FOA — Forum for offentlige anskaffelser

Norsk dom

Oslo byfogdembete om mulkt etter LOA § 8 i forsyningssektoren

Oslo byfogdembete behandlet en begjæring om mulkt etter lov om offentlige anskaffelser § 8 annet ledd i en anskaffelse av bekledning for Posten Norge AS innen forsyningssektoren. Leverandøren anførte blant annet ulovlige tildelingskriterier og plikt til avlysning. Retten forkastet begjæringen fordi kravet ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort og fordi det ikke forelå sikringsgrunn når oppdragsgiver uansett ville inngå kontrakt.

Hovedspørsmål

Hovedspørsmålet var om retten skulle fastsette mulkt etter lov om offentlige anskaffelser § 8 annet ledd for å hindre kontraktsinngåelse i en konkurranse innen forsyningssektoren. Retten vurderte særlig om det forelå et sannsynliggjort krav og sikringsgrunn etter reglene om midlertidig forføyning.

Faktum

Posten Norge AS gjennomførte en konkurranse om anskaffelse av uniformer, sko og regntøy for Posten Norge AS og datterselskaper. Ifølge begjæringen var konkurransen gjennomført etter lov om offentlige anskaffelser av 1999 og forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektorene av 2006. Järntorgsgatan Företagskläder AB deltok i konkurransen, men Posten besluttet å tildele kontrakten til Indiform AS. Järntorgsgatan mente konkurransen var beheftet med flere brudd på anskaffelsesregelverket, særlig at kvalifikasjonskrav var brukt som tildelingskriterier, at enkelte tildelingskriterier var ulovlige, og at vektingen var i strid med forutberegnelighetskravet. Leverandøren begjærte derfor at retten fastsatte en mulkt til statskassen dersom Posten ikke avlyste konkurransen og likevel inngikk kontrakt. Posten opplyste i brev 13.04.2011, bekreftet av prosessfullmektigen overfor retten, at selskapet ville signere kontrakt 15.04.2011 uavhengig av om namsretten fastsatte mulkt og uavhengig av mulktens størrelse. Saken ble avgjort skriftlig uten muntlig forhandling.

Rettens vurdering

Retten la til grunn at lov om offentlige anskaffelser kom til anvendelse, og at anskaffelsen falt inn under forsyningssektoren. Etter anskaffelsesloven § 8 annet ledd kunne retten derfor eventuelt fastsette mulkt dersom overtredelsen ikke ble brakt til opphør eller forhindret og kontrakt ble inngått. Retten la videre til grunn, med henvisning til juridisk teori, at mulkt ikke kan ilegges etter at kontrakt er skrevet. Saken skulle behandles etter reglene om midlertidig forføyning i tvisteloven kapittel 34 jf. kapittel 32, slik at både krav og sikringsgrunn måtte være sannsynliggjort.

Retten bemerket at Postens uttalelse om at kontrakt ville bli inngått uansett, kunne reise spørsmål om saksøkerens rettslige interesse i å få fastsatt mulkt. Retten fant det imidlertid ikke nødvendig å ta endelig stilling til dette, fordi begjæringen uansett måtte forkastes.

Når det gjaldt kravet, fant retten at det på grunnlag av fremstillingen i begjæringen ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort at det forelå en overtredelse som ga grunnlag for mulkt. Retten viste til at Posten i brev 13.04.2011 hadde imøtegått innsigelsene, og at retten ikke uten videre kunne legge saksøkerens anførsler til grunn. Et sentralt moment var at Posten hadde anført at anskaffelsen ikke bare gjaldt varekjøp. Retten viste til kvalifikasjonsgrunnlaget punkt 3.2, hvor det fremgikk at hoveddelen av rammeavtalen ville være varekjøp. Etter rettens syn tilsa dette at oppdragsgiver hadde ment at avtalen ikke bare gjaldt varekjøp, og at Postens anførsel om at avtalen også omfattet tjenester ikke fremsto som en etterfølgende konstruksjon.

Retten fant heller ikke at det forelå sikringsgrunn. Saksøker hadde vist til at kontraktsinngåelse ville avskjære muligheten for å få kontrakten tildelt. Retten uttalte at dersom det måtte legges til grunn at Posten ville inngå kontrakt selv om det ble fastsatt mulkt, ville en kjennelse om mulkt ikke forhindre at saksøker mistet muligheten til å få kontrakten. Da forelå ingen sikringsgrunn etter tvisteloven § 34-1.

Retten drøftet også formålet med mulkt etter § 8 annet ledd. Mulkten skulle være så høy at oppdragsgiver fikk sterke incentiver til å rette opp feil, men den kunne ikke være ment å fungere som et absolutt hinder mot kontraktsinngåelse på samme måte som en midlertidig forføyning. Retten avviste derfor saksøkerens syn om at nivået skulle tilsvare et gebyr på nivå med overtredelsesgebyr etter § 7 b, og uttalte uttrykkelig at det ikke var grunnlag for å fastsette en mulkt tilsvarende hele kontraktens verdi på 66 millioner kroner. Siden Posten uansett hadde besluttet å inngå kontrakt, fant retten det unødvendig å anslå hva en eventuell mulkt ellers kunne ha vært.

Konklusjon

Begjæringen om mulkt etter lov om offentlige anskaffelser § 8 annet ledd ble forkastet. Retten fant for det første at saksøker ikke hadde sannsynliggjort kravet tilstrekkelig, blant annet fordi Postens imøtegåelse og anskaffelsens karakter gjorde det nødvendig med en nærmere prøving enn det begjæringen ga grunnlag for. For det andre forelå det ikke sikringsgrunn, fordi Posten hadde erklært at kontrakt ville bli inngått uansett mulkt. Sakskostnader ble ikke tilkjent.

Praktisk betydning

Kjennelsen illustrerer at begjæring om mulkt etter den tidligere håndhevingsordningen i forsyningssektoren ble underlagt vilkårene for midlertidig forføyning, herunder krav om både sannsynliggjort krav og sikringsgrunn. Den viser også at mulkt etter LOA § 8 annet ledd ikke uten videre ble oppfattet som et funksjonelt alternativ til forføyning dersom oppdragsgiver på forhånd varslet at kontrakt ville bli inngått uansett. Videre peker kjennelsen på at mulktens størrelse må vurderes ut fra lovens formål og ikke automatisk kan knyttes til nivået for overtredelsesgebyr ved ulovlige direkte anskaffelser. Dommen gir dermed et prosessuelt perspektiv på håndhevelse i forsyningssektoren under eldre regelverk.

Refererte rettskilder

  • lov om offentlige anskaffelser § 8 annet leddhjemmel for begjæring om mulkt i forsyningssektoren
  • lov om offentlige anskaffelser § 7 banført av saksøker som sammenligningsgrunnlag for mulktens størrelse
  • forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektorene 2006regelverket konkurransen etter det opplyste var gjennomført under
  • tvisteloven § 34-1krav om sikringsgrunn
  • tvisteloven § 34-2krav om sannsynliggjøring av krav
  • tvisteloven § 32-7 tredje leddgrunnlag for å forkaste begjæringen
  • tvisteloven § 32-10 jf. § 20-2 første leddsakskostnader
  • NOU 1997:21 Offentlige anskaffelser side 117rettens omtale av formålet med mulktens størrelse
  • Dragsten og Lindalen, Offentlige anskaffelser kommentarutgave bind I side 305retten viser til at mulkt ikke kan ilegges etter at kontrakt er skrevet
  • Amdal og Roll-Matthiesen, Lov og forskrift om offentlige anskaffelser, 2. utg. side 58rettens omtale av at mulkt ikke skal være et absolutt forbud mot kontraktsinngåelse
  • C-532/06 Lianakisanført av saksøker om skillet mellom kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier
  • C-448/01 Wienstromanført av saksøker om plikt til avlysning ved ulovlige tildelingskriterier
  • KOFA 2009/80anført av saksøker om ulovlig bruk av kompetanse og erfaring som tildelingskriterium

Hele dommen

OSLO BYFOGDEMBETE

Avsagt: 15.04.2011 i Oslo tinghus.

Sak nr.: 11-063242TVI-OBYF/1

Dommer: Dommer Hilde Kollbær Strømme

Saken gjelder: Mulkt etter lov om offentlige anskaffelser § 8 annet ledd.

Järntorgsgatan Företagskläder AB Advokat Kjell-André Honerud

mot

Posten Norge AS

Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse

KJENNELSE

Järntorgsgatan Företagskläder AB har begjært midlertidig forføyning overfor Posten Norge AS med krav om at det fastsettes en mulkt i henhold til lov om offentlige anskaffelser § 8 annet ledd dersom Posten Norge AS ikke avlyser en konkurranse om anskaffelse av bekledning og inngår kontrakt med utvalgt leverandør.

I brev av 13.04.2011 fra advokat Elin Mathisen på vegne av Posten Norge AS til advokat Kjell-Andre Honerud, vedlagt som bilag 9 til begjæringen, heter det følgende:

Posten mener at spørsmålet om lovligheten av tildelingen ikke er egnet til behandling i namsretten, og dersom namsretten skulle fatte beslutning om mulkt vil Posten bringe saken inn for domstolene for endelig avgjørelse. Posten kommer med andre ord til å signere kontrakt uavhengig av om begjæring om mulkt fremsettes for Oslo Byfogdembete, uavhengig av om namsretten eventuelt skulle ta begjæringen til følge, og uavhengig av den eventuelle mulktens størrelse.

Advokat Elin Mathisen har overfor retten bekreftet at det som fremgår ovenfor er i henhold til en beslutning som Posten Norge AS har tatt, og at kontrakt vil bli signert 15.04.2011 selv om retten på forhånd har truffet avgjørelse om mulkt.

Retten har foreholdt dette for saksøkers advokat, og stilt spørsmål ved saksøkerens rettslige interesse i å få fastsatt en mulkt dersom saksøkte uansett vil inngå kontrakt. Dette er besvart i prosesskrift fra advokat Honerud av 14.04.2011.

I begjæringen er anført:

1. Prosessuelt

1.1. Det rettslige grunnlaget for begjæringen om mulkt til statskassen

Posten Norge AS, herunder benevnt saksøkte -/ oppdragsgiver, inviterte ved hjelp av Trans Q kvalifikasjonssystem til konkurranse om anskaffelse av uniformer, sko og regntøy for Posten Norge AS og datterselskaper. Konkurransen er gjennomført i hht lov om offentlige anskaffelser (lov av 16. juli 1999 nr 69) og Forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektorene (vann- og energiforsyning, transport og posttjenester fastsatt ved kgl res. 7. april 2006 nr 403), heretter benevnt som Forsyningsforskriften.

Järntorgsgatan Foretäkskläder AB representert ved datterselskapet Jerntorgsgatens Foretaksklær AS, heretter benevnt saksøker -/ Järntorgsgatan, deltok i konkurransen. Saksøkte besluttet at Indiform AS (heretter benevnt Indiform) skulle tildeles kontrakt. Denne kontraktstildelingen er etter saksøkers vurdering ulovlig.

Det er ikke inngått kontrakt med Indiform, men saksøkte har meddelt at dette vil skje fredag 15. april 2011.

Lov om offentlige anskaffelser § 8 regulerer adgangen til å begjære midlertidig forføyning og mulkt ved brudd på anskaffelsesregelverket. Innenfor forsynningssektoren er det ikke anledning til å begjære midlertidig forføyning. Dersom det er sannsynlig at bestemmelser i loven eller forskrifter gitt i medhold av loven vil bli eller allerede er overtrådt, skal retten i stedet fastsette mulkt som saksøkte skal betale til statskassen dersom overtredelsen ikke bringes til opphør eller forhindres og kontrakt blir inngått, jfr lovens § 8, 2. ledd. Det fremgår av forarbeidene og teori til loven at begjæring om mulkt skal følge tvistelovens kap 34, jfr kap 32 om midlertidig forføyning.

Det fremkommer videre at rettens beslutning (kjennelse) skal gå ut på at saksøkte må betale mulkten dersom overtredelsen ikke opphører eller forhindres, se bilag 5 side 59.

Bilag 1: Lov om offentlige anskaffelser Bilag 2: Forsyningsforskriften Bilag 3. Ot prp nr 97 (1991-1992). Om lov om offentlige anskaffelser pkt 5.4.3 Bilag 4: Kommentarutgave Offentlige anskaffelser, Marianne Dragsten m fl, side 297 til 308 Bilag 5: Kommentarutgave Lov og forskrift om offentlige anskaffelser, 2. utgave Gro Amdal og Inger Roll-Mathiesen, side 56 til side 60 Bilag 6: NOU 1997:21 Offentlige anskaffelser side 117

Når det gjelder størrelsen på mulkten nedlegges det påstand om at denne skal fastsettes etter rettens skjønn. Det fremkommer av forarbeidene og fremlagte teori at beløpet skal være et engangsbeløp. Mulkten skal være så stor at den er egnet til å hindre at saksøkte begår eller opprettholder overtredelsen, jfr lovens § 8, 2. ledd. Saksøker vil anføre at nivået skal være i samsvar med praksis for ileggelse av overtredelsesgebyr i hht lov om offentlige anskaffelser § 7 b. Denne bestemmelsen regulerer adgangen til å ilegge oppdragsgivere overtredelsesgebyr dersom oppdragsgiveren eller noen som handler på dennes vegne, forsettlig eller grovt uaktsomt foretar ulovlig direkte anskaffelse. Kontraktens verdi er i dette tilfellet estimert til MNOK 66. (3 år a MNOK 22) Saksøker vil anføre at mulkten skal fastsettes til MNOK 9,9 som utgjør 15 % av kontraktens estimerte verdi.

1.2 Kort om ulovlighetene ved konkurransen Saksøker vil anføre at det den gjennomførte konkurransen inneholder flere grove brudd på anskaffelsesregelverket.

Saksøkte vil prinsipalt anføre at tildelingskriteriene som er oppstilt i konkurranse er ulovlige. Konkurransen er gjennomført som forhandlet konkurranse med forutgående prekvalifisering. I denne type konkurranser skal tilbyders kvalifikasjoner og generelle egnethet til å gjennomføre denne type oppdrag evalueres i fm prekvalifiseringen. På bakgrunn av kvalifikasjonskriteriene vil oppdragsgiver velge ut de leverandørene som anses kvalifiserte og invitere disse til forhandlet konkurranse. Kvalifikasjonskriteriene er gitt i oppdragsgivers prekvalifikasjonsgrunnlagt (Begjæringens bilag 20) kap. 5. Dersom tilbyder anses kvalifisert, vil de bli invitert til konkurransen, og bedt om å inngi tilbud. Tilbudet vurderes da opp mot gitte tildelingskriterier. Disse er gitt i oppdragsgivers konkurransegrunnlag (Begjæringens bilag 21) pkt 8.1.

På bakgrunn av gjeldende rettspraksis på området vil saksøker primært anføre at konkurransen skal avlyses og gjennomføres på nytt. Oppdragsgiver har vektlagt kvalifikasjonskriterier i både kvalifikasjons- og tildelingsvurderingen. EF domstolen har lagt til grunn at det ikke er anledning til å vektlegge kvalifikasjonskriterier i tildelingsvurderingen, jf. nedenfor under pkt. 3.1. Er det gjort (slik som i nærværende sak), må konkurransen avlyses. Kriteriene "Kundeservice”, ”Bestillingssystem”, og ”Kompetanse" er anvendt både som kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier. Det er utvilsomt at kriteriene "kompetanse” og ”Bestillingssystem” i dette tilfellet kun kan anvendes som et kvalifikasjonskrav. I tillegg er ”Prognose – og produksjonsstyring” anvendt som tildelingskriteriet. Dette er kun lovlig som kvalifikasjonskriterium.

I tillegg er kriteriet ”Øvrige forbehold” ulovlig all den tid forbehold som kan prissettes er nevnt under kriteriet ”Pris”. Det gjøres videre gjeldende at vektingen av kriteriene er ulovlig. Det er angitt to hovedkriterier som begge er vektet 40- 60 %. Dette er i strid med kravet til forutberegnelighet. Leverandøren kan umulig vite hvilke kriterier som har størst gjennomslagskraft. I prinsippet gir ikke dette noe mer enn å oppstille kriteriene uten vekt, og det er klart ulovlig.

Saksøkte har i brev av 13.04.2011 (bilag 9) forsøkt å argumentere med at kriteriene ikke er anvendt i to omganger, og at de heller ikke er ulovlige som tildelingskriterier. Dette kan de ikke høres med. Ut fra en naturlig forståelse av både prekvalifiseringsgrunnlaget og konkurransegrunnlaget er de angjeldende kriterier beskrevet slikt at en alminnelig leverandør vil oppfatte dette til å være den samme vurderingen i to omganger. Det er verdt å merke seg at oppdragsgiver ikke har stilt andre krav til dokumentasjon av de angjeldende krav. Det er videre verdt å merke seg at Posten Norge As forsøker å få anskaffelsen til dels å være et varekjøp, og dels en tjenestekontrakt. Dette oppleves som et klart oppkonstruert forsøk på å begrunne hvorfor de har anvendt samme kriterier i både kvalifikasjons- og tildelingsfasen samt anvendt typiske kvalifikasjonskrav i tildelingsfasen. For saksøker fremstår anskaffelsen som et klart varekjøp av bekledning hvor det er stilt krav til logistikk og bestillingsrutiner. Det er ingen tjenestelementer ved denne anskaffelsen som nødvendiggjør at det skal vurderes opp mot tilbudt personell.

Det er heller ikke verken etterspurt eller innlevert særskilte CVér for tilbudt personell i konkurransen. Dette er forhold som ble etterspurt i prekvalifiseringen. Posten Norge AS sin fremstilling og vurdering av klagen fremstår derfor kun som et forsøk på å endre faktum i favør av Posten uten at det har hold i konkurransen som er gjennomført.

Järntorgsgatan har bedt om at Posten utsetter kontraktsinngåelsen til 19.04.2011 for å kunne foreta en forsvarlig gjennomgang av Postens brev av 13.04.2011. Posten har nektet å utsette tidspunktet for kontraktsinngåelsen. Dette har resultert i at Järntorgsgatan ikke har hatt anledning til å kunne kommentere alle enkeltheter i Postens brev av 13.04.2011. Det vil Järntorgsgatan gjøre senere i prosessen.

Järntorgsgatan krever derfor at konkurransen må avlyses.

1.3 Behovet for tingrettens snarlige kjennelse. Ved brev av dags dato har saksøkte på bakgrunn av klage fra saksøker meddelt at kontrakt vil bli inngått fredag 15.04.2011.

Bilag 7: Saksøktes meddelelse om tildeling av kontrakt av 22.03.2011

Bilag 8: Saksøkers klage av 30.03.2011 Bilag 9: Saksøktes svar av 13.04.2011

Som det fremkommer av ovennevnte korrespondanse ble saksøkte ved klage av 30.03.2011 gjort oppmerksom de ulovlighetene ved konkurransen samt at saksøker hadde til hensikt å begjære mulkt dersom ulovlighetene ikke opphører. Dagens brev fra saksøkte bekrefter at de ikke vil gjøre om resultatet og at de vil inngå kontrakt den 15.4.2011.

Følgelig foreligger det en reell fare for at Posten Norge AS vil inngå kontrakt.

På denne bakgrunn ser Järntorgsgatan ingen annen utvei enn å fremsette begjæring om mulkt til statskassen for å få Posten Norge AS til å opphøre ulovlighetene. Dersom kontrakt inngås, foreligger det ikke grunnlag for å få satt kontrakten til side. Saksøker vil i tilfelle miste muligheten for realitetsoppfyllelse, hvilket er lite tilfredsstillende og i strid med lovens intensjon.

Posten Norge AS har forretningsadresse i Oslo kommune. Begjæringen fremsettes for Oslo byfogdembete som rett verneting.

Da det er stor fare ved opphold, anmodes retten om å ta begjæringen til følge uten muntlig forhandling, jfr tvisteloven § 32-7 (2).

2. Sikringsgrunn

Etter tvisteloven § 34-1 må det foreligge sikringsgrunn.

Som det beskrevet i pkt 1.3 ovenfor vil saksøker miste muligheten for å få tildelt kontrakten, dersom kontrakt inngås. Følgelig vil en oppfølgning av kravet umuliggjøres dersom oppdragsgiver ikke pålegges en mulkt, så fremt de ikke avlyser konkurransen og retter de ulovlige feilene.

På denne bakgrunn foreligger det sikringsgrunn.

3. Sannsynliggjøring av kravet

3.1 Utgangspunktet – gjeldende rett: Krav om å avlyse konkurransen ved bruk av ulovlige tildelingskriterier

En forutsetning for en begjæring om mulkt, er at kravet er sannsynliggjort, jfr tvistelovens § 34-2 og lov om offentlige anskaffelser § 8, 2. ledd. Konkurransen er beheftet med mange feil.

Prinsipalt vil det anføres at konkurransen må avlyses som følge av ulovlige tildelingskriterier.

I hht anskaffelsesregelverket kan en konkurranse avlyses når det foreligger saklig grunn til det. Dette er ikke direkte regulert i forsyningsforskriften, men fremkommer av blant annet forskrift for offentlige anskaffelser (foa) § 13-1 som gjelder for klassisk sektor, og de

grunnleggende prinsipper bak loven. Etter sikker praksis fra EF – domstolen og Kofa, har oppdragsgiver en plikt til å avlyse konkurransen når tildelingskriteriene er ulovlige. Det vises til Dragsten -/ Lindalen, kommentarutgave side 1720, hvorfra følgende hitsettes:

"Har oppdragsgiver angitt et tildelingskriterium som ikke er i samsvar med regelverket, er konsekvensen at tildelingskriteriet ikke kan benyttes ved tildelingen. EF- domstolen har i sak C-338/01 (Wienstrom) lagt til grunn at når et tildelingskriterium ikke kan benyttes, er konsekvensen at anskaffelsesprosessen ikke lovlig kan fortsette. Domstolen begrunner sitt standpunkt med at kravene til likebehandling og gjennomsiktighet medfører at oppdragsgiver skal fastholde den samme fortolkningen av tildelingskriteriene gjennom hele prosessen. Av dette følger at tildelingskriteriene overhodet ikke må endres i løpet av anskaffelsesprosedyren. Konkurransen må derfor i et slikt tilfelle avlyses og kunngjøres på nytt med lovlige tildelingskriterier."

Bilag 10: Dragsten -/ Lindalen side 1720

Ved EU-domstolens sak ”Case C 532/06 ble det stadfestet et klart skille mellom bruk av kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier. Domstolen uttalte blant annet at oppdragsgiver ikke kunne benytte tilbydernes erfaring, personell og utstyr, og evne til å fullføre oppdraget innen en fastsatt frist, som tildelingskriterier. Det samme har blitt lagt til grunn blant annet i kjennelse av 31.03.2009 fra Stavanger tingrett og av Kofa i en rekke avgjørelser, jf. eksempelvis sak 2008/163 (premiss 46 og 48), sak 2008/120, sak 2009/80, sak 2009/132 og sak.2010/132.

Bilag 11: Case C 532/06 (Lianakis) Bilag 12: Kjennelse av 31.3.2009 fra Stavanger tingrett Bilag 13: Kofa sak 2008/163. Bilag 14: Kofa sak 2008/120 Bilag 15: Kofa 2009/80 Bilag 16: Kofa sak 2009/132 Bilag 17: Kofa sak nr 2009/70 Bilag 18: Kofa sak 2010/112

I kjennelsen av 31.3.2009 fra Stavanger tingrett ble det forbudt for Stavanger og Sandnes kommune å inngå kontrakt om kjøp av tolketjenester og oversettelsestjenester frem til Kofa hadde uttalt seg om saken, eventuelt frem til kommunene avlyste konkurransen. Spørsmålet i saken gjaldt bruk av ulovlige tildelingskriterier. Kofa har senere fulgt opp avgjørelsen, og konkurransen er nå avlyst. Kommunene har rettet opp feilen og gjennomført ny konkurranse

Felles for ovennevnte saker er således at det er konstatert bruk av ulovlige tildelingskriterier, og konkurransen må avlyses og gjennomføres på nytt.. Det er enten anvendt kvalifikasjonskrav som tildelingskriterier eller at kriteriene er anvendt både som kvalifikasjonskrav om tildelingskriterium. Begge disse forholdene er tilfellet for nærværende konkurranse.

Særlig relevant for nærværende sak er Kofa 2009/80 (Bilag 15).

Følgende fremkommer under "Klagenemndas vurdering"

"Ulovlig tildelingskriterium og påstand om plikt til å avlyse konkurransen

(25) Klager har subsidiært anført at tildelingskriteriet "Kompetanse og erfaring" var ulovlig, og at dette medfører en plikt til å avlyse konkurransen. Det er vist til at innklagede har vurdert samme forhold under kvalifikasjons- og tildelingsvurderingen.

(26) I konkurransegrunnlaget punkt 4.1 var det oppgitt at tildeling skulle skje på grunnlag av det totaløkonomisk mest fordelaktige tilbud. Tildelingskriteriene må da ha tilknytning til kontraktens gjenstand og være egnet til å identifisere det økonomisk mest fordelaktige tilbud, jf. forskriftens § 13-2. Av forskriftens § 11-1 følger det forutsetningsvis at kriterier anvendt under kvalifiseringen av leverandører ikke kan gjentas som tildelingskriterier. Dette er også lagt til grunn i klagenemndas praksis, jf. blant annet sakene 2008/92 premiss (90), 2008/136 premiss

(80) og 2008/199 premiss (13).

(27) EF-domstolen tok i et obiter dictum opp spørsmålet om sondringen mellom kvalifikasjonskriterier og tildelingskriterier i sak C-532/06 (Lianakis). Domstolen uttalte at oppdragsgiver ikke kunne benytte tilbydernes erfaring, personell og utstyr, og evne til å fullføre oppdraget innen en fastsatt frist, som tildelingskriterier. Begrunnelsen for dette var at disse forholdene angikk leverandørenes evne til å oppfylle kontrakten, og dermed var å anse som kvalifikasjonskriterier heller enn tildelingskriterier, jf. premiss

(25) (32).

(28) Etter at Lianakis--dommen ble avsagt, har klagenemnda behandlet flere saker som omhandler lovligheten av denne typen tildelingskriterier, se for eksempel sakene 2008/189, 2008/120, 2008/92, 2008/136, 2008/163 og 2009/88. Klagenemnda har lagt til grunn at Lianakis-dommen trolig ikke stenger for å benytte tildelingskriterier som åpner for konkurranse om tjenestekvalitet knyttet til personene som tilbys når erfaring og kompetanse inngår selvstendig og uavhengig av etterspurte kvalifikasjoner i vurderingen av tjenestens kvalitet etter kriteriet økonomisk mest fordelaktig. Videre har nemnda lagt til grunn at det må fremgå klart av konkurransegrunnlaget at vurderingen av tilbudets kvaliteter ikke er sammenfallende med, eller en gjentakelse av, vurderingen av leverandørenes kvalifikasjoner, jf. klagenemndas saker 2008/120 premiss (41), 2008/92 premiss (97) og 2009/88 premiss (26). (Vår uthevelse).

(29) I kunngjøringens punkt III.2) Kvalifikasjonskrav var det stilt opp følgende dokumentasjonskrav i tilknytning tilbydernes tekniske og faglige kvalifikasjoner: Bemanning for dette oppdraget (organisasjonsplan) med navn og CV for nøkkelpersoner som skal utføre oppdraget.. I konkurransegrunnlaget punkt 5.5 var dokumentasjonskravet for tekniske og faglige kvalifikasjoner angitt slik: Liste over

de viktigste leveranser de tre siste årene, herunder deres verdi og tidspunkt, offentlige eller private mottakere (referanser). Tilbyder bes beskrive om firmaet har utført eller utfører tilsvarende oppdrag. De enkelte oppdrag som anses som relevante nevnes for seg. I konkurransegrunnlaget punkt 4.1 var Kompetanse og erfaring angitt som ett av tre tildelingskriterier. Kriteriet var utdypet i punkt 4.2, hvor det fremgikk følgende: Tilbyder skal dokumentere kompetanse og erfaring fra relevante fag- og arbeidsområder. Beskrivelse av relevant formell kompetanse og erfaring (CV) på de/den som skal utføre sekretærbistanden skal vedlegges tilbudet.

(30) Når det gjelder dokumentasjonskravene knyttet til leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner, angir kunngjøringen og konkurransegrunnlaget etter nemndas syn to ulike vurderingstema. Kunngjøringens punkt III.2) tilsier at det er kompetansen og erfaringen til leverandørens konkret tilbudte personell som er relevant, mens konkurransegrunnlaget punkt 5.5 tilsier at det er leverandørens kompetanse og erfaring som bedrift til å utføre det etterspurte oppdraget som er relevant. Slik klagenemnda forstår dette, inngår derfor både bedriftens kompetanse og erfaring, og det tilbudte personells kompetanse og erfaring, i kvalifikasjonsvurderingen.

(31) Når det gjelder tildelingskriteriet ”Kompetanse og erfaring”, forstår klagenemnda konkurransegrunnlaget punkt 4.2 slik at det i hovedsak er leverandørens kompetanse og erfaring som bedrift til å utføre det etterspurte oppdraget som er relevant. Dette vil etter nemndas syn måtte anses som det samme forhold som det som er angitt under konkurransegrunnlaget punkt 5.5 om tekniske og faglige kvalifikasjoner, og tildelingskriteriet må derfor anses ulovlig. Videre vil vurderingstemaet som tildelingskriteriet angir, heller ikke kunne anses egnet til å identifisere det økonomisk mest fordelaktige tilbudet. Det kunngjorte oppdrag består av å utarbeide en reguleringsplan og en skilt- og parkeringsplan. Nemnda kan ikke utelukke at kompetansen og erfaringen til det tilbudte personell kan være egnet til å identifisere det økonomisk mest fordelaktige tilbudet, men finner at kompetansen og erfaringen til leverandøren som sådan er et forhold som utelukkende gjelder leverandørens evne til å oppfylle kontrakten.

Nemnda kan således ikke se at kriteriet ”Kompetanse og erfaring”, slik dette er nærmere definert i konkurransegrunnlagets punkt 4.2, er egnet til å si noe om tjenestens kvalitet. Tildelingskriteriet er dermed ulovlig også på dette grunnlag, jf. forskriftens § 11-1.

(32) Ettersom tildelingskriterier ikke kan endres etter tilbudsfristens utløp, jf. forskriftens forutsetning i § 8-2 (1), er bruk av et ulovlig tildelingskriterium en feil som ikke kan rettes opp under tildelingsprosessen. Innklagede har da plikt til å avlyse konkurransen, jf. EF-domstolens sak C-448/01 (”Wienstrom”) premiss (95) og klagenemndas saker 2008/120 premiss (48), 2008/92 premiss

(102) og 2009/88 premiss (29). Dette er også begrunnelsen for at klagenemnda ikke har funnet grunn til å behandle klagers øvrige anførsler.

Konklusjon

Vestvågøy kommune har brutt forskriftens § 11-1 ved å benytte et ulovlig tildelingskriterium knyttet til "Erfaring og kompetanse".

Som det fremkommer av ovennevnte avgjørelse er dagens rettstilstand på området følgende:

  • Tildelingskriteriene må da ha tilknytning til kontraktens gjenstand, og være egnet til å identifisere det økonomisk mest fordelaktige tilbud, jf. forskriftens § 11-1 (2).
  • EU-domstolen tok ex officio opp spørsmålet om forholdet mellom kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier i sak C-532/06 ("Lianakis"). Domstolen uttalte blant annet at oppdragsgiver ikke kunne benytte tilbydernes erfaring, personell og utstyr, og evne til å fullføre oppdraget innen en fastsatt frist, som tildelingskriterier.
  • Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA/Klagenenmda) har senere behandlet flere saker som omhandler lovligheten av denne typen tildelingskriterier, jfr blant annet bilag 13 til 18. Klagenemnda har lagt til grunn at "Lianakis"-dommen trolig ikke stenger for å benytte tildelingskriterier som åpner for konkurranse om tjenestekvalitet knyttet til personene som tilbys, når erfaring og kompetanse inngår selvstendig og uavhengig av etterspurte kvalifikasjoner i vurderingen av tjenestens kvalitet, og dette kan ha betydning for hva som er økonomisk mest fordelaktig, jf. klagenemndas sak 2008/120 premiss (56)-(57). Klagenemnda har imidlertid lagt til grunn at det må fremgå klart av konkurransegrunnlaget at vurderingen av tilbudets kvaliteter ikke er sammenfallende med, eller en gjentakelse av, vurderingen av leverandørenes kvalifikasjoner, jf. sakene 2009/132 (premiss 45) og 2008/120 premiss (41).

Etter dette må det legges til grunn at adgangen – generelt – for å vektlegge tilbyders kvalifikasjoner i tildelingsvurderingen, er sterkt begrenset. EF-domstolens vurderinger innebærer i utgangspunktet at det overhode ikke adgang til å vektlegge kvalifikasjonskriterier i tildelingsvurderingen. Det er uansett et absolutt forbud mot å bruke kriteriene både som kvalifikasjonskrav og som tildelingskriterium i samme konkurranse.

Kofa har tolket Lianakis dommen slik at det for visse type tjenester kan vektlegges personlige egenskaper hos de personer som tilbys. Forutsetningen er at kvalifikasjonene bidrar til å identifisere det økonomisk mest fordelaktige tilbudet. Dette vil typisk kunne være tilfelle ved intellektuelle -/ kreative tjenester som krever innovasjon og lignende, hvor bedre kompetanse bidrar til et bedre sluttprodukt. Ved standardleveranser av tjenester og varekjøp vil ikke høyere kvalifikasjoner kunne gi en merverdi ved kontraktsgjennomføringen, da kontraktens krav uansett vil bli oppfylt i henhold til kravspesifikasjonen. Siden anskaffelse av bekledning utvilsomt vil kategoriseres som et varekjøp vil vektlegging av kompetanse i tildelingsfasen være klart ulovlig.

Videre er forutsetningen at kvalifikasjonskravene er opplyst å ville bli vurdert forskjellig i kvalifikasjons- og tildelingsvurderingen. Dette må fremgå klart.

I vårt tilfelle gjelder det leveranse av uniformer, sko og regntøy, dvs et relativt ordinært varekjøp. Intellektuelle, personlige egenskaper hos leverandøren vil ikke være egnet til å bedre sluttproduktet. Kofas sak 2009/80 viser hvor streng normen er på området. Til tross for at det i den konkrete saken gjaldt innkjøp av arkitekttjenester, fant Kofa å legge til grunn at så lenge det kun var relatert til generelle tjenester som byplanlegging var ikke kompetanse og erfaring hos tilbudt personell et lovlig tildelingskriterium, men kun et

kvalifikasjonskrav. For nærværende sak er det etter saksøkers side ikke tvilsomt at tildelingskriteriene "Kompetanse, utvikling og omfang” og ”Bestillingssystem” isolert sett er ulovlig som tildelingskriterier. "Kompetanse, utvikling og omfang” er for denne type varekjøp kun lovlig som kvalifikasjonskrav. Dernest er kriteriet ulovlig som følge av at det også er anvendt som kvalifikasjonskrav gjennom ”Erfaring”.

I tillegg er tildelingskriterium "Kundeservice” ulovlig fordi det både er anvendt som kvalifikasjonskrav og tildelingskriterium. I kvalifikasjonskravene ”leveringstid” og ”Elektronisk bestillingssystem” faller inn som en naturlig del av ”Kundeservice”. I tillegg er ”Kundeservice” også kun egnet til å få frem leverandørens generelle egnethet til å levere denne type uniformer, sko og regntøy. Det er ikke egnet til å identifisere et bedre sluttprodukt for denne konkrete leveransen. Tilsvarende gjelder for tildelingskriteriet ”Prognose og produksjonsstyring”. Dette er ut fra en naturlig forståelse kun egnet til å identifisere leverandørens generelle evne til å levere denne type leveranser. Dette kriteriet kan således kun anvendes som kvalifikasjonskrav.

Vi vil i det følgende presentere sakens faktiske side.

3.2 Kunngjøring, prekvalifikasjonsgrunnlaget og konkurransegrunnlaget

Konkurransen ble kunngjort ved hjelp av achilles og Trans Q kvalifikasjonssystem.

Saksøker innga den 14.09.2010 en RFI (Request for Information).

Bilag 19: Request for Information

Av betydning for spørsmålet om konkurransegrunnlaget inneholder ulovlige tildelingskriterier, må det ses hen til kunngjøring, prekvalifiseringsgrunnlaget og konkurransegrunnlaget.

Bilag 20: Prekvalifikasjonsgrunnlaget.

Bilag 21: Konkurransegrunnlag for anskaffelse av bekledning

Kunngjøringen, prekvalifikasjonsgrunnlaget og konkurransegrunnlaget angir premissene for deltakelse i konkurransen, herunder hvilke kvalifikasjoner som kreves for å anses kvalifisert, samt hvilke forhold som vil bli vektlagt ved tildeling av kontrakt.

3.3 Kvalifikasjonskriteriene

I kunngjøringens del III og i prekvalifikasjonsgrunnlagets kapittel 5 er kvalifikasjonskriteriene gitt. Først og fremst følgende kriterier er av interesse for den foreliggende saken:

Teksten i kunngjøringen er fulgt opp i prekvalifiseringsgrunnlagets pkt 5.1 (se side 10 i prekvalifikasjonsgrunnlaget):

Av særlig interesse for denne saken er pkt 5.1.b. ”Leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner” hvor det fremkommer følgende:

Pkt 5.1.b

  1. Leverandøren skal være i stand til å levere suppleringsvarer innen en (1) uke eller på kortere tid.
  2. Leverandøren skal, innen eventuell kontraktstildeling, kunne tilby en effektiv elektronisk avropsløsning som ikke krever installasjon på bestillers PC.
  3. Leverandøren skal kunne levere forespurte ytelser til Norden. oppdragsiver vil fortrinnsvis prekvalifisere leverandøren som kan levere forespurte ytelser i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Dette omfatter også ytelse av bistand på stedet ved behov. Leverandører som leverer nasjonalt i Norge, Sverige, Danmark og Finland oppfordres også til å levere forespørsel om å delta i konkurransen.
  4. Leverandøren skal ha kvalitetssystem eventuelt sertifiseringer.
  5. Leverandøren skal ha erfaring med leveranse, implementering og drift av de tjenester og løsninger som forespørres inkludert skissert omfang, verdi, og kompleksitet mht teknologi, mangfold og geografi.
  6. Kun for uniformer: Leverandøren må kunne tilby spesialtilpasset produksjon av klær i henhold til Oppdragsgivers spesifikasjoner.

Av kvalifikasjonskriteriene fremgår at det stilles strenge krav til leverandørens evne til å levere/elektroniske bestillingssystemer, produktkvaliteter, fagkompetanse og erfaring.

Det er naturlig å forstå at kriteriene er satt for å sikre at leverandøren oppfyller leveransen i henhold til de kvalitetskrav som følger av konkurransegrunnlagets krav til leveransen.

Følgelig skal kvalifikasjonskriteriene sikre at tilbyderen har tilstrekkelige faglige kvaliteter, at tilbyder har tilstrekkelig kapasitet og at tilbyder har interne kvalitetssikringsprosedyrer, slik at den fornødne kvalitet blir levert.

3.4 Tildelingskriteriene

Etter konkurransegrunnlagets pkt. 8.1 ”Tildelingskriterier”, skal følgende kriterier vurderes:

  • Økonomi (40-60 %), så som
  • Pris og kostnader, interne og eksterne, herunder forbehold til kontrakt og konkurransegrunnlag som kan prissettes
  • Øvrige forbehold
  • Kvalitative egenskaper (40- 60 %), så som
  • Kvalitet og funksjonsmessige egenskaper, så som o Kvalitet på vareprøver
  • Innhold og utførelse, så som o Kundeservice o Kompetanse, utvikling og omfang

o Bestillingssystem o Prognose- og produksjonsstyring o Lager og ledetider o Reklamasjon/retur

  • Miljøegenskaper, så som o CSR o Miljøbelastning

Referanser vil benyttes i evalueringen av de angitte tildelingskriteriene.

Tildelingskriterium ”Kvalitative egenskaper” er ulovlig. Under underkriteriene er det angitt kriterier som ”Kundeservice”, ”Kompetanse, utvikling og omfang”, ”Bestillingssystem” som for det første er anvendt som kvalifikasjonskrav, og således ikke kan anvendes på nytt som tildelingskriterier. Dernest er de uansett ikke lovlige tildelingskriterier da de kun gjelder tilbyders egenskaper ved å utføre oppdraget. Det følger av nyere praksis fra EF- domstolen, slik det er redegjort for i pkt 2. Tilsvarende gjelder for kriteriet ” Prognose- og produksjonsstyring”.

En alminnelig leverandør i bransjen forstår disse kriteriene til å omfatte samme vurderingstema. Det er ikke mulig på bakgrunn av hvordan konkurransegrunnlaget er utformet å forstå at disse to tildelingskriteriene er ment å omfatte andre forhold, enn det som ble vurdert i kvalifikasjonsfasen. Saksøker har følgelig heller ikke innlevert noen ytterligere dokumentasjon på disse kriteriene i forhold til hva som ble innlevert i prekvalifiseringssøknaden (bilag 22). Dette taler klart for at leverandørene har oppfattet kriteriene til å omfatte det samme vurderingstema.

I tillegg er kriteriet ”Øvrige forbehold” ulovlig all den tid forbehold som kan prissettes er nevnt under kriteriet ”Pris”. Det gjøres videre gjeldende at vektingen av kriteriene er ulovlig. Det er angitt to hovedkriterier som begge er vektet 40- 60 %. Dette er i strid med kravet til forutberegnelighet. Leverandøren kan umulig vite hvilke kriterier som har størst gjennomslagskraft. I prinsippet gir ikke dette noe mer enn å oppstille kriteriene uten vekt, og det er klart ulovlig.

3.5 Saksøkers prekvalifiseringssøknad, tilbud og etterfølgende korrespondanse Saksøker innga i hht prekvalifiseringsgrunnlaget søknad om prekvalifisering.

Bilag 22: Saksøkers prekvalifiseringssøknad

Saksøker ble i hht kvalifikasjonskriteriene prekvalifisert og innga tilbud innefor tilbudsfristen

Bilag 23: Saksøkers tilbud

Saksøker ble invitert til et presentasjonsmøte hos saksøkte, og det er gjennomført ordinære forhandlingsmøter mellom partene frem til innstilling på kontrakt ble forelagt den 22.03.2011 (Begjæringens bilag 7).

Saksøker begjærte innsyn i konkurransens dokumenter. Detet ble avvist av Posten Norge AS Bilag 24: Brev av 24.3.2011 fra Posten Norge AS

Dette ble fulgt opp av saksøker ved brev av 25.03.2011.

Bilag 25: Brev av 25.03.2011 fra Järntorgsgatan

Ved brev av 28.03.2011 etterkom Posten Norge AS delvis Järntorgsgatan krav til innsyn i evalueringsprosessen. Det ble blant annet fremlagt anbudsprotokollen med angivelse av Indiform sin samlede årlige kontraktssum.

Bilag 26: Kopi av brev av 25.03.2011 fra Posten Norge AS

3.6 Rettslige anførsler

3.6.1 Prinsipalt: Plikt til å avlyse konkurransen som følge av ulovlige tildelingskriterier Prinspalt vil det bli anført at det ikke er tillatt å vektlegge kvalifikasjonskriterier i tildelingsomgangen. Det fremgår av den siterte avgjørelsen fra EF-domstolen (Lianakis), kjennelsen fra Stavenger tingrett samt bred og omfattende Kofa praksis at adgangen til å vektlegge kvalifikasjonskriterier i tildelingsomgangen, er stengt.

Subsidiært vil det bli gjort gjeldende at det i den foreliggende konkurransen ikke er adgang til å vektlegge kvalifikasjonskriterier i tildelingsomgangen. Det er et ordinært varekjøp hvor det ikke er anledning til å vektlegge tildelingskriterium ”Kundeservice”, ”Kompetanse, utvikling og omfang”, ”Bestillingssystem” og ”Prognose- og produksjonsstyring” Selv om kvalifikasjonene vil kunne variere hos den enkelte leverandør, vil en leverandør som er kvalifisert til å gjennomføre oppdraget i henhold til kontrakt, gjøre jobben tilsvarende godt som en tjenesteyter med høyere kvalifikasjoner. Når kontraktens krav uansett blir tilfredsstilt, vil således ikke høyere kvalifikasjoner tilføre en merverdi. Det er ikke tale om å finne frem til innovative løsninger -/ høy grad av kreativitet etc, hvor personlige egenskaper kan utgjøre en merverdi. Da mangler kriteriet nødvendig tilknytning til kontraktens gjenstand.

Atter subsidiært anføres det at oppdragsgiver i tildelingsvurderingen, ikke har stilt andre krav enn det som fremgår av kvalifikasjonskravene.. Kvalifikasjonskravene er i stor grad de samme som er gjengitt i tildelingskriterene ”Kundeservice”, ”Kompetanse, utvikling og omfang”, ”Bestillingssystem” og ”Prognose- og produksjonsstyring”. Følgelig har oppdragsgiver vektlagt de samme forhold både ved tildelingsvurderingen og kvalifikasjonsvurderingen. Det er ulovlig, jf. blant annet Kofas sak 2009/70, sitert foran.

Uansett fremgår det ikke klart at vurderingene ikke er sammenfallende, hvilket i tilfelle er et krav, jf. Kofa sak 2009/70.

Atter, atter subsidiært gjøres det gjeldende at kriteriet ”Øvrige forbehold” er ulovlig all den tid forbehold som kan prissettes er nevnt under kriteriet ”Pris”.

Endelig gjøres det gjeldende at vektingen av kriteriene er ulovlig. Det er angitt to hovedkriterier som begge er vektet 40- 60 %. Dette er i strid med kravet til

forutberegnelighet. Leverandøren kan umulig vite hvilke kriterier som har størst gjennomslagskraft. I prinsippet gir ikke dette noe mer enn å oppstille kriteriene uten vekt, og det er klart ulovlig.

3.7 Fastsettelse av mulktens størrelse Når det gjelder nivået på mulkten nedlegges det påstand om at denne skal fastsettes etter retten skjønn. Det fremkommer av lovens § 8, 2. ledd at mulkten skal være så stor at den egnet til å hindre at saksøkte begår eller opprettholder overtredelsen.

Saksøker vil anføre at nivået skal være i samsvar med praksis for ileggelse av overtredelsesgebyr i hht lov om offentlige anskaffelser § 7 b. Denne bestemmelsen regulerer adgangen til å ilegge oppdragsgivere overtredelsesgebyr dersom oppdragsgiveren eller noen som handler på dennes vegne, forsettlig eller grovt uaktsomt foretar ulovlig direkte anskaffelse Gebyret skal ikke overstige 15 % av kontraktens verdi.

Praksis fra Kofa viser at det ilegges gebyrer i størrelsesorden 12 til 13 % av kontraktens verdi. Det vises blant annet til Kofas avgjørelser i sak 2009/144. her ble Oslo kommune ilagt et gebyr på kroner 44 millioner. Dette beløpet utgjorde 13,9 % av kontraktens verdi.

Bilag 27: Kofa sak 2009/144

I dette tilfellet fremkommer det av oppdragsgivers "Anskaffelseslogg” (begjæringens bilag

26) at kontraktens verdi er estimert til kr 22 millioner pr år. Kontraktsperioden er 3 år med opsjon på 1 år. Saksøker finner det på bakgrunn av praksis på området at mulkten i dette tilfellet bør settes 15 % av MNOK 66, dvs MNOK 9,9. Beløpet skal være et engangsbeløp.

Prosesskrift av 14.04.2011 er det anført:

Hovedformålet med anskaffelsesloven § 8 annet ledd er å oppnå samme effekt som en begjæring om midlertidig forføyning hvor konkurransen stanses, men da i form av å sette mulkten så høy at oppdragsgiver skal avstå fra å begå en ulovlighet. Retten til å begjære forføyning eller mulkt er ikke utformet hovedsaklig av hensyn til den private part, men ut fra samfunnsmessige hensyn, på samme måte som straffelovens bestemmelser. Postens innkjøp av bekledning er ikke ment å være vernet av mulkt-bestemmelsen. Det er ingen hensyn som tilsier at denne type innkjøp i forsyningssektoren skal ha et annet vern mot å bli stanset enn innenfor klassisk sektor. Dette tilsier at mulktens størrelse må settes slik at Posten Norge AS avstår fra å inngå kontrakt, og retter opp ulovligheten.

4 Påstand Det nedlegges etter dette slik påstand :

  1. Tingretten skal avsi en kjennelse som pålegger Posten Norge AS å betale en mulkt stor NOK 66.000.000,- - sekstiseksmillioner - til statskassen dersom overtredelsen ikke bringes til opphør eller forhindres og kontrakt blir inngått.
  2. Posten Norge AS dømmes til å betale Järntorgsgatan Företagskläder AB saksomkostninger med kroner 38.250,- inkl mva i henhold til vedlagte omkostningsoppgave med tillegg av rente i henhold til lov om forsinket

betaling § 3 første ledd, første punktum, fra utløpet av oppfyllelsesfristen til betaling skjer.

Rettens vurdering

Det legges til grunn at lov om offentlige anskaffelser kommer til anvendelse i saken, og at den aktuelle anskaffelsen faller inn under forsyningssektoren slik at retten i henhold til anskaffelsesloven § 8 annet ledd er henvist til eventuelt å fastsette en mulkt dersom overtredelsen ikke bringes til opphør eller forhindres og kontrakt blir inngått. Selv om det ikke følger av lovens ordlyd legges også til grunn at mulkt ikke kan ilegges etter at kontrakt er skrevet. Det vises til Dragsten og Lindalen, Offentlige anskaffelser kommentarutgave bind I side 305. Retten legger videre til grunn at saken skal behandles etter reglene om midlertidig forføyning i tvisteloven kap. 34 jf. kap. 32, slik at det for å kunne treffe beslutning om mulkt både må være sannsynliggjort et krav og en sikringsgrunn, jf. tvl. § 34-2.

Idet Posten Norge AS har tilkjennegitt at de uansett mulkt og uansett mulktens størrelse vil inngå en kontrakt med utvalgt leverandør og heller ta en etterfølgende tvist for de ordinære domstoler, kan det stilles spørsmålstegn ved saksøkerens rettslige interesse i å få fastsatt en mulkt. Retten finner ikke behov for å ta endelig stilling til dette, idet begjæringen uansett må forkastes.

På grunnlag av fremstillingen i begjæringen finner retten ikke at saksøkerens krav er tilstrekkelig sannsynliggjort. Posten Norge AS har i brev til saksøker av 13.04.2011 imøtegått saksøkerens innsigelser. Det som er anført fra Postens side gjør at retten ikke uten videre kan legge saksøkerens anførsler til grunn. Retten viser til at Posten blant annet har anført at anskaffelsen ikke bare gjelder varekjøp. I kvalifikasjonsgrunnlaget pkt. 3.2 Anskaffelsens innhold og omfang heter det blant annet følgende: ” Hoveddelen av rammeavtalen vil være varekjøp. Med varekjøp menes produksjon, transport og levering av bekledning til Oppdragsgiver.” Dette tilsier etter rettens syn at oppdragsgiver har ment at avtalen ikke bare gjelder varekjøp, og at Postens anførsler om at avtalen også omfatter tjenester ikke er oppkonstruert i ettertid slik saksøker anfører.

Retten finner heller ikke at det er sannsynliggjort en sikringsgrunn.

Som sikringsgrunn har saksøker i begjæringen vist til at det etter kontraktsinngåelse ikke foreligger grunnlag for å få satt kontrakten til side, og at saksøker da mister muligheten for realitetsoppfyllelse.

Dersom det må legges til grunn at Posten Norge AS kommer til å inngå kontrakt selv om det fastsettes en mulkt, vil en kjennelse om tvangsmulkt ikke forhindre at saksøker mister

muligheten til å få tildelt kontrakten, og det foreligger i så fall ingen sikringsgrunn, jf. tvisteloven § 34-1.

Retten legger til grunn at den mulkten som kan fastsettes etter anskaffelseslovens § 8 annet ledd skal være så stor at oppdragsgiver gis sterke incentiver til å rette opp feilen der det er mulig, og hindre at feil begås i fremtiden. I en viss utstrekning må det derfor ses hen til verdien av anskaffelsen. Det vises til NOU 1997:21 Offentlige anskaffelser side 117. Selv om en mulkt skal settes så høyt at det gir oppdragsgiver et sterkt indirekte press for å rette opp feilen, kan det ikke være lovgivers intensjon at mulkten skal settes så høyt at det i realiteten innebære et absolutt hinder mot inngåelse av kontrakt på samme måte som en midlertidig forføyning. I så fall vil skillet i anskaffelsesloven § 8 mellom adgangen til å gi midlertidig forføyning og å fastsette mulkt ikke ha noen reell betydning. Det vises også til Amdal og Roll-Matthiesen, Lov og forskrift om offentlige anskaffelser, kommentarutgaver, 2. utg. side 58 der det heter: ”Ordningen med mulkt i stedet for beslutning om midlertidig forføyninger, baseres på regler i det såkalte annet håndhevelsesdirektiv.

Bakgrunnen for en slik alternativ løsning med mulkt er å gi oppdragsgiver valg mellom å rette opp feilen eller å betale mulkten, men for øvrig fortsette som før. Det er ikke ønskelig med et absolutt forbud om retting hvor kostnadene ved retting er uforholdsmessig store i forhold til det tapet saksøker risikerer å lide om feilen ikke rettes.”

Saksøker har i begjæringen anført at nivået på mulkten etter § 8 annet ledd skal være i samsvar med praksis for ileggelse av overtredelsesgebyr i henhold til lov om offentlige anskaffelser § 7 b, der gebyret ikke skal overstige 15% av kontraktens verdi. Videre er det vist til at praksis fra Kofa viser at gebyrer fastsettes i størrelsesorden 12 til 13 % av kontraktens verdi. Saksøker har ikke vist til rettspraksis som kan gi anvisning på størrelsen på mulkt fastsatt etter § 8 annet ledd. Retten har heller selv funnet eksempler fra rettspraksis på fastsettelse av mulkt etter denne bestemmelsen. Selv om mulkten skal fastsettes høyt, vil det etter rettens syn ikke være grunnlag for å fastsette en mulkt tilsvarende hele kontraktens verdi på kr. 66.000.000 som påstått i saksøkers prosesskrift av 14.04.2011, dersom en slik mulkt i realiteten vil innebære at Posten Norge AS er forhindret fra å inngå en kontrakt på samme måte som ved en midlertidig forføyning.

Retten finner ikke grunn til å anslå hva en mulkt eventuelt skulle vært fastsatt til i denne saken dersom begjæringen ble tatt til følge. Det legges til grunn at selv om det fastsettes en mulkt, og selv om mulkten settes svært høyt, er det Posten Norge AS’ beslutning at de uansett vil inngå kontrakt med valgt leverandør. Dette fremgår av Postens brev 13.04.2011, og det er bekreftet overfor retten av saksøktes advokat. Begrunnelsen for denne beslutningen synes å være dels at det for Posten er svært viktig å inngå kontrakt nå for å sikre levering av de varer og tjenester som anskaffelsen gjelder, dels at valgt leverandør har gitt et tilbud som prismessig ligger betydelig under saksøkerens tilbud, og dels at Posten føler seg sikre på at det ikke er begått noen ulovligheter i

anskaffelsesprosessen. På denne bakgrunn har de derfor besluttet å inngå kontrakt mot å ta risikoen med å måtte betale en eventuell mulkt dersom de får en dom mot seg i ettertid.

Retten legger derfor til grunn at Posten Norge AS uansett vil inngå kontrakt 15.04.2011, og at det ikke foreligger noen sikringsgrunn. Retten kan ikke se på hvilken måte vurderingen av sikringsgrunnen vil kunne stille seg annerledes dersom saksøker gis anledning til å supplere sin begjæring i en etterfølgende muntlig forhandling. Idet det er et absolutt vilkår for fastsettelse av mulkt at det foreligger en sikringsgrunn, vil det ikke være adgang til å ta begjæringen til følge. Retten finner derfor at begjæringen bør forkastes, jf. tvl. § 32-7 tredje ledd.

Det er lagt ned påstand om sakskostnader. Etter resultatet skal saksøkeren erstatte saksøktes sakskostnader, jf. tvisteloven § 32-10, jf. § 20-2 første ledd. Begjæringen har ikke vært forelagt for saksøkte, og det legges derfor til grunn at det ikke oppstår noe spørsmål om sakskostnader.

SLUTNING

  1. Begjæring om mulkt etter lov om offentlige anskaffelser § 8 annet ledd forkastes.
  2. Sakskostnader tilkjennes ikke.

Hilde Kollbær Strømme