Borgarting om illojal rekruttering og etterlønn i Mesta-saken

Hovedspørsmålet var om Hæhre, tidligere ansatte i Mesta og en ekstern konsulent hadde opptrådt illojalt ved å rekruttere nøkkelpersonell, bruke interne opplysninger og dokumenter, og om dette ga grunnlag for erstatning, vederlag, berikelseskrav eller tilbakebetaling av etterlønn. Saken gjaldt også om Mestas egen opptreden overfor Hæhre kunne utløse ansvar.

Saken har bakgrunn i at flere ansatte i Mesta våren og sommeren 2008 sluttet for å begynne i Hæhre Entreprenør AS. Mesta gjorde gjeldende at overgangen var resultat av en planlagt og illojal rekrutteringsprosess hvor tidligere anleggsdirektør Stein Iversen, tunnelsjef Øystein Birkeland, konsulenten Jon Lereim og Hæhre deltok. Mesta anførte at det også var benyttet interne dokumenter, styringsverktøy og kunnskap fra Mesta i denne prosessen. Iversen hadde sluttet som anleggsdirektør høsten 2007 og inngått fratredelsesavtale med etterlønn og bestemmelser om taushet og lojalitet. Senere ble det inngått en tilleggsavtale om hans opptreden. Mesta gjennomførte undersøkelser av e-post og engasjerte eksterne rådgivere, blant annet Ernst & Young, PwC og PA Consulting, for å kartlegge hendelsesforløpet og mulig tap. Det ble også innledet straffesak, men denne endte delvis med henleggelse og delvis med frifinnelse i tingretten. Asker og Bærum tingrett frifant de saksøkte i hovedtvisten, mens Drammen tingrett ga Mesta medhold i krav om tilbakebetaling av etterlønn fra Iversen. Begge avgjørelser ble anket til lagmannsretten og forent til felles behandling.

Den foreliggende domsteksten viser at lagmannsretten tok utgangspunkt i de ulike kontraktsforholdene mellom partene og i den alminnelige ulovfestede lojalitetsplikten. For Mestas krav sto vurderingen av Iversens arbeidsforhold, fratredelsesavtale og tilleggsavtale sentralt, sammen med spørsmålet om Birkelands lojalitetsplikt som ansatt, Lereims plikter som konsulent og Hæhres eventuelle ansvar etter samarbeidsavtalen og markedsføringslovgivningen. Mesta anførte at de tidsnære bevisene, særlig e-poster, talemeldinger, møteoversikter og interne notater, viste en koordinert og planlagt rekruttering av nøkkelpersonell fra Mesta til Hæhre. Det ble fremhevet at Iversen, selv i en fratredelsesperiode, fortsatt var bundet av lojalitets- og taushetsforpliktelser, og at hans medvirkning til møter, tilbudsutforming og kontakt mellom Hæhre og Mesta-ansatte utgjorde mislighold. Mesta anførte også at Birkeland som leder ikke kunne ta med seg underordnede til konkurrent, og at Hæhre ikke lovlig kunne utnytte innsiderelasjoner og illojal opptreden hos personer med bindinger til Mesta.

Lagmannsretten hadde etter domsteksten også til vurdering hvordan bevis skulle bedømmes når partene ga ulike forklaringer, herunder om tidsnære dokumenter skulle tillegges større vekt enn senere parts- og vitneforklaringer. Det fremgår at Mesta gjorde gjeldende at det forelå samordnede forklaringer og bevismessige uklarheter som burde gå ut over ankemotpartene. Videre sto spørsmål om årsakssammenheng og tapsutmåling sentralt, fordi Mesta krevde meget høye beløp og bygget på at tapet skyldtes oppløsningen av sentral tunnelkompetanse og svekket evne til å gjennomføre og vinne prosjekter.

Når det gjelder etterlønnskravet mot Iversen, fremgår det at lagmannsretten måtte ta stilling til om tilleggsavtalen innebar at uriktige opplysninger eller illojal opptreden kunne føre til bortfall av retten til etterlønn, og om dette skulle skje gjennom avtaletolkning, bristende forutsetninger eller misligholdsbeføyelser som heving og restitusjon.

Den tilgjengelige domsteksten er imidlertid avkortet før lagmannsrettens endelige begrunnelse og domsslutning fremgår. Det er derfor ikke mulig å gjengi lagmannsrettens konkrete bevisbedømmelse, hvilke rettslige normer retten la avgjørende vekt på i utfallet, eller hvilke krav som eventuelt ble tatt til følge eller forkastet utover det som følger av beskrivelsen av tingrettsdommene og partenes anførsler.

Dommen gjelder ikke offentlige anskaffelser, men en omfattende kontrakts- og erstatningsrettslig konflikt om påstått illojal rekruttering, bruk av interne dokumenter og tilbakebetaling av etterlønn. Den foreliggende teksten identifiserer sentrale tvistetemaer og partenes anførsler, men er avkortet før lagmannsrettens egne endelige premisser og domsslutning. Utfallet i lagmannsretten kan derfor ikke fastslås på grunnlag av den mottatte teksten alene.

Dommen har i den formen den foreligger først og fremst betydning som illustrasjon av hvor omfattende tvister om lojalitetsplikt, rekruttering av nøkkelpersonell, taushetsplikt og bruk av interne virksomhetsdokumenter kan bli. For rettskildebruk er det viktig å skille mellom partenes anførsler og rettens avgjørelse. Når domsteksten er avkortet før lagmannsrettens slutning, kan avgjørelsen ikke brukes sikkert som prejudikat for konkrete rettssetninger om ansvar, årsakssammenheng eller tapsutmåling. Saken har ingen direkte anskaffelsesrettslig relevans ut fra den tilgjengelige teksten.