Oslo byfogdembete: Recall fikk ikke stanset kontrakt om skanning

Hovedspørsmålet var om konkurransegrunnlagets krav om gjenfinning og mulighet for utlån innen én virkedag innebar et absolutt krav om fysisk overlevering av papirdokumenter. Dersom svaret var ja, oppsto spørsmålet om Itellas tilbud skulle vært avvist som avvikende.

Statens legemiddelverk kunngjorde høsten 2009 en åpen anbudskonkurranse om skanning av en dokumentbeholdning på om lag 7000 hyllemeter eller 40 millioner papirsider. Recall AS og Itella Information AS deltok i konkurransen, og Itella ble valgt som leverandør. Recall hadde lagt opp til å utføre oppdraget fra Oslo, mens Itella skulle utføre skanningen fra Polen. Tvisten gjaldt forståelsen av kravspesifikasjonen punkt K6, som var angitt som et obligatorisk krav: Leverandøren skulle organisere mottatt materiale slik at det sikret gjenfinning og mulighet for utlån til Legemiddelverket innen én virkedag. Recall hadde i spørsmål 18 bedt om avklaring av behovet for fremfinning og utlån av fysisk dokument før skanning, og SLV svarte at dokumenter ved behov måtte kunne gjenfinnes og overleveres innen fristene i K6. Recall gjorde gjeldende at dette innebar et absolutt krav om fysisk utlevering av dokumenter innen én virkedag, og at Itellas løsning i Polen ikke kunne oppfylle kravet. På denne bakgrunn begjærte Recall midlertidig forføyning for å stanse kontraktsinngåelse.

Retten tok utgangspunkt i den objektive fortolkningen av det samlede konkurransegrunnlaget, herunder kravspesifikasjonen og spørsmål/svar-dokumentet. Retten la til grunn at K6 var formulert som et obligatorisk krav, men vurderte innholdet i kravet nærmere. Ordlyden om "gjenfinning og mulighet for utlån" kunne isolert sett tale for fysisk overlevering av dokumenter, men retten mente ordlyden ikke var entydig. Begrepet "utlån" kunne etter rettens syn også forstås mer funksjonelt, som tilgjengeliggjøring av dokumentinnhold og saksinformasjon, ikke nødvendigvis utlevering av fysiske originalpapirer.

Ved vurderingen la retten vekt på konkurransens kontekst og formål. Oppdraget gjaldt skanning av perifere arkivdokumenter som sjelden ble brukt, og konkurransegrunnlaget bygget på at materialet skulle gjøres gjenfinnbart i Legemiddelverkets saksbehandlingssystem. Retten viste også til at dokumentene etter skanning skulle makuleres. Dette talte etter rettens syn mot at oppdragsgiver hadde ment å oppstille et absolutt krav om fysisk tilgang til papiroriginaler innen én virkedag. Formålet var snarere å sikre rask tilgang til informasjonen i dokumentene.

Retten vurderte også betydningen av spørsmål 18 og svaret på dette. Spørsmålet fra Recall var rettet mot fysisk dokument, men retten la størst vekt på selve svaret fra SLV. Etter rettens syn viste svaret i hovedsak til at dokumentinnholdet skulle kunne gjenfinnes og overleveres innen fristen, og ikke klart til at fysisk overlevering var eneste akseptable løsning.

På denne bakgrunn fant retten at den mest nærliggende objektive forståelsen av K6 var at det var tilstrekkelig at etterspurt saksinformasjon ble gjort tilgjengelig for SLV innen én virkedag, enten ved fysisk dokument eller ved oversendelse av skannet datafil. Retten la også til grunn, ut fra forklaringene i saken, at SLV faktisk ikke hadde noe reelt behov for fysisk overlevering av slike perifere sakspapirer innen fristen. Siden Recall dermed ikke hadde sannsynliggjort at Itellas tilbud var i strid med konkurransegrunnlaget, fant retten det ikke nødvendig å gå nærmere inn på andre spørsmål, som avvisning etter forskriften § 11-11 eller sikringsgrunn.

Begjæringen om midlertidig forføyning ble ikke tatt til følge. Retten fant ikke sannsynliggjort at Statens legemiddelverk hadde brutt konkurransegrunnlaget ved å velge Itella som leverandør. Kravet i K6 ble forstått slik at oppdragsgiver skulle få tilgang til den etterspurte saksinformasjonen innen én virkedag, og ikke nødvendigvis fysisk papiroriginal. Recall fikk derfor ikke medhold i at Itellas tilbud skulle vært avvist. Staten ved Statens legemiddelverk ble tilkjent sakskostnader på 63 125 kroner.

Kjennelsen illustrerer betydningen av objektiv tolkning av konkurransegrunnlaget i lys av anskaffelsens formål og sammenheng. Selv der et krav er merket som obligatorisk, må innholdet fastlegges konkret. Saken viser også at spørsmål og svar i konkurransen ikke nødvendigvis gir en tilbyder medhold dersom svaret fortsatt må forstås i lys av øvrige konkurransedokumenter. For oppdragsgivere understreker avgjørelsen behovet for presis regulering dersom fysisk levering eller lokal utførelse er avgjørende. For leverandører viser saken at det ved begjæring om midlertidig forføyning må sannsynliggjøres klart at valgte tilbud faktisk avviker fra konkurransegrunnlaget.