Portalsøk
11. Bilde-, dokument og multimediearkiv
12. Utvikling av maler
13. Testing
14. Produksjonssetting
15. Opplæring av drifts- og forvaltningspersonell
16. Dokumentasjon
17. Funksjonalitet for samhandling, slik som mulighet for brukergenerert innhold.

Anskaffelsen vil ikke omfatte drift av intranett. Løsningen skal driftes av Politiets IKT-tjenester og skal implementeres i politiets eksisterende infrastruktur.

Avtalestrukturen fremgår av neste overskrift i konkurransegrunnlagets administrative bestemmelser:

Første leveranse reguleres etter Statens Standardavtale for tilpasninger (SSA-T) og videreutvikling gjennom Rammeavtale. Vedlikeholdsavtale (SSA-V) skal inngås etter godkjent leveranse av intranett versjon 1.

Nærværende sak gjelder utelukkende forhold knyttet til SSA-T (heretter tilpasningsavtalen). Som bilag 1 til tilpasningsavtalen følger "Kundens kravspesifikasjon" (heretter kravspesifikasjonen). Denne skulle besvares gjennom bilag 2, "Leverandørens løsningsbeskrivelse" som er likelydende med bilag 1, med unntak av noe ulik nummerering.

Kravspesifikasjonen er delt inn i to deler, henholdsvis "Krav" og "Preferanser". Om disse heter det i kravspesifikasjonen punkt 1.2:

Kunden vil gjennomføre vurdering av krav og preferanser. Leverandøren må sannsynliggjøre oppfyllelsen av krav og preferanser gjennom en tilfredsstillende løsningsbeskrivelse om det ikke er krevd dokumentert på annen måte.

Krav gis ikke karakter eller vektes, men bedømmes oppfylt/ikke oppfylt. Dersom krav ikke er oppfylt, vil dette som utgangspunkt føre til avvisning av tilbudet. Kunden vil likevel kunne la være å avvise tilbudet dersom avviket har ubetydelige virkninger for leveransens innhold og kvalitet.

Når det gjelder den konkrete besvarelsen av kravspesifikasjonen skulle dette skje på forskjellige måter for krav og preferanser. For "Krav" følger det av kravspesifikasjonens del 2:

Hvert enkelt krav skal besvares med:

• leverandørens oppfyllelse (ja/nei) med eventuelle kommentarer
• leverandørens løsningsbeskrivelse som sannsynliggjør at kravet er oppfylt (der det er påkrevd)

Ett av kravene i kravspesifikasjonen, punkt 8, lyder som følger:

Intranett skal være basert på generelle standarder for web, og fungere likt uavhengig av hvilken støttet nettleser brukeren benytter.

For "Preferanser" følger det av kravspesifikasjonens del 3:

Hver enkel preferanse skal besvares med:

• leverandørs oppfyllelse (ja/nei) med eventuelle kommentarer
• leverandørs beskrivelse/dokumentasjon som sannsynliggjør at preferansen er oppfylt (der det er påkrevd)
• dersom angitt som verifikasjonskrav: leverandørs angivelse av om preferansen kan dekkes ved: o Hyllevare (H), dvs. preferansen dekkes av funksjonalitet i verktøyet som leveres, eller tilleggsmodul uten behov for annet enn konfigurasjonstilpasning o Tilpasning (T), dvs. preferansen kan dekkes med standardmodul men må tilpasses i form av kode o Skreddersøm (S), dvs. preferansen dekkes med utvikling

Kriteriene H,T,S er oppgitt i prioritert rekkefølge etter hvordan kravet evalueres av Kunden

Etter å ha mottatt konkurransegrunnlaget, fikk leverandørene anledning til å stille avklarende spørsmål. Det ble stilt til sammen 20 spørsmål. Etter hva retten har forstått er dette totalt antall spørsmål fra alle leverandører, ettersom det ikke fremgår navn på spørsmålsstiller i den fremlagte matrisen.

Retten finner grunn til å gjengi enkelte av spørsmålene og svarene:

Nr Dokument Referanse Spørsmål Svar Spørsmål Spørsmål innkommet besvart dato dato 3 SSA-T Bilag 2. Leverandøren skal oppgi om en Leverandøren bes 29.10.2014 03.11.2014 Leverandørens "preferanse" kan oppfylles med om å markere at det Løsningsspesif standard funksjonalitet kan løses som ikasjon (hyllevare), tilpassing eller hyllevare, og i skreddersøm. Selv om svært beskrivelsen gi mange av preferansene kan indikasjoner på løses med standard hvordan tilpasning funksjonalitet (hyllevare), er det kan forbedre ikke sikkert at det er funksjonaliteten. hensiktsmessig i forhold til de behovene som avdekkes i innsiktsarbeidet for

brukerbehov. Innsikten avgjør om standardfunksjonaliteten er dekkende eller om tilpassinger må til - dette påvirker omfanget/estimatene av arbeidet. Hvordan ønsker Kunden at Leverandøren skal tilnærme seg dette i besvarelsen? 10 Hvilken versjon av Internet Politiet benytter i 4.11.2014 17.11.2014 Explorer vil Politiet benytte i dag IE8. Etter prosjektperioden? planer som foreligger skal IE11 kunne benyttes i prosjektperioden. 11 Hvilke krav har Politiet til Politiet har ingen 4.11.2014 17.11.2014 nettleserstøtte for spesifikke krav til administrasjonsgrensesnitt for nettleserstøtte for tilbudt løsning? administrasjonsgren sesnittet eller sluttbrukergrensesni tt. 12 Hvilke krav har Politiet til Se svar på spørsmål 4.11.2014 17.11.2014 nettleserstøtte for grensesnitt ut 11. mot sluttbrukerne?

Tre av de fire prekvalifiserte leverandørene innga tilbud. Disse var Making Waves AS (heretter MW), Bouvet AS (heretter Bouvet) og Bekk Consulting AS (heretter Bekk).

Det første tilbudet dannet grunnlag for etterfølgende forhandlinger. Etter det opplyste ble det avholdt to separate forhandlingsmøter med hver av leverandørene. Etter å ha levert det første tilbudet som dannet grunnlag for første forhandlingsmøte, ble det inngitt ett revidert tilbud, før et siste, endelig tilbud ble inngitt.

Den 17. februar 2015 meddelte PFT at de hadde til hensikt å inngå kontrakt med Bouvet. Det ble opplyst at Bouvet hadde oppnådd 99,57 poeng, mens MW og Bekk hadde oppnådd henholdsvis 97,40 og 92,25 poeng.

MW påklagde beslutningen den 27. februar 2015. PFT besvarte klagen den 4. mars 2015, og avviste denne. Karensperioden utløp opprinnelig den 27. februar 2015, men ble forlenget i anledning MWs klage til 5. mars 2015. På forespørsel fra MWs advokat ble den ytterligere forlenget til 9. mars 2015 klokken 12:00.

Den 9. mars 2015 begjærte MW midlertidig forføyning for å stanse den planlagte kontraktsinngåelsen mellom PFT og Bouvet. Begjæringen ble forkynt for PFT samme dag klokken 9:29, altså innenfor karensperioden. Adgangen til å inngå kontrakt ble således suspendert frem til retten treffer sin avgjørelse, jf. FOA § 22-3a nr. 4.

Etter inngivelse av flere prosesskriv ble muntlig forhandling avholdt 13. april 2015.

Making Waves AS har i det vesentlige anført:

Bouvet skulle vært avvist fra konkurransen. Videre er det gjort feil i evalueringene slik at MW har fått en lavere poengsum enn de egentlig skulle hatt. Disse forholdene medfører at MW egentlig skulle vunnet konkurransen. For å beskytte dette kravet er det begjært midlertidig forføyning for å hindre at PFT inngår kontrakt med Bouvet.

Bouvet skulle for det første vært avvist fra konkurransen som følge av at deres tilbud inneholdt et vesentlig avvik fra kravspesifikasjonen, jf. FOA § 20-13 første ledd bokstav e.

I den innledende runden med spørsmål og svar opplyste PFT at de hadde til hensikt å oppgradere til Internet Explorer versjon 11 i løpet av prosjektperioden. Kravet i kravspesifikasjonen punkt 8 ble likevel ikke endret i kravspesifikasjonen.

Bouvet besvarte punkt 8 med følgende:

Vi forutsetter at nettleser er Internet Explorer 9 eller nyere, eller siste versjon av Google Chrome, Firefox eller Safari.

Det er klart at konkurransegrunnlaget må forstås slik at det ble krevet støtte for alle versjoner av Internet Explorer og øvrige nettlesere. Dette følger av en naturlig språklig forståelse av konkurransegrunnlaget. Den innledende runden med spørsmål og svar endret ikke på denne forutsetningen.

Etter MWs oppfatning må kravet til nettleser forstås som et minstekrav som er ufravikelig. Bouvets forbehold knyttet til dette kravet må anses som et vesentlig avvik fra konkurransegrunnlaget, som videre skal medføre avvisning, jf. FOA § 20-13 første ledd bokstav e. Det er ikke grunnlag for å la være å avvise Bouvet slik PFT anfører, da bestemmelsen er ufravikelig. Konkurransegrunnlagets bestemmelse om at ubetydelige avvik ikke behøver å føre til avvisning er således en ulovlig endring av FOA § 20-13 første ledd bokstav e.

Samtidig som Bouvet skulle vært avvist som følge av dette forbeholdet, så har MW lojalt forholdt seg til kravet om fullstendig nettleserstøtte. Dette har medført at MWs tilbud har en høyere pris enn dersom det var mulig å begrense bakoverkompatibiliteten mot eldre versjoner av nettleserne. Selv om MW hadde best pris av alle leverandørene, og dermed oppnådde full score på dette punktet, ville en lavere pris medført at de andre leverandørene hadde fått ytterlig lavere score for sine priser.

Tilbudet skulle for øvrig også avvises etter FOA § 20-13 første ledd bokstav d og f.

Dersom Bouvet rettmessig ble avvist, ville MW vunnet konkurransen. MW har således et krav på å stanse inngåelsen av kontrakten mellom PFT og Bouvet.

Foruten manglende avvisning av Bouvet, så foreligger det feil i evalueringen av tilbudene med hensyn til kravspesifikasjonens del 3 "Preferanser". Denne delen gjelder ikke minstekrav, men løsninger som PFT ønsket at leveransen skulle inneholde. De foreslåtte løsningene ville deretter evalueres og gis poeng.

Av kravspesifikasjonen følger det klart at løsninger som kan leveres som hyllevare er bedre enn løsninger som må leveres med tilpasninger og skreddersøm, jf. formuleringen "Kriteriene H,T,S er oppgitt i prioritert rekkefølge etter hvordan kravet evalueres av Kunden". Bakgrunnen for denne rangeringen er at hyllevarer gjerne er utprøvde produkter som over tid har blitt videreutviklet og testet slik at risikoen ved bruk minimeres. En naturlig språklig forståelse av dette tilsier at H skal gis høyere score enn T og at T skal gis høyere score enn S.

I henhold til LOA § 5 stilles det krav om forutberegnelighet i anbudskonkurranser. Dette innebærer at leverandører skal kunne forvente at tilbudene blir tolket i samsvar med det som anses påregnelig ut fra opplysningene gitt forut for tilbudsfristens utløp. For øvrig må det foretas en objektiv fortolkning av konkurransegrunnlaget.

I denne konkurransen ble MW og Bouvet gitt lik poengscore på flere preferanser, også i tilfeller der MW tilbød hyllevare mens Bouvet tilbød tilpasninger.

Dette har medført at MW mistet muligheten til å kunne tilby bedre løsninger selv ved levering av tilpasninger fremfor hyllevarer. Grunnen til at MW fokuserte på å kun levere hyllevarer var fordi PFT i første forhandlingsmøte pekte på at de foreslåtte løsningene til MW var risikable. PFT har således brutt kravet til forutberegnelighet i LOA § 5, noe som igjen kunne ha påvirket utfallet av konkurransen til fordel for MW.

For øvrig har PFT brutt kravet til etterprøvbarhet og forutberegnelighet i LOA § 5. Det foreligger ikke tilstrekkelig dokumentasjon på at prissettingen som er foretatt er forsvarlig og gjort på en slik måte at leverandøren på grunn av avviket ikke får en konkurransefordel i forhold til de øvrige. PFT er den som har bevisbyrden for å sannsynliggjøre at det ikke foreligger brudd på LOA § 5.

Samlet sett, og hver for seg, innebærer feilene at det er sannsynliggjort at tildelingsbeslutningen er i strid med anskaffelsesreglene. MW har således sannsynliggjort sitt hovedkrav.

Når det gjelder sikringsgrunn, vises det til at det ikke vil være mulig å forfølge kravet om å bli tildelt kontrakten dersom det ikke blir gitt midlertidig forføyning, jf. tvisteloven § 34-1 første ledd bokstav a.

MWs interesse i at det blir besluttet midlertidig forføyning står ikke i åpenbart misforhold til PFTs interesser i saken, jf. tvisteloven § 34-1 annet ledd. Terskelen for å ikke beslutte

midlertidig forføyning etter dette unntaket er høy, og gjør seg særlig gjeldende for offentlige anskaffelser. I denne saken er det tale om politiets intranett, altså ikke en samfunnskritisk tjeneste som nødsentralen eller lignende. Det er for øvrig ikke en akutt tidsfrist som skal rekkes i saken, og det har ingen samfunnsmessig betydning om politiets nye intranett blir forsinket. MW har på sin side et stort behov for å midlertidig forby PFT å inngå kontrakt, da de vil miste store verdier både av økonomisk og strategisk art dersom de ikke blir tildelt kontrakten.

Making Waves AS har nedlagt slik påstand

1. Staten v/ Justis- og beredskapsdepartementet pålegges å avstå fra å inngå kontrakt i anbudskonkurransen Nytt Intranett for norsk politi, inntil spørsmålet om anskaffelsesreglene er brutt ved gjennomføringen av konkurransen er rettskraftig avgjort av domstolene.
2. Staten v/ Justis- og beredskapsdepartementet dekker sakens omkostninger.

Staten v/ Justis og beredskapsdepartementet har i det vesentlige anført:

Vilkårene for å beslutte midlertidig forføyning er ikke oppfylt.

Med hensyn til hvorvidt Bouvet skulle vært avvist fra konkurransen, følger det av FOA § 20-13 første ledd bokstav e at det må være snakk om "vesentlige avvik". Avvik som sådan gir ikke automatisk plikt til avvisning, jf. forutsetningsvis FOA § 20-3.

Hvorvidt det foreligger et avvik beror på en objektiv tolkning av konkurransegrunnlaget og tilbudet. Dersom oppdragsgiver ikke kan kreve oppfyllelse i henhold til konkurransegrunnlaget, foreligger det et avvik. For at et avvik skal være vesentlig, må det være av grunnleggende betydning for konkurransen, jf. NOU 2014: 4 side 228. Dersom det aktuelle minstekravet ikke er oppfylt bare en kortere periode, er det ikke av grunnleggende betydning for konkurransen, jf. Marianne Dragsten, Offentlige anskaffelser, Oslo 2013 side 656.

At noe er angitt som minstekrav i konkurransegrunnlaget er for øvrig ikke avgjørende for om kravet faktisk skal anses som et minstekrav. Dette beror på en tolkning av kravet, jf. KOFA-2013-337 og KOFA-2013-139. Oppdragsgiver må videre, etter omstendighetene, ha en viss skjønnsfrihet ved vurderingen av om et avvik er vesentlig eller ikke.

I denne konkurransen kan ikke kravspesifikasjonens del 2 punkt 8 forstås slik at det var krav om at intranettet skulle være kompatibelt med alle eldre versjoner av alle nettlesere, slik som anført av MW. Det sentrale med kravet var at det skulle oppnås lik funksjon uavhengig av typen nettleser. Det ville vært meningsløst å lese kravet slik at oppdragsgiver

krever ubetinget bakoverkompatabilitet. En naturlig tolkning av kravet vil være at det var snakk om oppdatert versjon av nettleseren på konkurransetidspunktet. I lys av spørsmål- og svarrunden, ville leverandørene kunne legge til grunn at bruk i Internet Explorer 11 ville oppfylle kravet. Dersom det likevel skulle legges til grunn at konkurransen var uklart på dette punktet, vil uklarheten måtte gå ut over oppdragsgiver, jf. uklarhetsregelen. Dette innebærer at tilbudet ikke kan avvises. For at avvisning skal skje, må konkurransegrunnlaget være klart.

Dersom Bouvets tilbud likevel skulle anses å inneholde et avvik på dette punktet, anføres at avviket i så fall ikke er vesentlig. Kravet kan ikke forstås som et minstekrav. Det ble videre presisert i kravspesifikasjonen punkt 1.2 at det ville foretas en skjønnsmessig vurdering av om avviket ville medføre avvisning. Det var således ikke snakk om et utvetydig minstekrav som i seg selv ville gitt avvisningsplikt. En avvisning uten vurdering av avviket ville vært i strid med LOA § 5.

Det påståtte avviket er for øvrig ikke vurdert som vesentlig etter oppdragsgivers skjønn. Heller ingen av leverandørene har tatt opp dette punktet under forhandlingene. Bouvets løsning som forutsetter Internet Explorer 9 eller nyere har for øvrig ingen praktisk betydning for selve anskaffelsen, da samtlige av politiets nettlesere oppgraderes til Internet Explorer 11 frem mot mai 2015.

Dersom presiseringen i spørsmål- og svarrunden anses som en endring av konkurransegrunnlaget, kan ikke denne anses som vesentlig, jf. FOA § 17-2. Anførselen knyttet til avvisning på bakgrunn av FOA § 20-13 første ledd bokstav d og f må avskjæres, da disse først ble gjort gjeldende under de muntlige forhandlingene.

Anførselen om at PFT har gjort feil i evalueringen av tilbudene tilbakevises. Spørsmålet er hvorvidt PFT har evaluert tilbudene på en måte som var påregnelig for leverandøren. Det kan ikke anses som upåregnelig at det sentrale i evalueringen var hvor god løsningsbeskrivelse leverandøren sannsynliggjorde i tilbudet. Dersom en bedre funksjonalitet kan leveres med tilpasning enn funksjonaliteten som kan leveres ved hyllevare, er det ikke upåregnelig at tilbudene kan vurderes å være like gode.

PFT har evaluert tilbudene i tråd med denne fremgangsmåten. For øvrig har PFT også vurdert om leverandørene har kategorisert den enkelte relevansen riktig, altså som hyllevare, tilpasning eller skreddersøm. Eksempelvis har Bouvet og MW på en av preferansene tilbudt samme løsningsforslag, men kategorisert disse ulikt. Begge leverandørene har likevel fått samme score.

MW har følgelig ikke sannsynliggjort et hovedkrav.

Det bestrides ikke at sikringsgrunn foreligger i saken. En midlertidig forføyning vil imidlertid være uforholdsmessig i henhold til interesseavveiningen som skal foretas etter tvisteloven § 34-1 annet ledd.

MW har kun økonomiske interesser i å få midlertidig forføyning. En strategisk interesse er reelt sett også en økonomisk interesse. En effektiv politietat er imidlertid av kritisk samfunnsmessig betydning. Politiet har et IKT-etterslep som skaper utfordringer for samhandling og utveksling av informasjon, jf. blant annet NOU 2012: 4 (22. juli- kommisjonen). Et oppdatert, velfungerende sentralt intranett er et bidrag til en mer effektiv og koordinert politietat. Politireformen, med plan om sammenslåing av politidistrikter fra 1. januar 2016, forsterker behovet for en velfungerende sentralisert informasjonskanal. PFT blir således påført en skade eller ulempe som står i åpenbart misforhold til den interesse MW har i at forføyning blir besluttet.

Staten v/ Justis- og beredskapsdepartementet har nedlagt slik påstand

1. Forføyningsbegjæringen tas ikke til følge.
2. Staten tilkjennes sakskostnader.

Rettens vurdering

For at en begjæring om midlertidig forføyning skal tas til følge, må saksøkeren normalt sannsynliggjøre hovedkravet og alltid at det foreligger en sikringsgrunn, jf. tvisteloven § 34-2 første og annet ledd.

Innledningsvis bemerker retten at MW anfører to hovedkrav i saken, som begge fører til samme forføyningskrav.

For det første anfører MW at Bouvet skulle ha vært avvist fra konkurransen, noe som fører til at MW skal tildeles kontrakten. Det ene hovedkravet er således at MW skal tildeles kontrakten.

For det andre anfører MW at det er gjort feil i evalueringen og at dokumentasjonen i konkurransen er mangelfull, hvorav begge er et brudd på LOA § 5. Konsekvensen av et slikt brudd på LOA § 5 vil imidlertid potensielt være at konkurransen avlyses, ikke at MW tildeles kontrakten. Retten kan ikke overprøve den konkrete evalueringen av tilbudene, da dette hører inn under oppdragsgivers innkjøpsfaglige skjønn. Uavhengig av hvilket hovedkrav som gjøres gjeldende, vil forføyningskravet være det samme, nemlig at adgangen til å inngå kontrakt suspenderes til hovedkravene er avgjort ved rettskraftig dom eller enighet mellom partene.

Retten tar først stilling til hvorvidt Bouvet skulle ha vært avvist fra konkurransen. Etter FOA § 20-13 første ledd bokstav e skal et tilbud som inneholder "vesentlige avvik fra kravspesifikasjonene i kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget" avvises.

Utgangspunktet for vurderingen av om et tilbud inneholder et avvik er hvorvidt oppdragsgiver kan kreve oppfyllelse i tråd med konkurransegrunnlaget, jf. NOU 2014: 4 side 228. Dersom tilbudet medfører at en slik oppfyllelse ikke kan finne sted, inneholder det et avvik. For å vurdere hvorvidt det foreligger et avvik, må det fastlegges hva som kreves i konkurransegrunnlaget. En slik fastlegging må skje på bakgrunn av en konkret, objektiv tolkning av konkurransegrunnlaget, jf. NOU 2014: 4 side 229.

Kravspesifikasjonen del 2 punkt 8 lyder som følger:

Intranett skal være basert på generelle standarder for web, og fungere likt uavhengig av hvilken støttet nettleser brukeren benytter.

Retten går ikke nærmere inn på hva som ligger i "generelle standarder for web", da dette synes ubestridt. Spørsmålet er således hva som ligger i uttrykket "fungere likt uavhengig av hvilken støttet nettleser brukeren benytter".

Det fremstår for retten som uklart hva som er ment ved å bruke ordet "støttet" i uttrykket. Begrepsbruken kan for det første forstås slik at leverandøren på forhånd har oppgitt hvilke nettlesere den tilbudte intranettløsningen støtter. For det andre kan den forstås slik at PFT på forhånd har oppgitt hvilke nettlesere som benyttes av politiet, slik at intranettet må lages for å støtte disse. Bruken av ordet kan i alle tilfeller ikke forstås slik at det er krav om at intranettet skal fungere likt på alle typer nettlesere, men at støtten er avgrenset til visse typer nettlesere.

Etter rettens vurdering fremstår det som mest naturlig å tolke begrepet slik at leverandøren må forholde seg til de nettlesere oppdragsgiveren støtter. Det fremstår som lite trolig at meningen har vært å la leverandørene definere hvilke nettlesere politiet skal benytte, ettersom den aktuelle leveransen kun gjelder intranett, ikke øvrige IKT-tjenester. Dersom leverandøren kunne levere et intranett som kun støtter en nettleser politiet ikke benytter, ville det sannsynligvis medført betydelige merkostnader for politiet.

Kravspesifikasjonen inneholder ingen angivelse av hvilken nettleser politiet støtter i dag. I bilag 3 til tilpasningsavtalen "Kundens tekniske plattform" opplyser PFT selv at de benytter Internet Explorer. I spørsmål- og svarrunden forut for tilbudsfristen opplyser PFT at de på daværende tidspunkt benyttet Internet Explorer 8, men at "[e]tter planer som foreligger skal IE11 kunne benyttes i prosjektperioden". På spørsmål om PFT stiller krav til nettleserstøtte, svarer PFT videre at de ikke stiller krav til dette.

Ordlyden i kravspesifikasjonen sammenholdt med de senere utdypingene fremstår etter dette som motstridende. Kravspesifikasjonen legger opp til at PFT skal presisere hvilke nettlesere som støttes. I spørsmål- og svarrunden opplyser PFT hvilke nettlesere som faktisk benyttes, men sier eksplisitt at de ikke stiller krav til hvilke nettlesere som må støttes.

Hvordan de tre leverandørene har besvart kravet kan være av betydning for tolkningen. MW har besvart punktet slik:

Webløsningen baseres på HTML5 og CSS3.

Full funksjonalitet i visnings- og redigeringsmodus kan forventes for IE10 og senere versjoner.

Produktene i løsningen har også god støtte for andre nettlesere, men i løsningen har vi tatt høyde for å teste i de nettlesere kunden har nevnt i sin tekniske plattform.

Bouvet har besvart punktet slik:

Vi forutsetter at nettleser er Internet Explorer 9 eller nyere, eller siste versjon av Google Chrome, Firefox eller Safari.

Bekk har besvart punktet slik:

BEKK bekrefter at intranettet skal være basert på generelle standarder for web.

Intranettet vil fungere likt uavhengig av hvilken støttet nettleser brukeren bruker. For første versjon vil dette være Politiets standardnettleser, IE11.

Se krav 85 for utfyllende beskrivelser av bruk av HTML og CSS.

Disse løsningsbeskrivelsene gir ikke inntrykk av at leverandørene har hatt en klar oppfatning av hvilke krav som stilles. MWs løsningsbeskrivelse tilsier at deres løsning er støttet av de fleste nettlesere, men fungerer bedre på enkelte nettlesere. Bouvet gir klart uttrykk for at deres løsning krever gitte versjoner av spesifikke nettlesere. Bekk sin løsningsbeskrivelse fremstår på dette punktet som uklar, da det først opplyses at løsningen fungerer likt på alle støttede nettlesere, mens det i neste setning forutsettes at politiet benytter Internet Explorer 11.

Samlet sett gir leverandørenes løsningsbeskrivelser inntrykk av at det ikke har vært en felles forståelse av hvilket krav som ble stilt. Hvilket krav som stilles til intranettets funksjonalitet er således uklart på dette punktet.

Dersom konkurransegrunnlaget er uklart, må dette som hovedregel gå ut over oppdragsgiver, jf. Rt. 2012 side 1729 premiss 58. Dersom kontrakt inngås, vil uklarheten

medføre at man velger det tolkningsalternativ som er til fordel for leverandøren ved vurderingen av hva oppdragsgiver kan kreve. Konkurransegrunnlaget tolkes således i samsvar med tilbudet.

Hvorvidt et tilbud inneholder et avvik beror, som nevnt, på hvorvidt oppdragsgiver kan kreve oppfyllelse i tråd med konkurransegrunnlaget. Ettersom man ved uklarheter i konkurransegrunnlaget må tolke dette til fordel for leverandøren, kan ikke det aktuelle tilbudet sies å inneholde et avvik når konkurransegrunnlaget er uklart. Oppdragsgiver kan kreve oppfyllelse i henhold til den forståelse av konkurransegrunnlaget som skal legges til grunn dersom kontrakt inngås.

Overført til nærværende sak innebærer uklarheten i konkurransegrunnlaget at Bouvets tilbud ikke inneholder avvik fra konkurransegrunnlaget. Det er derfor unødvendig for retten å ta stilling til hvorvidt et eventuelt avvik var vesentlig, jf. FOA § 20-13 første ledd bokstav e. Retten kan for øvrig ikke se at en vurdering etter FOA § 20-13 første ledd bokstav d eller f ville ført til et annet resultat. Bouvet skulle følgelig ikke vært avvist fra konkurransen.

Retten går så over til å vurdere hvorvidt PFT har gjort feil ved evalueringen i tilbudene. Grunnlaget for rettens vurdering finnes i LOA § 5 som fastslår grunnleggende prinsipper for oppdragsgivers håndtering av offentlige anbudskonkurranser. Etter LOA § 5 tredje ledd skal oppdragsgiver "sikre at hensynet til forutberegnelighet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet ivaretas gjennom anskaffelsesprosessen".

Konsekvensen av et tilstrekkelig grovt brudd på denne bestemmelsen vil være avlysning av konkurransen, ettersom retten ikke selv har kompetanse til å evaluere tilbudene.

Av kravet til forutberegnelighet følger blant annet at oppdragsgiver skal evaluere tilbudene i tråd med det som må anses påregnelig ut fra opplysningene gitt forut for tilbudsfristens utløp, eventuelt ut fra presiseringer gitt i løpet av forhandlinger, jf. Dragsten side 590. Slik vil leverandøren kunne utforme tilbudet, herunder tilby løsninger, i tråd med hva leverandøren kan forvente at oppdragsgiver ønsker.

Som også gjengitt innledningsvis, følger det av kravspesifikasjonens del 3:

Hver enkel preferanse skal besvares med:

• leverandørs oppfyllelse (ja/nei) med eventuelle kommentarer
• leverandørs beskrivelse/dokumentasjon som sannsynliggjør at preferansen er oppfylt (der det er påkrevd)
• dersom angitt som verifikasjonskrav: leverandørs angivelse av om preferansen kan dekkes ved: o Hyllevare (H), dvs. preferansen dekkes av funksjonalitet i verktøyet som leveres, eller tilleggsmodul uten behov for annet enn konfigurasjonstilpasning

o Tilpasning (T), dvs. preferansen kan dekkes med standardmodul men må tilpasses i form av kode o Skreddersøm (S), dvs. preferansen dekkes med utvikling

Kriteriene H,T,S er oppgitt i prioritert rekkefølge etter hvordan kravet evalueres av Kunden

Etter rettens vurdering er det ingenting i denne teksten som tilsier at PFT i evalueringen skulle vurdere det kvalitative innholdet i den tilbudte løsningen. Av andre strekpunkt følger kun at leverandøren skal sannsynliggjøre at preferansen kan oppfylles. Deretter skal leverandøren angi hvorvidt løsningen kan dekkes ved hyllevare, tilpasning eller skreddersøm. Såfremt oppfyllelsen av den aktuelle preferansen ble funnet sannsynliggjort, skulle rangeringen mellom leverandørene således utelukkende baseres på hvorvidt løsningen kunne dekkes ved hyllevare, tilpasning eller skreddersøm.

Dersom denne forståelsen legges til grunn, foreligger det et klart brudd på LOA § 5 tredje ledd. Bouvet fikk bedre score enn MW, til tross for at MW har et betydelig høyere antall løsninger som dekkes ved hyllevare.

Dette er imidlertid kun utgangspunktet som følger av konkurransegrunnlaget. Spørsmålet retten må ta stilling til er om evalueringsmåten ble endret i løpet av anbudsprosessen.

Før tilbudsfristen utløp, ble besvarelsen av kravspesifikasjonens del om preferanser berørt i spørsmål- og svarrunden slik:

3 SSA-T Bilag 2. Leverandøren skal oppgi om en Leverandøren bes 29.10.2014 03.11.2014 Leverandørens "preferanse" kan oppfylles med om å markere at det Løsningsspesif standard funksjonalitet kan løses som ikasjon (hyllevare), tilpassing eller hyllevare, og i skreddersøm. Selv om svært beskrivelsen gi mange av preferansene kan indikasjoner på løses med standard hvordan tilpasning funksjonalitet (hyllevare), er det kan forbedre ikke sikkert at det er funksjonaliteten. hensiktsmessig i forhold til de behovene som avdekkes i innsiktsarbeidet for brukerbehov. Innsikten avgjør om standardfunksjonaliteten er dekkende eller om tilpassinger må til - dette påvirker omfanget/estimatene av arbeidet. Hvordan ønsker Kunden at Leverandøren skal tilnærme seg dette i besvarelsen?

Slik retten leser dette, foretok ikke PFT noen eksplisitt endring i evalueringsmåten slik denne følger av kravspesifikasjonen sitert ovenfor. Svaret gir for det første uttrykk for at PFT fortsatt ønsket å få vite hvorvidt leverandøren kunne dekke den tilbudte løsningen ved hyllevare. For det andre innebærer svaret at PFT ønsket å vite i hvilken grad tilpasning kan forbedre funksjonaliteten.

Dersom det fortsatt var meningen å utelukkende evaluere leverandørene ut fra hvorvidt løsningen kunne dekkes ved hyllevare, tilpasning eller skreddersøm, fremstår det som meningsløst å samtidig skulle be leverandørene om å vise hvordan tilpasninger eventuelt kunne forbedre løsningen. Etter rettens vurdering må PFTs svar forstås slik at det ble åpnet for en mer sammensatt evaluering av leverandørenes løsningsforslag, der både løsningen som sådan og hvordan løsningen skulle dekkes inngikk. Dersom svaret ikke endret den opprinnelige evalueringsmåten, måtte leverandørene i så fall levere tilbud med alternative løsninger og alternative priser. Dette ettersom det ville være mer kostbart å levere tilpasninger fremfor ren hyllevare. Etter hva retten har skjønt, er det ikke inngitt slike alternative tilbud.

Tolkningsresultatet retten har kommet til fremstår ikke nødvendigvis som helt klart ut fra ordlyden i det siterte svaret fra PFT. Etter rettens vurdering fremstår imidlertid ikke tolkningsresultatet som så uklart at det må anses som upåregnelig. Det er klart at det skjedde en endring i evalueringsmåten basert på PFT svar.

Retten konkluderer derfor foreløpig med at det skulle foretas en sammensatt vurdering av de tilbudte løsningene under kravspesifikasjonens del 3 "Preferanser".

MW har videre anført at PFTs fokus på risiko under forhandlingene styrket MWs forståelse om at det ikke skulle skje en sammensatt vurdering, og at løsninger som dekkes av hyllevarer ville gi høyest score.

Under rettsmøtet oppfattet retten styreleder i MW, Jan Henrik Lindblad, slik at han som forhandlingsleder for MW fikk beskjed om at hyllevarer var å foretrekke. Ragnhild Nestande, seniorrådgiver i PFT, forklarte i sin vitneforklaring at det aldri ble sagt noe eksplisitt om hyllevarer og tilpasninger under forhandlingene. Hun forklarte at MW derimot hadde inngitt et tilbudt der løsningene var nokså komplekse, noe som ble kommentert under forhandlingene.

Vitneforklaringene er således motstridende, men fremstår begge som troverdige. Retten finner det derfor hensiktsmessig å se hen til hva som fremgår av referatet fra det aktuelle forhandlingsmøtet og foreta en objektiv tolkning av dette.

I referatet fra det første forhandlingsmøtet fremgår det følgende på overordnet nivå om de svake sidene ved MWs tilbud:

Svake sider:

• Det kan se ut som Leverandøren legger opp til et omfattende utviklings- og innføringsløp som innebærer stor grad av risiko for Kunden (SSA-T).
• Kompleksiteten har innvirkning på pris som gjør utslag i evalueringen (SSA-T).

Det fremgår ikke eksplisitt av referatet at det ble etterspurt flere hyllevarer. Påpekningene om utvikling, risiko og kompleksitet tilsier imidlertid at det ble etterspurt flere hyllevarer, ettersom hyllevarer ikke krever utvikling, medfører lav risiko og forutsetningsvis gjør utarbeidelsen av løsningen mindre kompleks.

Etter rettens vurdering kan imidlertid ikke dette forstås slik at hyllevarer som sådan nødvendigvis ville gi en bedre score ved evalueringen av tilbudet. De påpekte svake sidene ved tilbudet utelukket ikke løsninger som dekkes av tilpasninger, men fremstår heller som et ønske om å unngå skreddersøm. Samtidig utelukket ikke dette at løsninger som dekkes ved tilpasninger kunne få samme eller bedre score som en løsning som dekkes ved hyllevarer.

Slik retten har forstått oppdragsgivers preferanser generelt ved slike kontrakter, er det ønskelig med velutprøvde løsninger, da disse gir lavere risiko i form av bedre stabilitet, sikkerhet, mv. Dersom MWs tilbud på daværende tidspunkt hadde løsninger som ga høy risiko var det klart at PFT måtte påpeke dette. Påpekningen medførte imidlertid ikke en endring i måten PFT ville evaluere tilbudene på senere.

Etter dette har retten kommet til at PFT ved evalueringen av tilbudene skulle foreta en sammensatt vurdering basert på løsningens kvalitet og hvordan løsningen skulle dekkes. Spørsmålet blir deretter hvorvidt PFT har evaluert tilbudene i tråd med dette.

PFT har fremlagt utdrag fra evalueringsmatrisen der PFT har evaluert MW og Bouvets løsningsforslag til preferansene. Innledningsvis bemerker retten at det største av de fremlagte utdragene kun viser evalueringen av MW og Bouvets tilbud. Evalueringen fremstår hovedsakelig som en sammenligning mellom tilbudene fra MW og Bouvet, selv om også Bekk ble evaluert i konkurransen. Det første fremlagte utdraget har derimot kolonner for evaluering av hver av leverandørene. Retten stiller således spørsmålstegn ved om de fremlagte utdragene er fra evalueringsmatrisen som skulle ha vært utarbeidet i forbindelse med evalueringen. Av advokat Steffners disposisjon for prosedyren under rettsmøtet fremgår følgende kulepunkt under anførselen om brudd på kravet til etterprøvbarhet og forutberegnelighet:

• Dokumentasjon produsert i anledning saken

Forholdet ble imidlertid ikke tatt opp under prosedyren, og er, etter hva retten kan se, heller ikke belyst i MWs prosesskriv i saken. Retten har ikke tilstrekkelige holdepunkter for å vurdere hvorvidt dette utgjør et brudd på kravet til etterprøvbarhet, jf. LOA § 5 tredje ledd, som retten også kommer tilbake til nedenfor. Retten bemerker at det i saker med fri rådighet hovedsakelig er opp til partene å klargjøre sine påstandsgrunnlag, og foretar således ingen nærmere vurdering av dette forholdet.

Av det ene fremlagte utdraget som viser PFTs evaluering av preferanse 34 til 40, fremgår det at PFT har foretatt en konkret vurdering av tilbudene, og ikke hensyntatt på hvilken måte leverandøren har definert hvordan den aktuelle løsningen skal dekkes. Retten nøyer seg med å vise til to eksempler for å belyse dette.

Preferanse 39, som Bouvet har sagt dekkes ved tilpasning og MW ved hyllevare, er besvart slik:

Slik er preferansen vurdert:

Begge leverandører oppfyller preferansen. Begge tilbyr hyllevare for å gi statistikk på innhold.

"T" hos Bouvet på denne preferansen viser til at det nødvendigvis må gjøres noen tilpasninger av statistikk-hyllevaren for å sette opp de rapportene som kunden ønsker da dette varierer fra kunde til kunde.

Bouvet og MW leverer det samme, men betegnelsene H og T spriker. Vi har derfor sett bort fra dette og fokusert på oppfyllelsen av preferansen.

Preferanse 40, som Bouvet også har sagt dekkes ved tilpasning og MW ved hyllevare, er besvart slik:

Slik er preferansen vurdert:

Både MW og Bouvet svarer ut preferansen, men Bouvet svarer den ut noe bedre gjennom å innføre en tilpasning slik at statistikk blir bedre tilgjengeliggjort for redaktører. Dette har gitt uttelling i form av bedre funksjonalitet samtidig som det gir oss noe risiko i form av tilpasning.

Risikoen ved tilpasning og gevinsten ved bedre funksjonalitet utjevner hverandre og begge leverandører får full score på preferansen.

Ut fra rettens tidligere konklusjon om hvordan tilbudene skulle evalueres, kan ikke retten se at det hefter feil ved PFTs evaluering av disse tilbudene. En tolkning i tråd med en slik sammensatt evaluering er følgelig ikke i strid med kravet til forutberegnelighet i LOA § 5 tredje ledd.

Retten har riktignok kun fått forelagt seg et begrenset utdrag fra evalueringsmatrisen, og har følgelig ikke hatt muligheten til å etterprøve hele denne. Dette har sammenheng med MWs siste anførsel om at mangelen på dokumentasjon i saken er et brudd på kravet til etterprøvbarhet i LOA § 5.

Kravet til gjennomsiktighet og etterprøvbarhet i LOA § 5 tredje ledd innebærer blant annet at det skal være åpenhet rundt anskaffelsesprosessen og at viktige beslutninger dokumenteres. Leverandører og eventuelle tredjeparter skal kunne begjære innsyn i

dokumentene som er utarbeidet i anskaffelsesprosessen, med mindre reglene i offentlighetsloven § 13, FOA § 3-6 eller andre bestemmelser er til hinder for dette, jf. blant annet Dragsten side 206 flg.

Retten bemerker at det ikke kan påvises brudd på kravet etterprøvbarhet basert på antakelser fra leverandøren. I så fall må det legges til grunn en presumsjon om brudd på etterprøvbarhetskravet, slik at det er opp til oppdragsgiver å motbevise denne. Retten kan ikke se at det eksisterer holdepunkter for en slik presumsjon. Følgelig gjelder den alminnelige sivilprosessuelle regel om at saksøker må sannsynliggjøre sitt krav.

Under saksforberedelsen i nærværende sak begjærte MW bevistilgang overfor PFT, jf. tvisteloven kapittel 26, blant annet for å få innsyn i evalueringsmatrisen i sin helhet. PFT motsatte seg dette, men fremla utdrag fra evalueringsmatrisen. Etter dette frafalt MW kravet om bevistilgang. Dersom MW ønsket å påvise et eventuelt brudd på kravet til etterprøvbarhet måtte begjæringen om bevistilgang i alle tilfeller opprettholdes. Om forholdet kan anses som et brudd på kravet til gjennomsiktighet fra PFTs side går ikke retten nærmere inn på, da det faller utenfor MWs påstandsgrunnlag, jf. tvisteloven § 11-2, jf. § 32-2.

Retten konkluderer etter dette med at det ikke foreligger brudd på kravet til etterprøvbarhet i LOA § 5 tredje ledd. MW har således ikke sannsynliggjort sitt hovedkrav, jf. tvisteloven § 34-2 første ledd.

Etter tvisteloven § 34-2 annet ledd kan det gjøres unntak fra hovedregelen om sannsynliggjøring av kravet dersom det er "fare ved opphold". Det er antatt i juridisk teori at retten må vurdere denne unntaksbestemmelsen av eget tiltak, selv om den ikke er påberopt av saksøkeren, jf. blant annet Hans Flock, Midlertidig sikring, Oslo 2011 side 228.

Midlertidige forføyninger i anbudskonkurranser skiller seg fra øvrige midlertidige forføyninger ved at oppdragsgivers adgang til å inngå kontrakt suspenderes i og med forkynningen av begjæringen frem til rettens kjennelse, jf. FOA § 22-3a nr. 4. Dette i motsetning til andre midlertidige forføyninger der det ikke inntrer en slik suspensjon.

I LF-2002-623 uttalte lagmannsretten seg slik om anvendelsen av den tilsvarende bestemmelsen som da var inntatt i tvangsfullbyrdelsesloven:

Det normale vilkår er at kravet sannsynliggjøres. Skal en interessent likevel få stoppet motparten må sikringsgrunnen være kvalifisert. Det er ikke nok med økonomisk skade i vesentlig grad. I det skjønn som § 15-6 annet ledd forutsetter, må inngå at det ikke er utelukket at hovedkravet kan føre frem. Det samme gjelder partenes interesser i en midlertidig løsning og konsekvenser av avgjørelsen, herunder om sikkerhetsstillelse vil representere en adekvat og rimelig midlertidig løsning.

Lagmannsretten anser muligheten for å anvende unntaktsbestemmelsen i tvangsfullbyrdelsesloven § 15-6 annet ledd, særlig snever ved midlertidig forføyning etter lov om offentlige anskaffelser § 8. Retten kan i slike tilfelle bare gripe inn i anskaffelsen og sette lovstridige beslutninger til side, inntil kontrakt er inngått, jf lovens § 7. Noen annen fare enn at Syncron AS taper kontrakten, og kun har et eventuelt erstatningskrav i behold, kan ikke lagmannsretten se. Dette er den ordinære følge.

Hovedkravet er etter lagmannsrettens oppfatning lite sannsynlig. Sakens art tilsier allerede i utgangspunktet at tap av arbeidsplasser og økonomisk skade i forhold til den bestående situasjon, ikke står i en særstilling. Lagmannsretten kan ikke se at den løpende virksomhet og hensynet til de ansatte og virksomhetens kompetanse skal fokuseres som en særlig kvalifisert sikringsgrunn etter unntaksregelen. Syncron AS har deltatt i en konkurranse, uten å nå opp. Denne skade og risiko ligger innenfor det forutberegnelige. Skaden må i så fall relatere seg til tap av mulighet for å nå opp, etter at en annen er tildelt kontrakten. Det er ikke gitt sannsynlige holdepunkter for at Syncron AS skulle vært valgt eller vil bli valgt, heller ikke om anbudsprosessen reverseres. Da er det heller ingen grunn til å stanse prosessen midlertidig. Domstolene har en skjønnsmessig adgang til å vurdere om midlertidig forføyning skal besluttes. Det må foretas en helhetsvurdering, der partenes og offentlighetens interesser må vurderes. Det vises til Ot.prp nr 71 (1997-98) side 67-68 om lov om offentlige anskaffelser til § 8.

Denne vurdering må i et tilfelle som det foreliggende klart gå i det offentliges favør.

Lagmannsretten kan ikke se at det foreligger en slik fare ved opphold som bestemmelsen forutsetter, som vilkår for å hindre Trøndelag Bomveiselskap AS i å sluttføre anskaffelsen ved inngåelse av kontrakt med Securitas AS. Begjæringen om midlertidig forføyning skal da ikke tas til følge.

Retten bemerker at konsekvensen av at MW ikke blir tildelt kontrakten med PFT ikke skiller seg fra det ordinære og påregnelige ved deltakelse i en anbudskonkurranse. Vurderingen av MWs hovedkrav har heller ikke voldt betydelig tvil for retten. Når det gjelder hensynet til PFT, anser retten det som sannsynliggjort at PFT har et reelt behov for å få i stand et intranett snarest mulig, og i alle tilfeller i god tid før 1. januar 2016 når Politireformen skal tre i kraft. En sikkerhetsstillelse fra MW i påvente av en endelig avklaring av kontraktstildelingen vil således ikke være en tilfredsstillende løsning.

Etter dette kan ikke retten se at tvisteloven § 34-2 annet ledd er anvendelig i nærværende sak.

Da MW ikke har sannsynliggjort sitt hovedkrav, og det ikke er anledning til å gjøre unntak fra kravet til sannsynliggjøring av dette, er det ikke nødvendig for retten å ta stilling til hvorvidt det foreligger sikringsgrunn mv. Vilkårene for å beslutte midlertidig forføyning er ikke til stede, og begjæringen tas derfor ikke til følge.

PFT har etter resultatet vunnet saken, og har som hovedregel krav på å få dekket sine sakskostnader, jf. tvisteloven § 20-2 første og annet ledd, jf. § 32-2. Advokat Røstum har fremlagt sakskostnadsoppgave på til sammen kr 55 330,-, hvorav kr 53 160,- knytter seg til påløpt salær. MW har ikke hatt bemerkninger til oppgaven. Retten finner kostnadene rimelige og nødvendige, jf. tvisteloven § 20-5 første ledd. Etter rettens vurdering kommer ingen av unntakene i tvisteloven § 20-2 tredje ledd, § 20-3 eller § 20-4 til anvendelse.

Beløpet omfatter ikke merverdiavgift, da advokat Røstums prosessoppdrag ikke er merverdiavgiftspliktig virksomhet.

SLUTNING

1. Begjæringen om midlertidig forføyning tas ikke til følge.
2. Making Waves AS betaler kr 55 330,- til staten v/ Justis- og beredskapsdepartementet innen to uker etter forkynning av denne kjennelsen.

Retten hevet

Jørgen Aas Eide