Oslo tingrett: korrupsjon og rammeavtaler i Undervisningsbygg

Hovedspørsmålet var om betalinger fra leverandører til en eiendomssjef i Undervisningsbygg var utilbørlige fordeler gitt og mottatt i anledning stillingen, og om tildeling av rammeavtaler og oppdrag var påvirket i strid med anskaffelsesregelverkets grunnprinsipper. Saken reiste også spørsmål om grovt utroskap og heleri.

Saken gjelder Frank Murud, tidligere leder i NEAS og senere eiendomssjef i Undervisningsbygg Oslo KF, samt Horst Werner Ockernahl, Per Øyvind Eide og Ronny Bastiansen. Ifølge tiltalen mottok Murud i perioden 2003 til 2006 betydelige beløp fra leverandørene Byggpartner AS, El Effekt AS og Eide Entreprenør AS gjennom fiktiv fakturering fra egne eller tilknyttede enkeltpersonforetak. Dommen beskriver at Murud hadde en sentral rolle i Undervisningsbygg med vide fullmakter, og at Byggpartner og El Effekt fikk rammeavtaler etter konkurranse utlyst i desember 2003. Retten redegjør for at Murud før tilbudsfristen tok kontakt med leverandører han kjente og oppfordret dem til å inngi tilbud med rabattordninger som ga konkurransefortrinn. Retten omtaler også spørsmål om tilbudsmaterialet kan ha blitt manipulert under anbudsåpningen, men uttaler at dette ikke er avgjørende for vurderingen. Videre beskrives tidligere forhold i NEAS, hvor Murud ifølge tiltalen også hadde mottatt ytelser og benyttet fiktiv fakturering. Hovedforhandling ble holdt over ti rettsdager i september 2007, og flere av de tiltalte erkjente helt eller delvis straffskyld for enkelte forhold.

Den foreliggende domsteksten viser at retten foretok en detaljert vurdering av forholdet mellom betalingene til Murud og tildelingen av oppdrag og rammeavtaler fra Undervisningsbygg. På anskaffelsesrettens område er det særlig rettens behandling av konkurransen om rammeavtaler for tømrer-/snekkerarbeider og elektroarbeider som er sentral. Retten la til grunn at Murud tok underhåndskontakt med Byggpartner og El Effekt før tilbudsfristen og oppfordret disse til å levere tilbud med en rabattkonstruksjon som ville styrke deres konkurranseposisjon. Retten uttalte uttrykkelig at dette skjedde uten at andre tilbydere ble tipset om samme mulighet, og at dette i seg selv var i strid med det grunnleggende kravet til likebehandling ved offentlige anskaffelser, med henvisning til lov om offentlige anskaffelser § 5.

Retten fant det også sannsynlig at Murud kunne ha lagt inn rabattilbud i tilbudsmappene under selve anbudsåpningen etter å ha sett de øvrige tilbudene, men retten konkluderte ikke endelig med dette fordi den uansett fant det bevist at han på irregulær måte sørget for at Byggpartner og El Effekt ble tildelt rammeavtaler for tre soner. Vurderingen var dermed forankret både i den forutgående kontakten med leverandørene og i hans rolle i evaluerings- og beslutningsprosessen.

Når det gjaldt betalingene fra Byggpartner til Murud, vurderte retten om disse skulle forstås som korrupsjon eller som tapping av selskapsmidler. Retten uttalte at overføringene objektivt kunne rammes av korrupsjonsbestemmelsen, fordi de besto av fiktive fakturaer uten reell ytelse og medførte utilbørlige fordeler for Murud. Retten fremhevet dessuten den nære sammenhengen mellom pengeoverføringene og de oppdrag Murud på irregulær måte hadde skaffet leverandørene. Selv om det også forelå forhold som kunne peke i retning av utroskap eller tapping av selskap, fant retten det hevet over rimelig tvil at betalingene i det alt vesentlige skjedde i korrupsjonshensikt, som gjenytelse for at Murud sørget for oppdrag og rammeavtaler.

Dommen skiller dermed tydelig mellom faktiske omstendigheter ved konkurransegjennomføringen, rettslig vurdering av likebehandling og utilbørlige fordeler, og den strafferettslige subsumsjonen. Den foreliggende teksten er forkortet, og den fullstendige individuelle domfellelsen under alle tiltaleposter fremgår derfor ikke i utdraget.

Dommen viser at Oslo tingrett la til grunn at tildelingen av rammeavtaler til Byggpartner og El Effekt var påvirket på en irregulær måte av Murud, og at dette stred mot anskaffelsesrettens grunnleggende krav til likebehandling. Retten vurderte også betalingene fra leverandørene som utilbørlige fordeler med nær sammenheng til Muruds stilling og oppdragsgivning. Den foreliggende domsteksten er imidlertid avkortet før den endelige domsslutningen, slik at det ikke kan fastslås fullstendig her hvilke tiltaleposter hver tiltalte ble domfelt eller frifunnet for.

Dommen illustrerer at underhåndskontakt med utvalgte leverandører før tilbudsfrist, råd om hvordan tilbud bør utformes og påvirkning av tildelingsprosessen kan få betydning både anskaffelsesrettslig og strafferettslig. For offentlige oppdragsgivere understreker saken betydningen av klare rolleavgrensninger, dokumentasjon av evalueringen, kontroll med fullmakter og etterprøvbare prosedyrer ved anbudsåpning og tildeling av rammeavtaler. For rettskildebruk er dommen særlig relevant som eksempel på at brudd på likebehandlingsprinsippet etter LOA § 5 kan inngå som sentral del av faktum i en korrupsjons- og utroskapssak, selv om saken formelt er en straffesak og ikke en ordinær anskaffelsestvist.