Oslo tingrett: korrupsjon og rammeavtaler i Undervisningsbygg

OSLO TINGRETT

Avsagt: 19. oktober 2007

Saksnr: 07-029790MED-OTIR/08

Rettens formann: Tingrettsdommer Per Gammelgård

Meddommere: Bente Johansen Jens Kristian Lindelöff

Den offentlige påtalemyndighet Statsadvokat Carl Fredrik Fari

mot

Frank Murud Advokat Knut Thomas Berge, Advokat Anders Brosveet Horst Werner Ockernahl Advokat Arne Snaprud, Advokat Roger Foyn Per Øyvind Eide Advokat Peter Såmund Nørgaard Ronny Bastiansen Advokat Haakon Borgen

Ikke begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse

Etter forutgående rådslagning og stemmegivning for lukkede dører ble det for åpne dører avsagt slik

DOM

Tiltalte nr. 1, Frank Murud, er født 23.desember 1955, og bor i Persbråtan 17, 0770 Oslo. Han er gift, og har 3 barn. Han er f.t. arbeidsledig og mottar ca. kr. 18 000,- brutto pr. måned i arbeidsledighetstrygd. Han er uten formue.

Tiltalte nr. 2, Horst Werner Ockernahl, er født 7. november 1936, og bor i Linjeveien 4, 1084 Oslo. Han er gift, uten forsørgelsesbyrde. Han er vaktmester med inntekt på kr. 28 000,- pr. måned, samt kr. 16 800,- pr. måned i pensjon. Han er uten formue.

Tiltalte nr. 3, Per Øivind Eide, er født 5. august 1968, og bor i Vårveien 13, 1182 Oslo. Han er gift og har forsørgelsesbyrde for 4 barn. Han er prosjektleder, f.t. sykmeldt, med en inntekt på ca. kr. 360 000,- pr. år i sykepenger og lønn. Han er uten formue.

Tiltalte nr. 4, Ronny Bastiansen, er født 4. desember 1969. Han bor i Leirskallhellinga 3, 1164 Oslo. Han er ugift, med forsørgelsesbyrde for 2 barn. Han er f.t. sykmeldt, med inntekt på kr. 29 000,- brutto pr. måned.

Ved tiltalebeslutning utferdiget av Oslo statsadvokatembeter 15.02.2007 er de satt under tiltale ved Oslo tingrett for overtredelse av

I Straffeloven § 276 a første ledd bokstav a, jf. § 276 b for seg eller andre å ha krevd eller mottatt en utilbørlig fordel i anledning av stilling, verv eller oppdrag. Korrupsjonen ansees som grov fordi den er forøvd av eller overfor en offentlig tjenestemann eller noen annen ved brudd på den særlige tillit som følger hans stilling, verv eller oppdrag, om den har gitt betydelig økonomisk fordel eller om det forelå risiko for betydelig skade av økonomisk eller annen art.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette: Gjelder nr. 1 Frank Murud og nr. 3 Per Øivind Eide: Frank Murud var ansatt som eiendomssjef i Undervisningsbygg Oslo KF (heretter Undervisningsbygg), en virksomhet i Oslo kommune, i perioden september 2003 til januar 2006. I denne perioden mottok han utilbørlige fordeler til en samlet verdi av kr. 5.953.487,-

fra Undervisningsbyggs nedennevnte forretningsforbindelser. Han krevde opprinnelig ca. 8 % av omsetningen disse selskapene hadde fra Undervisningsbygg. Fordelene ble krevd og mottatt i anledning av at Murud som eiendomssjef var sentral premissgiver og/eller beslutningstaker ved tildeling av oppdrag fra Undervisningsbygg. Fordelene var utilbørlige bl.a. på grunn av deres verdi, fordi fordelene ble holdt skjult, fordi formålet var å sikre forretningsoppdrag for giverne - Murud sørget herunder for at to av selskapene fikk rammeavtaler med Undervisningsbygg - og dessuten på grunn av Muruds stilling. Handlingene utsatte Undervisningsbygg for økonomisk tap/fare for tap samt tap av omdømme. Murud mottok fordelene slik:

• i perioden september 2003 til februar 2006 mottok han tilsammen kr. 3.949.457,- fra Byggpartner AS ved Ronny Bastiansen og/eller Per Øivind Eide. Betalingen skjedde ved fiktiv fakturering fra enkelmannsforetakene Frank Murud – Takstmann MNTF og Werner Ockernahl Ocker Bygg (heretter Ockerbygg) til Byggpartner AS. Da Eide trakk seg ut av Byggpartner AS i mai 2004 hadde Murud mottatt kr. 156.240,- av nevnte beløp.
• i perioden september 2003 til februar 2006 mottok han tilsammen kr. 789.134,- fra El Effekt AS ved Jon Arild Kjølesdal og Jarle Knudssøn. Betalingen skjedde ved fiktiv fakturering fra enkeltmannsforetakene Frank Murud – Takstmann MNTF og Ockerbygg til El Effekt AS.
• i perioden mai 2004 til februar 2006 mottok han tilsammen kr. 1.214.896,- fra Eide Entreprenør AS ved Per Øivind Eide. Betalingen skjedde ved fiktiv fakturering fra enkeltmannsforetakene Frank Murud – Takstmann MNTF og Ockerbygg til Eide Entreprenør AS.

Eide medvirket til den beskrevne returprovisjon for så vidt gjelder innbetalinger fra Byggpartner AS – fra mai 2004 – og El Effekt AS. Han deltok ved etableringen av ordningene med returprovisjon i forhold til Byggpartner AS og El Effekt AS, og mottok i perioden november 2003 til februar 2006 tilsammen kr. 806.200,- i form av bankinnskudd fra Murud.

Subsidiært i forhold til post I:

Straffeloven § 317 første ledd jf. tredje ledd for å ha mottatt eller skaffet seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling eller ytet bistand til å sikre slikt utbytte for en annen. Heleriet anses som grovt særlig fordi det er lagt vekt på hva slags straffbar handling utbytte stammer fra, verdien av det utbyttet heleren har hatt befatning med, størrelsen på den eventuelle fordelen heleren har mottatt.

Grunnlag er følgende forhold: Gjelder nr. 3 Per Øivind Eide: I perioden november 2003 til februar 2006 mottok han tilsammen kr. 806.200,- i form av bankinnskudd fra Frank Murud, til tross for at pengene var utbytte av korrupsjonshandlingene beskrevet i foregående post eller av andre straffbare handlinger.

II Straffeloven § 276 a første ledd bokstav b, jf. § 276 b for å ha gitt eller tilbudt noen en utilbørlig fordel i anledning av stilling, verv eller oppdrag.

Korrupsjonen ansees som grov fordi den er forøvd av eller overfor en offentlig tjenestemann eller noen annen ved brudd på den særlige tillit som følger hans stilling, verv eller oppdrag, om den har gitt betydelig økonomisk fordel eller om det forelå risiko for betydelig skade av økonomisk eller annen art.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til disse: a) Gjelder nr. 3 Per Øivind Eide og nr. 4 Ronny Bastiansen: Ronny Bastiansen var medeier, styreleder og senere daglig leder i Byggpartner AS. I perioden september 2003 til februar 2006 sørget han for at Byggpartner AS ga tilsammen kr. 3.949.457,- til Frank Murud. Pengene ble gitt i anledning Muruds stilling som eiendomssjef i Undervisningsbygg. Fordelene var utilbørlige bl.a. på grunn av deres verdi, fordi fordelene ble holdt skjult for Muruds arbeidsgiver, fordi formålet var å sikre forretningsoppdrag for Byggpartner AS - selskapet fikk herunder en rammeavtale med Undervisningsbygg - og dessuten på grunn av Muruds stilling. Betalingen til Murud skjedde ved fiktiv fakturering fra enkeltmannsforetakene Frank Murud – Takstmann MNTF og Ockerbygg til Byggpartner AS. Av nevnte beløp ble kr. 156.240,- gitt til Murud mens Per Øyvind Eide var medeier og daglig leder i Byggpartner AS, dvs i perioden fra september 2003 til mai 2004.

b) Gjelder nr. 3 Per Øivind Eide: Per Øivind Eide var daglig leder, styreleder og medeier i Eide Entreprenør AS. I perioden mai 2004 til januar 2006 sørget han for at Eide entreprenør AS ga tilsammen kr. 1.214.896,- til Frank Murud. Pengene ble gitt i anledning Muruds stilling som eiendomssjef i Undervisningsbygg. Fordelene var utilbørlige bl.a. på grunn av deres verdi, fordi fordelene ble holdt skjult for Muruds arbeidsgiver, fordi formålet var å sikre forretningsoppdrag for Eide entreprenør AS og dessuten på grunn av Muruds stilling. Betalingen til Murud skjedde ved fiktiv fakturering fra enkeltmannsforetakene Frank Murud – Takstmann MNTF og Ockerbygg til Eide Entreprenør AS.

III Straffeloven § 275 jf. § 276 for i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning eller å skade, å ha forsømt en annens anliggender som han styrte eller hadde tilsyn med eller handlet mot den annens tarv, eller å ha medvirket til dette. Utroskapet anses som grovt, særlig fordi handlingen har voldt betydelig økonomisk skade, den er forøvet av offentlig tjenestemann eller noen annen ved brudd på den særlige tillit som fulgte med hans stilling eller virksomhet.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til disse: a) Gjelder nr. 1 Frank Murud og nr. 2 Horst Werner Ockernahl: Frank Murud var ansatt som leder av teknisk avdeling i NEAS AS (heretter NEAS). I perioden 1999 til høsten 2003 handlet han i strid med NEAS sine interesser ved å la NEAS og/eller NEAS sine kunder uriktig bli belastet med tilsammen kr. 9.296.484,-. Dette skjedde ved fiktiv fakturering fra enkeltmannsforetaket Ockerbygg til NEAS. Horst Werner Ockernahl, innehaver av Ockerbygg, stilte herunder firmakontoen til disposisjon for Murud, og overførte tilsammen kr. 8.242.055,- av nevnte beløp til Muruds konto. Ockernahl beholdt selv det overskytende, kr. 1.054.429,-. Handlingene representerte vesentlige tillitsbrudd i forhold til NEAS, og utsatte NEAS for tap/fare for tap samt tap av omdømme.

Subsidiært i forhold til post III a):

Straffeloven § 255 jf. § 256 for i hensikt derved å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, rettsstridig å ha avhendet, pantsatt, forbrukt eller på annen måte tilegnet seg en løsøregjenstand som han hadde besittelsen av, men som helt eller delvis tilhørte en annen, eller forføyet over penger han hadde innfordret for en annen eller som på annen måte var betrodd ham, idet underslaget anses som grovt, særlig fordi verdien av det underslåtte er betydelig eller underslaget er forøvet ved brudd på den særlige tillit som fulgte med hans stilling eller virksomhet.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette: Frank Murud var ansatt som leder av teknisk avdeling i NEAS med attestasjonsmyndighet. I perioden 1999 til høsten 2003 tilegnet Murud og Horst Werner Ockernahl seg til sammen kr. 9.296.484,- fra NEAS og/eller NEAS sine kunder ved å benytte fiktive fakturaer fra enkeltmannsforetaket Ockerbygg til NEAS. Ockernahl stilte som innehaver av Ockerbygg firmaets konto til disposisjon for Murud, og overførte tilsammen kr. 8.242.055,- av nevnte beløp til Muruds konto. Ockernahl beholdt selv det overskytende, kr. 1.054.429,-.

Atter subsidiært i forhold til post III a):

Straffeloven § 317 første ledd jf. tredje ledd for å ha mottatt eller skaffet seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling eller ytet bistand til å sikre slikt utbytte for en annen. Heleriet anses som grovt særlig fordi det er lagt vekt på hva slags straffbar handling utbytte stammer fra, verdien av det utbyttet heleren har hatt befatning med, størrelsen på den eventuelle fordelen heleren har mottatt eller skaffet seg eller andre.

Grunnlag er følgende forhold: Gjelder nr. 2 Horst Werner Ockernahl: I perioden 1999 til høsten 2003, som innehaver av enkeltmannsforetaket Ockerbygg, stilte han firmaets konto til disposisjon for Frank Murud og lot ham benytte kontoen i forbindelse med utroskapshandlingene/underslagene beskrevet i foregående post. Av samlet utbytte stort kr. 9.296.484,- beholdt han kr. 1.054.429,- selv, og oveførte det overskytende til Muruds konto.

b) Gjelder nr. 1 Frank Murud: Frank Murud var ansatt som leder av teknisk avdeling i NEAS. I perioden mai 2000 til høsten 2003 handlet han i strid med NEAS sine interesser ved å motta bankinnskudd og varer/tjenester til en samlet verdi av ca. kr. 2.380.000,- fra representanter for Byggpartner AS, som var tilbyder av tjenester til NEAS. Dette var motytelser for at Murud sørget for at Byggpartner AS ble tildelt oppdrag fra NEAS. Handlingene representerte vesentlige tillitsbrudd i forhold til NEAS, og utsatte NEAS for tap/fare for tap samt tap av omdømme. Murud mottok verdiene slik:

• i ovennevnte periode mottok han til sammen kr. 1.852.495,- i form av bankinnskudd fra Byggpartner AS. Betalingen skjedde ved fiktiv fakturering fra enkeltmannsforetaket

Frank Murud – Takstmann MNTF til Byggpartner AS.

• i ovennevnte periode mottok han varer/tjenester til en samlet verdi av ca. kr. 527.505,- fra Byggpartner AS, bl.a. et boblebad til hytte på Hvaler og stereoanlegg/tv og parkett til bolig i Dr. Holms vei 2.

c) Gjelder nr. 1 Frank Murud og nr. 2 Horst Werner Ockernahl: Frank Murud var ansatt som eiendomssjef i Undervisningsbygg i perioden september 2003 til januar 2006. I denne perioden handlet han i strid med Undervisningsbyggs interesser ved å la Undervisningsbygg uriktig bli belastet med tilsammen kr. 89.587.340,-. Dette skjedde ved fiktiv fakturering fra enkeltmannsforetaket Ockerbygg til Undervisningsbygg. Horst Werner Ockernahl, innehaver av Ockerbygg, stilte herunder firmakontoen til disposisjon for Murud, og overførte tilsammen kr. 89.137.101,- av nevnte beløp til Muruds konto. Ockernahl beholdt selv det overskytende, kr. 450.239,-. Handlingene representerte vesentlige tillitsbrudd i forhold til Undervisningsbygg, og utsatte Undervisningsbygg for tap/fare for tap samt tap av omdømme.

Subsidiært i forhold til post III c):

Straffeloven § 255 jf. § 256 for i hensikt derved å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, rettsstridig å ha avhendet, pantsatt, forbrukt eller på annen måte tilegnet seg en løsøregjenstand som han hadde besittelsen av, men som helt eller delvis tilhørte en annen, eller forføyet over penger han hadde innfordret for en annen eller som på annen måte var betrodd ham, idet underslaget anses som grovt, særlig fordi verdien av det underslåtte er betydelig eller underslaget er forøvet av offentlig tjenestemann eller noen annen ved brudd på den særlige tillit som følger med hans stilling eller virksomhet.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette: Frank Murud var ansatt som eiendomssjef i Undervisningsbygg med anvisnings- og attestasjonsmyndighet. I perioden september 2003 til januar 2006 tilegnet Murud og Horst Werner Ockernahl seg til sammen kr. 89.587.340,- fra Undervisningsbygg ved å benytte fiktive fakturaer fra enkeltmannsforetaket Ockerbygg til Undervisningsbygg. Ockernahl stilte som innehaver av Ockerbygg firmaets konto til disposisjon for Murud, og overførte tilsammen kr. 89.137.101,- av nevnte beløp til Muruds konto. Ockernahl beholdt selv det overskytende, kr. 450.239,-. Pengene ble brukt til egne formål.

Atter subsidiært til post III c):

Straffeloven § 317 første ledd jf. tredje ledd for å ha mottatt eller skaffet seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling eller ytet bistand til å sikre slikt utbytte for en annen. Heleriet anses som grovt særlig fordi det er lagt vekt på hva slags straffbar handling utbytte stammer fra, verdien av det utbyttet heleren har hatt befatning med, størrelsen på den eventuelle fordelen heleren har mottatt eller skaffet seg eller andre.

Grunnlag er følgende forhold: Gjelder nr. 2 Horst Werner Ockernahl: I perioden september 2003 til januar 2006, som innehaver av enkeltmannsforetaket Ockerbygg, stilte han firmaets konto til disposisjon for Frank Murud og lot ham benytte kontoen i forbindelse med utroskapshandlingene/underslagene beskrevet i foregående post. Av samlet utbytte stort kr. 89.587.340,- beholdt han kr. 450.239,- selv, og overførte det overskytende til Muruds konto.

IV Straffeloven § 317 første ledd jf. tredje ledd for å ha mottatt eller skaffet seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling eller ytet bistand til å sikre slikt utbytte for en annen. Heleriet anses som grovt særlig fordi det er lagt vekt på hva slags straffbar handling utbytte stammer fra, verdien av det utbyttet heleren har hatt befatning med, størrelsen på den eventuelle fordelen heleren har mottatt.

Grunnlag er følgende forhold: a) Gjelder nr. 3 Per Øivind Eide: I perioden mai til oktober 2003 mottok han tilsammen kr. 345.120,- i form av bankinnskudd fra Frank Murud, til tross for at pengene var utbytte av utroskapshandlingene beskrevet i post III b).

b) Gjelder nr. 2 Horst Werner Ockernahl: I perioden september 2003 til februar 2006, som innehaver av enkeltmannsforetaket Ockerbygg, stilte han firmaets konto til disposisjon for Frank Murud og lot ham benytte kontoen for å sikre utbytte av korrupsjonshandlingene beskrevet i post I, til sammen kr. 5.018.875,-. Av dette overførte han kr. 4.911.459,- til Muruds konto, og beholdt selv det overskytende, kr. 107.417,-.

V Straffeloven § 183 for som middel til forøvelsen av en forbrytelse som kan medføre 2 års fengsel eller strengere straff, å ha benyttet som ekte eller uforfalsket et ettergjort eller forfalsket dokument.

Grunnlag er følgende forhold: Gjelder nr. 1 Frank Murud: I forbindelse med utroskapshandlingene beskrevet i post IV c) forfalsket han flere av fakturaene fra Ockerbygg til Undervisningsbygg og/eller Undervisningsbyggs utbetalingsanvisninger ved uriktig å påføre signaturen til Fred Sandås. Sandås var ansatt som driftskoordinator i eiendomsavdelingen i Undervisningsbygg og hadde medsignaturrett på fakturaer/utbetalingsanvisninger som skulle belastes selskapet.

Ved tilleggstiltale av 15.02.2007 er Horst Werner Ockernahl satt under tiltale for overtredelse av

I Merverdiavgiftsloven § 72 nr 1 og 3, jfr straffeloven §§ 270 og 271 for å ha gitt uriktig eller ufullstendig opplysning i omsetningsoppgave eller i annen oppgave eller forklaring til avgiftsmyndighetene, og derved unndratt avgift eller oppnådd uberettiget tilbakebetaling av avgift.

Grunnlag: Som daglig leder og innehaver av enkeltmannsforetaket Werner Ockernahl Ocker Bygg, Linjeveien 4 B i Oslo, oppga han uriktige opplysninger i omsetningsoppgaver til Oslo Fylkesskattekontor for perioden 1. termin 2003 til og med 3. termin 2006. Han holdt avgiftspliktig omsetning utenfor oppgavene, og unndro ved det merverdiavgift med minst kr. 259.230,-.

II Ligningsloven § 12 - 2 nr 1 og 2, jfr § 12 - 1 nr 1 a) for å ha gitt ligningsmyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger når han forsto eller burde forstått at dette kunne føre til skatte- eller avgiftsmessige fordeler, og dette anses som grovt idet det særlig legges vekt på at handlingen kunne ledet til unndragelse av et meget betydelig beløp i skatt eller avgift eller handlingen ble utført på en måte som særlig grad har vanskeliggjort oppdagelsen.

Grunnlag: Som daglig leder og innehaver av enkeltmannsforetaket Werner Ockernahl Ocker Bygg, Linjeveien 4 B i Oslo, oppga han i perioden 1999 til 2005 uriktige eller ufullstendige opplysninger til Oslo ligningskontor og unndro på denne måten tilsammen kr. 1.162.225,- fra beskatning, nemlig slik :

a) For inntektsåret 1999 holdt han næringsinntekt utenfor selvangivelsen og næringsoppgaven og unndro på denne måten kr. 238.110,- fra beskatning.

b) For inntektsåret 2000 holdt han næringsinntekt utenfor selvangivelsen og næringsoppgaven og unndro på denne måten kr. 93.102,- fra beskatning.

c) For inntektsåret 2003 holdt han næringsinntekt utenfor selvangivelsen og næringsoppgaven og unndro på denne måten kr. 64.468,- fra beskatning.

d) For inntektsåret 2004 leverte han ikke pliktig næringsoppgave og unnlot å opplyse om næringsinntekt og unndro på denne måten kr. 387.258,- fra beskatning.

e) For inntektsåret 2005 leverte han ikke pliktig næringsoppgave og unnlot å opplyse om næringsinntekt og unndro på denne måten kr. 379.287,- fra beskatning.

III Regnskapsloven § 8 – 5 første ledd, første straffalt., jfr § 1 - 2, jfr gammel regnskapslov kapitel 2 for forsettlig eller uaktsomt vesentlig å ha tilsidesatt bestemmelser i denne lov eller forskrift gitt i medhold av denne lov, eller medvirkning til dette

jf regnskapsloven ( av 17. juli 1998 nr. 56) § 1 - 2, 2. ledd hvoretter enhver som har plikt til å levere næringsoppgave etter ligningsloven eller omsetningsoppgave etter merverdiavgiftsloven er regnskapspliktige etter kapittel 2 for den virksomhet som drives

jf regnskapsloven ( av 17. juli 1998 nr. 56) § 10 - 2, hvoretter regnskapspliktige kan velge å benytte reglene om registrering og dokumentasjon (bokføring) i lov av 13. mai 1977 nr. 35 med forskrifter i stedet for reglene i lovens kapittel 2.

jf regnskapsloven (av 13 mai 1977, nr 35) § 4, hvoretter den regnskapspliktige skal føre regnskap og utarbeide årsoppgjør i samsvar med god regnskapsskikk og bestemmelser i eller gitt i medhold av denne lov eller andre lover,

jf regnskapsloven (av 13 mai 1977, nr 35) § 5, hvoretter regnskapsbøkene skal gi så fullstendige og spesifiserte opplysninger om forretningens gang som tilsies av hensyn til virksomhetens fordringshavere, eier og deltaker, virksomhetens ledelse og de ansatte, samt av hensyn til den oppgave- og opplysningsplikt som følger av lov eller er pålagt i medhold av lov,

jf regnskapsloven (av 13 mai 1977, nr 35) § 6, hvoretter det alltid skal føres de regnskapsbøker som er nødvendige av hensyn til virksomhetens art og omfang, således skal det alltid føres kassabok, dagbok, kontobok, hovedbok og årsoppgjørsbok, og regnskapsbøkene skal føres på en ordentlig og oversiktlig måte og bøkene skal være innbundet eller heftet og sidene eller bladene nøyaktig nummerert før bøkene tas i bruk, og det må ikke rives ut blad av innbundne eller heftede bøker, og føringen av bøkene må skje på en holdbar måte, det som er ført i bøkene må ikke ved overstrykninger eller på annen måte gjøres uleselig,

jf regnskapsloven (av 13 mai 1977, nr 35) § 8, hvoretter kostnader og

Grunnlag: Som daglig leder og innehaver av selskapet Werner Ockernahl Ocker Bygg, Linjeveien 4 B i Oslo, unnlot han i perioden 2000 til 2005 helt eller delvis å sørge for at regnskap og årsoppgjør ble utarbeidet og ført i samsvar med god regnskapsskikk.

Ved tilleggstiltale av 15.08.2007 er Ockernahl videre satt under tiltale for overtredelse av

Straffeloven § 270 første ledd nr 1 jf annet ledd jf § 271 for i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved å fremkalle, styrke eller utnytte en villfarelse, rettsstridig forlede noen til en handling som voldte fare for tap, idet bedrageriet anses som grovt, særlig fordi handlingen har voldt betydelig økonomisk skade.

Grunnlag: I perioden august 2003 til november 2006 i Oslo forledet han NAV trygd til urettmessig å utbetale seg tilsammen kr. 270.419,- for mye i alderspensjon ved å fortie at han i samme periode hadde næringsinntekt ved siden av alderspensjonen. Handlingen medførte tilsvarende tap eller fare for tap for NAV trygd.

Enn videre er Murud, Eide og Bastiansen subsidiært i forhold til tiltalebeslutningens post I og II satt under tiltale for overtredelse av

Straffeloven § 275, jf. § 276 For i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning eler å skade, å ha forsømt en annens anliggender som han styrte eller hadde tilsyn med eller handlet mot den annens tarv, eller å ha medvirket til dette. Utroskapet anses som grovt, særlig fordi handlingen har voldt betydelig økonomisk skade, der er forøvet av offentlig tjenestemann eller noen annen ved brudd på den særlige tillit som fulgte med hans stilling eller virksomhet.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til disse: a) Gjelder nr. 1 Frank Murud, nr. 3 Per Øivind Eide og nr. 4 Ronny Bastiansen: Til tid og på sted som nevnt i hovedtiltalens post II a, som medeier, styreleder og daglig leder i Byggpartner AS, forholdt Per Øivind Eide og Ronny Bastiansen seg som der beskrevet. Handlingene representerte vesentlige tillitsbrudd i forhold til Byggpartner AS, og utsatte Byggpartner AS for tap/fare for tap samt tap av omdømme. Frank Murud mottok pengene etter fiktiv fakturering av Byggpartner AS via enkeltmannsforetakene Frank Murud – Takstmann MNTF og Ockerbygg.

b) Gjelder tiltalte nr. 1 Frank Murud og nr. 3 Per Øivind Eide: Til tid og på sted som nevnt i hovedtiltalens post II b, som daglig leder, styreleder og medeier i Eide Entreprenør AS, forholdt Per Øivind Eide seg som der beskrevet. Handlingene representerte vesentlige tillitsbrudd i forhold til Eide Entreprenør AS, og utsatte Eide Entreprenør AS for tap/fare for tap samt tap av omdømme. Frank Murud mottok pengene etter fiktiv fakturering av Eide Entreprenør AS via enkeltmannsforetakene Frank Murud – Takstmann MNTF og Ockerbygg.

Hovedforhandling ble holdt over 10 rettsdager i tidsrommet 10. – 26.09.07.

Tiltalte nr. 1, Frank Murud, erkjente seg skyldig etter tiltalebeslutningens post I, III a – c og V, samt etter tilleggstiltalen av 10.09.07.

Tiltalte nr. 2, Horst Werner Ockernahl, erkjente seg delvis skyldig etter tiltalens post III a, den atter subsidiære del, samt post IV b. Han erkjente seg videre skyldig etter tilleggstiltalene av 15.02.07 og 15.08.07. For øvrig erkjente han seg ikke skyldig.

Tiltalte nr. 3, Per Øivind Eide, erkjente seg delvis skyldig etter bokstav a i tilleggstiltalen av 10.09.07. For øvrig erkjente han seg ikke skyldig.

Tiltalte nr. 4, Ronny Bastiansen, erkjente seg delvis skyldig etter tiltalens post II a. Han erkjente seg ikke skyldig etter tilleggstiltalen av 10.09.07.

Retten mottok forklaring fra 11 vitner, og det ble foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken.

Aktor nedla slik påstand:

1. Frank Murud, født 23. desember 1955, dømmes for overtredelse av straffeloven § 276 a første ledd bokstav a jfr. § 276 b, § 275 jfr. § 276 og § 183, alt sammenholdt med straffeloven § 62 første ledd, til en straff av fengsel i 8 år.

Til fradrag i straffen kommer 93 dager for utholdt varetekt.

2. Frank Murud dømmes til i medhold av straffeloven § 34 å tåle inndragning av kr. 112 143 280,- pluss renter til fordel for staten og/eller Oslo Kommune og NEAS AS, jfr. straffeloven § 37 d første og annet ledd.

Av beløpet på kr. 112 143 280,- pluss renter, påstås i medhold av straffeloven § 34 første og annet ledd jfr. § 37d første og annet ledd gjenstandsinndragning av det til enhver tid innestående beløp pluss renter på politiets beslagskonto nr. 5082 05 64534 (kr. 37 000 327,-pr. 24.09.07, ekskl. renter fra beslagstidspunktet). For øvrig påstås i medhold av straffeloven § 34 første og annet ledd, jfr. tredje ledd, jfr. § 37 d første og annet ledd verdiinndragning av resterende del av totalbeløpet (112 143 280,- pluss renter), kr. 75 142 953,- (ekskl. renter pr. 24.09.07.)

Beløpet kr. 112 143 280,- pluss renter fordeles forholdsmessig mellom de fornærmede Oslo Kommune og NEAS AS.

Det samlede inndragningsbeløp og de fornærmedes rett til inndragningsbeløpet reduseres, uten ny avgjørelse etter straffelovens § 37 d tredje ledd, krone for krone ved Frank Muruds innfrielse av erstatningskravene.

Det tas forbehold om at man pr. d.d. ikke har oversikt over alternative eksisterende tvangsgrunnlag, samt hva utlodning i konkursboet vil bringe dem. Det legges til grunn at dette vil bli hensyntatt under mulige forsøk på inndrivelse.

3. Frank Murud dømmes til i fellesskap (solidaransvar) med Horst Werner Ockernahl å betale erstatning til Oslo kommune med kr. 116 775 347, renteberegnet frem til 1.10.07, innen 2 –to- uker fra dommens forkynnelse.
4. Frank Murud dømmes til å betale erstatning til NEAS AS med kr. 9 296 484,- inkl. mva., ekskl. renter, innen 2 –to- uker fra dommens forkynnelse.
5. Frank Murud fradømmes på ubestemt tid retten til å drive selvstendig næringsvirksomhet, herunder å være daglig leder eller inneha annen ledende stilling

i noe selskap, eller i sitte i noe selskaps styre, jfr. straffeloven § 29 første ledd pkt. b jfr. § 33 annet ledd.

6. Horst Werner Ockernahl, født 7. november 1936, dømmes for overtredelse av straffeloven § 275 jfr. § 276, § 317 første ledd jfr. tredje ledd, merverdiavgiftsloven § 72 nr. 1 og 3, jfr. straffeloven §§ 270 og 271, ligningsloven § 12-2 nr. 1 og 2, jfr.

§ 12-1 nr 1 a), regnskapsloven § 8-5 første ledd første straffalternativ jfr. § 1-2, jfr. gammel regnskapslov kapittel 2 og straffeloven § 270 første ledd nr. 1 jfr. annet ledd, jfr § 271, alt sammenholdt med straffeloven § 62 første ledd, til en straff av fengsel i 4 år.

Til fradrag i straffen kommer 28 dager for utholdt varetekt.

7. Horst Werner Ockernahl dømmes til i medhold av straffeloven § 34 å tåle inndragning av kr. 1 257 655,- pluss renter til fordel for staten og/eller Oslo Kommune og NAV, jfr. straffeloven § 37 d første og annet ledd.

Av beløpet på kr. 1 257 655,- pluss renter påstås i medhold av straffeloven § 34 første og annet ledd jfr. § 37d første og annet ledd gjenstandsinndragning av det til enhver tid innestående beløp pluss renter på politiets beslagskonto nr. 5082 05 64542 (kr. 449.000,- pr. 24.09.07, ekskl. renter fra beslagstidspunktet). For øvrig påstås i medhold av straffeloven § 34 første og annet ledd, jfr. tredje ledd, jfr. § 37 d første og annet ledd verdiinndragning av resterende del av totalbeløpet (kr. 1 257 655,- pluss renter), kr. 808 655,- (ekskl. renter pr. 24.09.07.)

Beløpet kr. 1 257 655,- pluss renter fordeles forholdsmessig mellom de fornærmede Oslo Kommune og NAV.

Det samlede inndragningsbeløp og de fornærmedes rett til inndragningsbeløpet reduseres, uten ny avgjørelse etter straffeloven § 37 d tredje ledd, krone for krone ved Horst Werner Ockernahls innfrielse av erstatningskravene.

Det tas forbehold om at man pr. d.d. ikke har oversikt over alternative eksisterende tvangsgrunnlag, samt hva utlodning i konkursboet vil bringe dem. Det legges til grunn at dette vil bli hensyntatt under mulige forsøk på inndrivelse.

8. Horst Werner Ockernahl dømmes til i felleskap (solidaransvar) med Frank Murud å betale erstatning til Oslo kommune med kr. 116 775 347,- renteberegnet frem til 1.10. 07, innen 2 –to- uker fra dommens forkynnelse.
9. Horst Werner Ockernahl dømmes til å betale erstatning til NAV med kr. 270 419,- innen 2 –to- uker fra dommens forkynnelse.
10. Horst Werner Ockernahl fradømmes på ubestemt tid retten til å drive selvstendig næringsvirksomhet, herunder å være daglig leder eller inneha annen ledende stilling i noe selskap, eller i sitte i noe selskaps styre, jfr. straffeloven § 29 første ledd pkt. b jfr. § 33 annet ledd.
11. Per Øyvind Eide, født 5. august 1968, dømmes for overtredelse av straffeloven § 276 a første ledd bokstav a jfr. § 276 b, § 276 a første ledd bokstav b jfr. § 276 b og § 317 første ledd jfr. tredje ledd, alt sammenholdt med straffeloven § 62 første ledd, til en straff av fengsel i 3 år og 6 måneder.

Til fradrag i straffen kommer 19 dager for utholdt varetekt.

12. Per Øyvind Eide dømmes til i medhold av straffeloven § 34 å tåle inndragning av kr. 1 151 320,- til fordel for staten. Det påstås verdiinndragning av beløpet, jfr. § 34 første og annet ledd jfr. tredje ledd.
13. Ronny Bastiansen, 4. desember 1969, dømmes for overtredelse av straffeloven § 276 a første ledd bokstav b jfr. § 276 b til en straff av fengsel i 3 år og 6 måneder.

Til fradrag i straffen kommer 18 dager for utholdt varetekt.

14. Ronny Bastiansen dømmes til i medhold av straffeloven § 34 å tåle inndragning av kr. 250 000,- til fordel for staten. Det påstås verdiinndragning av beløpet, jfr. § 34 første og annet ledd jfr. tredje ledd.

Retten bemerker at påtalemyndigheten i utgangspunktet hadde begjært pådømmelse av erstatningskrav mot tiltalte nr. 3 og 4, Eide og Bastiansen. Begjæringen ble under hovedforhandlingen trukket tilbake, dog uten at kravene ble frafalt, under henvisning til at kravene ville bli forfulgt sivilrettslig av skadelidte, Oslo kommune. Både de saksøkte og retten samtykket til tilbaketrekkingen av begjæringen, jf. straffeprosessloven § 433.

Forsvarer for tiltale nr. 1 nedla påstand om at Frank Murud anses på mildeste måte, hva angår straff og inndragning. Erstatning tilkjennes NEAS og Oslo kommune med de modifikasjoner som fremgår av advokat Berges hjelpedokument. Rettighetstap ilegges ikke.

Forsvarer for tiltalte nr. 2 nedla påstand om at Horst Werner Ockernahl frifinnes for tiltalens post III a og III c, samt de subsidiære påstander om medvirkning til grovt underslag, og at han for øvrig anses på mildeste måte, også hva angår inndragning, erstatning og rettighetstap.

Forsvarer for tiltalte nr. 3 nedla påstand om at Per Øivind Eide frifinnes for tiltalens post I, og for øvrig anses på mildeste måte.

Forsvarer for tiltalte nr. 4 nedla påstand om at Ronny Bastiansen frifinnes for det inndragningskrav som er fremmet, og at han for øvrig anses på mildeste måte.

Rettens bemerkninger:

Sakens bakgrunn

Før skyldspørsmålet under de enkelte tiltaleposter vurderes, finner retten innledningsvis grunn til å redegjøre for de faktiske forhold som danner bakgrunnen for sakskomplekset, herunder politiets etterforsking av saken. Det dreier seg om uomtvistede forhold, som retten legger til grunn som bevist.

Tiltalte nr. 1, Frank Murud, er ingeniør og takstmann av yrke. De ca. siste 10 årene har han drevet med eiendomsforvaltning. I perioden 1999 til 2003 var han leder av avdelingen for teknisk forvaltning i eiendomsforvaltningsselskapet NEAS. NEAS forvalter blant annet større borettslag i Oslo. I september 2003 ble han ansatt som eiendomssjef i Undervisningsbygg Oslo KF (Undervisningsbygg), et kommunalt foretak under Oslo kommune. Foretaket ble etablert 01.01.02 for utvikling, drift og forvaltning av skolebygg i Oslo. Foretaket er en av Oslos største eiendomsforvaltere med ansvar for ca. 750 bygninger. Undervisningsbygg hadde i den aktuelle perioden tre avdelinger, Utviklingsavdelingen, Utbyggingsavdelingen og Eiendomsavdelingen. I tillegg kom en del stabsfunksjoner. Murud var en av fire eiendomssjefer som hver hadde ansvar for en geografisk sone, samt enkelte fellesfunksjoner på tvers av sonene. Som eiendomssjef var Murud en del av toppledelsen i Undervisningsbygg, og hadde vide fullmakter.

Herunder styrte han ekstraordinære tiltak, som blant annet angikk sikkerhet, på tvers av eiendomsavdelingen uten at det forelå fullstendig spesifiserte budsjetter. Murud hadde stillingen frem til januar 2006, da han gikk tilbake til NEAS.

Murud utstedte 19.12.05 to bankremisser til sin kone, Bente Synnøve Murud, pålydende henholdsvis kr. 2,8 millioner og kr. 16,650 millioner. Beløpene ble utstedt fra en av Frank Muruds private konti i Handelsbanken. Utstedelsene utløste såkalt hvitvaskingsmelding til Økokrim, som i sin tur foranlediget at Oslo politidistrikt kontaktet Kommunerevisjonen. Etterforsking og gransking avdekket at Undervisningsbygg var blitt tappet for nærmere 89,6 millioner kroner uten noen motytelse, og at pengene var gått til Murud ved fiktiv

fakturering fra enkeltmannsforetaket Werner Ockernahl Ocker Bygg (Ockerbygg). Murud ble pågrepet i anledning saken 04.09.06, siktet for utroskap, jf. tiltalens post III c, og deretter varetektsfengslet frem til 30.11.06. Hans arbeidsforhold i NEAS er brakt til opphør. Han ble 11.12.06 slått personlig konkurs. Bobehandlingen er ennå ikke avsluttet.

Innehaver av Ockerbygg er tiltalte nr. 2, Horst Werner Ockernahl. Ockernahl er av tysk opprinnelse. Han kom til Norge i 1963, og har hele tiden drevet i byggebransjen. Før han etablerte Ockerbygg i 1995, hadde han arbeidet sammen med Frank Murud, blant annet i firmaet Himling og Snekkerservice AS. Dette ble slått konkurs i 1992. Murud, som var styreleder, og Ockernahl, som var daglig leder, ble ilagt konkurskarantene for et tidsrom av to år. Det forelå mistanke om overtredelse av blant annet straffeloven § 285. Det har også på annen måte vært kontakt mellom Murud og Ockernahl, blant annet ved at de har hatt hytter på samme sted på Hvaler. Også Ockernahl ble pågrepet 04.09.06, og deretter varetektsfengslet frem til 28.09.06.

Da Murud ble pågrepet og avhørt av politiet, erkjente han umiddelbart det forhold som er omhandlet i tiltalens post III c om de nevnte kr. 89,6 millioner. Han forklarte seg videre om tilsvarende forhold overfor NEAS i sin første ansettelsesperiode der, jf. tiltalens post III a. Enn videre forklarte han seg om sitt forhold til firmaet Byggpartner AS (Byggpartner) og de to medeierne der, tiltalte nr. 3 og 4, Per Øivind Eide og Ronny Bastiansen, jf. tiltalens post I og II. Byggpartner ble etter anbudsrunde høsten 2003 tildelt rammeavtale for snekkerarbeider i tre av de fire skolesonene under Undervisningsbygg. Eide og Bastiansen ble pågrepet i saken 25.09.06, og satt etter det opplyste varetektsfengslet frem til henholdsvis 10. og 09.10.06. Murud forklarte seg også om sitt forhold til bedriften El Effekt AS (El Effekt), og to av eierne der, Jon Arild Kjøllesdal og Jarle Knudssøn. Også dette firmaet ble tildelt rammeavtale av Undervisningsbygg for utførelse av elektriske arbeider i tre av de fire sonene. Kjøllesdal og Knudssøn ble også varetektsfengslet i anledning saken.

De mottok 03.07.07 tilståelsesdommer for overtredelse av straffeloven § 276 b, jf. § 276 a første ledd bokstav b (korrupsjon). Dommene er etter det opplyste anket hva angår straffutmålingen og inndragningsspørsmålet.

Bedriften Byggpartner AS ble startet i 1999 av Eide og Bastiansen, sammen med eierne av El Effekt. Dette var et entreprenørselskap innenfor bygg og anlegg. Byggpartner og El Effekt hadde for øvrig kontorlokaler i samme forretningsbygg, i Caspar Storms vei i Oslo, i

den aktuelle perioden. Ved årsskiftet 2003/2004 var Eide daglig leder, Bastiansen styremedlem og Kjøllesdal styreleder i Byggpartner. Byggpartner kom tidlig i kontakt med Frank Murud da han var i NEAS, og fikk et kundeforhold til NEAS takket være Murud. Både Murud, Eide og Bastiansen har i retten forklart at Byggpartner i perioden mai 2000 til høsten 2003 betalte Murud opp mot kr. 2 millioner som ”smøring” for å sikre at Byggpartner skulle motta oppdrag for NEAS, jf. tiltalens post III b, første strekpunkt. Betalingen skjedde ved fiktiv fakturering fra Muruds enkeltmannsforetak, Frank Murud – Takstmann MNTF, til Byggpartner. Etter det opplyste kan ca. 50% av Byggpartners omsetning ha knyttet seg til NEAS mot slutten av Muruds tid der, en omsetning som økte fra ca. kr. 1 million i 1999 til ca. 30 millioner i 2003.

Etter at Byggpartner fikk rammeavtale med Undervisningsbygg, utgjorde oppdrag for Undervisningsbygg mye over halvparten av Byggpartners omsetning. Retten legger til grunn at Undervisningsbyggs utbetalinger til Byggpartner regnskapsmessig er fordelt med ca. kr. 37 millioner i 2004, 54,9 millioner i 2005 og 38 millioner kroner i 2006. Ifølge fakturaene gjaldt oppdragene ulike former for snekkerarbeider, så som utbedring av himlinger, utbedring av gulv, fasadearbeider etc. Det gjaldt videre diverse kontrollarbeider i tilknytning til skolebygg. Det viste seg at selskapets oppdrag for Undervisningsbygg ble vesentlig mer enn det som lå innenfor rammeavtalen. Også forut for Muruds tid i Undervisningsbygg hadde Byggpartner utført noe arbeider for Undervisningsbygg, men i en langt mindre målestokk enn etter at firmaet oppnådde rammeavtalen med kommunen.

Det er på det rene at det i perioden september 2003 til februar 2006 ble overført penger, i alt kr. 3 949 457,-, fra Byggpartner til Frank Murud, ved at det ble utferdiget fiktive fakturaer fra enkeltmannsforetakene Frank Murud Takstmann og Ockerbygg til Byggpartner. Spørsmålet i saken er hvorvidt også dette var ”smøring” av Murud for å sikre at Byggpartner skulle motta oppdrag fra Undervisningsbygg, på linje med smøringen av NEAS, eller om det dreide seg om et arrangement for å unndra midler i Byggpartner fra beskatning og merverdiavgift. Spørsmålet drøftes nærmere nedenfor i forbindelse med skyldspørsmålet under tiltalens post I og II. Retten vil for øvrig i det følgende i stor grad benytte begrepet ”smøring” om korrupsjon som skjer i form av å gi eller motta bestikkelser.

Det oppsto uoverensstemmelser mellom Eide og Bastiansen, og Eide gikk ut av Byggpartner 30.06.04. Han startet da et nytt selskap, Eide Entreprenør AS. Også fra Eide Entreprenør mottok Murud penger, til sammen kr. 1 214 896. På samme måte som ovenfor, jf. utbetalingene fra Byggpartner, reiser saken spørsmål om dette var ”smøring” som rammes av straffelovens korrupsjonsbestemmelser. Enn videre mottok Murud i samme periode kr. 789 134,- fra El Effekt v/Knudssøn og Kjøllesdal. Som nevnt ovenfor er disse to allerede straffedømt for korrupsjon for sin befatning med forholdet.

Skyldspørsmålet under de enkelte tiltaleposter

Tiltalens post I, II og IV b, samt tilleggstiltalen av 10.09.07 Tildelingen av rammeavtaler Retten finner innledningsvis grunn til å gi en fremstilling av den prosessen som ledet frem til at Byggpartner og El Effekt i begynnelsen av 2004 ble tildelt rammeavtaler av Undervisningsbygg for henholdsvis snekkerarbeider og elektriske arbeider for 3 av de 4 sonene som Undervisningsbygg hadde delt Oslo-skolene inn i.

Undervisningsbygg utlyste i desember 2003 konkurranse om rammeavtaler for tømrer- og snekkerarbeider, samt for elektroarbeider, ved skolene i Oslo. Tilbudsfristen ble satt til 19.12.03. Etter det opplyste var det en vaktordning knyttet til rammeavtalene, som skulle ha en varighet på 3 år med mulighet for forlengelse. Det fremgikk av kunngjøringen av konkurransen at eiendommene var delt inn i 4 soner, og at omsetningen for hver sone ble antatt å ligge på minimum kr. 1,5 millioner for 2004, både hva angikk tømrerarbeider og elektroarbeider. Det synes ikke tvilsomt at tildeling av kontrakt ville skje på basis av hvilket tilbud som var det økonomisk mest fordelaktige, dog slik at pris ikke var det eneste tildelingskriteriet. Også formelle godkjenninger, kapasitet og eventuelle forbehold ville bli tatt i betraktning ved vurderingen. Etter det opplyste var det mulig for en tilbyder å bli tildelt mer enn én sone, men det var ikke mulig å bli tildelt alle fire sonene. Det skulle med andre ord i utgangspunktet inngås rammeavtale med de to beste tilbyderne innenfor hvert fagområde.

Ved fristens utløp 19.12.03 kl. 1500 var det innkommet 18 tilbud på tømrer- og snekkerarbeider, mens det var innkommet 26 tilbud på elektroarbeider. Åpning og

gjennomgang av tilbudene ble foretatt samme ettermiddag og kveld av Frank Murud og Fred Sandås. Sandås var på det tidspunktet fast ansatt i NEAS, der han hadde arbeidet sammen med Murud. Han ble imidlertid ifølge egen forklaring i retten utleid til Undervisningsbygg høsten 2003 for å utføre verdivurderinger, samt utarbeide tilstandsrapporter og liknende for enkelte skoler, på tvers av sonene. Han ble fast ansatt som driftskoordinator i Undervisningsbygg høsten 2004, med Murud som nærmeste overordnede. Han gikk for øvrig tilbake til NEAS i februar 2006, og fikk der fortsatt Murud som sin nærmeste overordnede. Han hadde ikke tidligere vært med på anbudsåpninger, da han ble bedt av Murud om bistand til dette 19.12.03. Ifølge Sandås ble det først foretatt en sortering på pris og formelle kvalifikasjoner av tilbudene, hvoretter han og Murud gikk nøyere gjennom de tilbud som ikke ble sortert ut i første runde.

Hva angår tømrer- og snekkerarbeidene, opererte Byggpartner med en ordinær timepris på kr. 325,-. Dette fremgikk av tilbudsskjemaet som fulgte tilbudet. Blant de andre tilbudene var det ett med timepris på kr. 275,-. Denne tilbyderen falt imidlertid etter det opplyste ut på grunn av manglende formell godkjenning. Det nest laveste tilbudet var på kr. 315,-, mens det også var et annet tilbud på kr. 325,-. Byggpartner hadde imidlertid under punktet om ”forbehold” lagt inn en rabatteringsordning, hvoretter firmaet innrømmet en rabatt på kr. 10,- ved tildeling av 2 soner, og en rabatt på kr. 30,- ved tildeling av 3 soner. Timeprisen ble følgelig 315,- ved tildeling av 2 soner, og kr. 295,- ved tildeling av 3 soner. På dette grunnlaget innstilte Murud dagen etter på at Byggpartner skulle få rammeavtale for 3 soner, hvilket ble utslagsgivende for den rammeavtale som ble inngått i januar 2004. Rammeavtalen gjaldt for øvrig i utgangspunktet sonene Oslo nord, syd og vest, mens Murud på det tidspunktet var sjef for sone Oslo sentrum.

På tilsvarende måte ble El Effekt tildelt rammeavtale for de samme 3 sonene hva angår elektroarbeider. El Effekts ordinære timepris var kr. 345,-, mens tilbudet ved tildeling av 3 soner var kr. 320,-. Blant de øvrige tilbyderne var det to som lå på kr. 330,- pr. time. En av disse falt ut på grunn av andre forhold. Den andre ble tildelt 1 sone.

På grunnlag av bevisførselen i saken, herunder Muruds egen forklaring i retten, legger retten til grunn som bevist ut over rimelig tvil at rabattilbudet ble tatt inn av Byggpartner etter råd fra Murud. Også for El Effekts del legger retten til grunn som bevist at tilbudet om rabatt ble gitt etter råd fra Murud. Retten finner videre bevist at det et par dager før

utløpet av tilbudsfristen, 19.12.03, fant sted et møte i Byggpartners kontorlokaler mellom Murud og Bastiansen. Hvorvidt også Eide var til stede på selve møtet synes noe usikkert. På grunnlag av Kjøllesdals forklaring legger retten videre til grunn at det også fant sted et møte mellom Murud og Kjøllesdal samme dag i El Effekts lokaler.

Det er i saken reist spørsmål om Murud egenhendig under anbudsåpningen la inn i tilbudsmappene de ark fra henholdsvis Byggpartner og El Effekt som tilbød rabattordningen, etter at han ved første sortering hadde sett hvordan de andre tilbudene lå prismessig. De allerede straffedømte, Kjøllesdal og Knudssøn i El Effekt, har forklart seg i en slik retning, mens Bastiansen og Eide har vært av den oppfatning at rammeavtalen ble tildelt på ærlig vis, selv om de ifølge Bastiansen den gang trodde at Murud hadde påvirkningsmulighet slik at de fikk rammeavtalen. Murud har selv uttrykt at rammeavtalene ble tildelt på ordinært vis, og at han ikke hadde noen mulighet til å påvirke tildelingen.

Retten finner at det foreligger en stor grad av sannsynlighet for at Murud under selve anbudsåpningen la inn de rabattilbud som var nødvendige for at Byggpartner og El Effekt skulle bli tildelt rammeavtale for 3 soner. Rabatten var nødvendig for tildeling av mer enn en sone, idet ingen av de to selskapene lå lavest i pris uten slik rabatt. De etterfølgende omstendigheter, som retten kommer nærmere tilbake til nedenfor, viser at det var i Muruds interesse at Byggpartner og El Effekt fikk rammeavtale, og at denne ble så gunstig som mulig for dem. Det kan etter Sandås’ forklaring heller ikke være tvilsomt at Murud hadde anledning til slik manipulasjon i løpet av den kvelden åpningen fant sted. Retten bemerker i denne forbindelse også det kunstige i å rubrisere et tilbud om rabatt under punktet om ”forbehold”. Rabatteringen innebar snarere det motsatte av hva man språklig sett forbinder med begrepet ”forbehold”. Etter rettens syn kan rubriseringen indikere at man under et standardpunkt i innholdsfortegnelsen, som ellers ville vært tomt, kunne putte inn et ark om rabatt, alt etter behov.

Retten finner imidlertid ikke å kunne se helt bort fra at tilbudene om rabattordning lå på plass i tilbudsmappene fra Byggpartner og El Effekt allerede ved anbudsinnleveringen.

Uten hensyn til ovennevnte vurdering finner retten under enhver omstendighet hevet over enhver tvil at Murud på irregulær måte har sørget for at Byggpartner og El Effekt ble tildelt rammeavtaler av Undervisningsbygg for 3 skolesoner. Retten finner herunder bevist at han

har tatt kontakt med de to selskapene underhånden høsten 2003, og oppfordret innehaverne, som han kjente fra før, til å legge inn tilbud når konkurransen ble utlyst, samt å tilby en rabattordning som ville gi et konkurransemessig fortrinn. Dette gjorde han uten at andre tilbydere ble tipset om samme mulighet, hvilket i seg selv var i strid med det grunnleggende krav til likebehandling som gjelder ved offentlige anskaffelser, jf. lov om offentlige anskaffelser § 5.

Nærmere om de tiltaltes forklaringer Når det gjelder det videre hendelsesforløp, har retten mottatt noe motstridende opplysninger om den såkalte 8%-avtalen som ble inngått mellom de involverte parter. Murud har i retten forklart at det etter samtaler med Bastiansen og Kjøllesdal ble nedtegnet et skriftlig avtaleutkast som gikk ut på at Murud skulle motta 8 eller 8,5% av Byggpartners og El Effekts omsetning mot Undervisningsbygg, mot at Murud som motytelse skulle ta seg av såkalt HMS-arbeid og annet belastende papirarbeid som fulgte med faktureringen av arbeid under rammeavtalene. Avtalen skulle ifølge Murud ”tåle dagens lys”. Den skulle godkjennes av Undervisningsbygg, men overfor Undervisningsbygg skulle det ikke fremgå at det var Murud som skulle utføre arbeidet. Denne avtalen ble imidlertid aldri iverksatt, og eksemplarer av den ble makulert. Murud har forklart at den ble avløst av en muntlig avtale som også gikk ut på at Byggpartner og El Effekt skulle faktureres for 8 – 8,5% av omsetningen mot Undervisningsbygg, men da uten noen motytelse fra Muruds side.

Denne avtalen ble inngått vår/forsommer 2004, og både Eide, Bastiansen, Kjøllesdal og Knudssøn var kjent med den. Betalingen skulle skje ved fiktiv fakturering fra enkeltmannsforetaket til Murud, Murud Takstmann MNTF. Murud forklarte at det imidlertid ikke var i korrupsjonshensikt for å sikre oppdrag for Byggpartner og El Effekt at avtalen ble inngått. Murud har dog erkjent et element av ”smøring” i den forstand at ordningen delvis var motivert av hans posisjon i Undervisningsbygg. Formålet med ordningen var imidlertid i første rekke å ”tappe” Byggpartner og El Effekt for midler ved å unndra dem beskatning. Ved fiktive fakturaer ville de involverte eierne, henholdsvis Eide/Bastiansen og Kjøllesdal/Knudssøn, kunne ta ut 125%, inklusive merverdiavgift, av fiktivt fakturerte arbeider uten å oppgi noe. Dette ble regnskapsført hos Byggpartner og El Effekt, som fikk refundert merverdiavgiften. Samtidig oppnådde man skattefradrag for kostnadene med 28%.

Sammenholdt med de lovlige alternativene, enten lønn som beskattes eller utbytte, som siden 2005 også beskattes, oppnådde man store unndragelser overfor staten, samt også en forfordeling av andre aksjonærer. Det skulle ifølge Murud skje en deling av midlene

etter at de var kommet inn på hans bankkonto. For så vidt gjaldt Byggpartner, skulle det skje en tredeling mellom ham selv, Eide og Bastiansen. Eide skulle ha 2,5% av de 8%, og han mottok i retur kr. 806 200,-. Murud forklarte i retten at de beløp som fremgår av tiltalen, i alt kr. 5 953 487,-, kan legges til grunn hva angår den nevnte tappingen av midler fra selskapene. Herav utgjorde kr. 3 949 457,- penger fra Byggpartner, kr. 789 134,- fra El Effekt, og kr. 1 214 896,- fra Eide Entreprenør AS etter at Eide gikk til dette firmaet.

Når det gjaldt det sistnevnte beløp fra Eide Entreprenør AS, ble dette selskapet rekvirert av ham til å utføre noen oppdrag for Undervisningsbygg, kanskje for ca. kr. 1,2 millioner i reelt arbeid. Et omtrent like stort beløp, jf. tiltalen, ble imidlertid fiktivt fakturert fra Ockerbygg til Eide Entreprenører, som viderefakturerte Undervisningsbygg etter påslag. Eide ble gitt beskjed om at det dreide seg om arbeid utført av underentreprenør som han skulle viderefakturere.

Murud forklarte for øvrig at fra 2005 måtte pengestrømmen gå gjennom Ockerbygg, idet han på grunn av manglende aktivitet i Frank Murud – Takstmann MNTF ble slettet i merverdiavgiftsmanntallet.

Når det gjelder de øvrige impliserte, har de gitt ulike versjoner i retten av det som fant sted. Eide har i retten forklart seg overensstemmende med Murud, hva angår avtalen om overføring av pengebeløp fra Byggpartner til Murud. Det dreide seg ifølge Eide om tapping av eget selskap, noe han ikke ønsket å unndra seg skyld for, selv om han på den aktuelle tiden var mye fraværende, og ikke kunne huske å ha direkte deltatt på noe møte om ordningen. At han til politiet hadde forklart seg slik at det fremsto som ”smøring”, hadde han ikke annen forklaring på enn at ordbruk som ”returprovisjon” eller ”payback” måtte ha vært ment som ”svindel”, samt at han ble utsatt for ledende spørsmål etter at han ble pågrepet og satt på glattcelle.

Også hva angår overføringene av kr. 1 214 896,- fra Eide Entreprenør AS, jf. tiltalens post I, tredje strekpunkt, og II b, har Eide forklart seg overensstemmende med Murud. Han har ikke vedkjent seg noe straffbart forbundet med dette beløpet, men derimot mente han seg lurt av Murud. Dette skulle ha skjedd ved at Eide Entreprenør AS i utgangspunktet ble engasjert av Undervisningsbygg v/Murud til å utføre flere mindre arbeider på skoler, blant annet Elvebakken skole. Dette var reelt arbeid som ble utført. Murud hadde så forespeilet

Eide Entreprenør AS v/Eide at det også ville komme oppdrag forbundet med fasade- og himlingskontroll. Slike oppdrag uteble, og Murud hadde på et tidspunkt gitt Eide beskjed om at han hadde fått et annet firma til å fullføre denne jobben. Det ville komme fakturaer fra dette firmaet som underentreprenør til Eide Entreprenør. Dette var fakturaer fra Ockerbygg, som Eide utbetalte, og som han etter påslag på 15% viderefakturerte Undervisningsbygg for. Han hadde ingen kjennskap til Ockerbygg på dette tidspunkt. Det var vanlig med slik fakturering fra underentreprenører, og det ringte ingen varselklokker hos ham hva angikk forholdet mellom Ockerbygg og Murud. Når han på et tidspunkt i avhør erkjente overfor politiet å ha vært klar over at Ockerbygg-fakturaene var fiktive, hadde dette sammenheng med ønsket om å oppnå en tilståelsesdom, og slippe å møte i hovedforhandling sammen med Murud. Han har nå sagt seg villig til å erstatte beløpet overfor kommunen, for så å gjøre regresskrav gjeldende mot Murud.

Bastiansen har i retten forklart at han aldri deltok i noen diskusjon om ”tapping” av eget firma. Han oppfattet den såkalte 8%-avtalen som en avtale om tilbakebetaling til Murud i forhold til oppdrag fra Undervisningsbygg, for at Byggpartner skulle få oppdrag, med andre ord ”smøring”, eller bestikkelse for at Undervisningsbygg skulle fortsette å tildele dem oppdrag. Han ble kjent med denne avtalen tidlig i 2004, kanskje allerede i februar. Han deltok imidlertid ikke selv på møte om avtalen, men husket at han reagerte svært negativt da Eide etter møte med Murud og Kjøllesdal fortalte om den. Han har erkjent å ha fulgt opp avtalen ved å foreta utbetalinger i den størrelsesorden som oppgitt i tiltalens post II a.

Både Kjøllesdal og Knudssøn har, som nevnt, tilstått straffskyld for korrupsjon ved å ha betalt Murud kr. 789 134,- ved fiktive fakturaer fra Frank Murud Takstmann MNTF og Ockerbygg. Avtalen om at Murud skulle utføre HMS-arbeider og for dette fakturere El Effekt for 8% av omsetningen mot Undervisningsbygg, ble diskutert litt et par dager før tilbudsfristen løp ut 19.12.03, ifølge Kjøllesdal. Eide hadde vært til stede på et første møte om dette. Etter diskusjon med Knudssøn hadde de to møtt Murud på nytt samme dag, og signert avtalen. Etter at rammeavtalen var trådt i kraft, gjorde de imidlertid HMS-arbeidet selv, og forsto raskt at det i realiteten dreide seg om betaling for at de hadde fått rammeavtalen, og for å beholde denne.

Enkelte faktiske forhold forbundet med pengeoverføringene Før retten går inn på vurderingen av hvordan pengeoverføringene omhandlet i tiltalens post I og II skal bedømmes, er det grunn til å gi en nærmere oversikt over noen forhold forbundet med så vel rammeavtalene som overføringene, og enkelte av beløpene.

Det synes ikke tvilsomt at både Byggpartners og El Effekts oppdrag for Undervisningsbygg i perioden fra rammeavtalens ikrafttreden i januar 2004 og frem til 2006 langt oversteg den omsetning man antok da avtalene ble etablert. Dette hadde blant annet sammenheng med at selskapene også ble tildelt oppdrag som lå utenfor rammeavtalene. Hvorvidt dette forhold har vært av betydning for størrelsen på de beløp som ble overført fra Byggpartner og El Effekt til Murud, synes noe uklart. Det er under enhver omstendighet på det rene at betalingene samlet sett ikke utgjorde så mye som 8% av den omsetning selskapene faktisk fikk mot Undervisningsbygg.

Med unntak av et sponsorbeløp fra Byggpartner på kr. 20 000,- til Muruds sønn i september 2004 refererte alle betalingene seg til arbeider forbundet med oppdrag knyttet til skoler i Oslo, jf. rammeavtalen med Undervisningsbygg. Betalingene til Murud Takstmann og Ockerbygg kunne følgelig fremstå som betalinger til underentreprenører av henholdsvis Byggpartner og El Effekt. Arbeidene var ikke nærmere spesifisert, og timelister var ikke vedlagt. Det er ikke tvilsomt at fakturaene var fiktive.

Hva først angår det samlede beløp som er overført fra Byggpartner til Frank Murud i perioden november 2003 til februar 2006, er det ikke tvilsomt at dette beløper seg til kr. 3 949 457,-. Med unntak av ovennevnte beløp på kr. 20 000,-, ble alle betalinger fakturert fra Frank Murud Takstmann MNTF til og med 2004, mens betalinger i 2005 og 2006 ble fakturert fra Ockerbygg. De to siste fakturaene fra Ockerbygg, på nyåret 2006, utgjorde alene kr. 2 120 875,-. De to første betalingene, på kr. 74 400,- og kr. 44 640,-, har begge 01.11.03 som fakturadatoer, mens overføringene fant sted henholdsvis 17.11.03 og 15.12.03, det vil si før anbudsåpningen og de angivelige samtaler om 8%-avtalen fant sted. Eide har forklart at disse to beløpene refererer seg til den smøring av Murud som fant sted mens Murud var ansatt i NEAS, jf. tiltalens post III b. I tillegg til disse to beløpene er det videre på det rene at det fant sted en tredje betaling på kr. 37 200,-, overført 04.03.04 og signert av Eide, før Eide gikk ut av Byggpartner.

Av de i alt kr. 3 949 457,- var det følgelig bare kr. 156 240,- som ble overført til Murud mens Eide var medeier og daglig leder i

Byggpartner. Av det totale beløp ble en vesentlig del, kr. 2 120 875,-, fordelt på to fakturaer, overført 13.02.06, hvilket utgjorde den siste overføringen.

Når det gjelder betalingene fra El Effekt til Murud, fordeler disse seg i realiteten over perioden 26.02.04 til 11.07.05. Betalingene i 2004 gikk til Frank Murud Takstmann MNTF, mens betalingene i 2005 skjedde til Ockerbygg. Også her legger retten til grunn som bevist at faktureringen var fiktiv, idet intet arbeid ble utført.

Når det gjelder beløpet på kr. 1 214 896,- fra Eide Entreprenør AS, refererer dette seg til en betaling 04.10.04 på kr. 49 600,- til Frank Murud Takstmann MNTF, mens det resterende beløp var betalinger av Ockerbygg-fakturaer i januar og februar 2006. Ifølge Murud var den første av disse fakturaene ikke fiktiv. Den refererte seg til et reelt prosjektledelsesoppdrag Murud utførte for Eide. Det resterende er utvilsomt basert på fiktive fakturaer utstedt i Ockerbyggs navn. Som nevnt ovenfor har Eide bestridt å ha vært klar over det.

Som ovenfor nevnt mottok Eide ved banktransaksjoner kr. 806 200,- fra Frank Murud. Dette skjedde i perioden 25.11.03 til 28.02.06. Saken har reist spørsmål om dette var en avtalt retur av ”smøremidler” til Eide eller om det, som hevdet av Murud og Eide, var Eides utbytte av de midler som ble tappet fra Byggpartner, og unndratt skatt- og avgiftslegging. Det er dokumentert for retten ved sammenfatning av transaksjoner fra Murud til Eide at Eide i løpet av perioden 06.05.03 til 27.02.06 mottok i alt kr. 1 151 320,-. En del av dette refererer seg til tiltalens post IV a, jf. post III b og den smøring Byggpartner gjorde seg skyldig i mens Murud var ansatt i NEAS. Retten kommer nærmere tilbake til dette nedenfor. Fra og med 25.11.03 som bokføringsdato viser sammenstilling av kontoutskrifter følgende overføringer fra Murud til Eide:

25.11.03 kr. 30 000 18.12.03 kr. 18 000 22.07.04 kr. 75 000 16.09.04 kr. 13 000 24.06.05 kr. 90 500 14.10.05 kr. 94 700 27.02.06 kr. 485 000

De to første overføringene har skjedd før anbudsåpningen, den første også før konkurransen om rammeavtalene ble utlyst. Murud har om disse beløpene forklart i retten at det dreide seg om betaling for leveranser til hans bolig i Dr. Holms vei i Oslo, på linje med også andre beløp som forut for dette ble utbetalt Eide. Eide har likeledes forklart at det på linje med forutgående beløp på i alt kr. 210 120,- dreide seg om betaling for varer og tjenester til Murud. Påtalemyndigheten har gitt uttrykk for at det med hensyn til disse beløpene foreligger en viss bevistvil, og at de således kan trekkes ut av tiltalens post I. De to neste beløpene, kr. 75 000,- og 13 000,-, i alt kr. 88 000,- er etter påtalemyndighetens syn Eides del av et ”smørebeløp” overfor Murud. Murud og Eide har på sin side, under henvisning til blant annet Muruds håndskrevne påtegning på en oppgave over Byggpartners omsetning mot Undervisningsbygg pr. 30.04.04, forklart at det dreide seg om en effektuering av avtalen om at Eide skulle ha 2,5% av omsetningen i henhold til avtalen om tapping av Byggpartner.

På dette tidspunkt var Byggpartners omsetning under rammeavtalen kr. 3 559 051, og 2,5% av dette utgjorde kr. 88 976, slik det også fremgår av den nevnte håndskrevne påtegning. Når det så gjelder de to neste beløpene i 2005, til sammen kr. 185 200,-, har Murud forklart at dette dreide seg om et sluttoppgjør til Eide i forbindelse med hans fratreden fra Byggpartner, i henhold til den samme tappeavtalen. Eide har likeledes forklart at dette var et sluttoppgjør han fikk, men han oppfattet det nærmest som penger han fikk for å ”holde kjeft” om tappeavtalen.

Når det til sist gjelder de kr. 485 000,- som ble overført til Eide 27.02.06, har Murud forklart at det dreide seg om et lån til Eide. Også Eide har forklart at dette var lån han måtte oppta hos Murud i forbindelse med mellomfinansiering av boligkjøp på Ekeberg, etter at det oppsto tvist hva angikk salget av tidligere bolig. Når han til politiet på et tidspunkt hadde omtalt disse pengene som tilbakebetaling fra Murud i henhold til en returprovisjonsavtale Murud hadde oppnådd, så hadde også dette sammenheng med hans ønske om å oppnå separat tilståelsespådømmelse av saken, og det skjedde etter råd fra egen forsvarer.

Rettens vurdering av betalingene og transaksjonene omhandlet i tiltalens post I og II Byggpartners forhold, jf. post I, første strekpunkt Retten vurderer først de beløp som er betalt til Frank Murud av Byggpartner, i alt kr. 3 949 457,-, jf. tiltalens post I, første strekpunkt og post II a. I objektivt henseende er det ikke tvilsomt at samtlige pengeoverføringer kan rammes av straffelovens korrupsjonsbestemmelse, idet det dreier seg om fiktive fakturaer som det ikke er utført arbeid for, og at beløpene rent faktisk har medført en utilbørlig fordel for mottakeren, Frank Murud. Også sponsorbeløpet på kr. 20 000,- til Muruds sønn representerer en utilbørlig fordel for ham, og inngår i den samlede sum som gjør at korrupsjonen som helhet blir å regne som grov. Videre er det ikke tvilsomt at det er en slik nærhet mellom pengeoverføringene og de oppdrag for Undervisningsbygg som Murud på irregulær måte hadde skaffet Byggpartner, at de kan rammes av korrupsjonsbestemmelsen i straffeloven § 276 a dersom den subjektive hensikten med overføringene først finnes bevist.

Retten viser i så måte til konstruksjonen med HMS-arbeid knyttet til Byggpartners arbeider under rammeavtalen.

På den annen side vil pengeuttaket fra Byggpartner objektivt sett også kunne rammes av utroskapsbestemmelsen i straffeloven § 275, idet Byggpartner som selskap er blitt tappet for penger uten at noen motytelse har funnet sted. I tillegg er midler blitt unndratt beskatning, samt at det offentlige er blitt bedratt ved refusjon av merverdiavgift som ikke har vært reell.

Til støtte for versjonen om at det i realiteten skjedde en tapping av midler fra Byggpartner, og ikke korrupsjonshandlinger fra Eides og Bastiansens side overfor Murud, er i første rekke anført at eierne av Byggpartner skulle ha en andel hver av de 8 eller 8,5% som ble avtalt tatt ut i forhold til Byggpartners omsetning mot Undervisningsbygg, og at det må anses dokumentert at Eide faktisk mottok 2,5% av den omsetning Byggpartner hadde pr. 30.04.04. De andre, Bastiansen, Kjøllesdal og Knudssøn, skulle inntil videre ha pengene sine i ”Murud Bank”, med sikte på senere uttak, nærmere bestemt i forbindelse med kjøp av eiendommen i Caspar Storms vei der både Byggpartner og El Effekt leide lokaler. Det er videre vist til at det fremstår som uforklarlig i forhold til teorien om korrupsjon at den største overføringen fra Byggpartner til Murud via Ockerbygg, på over kr. 2 millioner, fant sted først i begynnelsen av 2006 etter at Murud hadde sagt opp i Undervisningsbygg og var i ferd med å gå tilbake til NEAS. Fra Muruds forsvarer er enn videre vist til Muruds

troverdighet, idet han hadde liten grunn til å lyve om dette forholdet, når han i alle andre henseender har erkjent det han er tiltalt for. Fra Eides forsvarer er vist til at Eide i det minste i sin egen tid i Byggpartner hadde grunn til å tro at ordningen var et opplegg for tapping av eget selskap, og at det ikke er fremkommet bevis i saken som svekker Eides troverdighet på dette punkt.

Retten finner, til tross for de ovennevnte forhold og andre anførsler til støtte for tappeteorien, hevet over rimelig, fornuftig tvil at pengeoverføringene fra Byggpartner til Murud i det alt vesentlige skjedde i korrupsjonshensikt, og som gjenytelse for at Murud på irregulær måte skaffet Byggpartner rammeavtale med Undervisningsbygg for tre av fire soner i Oslo. Retten bygger i så måte på flere forhold som hver for seg bare kan ses å gi en overveiende grad av sannsynlighet for korrupsjonshensikt, men som samlet gir et bilde som oppfyller det beviskrav som stilles i strafferetten. Retten vil i det følgende gjennomgå disse forholdene.

Retten viser for det første til at avtalen om betaling til Murud av 8% av Byggpartners omsetning mot Undervisningsbygg ble inngått omtrent samtidig med at Murud sørget for tildeling av rammeavtale til Byggpartner. Retten bemerker for øvrig i denne forbindelse at spørsmålet om en forutgående skriftlig avtale om HMS-arbeider synes å ha liten betydning. Det måtte under enhver omstendighet dreie seg om et forsøk på å kamuflere betalinger uten motytelse som noe reelt. Retten ser det som lite troverdig at en avtale om utførelse av HMS-arbeider tilsvarende 8% av omsetningen på noen måte kunne fremstå som reell, og som noe som skulle bli godkjent av Undervisningsbygg, slik Murud og Eide har forklart. Eide forklarte for øvrig i retten at Byggpartner ved ham selv og Bastiansen ikke gikk med på denne skriftlige 8%-avtalen, fordi det var for høyt i forhold til det arbeid som skulle utføres. Den etterfølgende muntlige 8%-avtalen, som innebar fakturering mot Byggpartner uten motytelse, ble imidlertid heller ikke overholdt.

Betalingene ble langt mindre enn 8% av omsetningen mot Undervisningsbygg, angivelig fordi omsetningen ble så mye høyere enn forventet. Hvis formålet med betalingene var tapping av Byggpartner, har imidlertid retten vanskelig for å se hvorfor prosentsatsen i realiteten skulle bli redusert. Det synes langt mer nærliggende å anta at 8% av den høye omsetningen utgjorde ”smørebeløp” som Byggpartner fant urimelig høyt. Retten finner dessuten bevist at Murud var initiativtakeren til de ordninger som ble diskutert, hvilket i seg selv underbygger at det dreide seg om korrupsjon og ikke en tapping av Byggpartner.

Retten bemerker for øvrig at spørsmålet om hvorvidt utbetalingene ble viderefakturert Undervisningsbygg i form av overfakturering av reelle arbeider, ikke er et bevistema i nærværende sak. På bakgrunn av den generelt mangelfulle spesifisering av fakturaene og manglende underbilag til disse, sammenholdt med den mangelfulle kontroll av fakturaene, nøyer retten seg med å konstatere at muligheten for slik overfakturering må sies å ha vært til stede.

Retten kan for det andre vanskelig se hvorfor en tapping av midler fra Byggpartner skulle knyttes nært opp til omsetningen mot Undervisningsbygg. Murud har forklart at hadde ikke han blitt involvert, så måtte Eide og Bastiansen benyttet en annen samarbeidspartner, slik at eksterne fakturaer kunne bli utstedt til Byggpartner. Dette forklarer etter rettens syn ikke den nære tilknytningen mellom betalingsordningen og Byggpartners rammeavtale med Undervisningsbygg. Rammeavtalen med Undervisningsbygg sikret riktignok Byggpartner en god omsetning som følgelig også kunne gi gode tappemuligheter. Men det kan ikke ses noe til hinder for en tappeallianse mellom Murud og Byggpartner, med bruk av fiktive fakturaer fra Murud Takstmann og Ockerbygg, uavhengig av rammeavtalen med Undervisningsbygg. Eide har forklart at 8%-avtalen ikke hadde noe med Undervisningsbygg å gjøre, annet som et parameter for størrelsen på utbetalingene. Som allerede påpekt, ble imidlertid dette raskt fraveket.

Retten peker for det tredje på at det faktisk ikke har skjedd utbetalinger fra Murud til andre enn Eide. Det eiendomskjøp i Caspar Storms vei som angivelig skulle være objektet for Byggpartners og El Effekts pengebeholdning i ”Murud Bank” var ingen aktuell plassering da avtalen om betalinger ble inngått rundt årsskiftet 2003/2004. Det har etter rettens syn formodningen mot seg at Bastiansen, Kjøllesdal og Knudssøn skulle la tappede midler forbli hos Murud på ubestemt tid, og uten nærmere spesifisering av midlenes størrelse. Det har fra forsvarernes side vært anført at det på den annen side ikke er sannsynlig at de tre nevnte, som alle etter eget utsagn ønsket seg ut av ”smøreavtalen” med Murud, ikke lenge etter ønsket å innlede samarbeid med ham på nytt, om eiendomskjøp. Etter rettens syn underbygger imidlertid dette inntrykket av Murud som en innflytelsesrik person, som de i stor utstrekning følte en avhengighet overfor.

Retten betviler slik sett heller ikke forklaringene fra de tre i retten om at de fryktet at det ville være i Muruds makt å sørge for opphør av rammeavtalen, eventuelt tildeling av færre oppdrag, dersom ”smøreavtalen”

ikke ble etterlevd. Bastiansen har i retten forklart at han ikke var klar over at Murud skulle slutte i Undervisningsbygg da de siste ca. kr. 2,1 millioner ble utbetalt. Retten legger under enhver omstendighet til grunn at utbetalingen av beløpet og dets størrelse skjedde fordi Murud ville ha det slik, mens Bastiansen på sin side følte seg forpliktet etter den avtalen som var inngått.

Når det gjelder de penger som ble utbetalt Eide, uten tilsvarende betalinger til Bastiansen, Knudssøn og Kjøllesdal, bemerker retten at det åpenbart har vært et mye nærmere forhold mellom Murud og Eide enn mellom Murud og de tre øvrige. På grunnlag av forklaringene fra Bastiansen, Knudssøn og Kjøllesdal legger retten til grunn som bevist at Eide var den av de fire som i sterkest grad bevirket at 8%-avtalen med Murud kom i stand, og som også formidlet kontakt mellom Murud og Kjøllesdal, slik at en tilsvarende avtale kom i stand for El Effekts del. Retten kommer nærmere tilbake til hvordan de enkelte beløp under den samlede sum på kr. 806 200,- skal vurderes, men vil her bare peke på at det ikke fremstår som påfallende at Eide, som sentral medspiller til et korrupsjonsopplegg, skulle få en personlig fordel tilbake fra Murud. Vurdert i forhold til et tappeopplegg synes det derimot påfallende at han ikke var mer opptatt av å få ut sin rettmessige andel enn hva han har gitt uttrykk for.

Han har ii retten forklart at han bare tok imot det som kom etter at han hadde trådt ut av Byggpartner, og at han til dels så det som betaling for å ”holde kjeft”.

Som retten vil komme nærmere inn på nedenfor under drøftelsen av tiltalens post III b, er det for det fjerde ikke tvilsomt at Byggpartner v/Eide og Bastiansen hadde vært med på smøring av Murud før han begynte i Undervisningsbygg, nemlig i perioden 2000 – 2003 da Murud satt som leder av teknisk avdeling i NEAS. Også den gang skjedde det betalinger fra Byggpartner i form av honorering av fiktive fakturaer fra enkeltmannsforetaket Frank Murud Takstmann MNTF. Ifølge Eide strakk denne smøringen seg til og med de overføringer på kr. 74 400,- og kr. 44 640,- som skjedde henholdsvis 17.11.og 15.12.03, og som av påtalemyndigheten er henført under post I og II a som korrupsjon i forhold til Murud mens han var i Undervisningsbygg. Det dreier seg med andre ord om en modus som til forveksling er lik den som fant sted mens Murud var i NEAS, og om to opplegg som også i tid glir over i hverandre. Retten ser det slik at dette underbygger at det korrupsjonsforhold som besto mellom Murud og Byggpartner v/Eide og Bastiansen ble videreført da Murud begynte i Undervisningsbygg.

For det femte må retten si seg enig med påtalemyndigheten i at Eides politiforklaringer må tillegges betydelig vekt. Han har i en rekke avhør forklart seg på en måte som klart indikerer at betalingene var smøring av Murud, herunder om at Murud kunne påvirke tildelingen av rammeavtale. Tapping av eget selskap nevnte han intet om. Det forhold at Eide innledningsvis etter pågripelsen befant seg i en vanskelig situasjon i politiarrest, kan etter rettens syn ikke forklare at det gang på gang i senere avhør skal ha oppstått misforståelser om hva som var hensikten med betalingene til Murud. Retten ser det snarere tvert imot slik at Eide i den situasjonen han innledningsvis befant seg, følte et sterkt behov for å snakke sannferdig overfor politiet. Skulle den tillit han i så måte viste avhørsleder mot formodning ha blitt misbrukt ved at ord ble lagt ham i munnen, hadde han all mulig oppfordring til på et senere tidspunkt å korrigere den første versjonen. Så har ikke skjedd i noen av de forklaringene han ga til politiet mens han ennå ikke var kjent med hva Murud hadde forklart.

Enn videre viser retten til at Bastiansen, Knudssøn og Kjøllesdal alle har forklart at ordningen ble laget i korrupsjonsøyemed.

Retten finner for øvrig grunn til å bemerke at det beløp på kr. 20 000,- som ble utbetalt Anders Murud i henhold til en sponsoravtale, ikke under noen omstendighet inneholder noe element av tapping. Selv om beløpet ikke er stort, underbygger det like fullt at det forelå en korrupsjonshensikt hos de involverte parter. Som opplyst i retten ville Byggpartner ikke betalt ut noe sponsorbeløp til Anders Murud om ikke faren var den som hadde skaffet selskapet en gunstig rammeavtale med Undervisningsbygg.

Til sist bemerkes at Murud, slik retten ser det, hadde en grunn til å forklare seg uriktig om betalingene under post I, selv om han i andre henseender har forklart sannheten. Retten viser til at det er en betydelig forskjell mellom det å føye medvirkning til utroskap av beløp på ca. kr. 4 millioner til allerede erkjente utroskapshandlinger i størrelsesorden 100 millioner kroner, og på den annen side å ha gjort seg skyldig i grov korrupsjon etter de nye straffebestemmelsene i tillegg til de foreliggende grove utroskapshandlinger.

Retten har etter dette funnet bevist ut over rimelig, fornuftig tvil at betalingene fra Byggpartner omhandlet i tiltalens post I og II a i det vesentlige har skjedd i korrupsjonshensikt, og at den såkalte 8%-avtalen var en avtale som rammes av

korrupsjonsbestemmelsen i straffeloven § 276 a, jf. § 276 b. Retten ser imidlertid ikke bort fra at avtalen også inneholdt et element av tapping, slik Murud og Eide har forklart. Samtidig som overføringene fra Byggpartner var en avtalt betaling for at Murud hadde ordnet rammeavtale med Undervisningsbygg for selskapet, kunne Eide oppnå gevinster i form av utbetalinger uten skattlegging, eventuelt lån av tappede midler. Retten finner ikke grunn til å gå nærmere inn på spørsmålet.

Når det gjelder de enkelte betalinger som er henført under det første strekpunktet i tiltalens post I, finner retten på grunnlag av forklaringene i saken at det, for så vidt gjelder de to første beløpene på kr. 74 400,- og kr. 44 640,-, knytter seg en viss tvil med hensyn til hvorvidt disse beløpene er smøringspenger til Murud i forhold til hans tid i NEAS eller i Undervisningsbygg. I forhold til Murud skal de under begge synsvinkler bedømmes etter korrupsjonsbestemmelsen i straffeloven § 276 a, som trådte i kraft 04.07.2003. I forhold til ham kan det således ikke ses at en tvil på dette punkt kan slå ut til gode for ham enten beløpene henføres under NEAS-perioden eller Undervisningsbygg-perioden. For Eides og Bstiansens del vil imidlertid tvil på dette punkt komme dem til gode om man legger til grunn at beløpene hører til NEAS-perioden, ettersom de ikke er tiltalt for den aktive smøring av Murud som fant sted mens han var i NEAS.

Ut fra fakturadatoene og overføringsdatoene, sammenholdt med det som for øvrig er opplyst om tidspunktet for inngåelsen av 8%-avtalen, er retten under enhver omstendighet kommet til at det er mest sannsynlig at beløpene knytter seg til smøring av NEAS, og retten velger følgelig å trekke dem ut av summen på kr. 3 949 457,-. Beløpet under første strekpunkt blir etter dette kr. 3 830 417,-. Herav hadde Murud mottatt kr. 37 200,- på det tidspunkt Eide trakk seg ut av Byggpartner.

El Effekts forhold, jf. post I, annet strekpunkt Når det gjelder de kr. 789 134,- som i tidsrommet februar 2004 til juli 2005 ble betalt Murud av El Effekt v/Kjøllesdal og Knudssøn, gjør de samme betraktninger seg gjeldende som de som ovenfor er drøftet hva angår Byggpartner. I tillegg kommer at både Kjøllesdal og Knudssøn har forklart at de raskt ble klar over at det ikke dreide seg om noen avtale om at Murud skulle utføre HMS-arbeid for dem, men at det var ren betaling for at han hadde skaffet selskapet rammeavtale med Undervisningsbygg. Som nevnt har Kjøllesdal og Knudssøn blitt domfelt for forholdet for overtredelse av korrupsjonsbestemmelsen i

straffeloven § 276 b, jf. § 276 a. Retten finner følgelig bevist ut over rimelig tvil at Murud blir å domfelle for korrupsjon hva angår denne betalingen.

Eide Entreprenørs forhold, jf. post I, tredje strekpunkt Retten går så videre til å vurdere det tredje strekpunktet i tiltalens post I, spørsmålet om hvordan de kr. 1 214 896,- fra Eide Entreprenør AS til Murud skal bedømmes. Sammenstilling av kontoutskrifter viser at beløpet ble overført som følger:

04.10.04 kr. 49 600,- 02.01.06 kr. 364 921,- 04.01.06 kr. 305 000,- 24.02.06 kr. 495 375,-

Som nevnt ovenfor har Murud selv forklart at alle fakturaene var fiktive med unntak av den første, på kr. 49 600,-. Retten finner ikke å kunne se bort fra at fakturaen på kr. 49 600,- refererer seg til reelt utført arbeid, og den blir således å se bort fra. Når det gjelder de øvrige, i alt kr. 1 165 296,-, legger retten til grunn som bevist at de alle var fiktive, utstedt i Ockerbyggs navn, angivelig for utførte utbedringer av himlinger og fasadekontroll. Spørsmålet i saken er hvorvidt Eide var klar over at fakturaene var fiktive, samt at Ockerbygg var Muruds stråselskap, og at han således gjorde seg skyldig i å skaffe Murud en urettmessig fordel ved å betale fakturaene.

Det er på det rene at konstruksjonen ved betalingene av disse fakturaene var en annen enn den som ble benyttet i forbindelse med forholdene omhandlet i de to første strekpunktene under tiltalens post I. Når det gjaldt beløpene under de to første strekpunktene, skjedde det ingen viderefakturering overfor Undervisningsbygg, i hvert fall ikke åpent. Når det derimot gjelder de kr. 1 165 296,- fra Eide Entreprenør, finner retten på grunnlag av det opplyste bevist at Eide viderefakturerte Undervisningsbygg disse fakturaene, med et påslag på 15%. Han har da også sagt seg innforstått med å erstatte kommunens tap i så måte.

Når det gjelder Eides kunnskap om Ockerbygg, er det riktig som forklart av ham, at han ikke tidligere hadde hatt befatning med fakturaer fra Ockerbygg. Både i den perioden han var med på å ”smøre” Murud i NEAS-perioden, og i startfasen av smøringen av Murud i Undervisningsbygg-perioden, frem til han selv trådte ut, var det Frank Murud Takstmann

MNTF som ble benyttet som stråselskap, og ikke Ockerbygg. På bakgrunn av Eides langvarige samarbeid med Murud kan det likevel reises spørsmål ved troverdigheten av at han ikke skulle forstå at han hadde med et stråselskap for Murud å gjøre da det dukket opp Ockerbygg-fakturaer hos Eide Entreprenør AS, og at det følgelig dreide seg om fiktive fakturaer. Retten bemerker at det også kan reises spørsmål om det er en sammenheng mellom de beløp som ble betalt av Eide Entreprenør AS til Ockerbygg i 2006 og de beløp som Eide mottok fra Murud i 2005 og 2006, med andre ord om de i alt kr. 806 200,- som ble utbetalt Eide fra Murud refererer seg til en smøring foretatt av Eide på vegne av så vel Byggpartner som Eide Entreprenør. Retten viser også til at han til politiet tok på seg skyld for dette forhold. Dog skjedde dette etter Eides utsagn i samråd med forsvarer, fordi man så det som en mulighet til å oppnå en separat tilståelsesdom. Det skal videre nevnes at Eides forklaring i retten styrkes av Muruds forklaring.

Murud har forklart at det i realiteten dreide seg om en tapping av midler fra Undervisningsbygg, etter at det først hadde skjedd en tapping av Eide Entreprenør AS. Han forklarte videre at det var han som påla Eide å gjennomfakturere Ockerbygg-fakturaene som arbeid utført av underentreprenør, samt at dersom Eide i det hele tatt kjente til Ockerbygg, ville han trolig oppfattet det som et reelt tømrer- og snekkerforetak.

Retten holder det etter dette for overveiende sannsynlig at Eide forsto at han ved honorering av Ockerbygg-fakturaene gjorde seg skyldig i så vel en tapping av Undervisningsbygg som en smøring, eller korrupsjon av Murud. Retten finner imidlertid ikke å kunne se helt bort fra at det forholder seg slik Eide har forklart i retten, nemlig at han på dette punkt ble lurt av Murud. Han blir følgelig å frifinne i forhold til tiltalens post II b.

Når det gjelder Murud, har han i forbindelse med dette strekpunktet i tiltalens post I erkjent at han utferdiget fiktive fakturaer i Ockerbyggs navn, og således utroskap overfor Undervisningsbygg. Han blir således å dømme for overtredelse av straffeloven § 276, jf. § 275. Retten bemerker at henføringen under et annet straffebud enn tiltalen skjer i henhold til straffeprosessloven § 38.

Nærmere om Eides forhold Retten vurderer dernest Eides forhold forbundet med tiltalens post I, herunder de kr. 806 200,- som han i perioden november 2003 til februar 2006 mottok fra Murud. Under

henvisning til gjennomgangen av disse overføringene ovenfor, sammenholdt med drøftelsen av spørsmålet om beløpene i post I dreier seg om korrupsjon eller tapping, legger retten til grunn som bevist at de fire beløpene på i alt kr. 273 200,- som ble overført i tiden 22.07.04 til 14.10.05 refererer seg til en personlig fordel for Eide utelukkende som motytelse for de smørebeløp han hadde medvirket til å skaffe Murud. Det gjelder beløpene på kr. 75 000,- og 13 000,- i 2004 og kr. 90 500,- og kr. 94 700,- i 2005, som også Eide har erkjent har tilknytning til den såkalte 8%-avtalen som han selv skulle ha en andel av, og som retten har funnet bevist var en korrupsjonsavtale. Han må alene på dette grunnlag bli å domfelle for medvirkning til den korrupsjon Murud er tiltalt for i tiltalens post I, i hvert fall for så vidt gjelder etableringen av ordningen for Byggpartners del.

De tvilsspørsmål som siste avsnitt i tiltalens post I reiser, knytter seg for det første til de 3 øvrige betalingene fra Murud til Eide, kr. 30 000,- 25.11.03, kr. 18.000,- 18.12.03 og kr. 485 000,- 27.02.06. For det andre kan det reises spørsmål om hvor langt Eides medvirkningsansvar strekker seg hva angår smøre- eller returprovisjonsordningen til Murud, sett i forhold til Byggpartner og El Effekt.

Når det gjelder beløpene, er retten kommet til at det ikke kan ses bort fra, som forklart av Murud og Eide, at de to første beløpene på i alt kr. 48 000,- dreide seg om betaling av leveranser til Muruds bolig i Dr. Holms vei i Oslo. Det dreier seg i så fall om varer som er holdt utenfor Byggpartners regnskap og etter all sannsynlighet betalt uten merverdiavgift. Hvorvidt det dreier seg om utroskapshandlinger overfor Byggpartner, finner retten ikke grunn til å gå nærmere innpå, ettersom det ikke omfattes av tiltalen.

Når det så gjelder de siste kr. 485 000,-, har, som tidligere nevnt, både Murud og Eide forklart at det dreide seg om et reelt lån, som fortsatt står uoppgjort. Eide erklærte at han innrømmer å skylde Muruds konkursbo disse pengene. Også Eides forsvarer, advokat Nørgaard, forklarte i retten at Eide overfor ham hadde bedyret at det dreide seg om et reelt lån, men at han på et tidspunkt likevel rådet Eide til å erkjenne at det dreide seg om en andel av smøremidler, for å oppnå separat pådømmelse av saken.

Det er fra påtalemyndighetens side anført at beløpet ikke var lån, men en del av smøreopplegget. Det er i så måte blant annet vist til de pengeoverføringene som bare få dager i forveien fant sted ved at det innenfor de i tredje strekpunkt av post I omtalte kr.

1 214 896,- ble fakturert kr. 501 375,- fra Ockerbygg mot Eide Entreprenør AS, som 24.02.06 ble utbetalt med kr. 495 375,-. Som det fremgår av premissene ovenfor finner retten imidlertid ikke å kunne se bort fra at Eide ikke var klar over at dette dreide seg om fiktive fakturaer.

Retten er etter dette kommet til at det ikke kan ses bort fra at betalingen fra Murud til Eide på kr. 485 000,- var et lån som ikke hadde noen direkte sammenheng med korrupsjonen av Murud å gjøre. Selv om man legger til grunn at Eide ikke var positivt klar over at Ockerbygg-fakturaene utstedt til Eide Entreprenør ikke var fiktive, er retten av den oppfatning at omstendighetene omkring disse fakturaene, sammenholdt med Eides samarbeid med Murud generelt, medfører at han må bli å dømme for uaktsom heleri, jf. straffeloven § 317 sjette ledd, jf. første ledd, hva angår lånet på kr. 485 000,-. Retten finner det hevet over rimelig fornuftig tvil at Eide burde forstått at disse pengene var utbytte av straffbar handling som Murud hadde begått. Omsubsumsjonen for så vidt gjelder dette beløp skjer i henhold til straffeprosessloven § 38.

Hva angår spørsmålet om hvor langt Eides medvirkningsansvar etter tiltalens post I strekker seg, finner retten at han i forhold til Byggpartner må svare for de beløp som ble betalt til Murud etter at han trådte ut av Byggpartner og frem til oktober 2005, da han mottok sluttoppgjøret på kr. 94 700,- fra Murud. I denne perioden honorerte Byggpartner fiktive fakturaer med i alt kr. 1 652 342,-. Når det derimot gjelder forholdet til El Effekt, har retten funnet det tvilsomt om Eide kan tillegges noe medvirkningsansvar. Retten legger riktignok til grunn at han formidlet kontakt, og var til stede på møtet, mellom Murud og Kjøllesdal i Caspar Storms vei 16 da disse to første gang diskuterte 8%-avtalen. Som allerede påpekt ser retten det slik at Eide var den av de fire aktørene i Byggpartner og El Effekt som hadde den næreste forbindelsen til Murud. Hvor aktiv han var med hensyn til El Effekts inngåelse av avtale og oppfølgingen av denne, fremstår imidlertid som så vidt uklart at retten ikke finner å kunne knytte straffansvar til dette.

Når det gjelder tiltalens post II a, finner retten i samsvar med det ovennevnte at Eide blir å domfelle for å ha gitt Murud en utilbørlig fordel på kr. 37 200,- i anledning oppdrag fra Undervisningsbygg, før han selv trakk seg ut av Byggpartner. Uavhengig av beløpets størrelse finner retten at forholdet blir å bedømme som grov korrupsjon etter straffeloven § 276 a første ledd bokstav a, jf. § 276 b. Retten viser i så måte til den rolle Eide spilte på

Byggpartners side ved inngåelsen av den avtale som beløpsmessig ville innebære langt større uttellinger enn de kr. 37 200,- som var betalt ved hans egen uttreden. Enn videre vises til at korrupsjonen ble forøvd overfor tjenestemann i offentlig foretak.

Nærmere om Bastiansens forhold Når det gjelder Bastiansen, jf. tiltalens post II a, finner retten bevist ut over rimelig, fornuftig tvil at han må bli å dømme i samsvar med tiltalens post II a, med fradrag av de første kr. 74 400,- og kr. 44 640,-, som blir å anse som smøring av Murud under hans tid i NEAS. Selv om retten finner bevist at Eide var den mest aktive av de to i forbindelse med avtaleinngåelsen med Murud i forbindelse med tildelingen av rammeavtalen med Undervisningsbygg, kan det ikke være tvilsomt at Bastiansen hele tiden var fullt innforstått med hva ordningen dreide seg om, og han har da også erkjent at han forsto at han var med på en korrupsjonsordning som ble fulgt opp av ham selv etter at Eide trådte ut av Byggpartner.

Det er fra Bastiansens forsvarer anført at det må gjøres en rekke fradrag for Bastiansens del, herunder at merverdiavgift skal trekkes ut, videre det meste av de kr. 806 200,- som ble betalt til Eide, samt ytterligere ca. kr. 1 million dersom Muruds og Eides forklaringer om tapping legges til grunn. Dessuten anføres at overføringen 04.03.04 på 37 200,- før Eide trådte ut, skal fradras, samt sponsorbeløpet til Anders Murud på kr. 20 000,-. Retten kan ikke se at noen av disse anførslene fører frem. Bastiansen hadde ingen grunn til å tro at Murud ville besørge innbetaling av merverdiavgift på vanlig måte. Ei heller kan det innbyrdes forhold mellom Murud og Eide ses å være av betydning for bedømmelsen av Bastiansens skyld. Også overførte beløp i Eides tid må Bastiansen svare for, og sponsorbeløpet fastslår retten også er smøring.

Ockernahls forhold Når det gjelder skyldspørsmålet og straffansvaret for Ockernahl i forhold til tiltalens post I og II a, er dette søkt dekket gjennom tiltalens post IV b. Ockernahl har i retten delvis erkjent straffskyld for heleri etter denne posten, dog slik at han er av den oppfatning at han for deler av beløpene kun skal straffes for uaktsomt heleri.

Det er på det rene at de totale overførte beløp er som beskrevet i tiltalen, og at summen av de beløp som ble overført Murud av det som kom fra Byggpartner, El Effekt og Eide

Entreprenører utgjorde kr. 4 911 459,-. Det er heller ikke tvilsomt at fakturabeløpene var noe høyere, slik at Ockernahl ble sittende igjen med et overskudd på kr. 107 417,-. Retten finner hevet over rimelig, fornuftig tvil at Ockernahl forsto at det dreide seg om fiktive fakturaer og at han således stilte sin konto til disposisjon for Muruds ulovlige handlinger. Han kan etter rettens syn ikke høres med at han trodde det dreide seg om penger for reelt utført arbeid for Undervisningsbygg. Han var fullstendig klar over at hans eget firma ikke hadde utført noe reelt arbeid som kunne faktureres. At han ikke hadde noen kjennskap til de tre selskapene Byggpartner, El Effekt og Eide Entreprenør, underbygger etter rettens syn at han var klar over at ordningen var fiktiv. Retten bemerker for øvrig at Ockernahls forhold til korrupsjonshandlingene ikke kan ses isolert fra den rolle han har spilt i forhold til Muruds tapping av midler fra NEAS og Undervisningsbygg, jf. tiltalens post III a og III c.

Ockernahl blir etter dette å domfelle i samsvar med tiltalens post IV b.

Oppsummering av skyldspørsmålet under tiltalens post I, II og IV b Retten har etter ovennevnte gjennomgang funnet bevist ut over rimelig fornuftig tvil at Murud på irregulær måte sørget for at Byggpartner og El Effekt ble tildelt rammeavtaler av Undervisningsbygg for tre av fire soner i Oslo for henholdsvis tømrer-/snekkerarbeider og elektroarbeider. Som gjenytelse betalte de Murud henholdsvis kr. 3 830 417,- og kr. 789 134,-. Handlingene rammes av korrupsjonsbestemmelsene i straffeloven § 276 a, som grov korrupsjon, jf. § 276 b. For Muruds del utgjør det samlede beløp i utgangspunktet kr. 4 619 551,-. Det er reist spørsmål om det fra dette beløp skal trekkes fra de beløp Per Øivind Eide har fått utbetalt av Murud som hans del av smøreopplegget, med andre ord om det er en nettofordel som skal legges til grunn ved anvendelsen av straffeloven § 276 a første ledd bokstav a. Det skal i så fall gjøres et fradrag på i alt kr. 273 200,- av de kr. 806 200,-. Det er denne summen retten har funnet bevist knytter seg direkte til Byggpartners betalinger til Murud.

Retten finner at Murud ikke tilkommer noe fradrag for det beløp som er utbetalt Eide. Retten ser det slik at hans disposisjoner med hensyn til de midler han har mottatt som utilbørlig fordel ikke kan komme til fradrag i korrupsjonsbeløpet når han faktisk har mottatt dem.

I tillegg til domfellelse i henhold til tiltalens post I, jf. første og andre strekpunkt, blir Murud å domfelle for grov utroskap overfor Undervisningbygg for de kr. 1 165 296,- som

retten i forhold til tredje strekpunkt har funnet bevist gjelder fiktive fakturaer fra Ockerbygg, og som ble viderefakturert Undervisningsbygg av Eide Entreprenør.

Eide blir å domfelle i forhold til tiltalens post I for sin medvirkning til at Murud i perioden 22.06.04 til 04.10.05 mottok korrupsjonsbeløp på i alt kr. 1 652 342,- fra Byggpartner. I forhold til forholdet omhandlet i siste avsnitt av post I blir han dessuten å domfelle for overtredelse av straffeloven § 317 sjette ledd, jf. første ledd. Han blir videre å domfelle i henhold til tiltalens post II a for å ha gitt Murud kr. 37 200,- som utilbørlig fordel i anledning Byggpartners oppdrag for Undervisningsbygg.

Han blir å frifinne for tiltalens post II b.

Bastiansen blir å domfelle i samsvar med tiltalens post II a for å ha gitt Murud en utilbørlig fordel på i alt kr. 3 830 417,- i anledning Byggpartners oppdrag for Undervisningsbygg.

Ockernahl blir å domfelle i samsvar med tiltalens post IV b for å ha ytt Murud bistand til å sikre seg korrupsjons- og utroskapsutbytte, og for selv å ha mottatt del av dette utbyttet.

Tilleggstiltalen av 10.09.07 kommer etter dette ikke til anvendelse i saken.

Tiltalens post III a Tiltalen gjelder forhold som skal være begått mens Murud var ansatt som leder av teknisk avdeling i NEAS. Murud har her langt på vei erkjent forholdet, og forklart at gode budsjetter for de eiendommene han bestyrte gjorde det mulig å ta ut penger fra NEAS ved å utstede fiktive fakturaer i Ockerbyggs navn. Murud har forklart at han fikk tomme fakturablanketter av Ockernahl, som han selv skrev ut på egen PC og laget brevhode på. Dette var i motsetning til reelle fakturaer fra Ockernahl, som skrev sine fakturaer for hånd.

Tiltalen omfatter et samlet beløp på kr. 9 296 484,-, og faktureringen strakk seg over et tidsrom fra 1999 til 2003. Murud har imidlertid forklart at mye av faktureringen refererer seg til reelt arbeid som er utført av Ockerbygg. Murud har i så måte fremlagt for retten en oppstilling med gjennomgang av i alt 87 fakturaer som viser at fakturaer på i alt kr. 4 403 966,- er reelle, mens kr. 4 845 623,- er fiktivt fakturert. Han har om de reelle arbeidene

forklart at enkelte arbeider, særlig i startfasen, ble utført av Ockerbygg. Andre arbeider ble reelt utført av underentreprenører og betalt fra Ockerbyggs konto. Han har imidlertid også erkjent at i den grad reelle arbeider ble utført, så var det et element av utroskap forbundet også med disse, idet det fant sted en massiv overfakturering av NEAS-kunder, uten at politiet har ettergått dette nærmere. Han har således akseptert at det samlede utroskapsbeløpet skjønnsmessig settes til kr. 8,5 millioner.

Retten er kommet til at det er en betydelig grad av sannsynlighet for at det er begått utroskap overfor NEAS i opp mot den størrelsesorden tiltalens post III a gir uttrykk for. Det er for det første ikke tvilsomt at det i stor grad har foregått en fiktiv fakturering fra Ockerbygg mot kunder av NEAS, slik Murud har forklart. Det er videre på det rene at store deler av det samlede beløpet på ca. 9,3 millioner kroner ble videreført til Muruds konto, mens det overskytende, kr. 1 054 429,-, ble beholdt av Ockernahl. Det er grunn til å stille spørsmål ved selve arrangementet, og hvorfor Ockerbygg skulle overføre penger videre til Murud dersom det dreide seg om reelt utført arbeid. Retten er enig med påtalemyndigheten i at Muruds forklaring om unndragelse av skatter og avgifter ikke kan forklare de store beløpene som er blitt Murud til gode. Det er videre en kjensgjerning at Muruds forklaringer i saken har vært noe glidende på dette punkt.

Han har riktignok hele tiden gitt uttrykk for at noe arbeid ble utført, men har innledningsvis i sine politiforklaringer gitt uttrykk for at reelle arbeider beløp seg til langt lavere summer enn de han redegjorde for i retten. Også Ockernahl har i retten forklart at han utførte noen jobber for NEAS, men ikke mange. Enn videre kommer vitneutsagnet fra administrerende direktør i NEAS, Tor Rønhovde, som i retten forklarte at undersøkelser gjort internt i NEAS bekreftet at noe av det arbeid fakturaene gir uttrykk for, ble utført, men da av NEAS’ egne vaktmestere. Retten legger for øvrig til grunn at de aktuelle fakturaarbeidene er svært vanskelig å etterprøve i dag.

Retten ser det etter dette slik at det mest sannsynlig er utført noe reelt arbeid innenfor det samlede beløp på kr. 9 296 484,-, men neppe mye. Retten finner, i samsvar med både aktors og forsvarers anførsler på dette punkt, hevet over rimelig, fornuftig tvil at det er begått utroskap av Murud overfor NEAS av et beløp på i alt kr. 8,5 millioner. Han blir således for dette beløp å domfelle i samsvar med tiltalens prinsipale post III a for grov utroskap.

Når det gjelder Ockernahl, har han i retten erkjent uaktsomt heleri for de beløp som ble fiktivt fakturert. Som nevnt ovenfor har han forklart at han i startfasen utførte noen få jobber etter å ha blitt forespurt av Murud om å være konsulent, og blant annet sjekke utførelsen av andres arbeider. Om andres arbeider har han forklart at han ble fortalt av Murud at pengene skulle videre til andre firmaer som hadde utført reelle arbeider som underleverandører. Han fikk aldri vite at fakturaene var fiktive. Han visste ikke hvorfor penger for disse arbeidene skulle inn på hans konto, men ble fortalt av Murud at denne hadde mistet sitt merverdiavgiftsnummer. Han stolte på Murud, og føler seg ført bak lyset av ham. Når det gjelder de pengene som ikke ble videreført ved banktransaksjoner til Murud, i alt kr. 1 054 429,-, forklarte han at også det meste av dette havnet hos Murud ved kontantuttak som han ga Murud. Han var ukjent med at han skulle ha noe til gode hos Murud i forbindelse med transaksjonene.

Retten finner ikke å kunne feste lit til Ockernahls forklaring på dette punkt. På bakgrunn av både den tidligere forbindelsen mellom Ockernahl og Murud, og det omfattende og langvarige konkrete opplegget med overføringer av store beløp til Ockerbyggs konto, finner retten hevet over rimelig, fornuftig tvil at Ockernahl var klar over at det dreide seg om fiktive fakturaer og at han ved å stille sin konto til disposisjon for Murud medvirket til en tapping av midler fra NEAS eller kunder av NEAS. Retten viser også til Muruds forklaring på dette punkt. Den underbygger at det ikke er tvilsomt at Ockernahl forsto at han ved sitt bidrag gjorde Muruds utroskapshandlinger mulige. Retten kan ikke se at Murud skulle ha noe motiv for å forklare seg uriktig om Ockernahls rolle. Hvorvidt det også var slik som forklart av Murud, at de tappede midler skulle oppbevares hos Murud som en slags bank, og at Ockernahl skulle få utbetalt større beløp senere, finner retten ikke grunn til å gå nærmere inn på.

Etter dette blir Ockernahl å domfelle for medvirkning til grovt utroskap overfor NEAS i samme størrelsesorden som hva gjelder Murud, idet så vel de objektive som subjektive vilkår finnes oppfylt.

Tiltalens post III b og IV a Tiltalen gjelder her den smøring, eller korrupsjon ved mottak av bestikkelser, som Murud i sin tid hos NEAS i perioden mai 2000 til høsten 2003 skal ha gjort seg skyldig i ved å motta betalinger, varer og tjenester fra Byggpartner som motytelse for at Byggpartner ble

tildelt oppdrag fra NEAS. Tiltalen gjelder overtredelse av straffeloven § 276, jf. § 275, grov utroskap, ettersom handlingene fant sted før korrupsjonsbestemmelsene i § 276 a og b trådte i kraft. Forholdet omfatter bare Murud, idet det ikke er tatt ut korresponderende tiltale mot noen i Byggpartner for aktiv bestikkelse.

For denne post har Murud fullt ut tilstått å ha mottatt det beløp på kr. 1 852 495,-, som er oppgitt under første strekpunkt. Sammenstilling av kontoutskrifter viser at alle disse betalingene skjedde fra Byggpartner til Frank Murud Takstmann MNTF. Murud skrev selv fakturaene, uten at noe arbeid var utført. De to første fakturaene er datert 12.05. og 13.06.00, og refererer seg til arbeid utført i Lille Grensen 5-7. De tre siste betalingene, i alt kr. 168 716,- fant sted henholdsvis 09.09., 25.09. og 29.09.03, det vil si etter at de nye korrupsjonsbestemmelsene i straffeloven hadde trådt i kraft 04.07.03.

Retten finner bevist ut over rimelig, fornuftig tvil at Murud har forholdt seg som beskrevet i tiltalen hva angår det første strekpunktet. Foruten Muruds egen forklaring om at dette var smøring for at Byggpartner skulle sikre seg oppdrag for NEAS, har også Eide erkjent at det dreide seg om oppdrag for at Byggpartner skulle være sikret oppdrag. Eide har forklart at også Bastiansen var innforstått med denne smøringen, og at det var noe de diskuterte sammen. Bastiansen har imidlertid bestridt dette. Retten finner ikke grunn til å gå nærmere inn på Eides og Bastiansens roller i forhold til smøringen i første strekpunkt av post III b, ettersom ingen av dem er tiltalt for medvirkning til utroskap for disse bestikkelsene. Til beløpet på kr. 1 852 495,- skal føyes de i alt kr. 119 040,- som overføres fra første strekpunkt i post I, jf. drøftelsen ovenfor. Dette beløpet skal Murud dømmes for etter straffeloven § 276 b, jf. § 276 a, ettersom de nye korrupsjonsbestemmelsene i straffeloven på det tidspunkt var trådt i kraft. Det samme gjelder også den del av beløpet på kr. 1 852 495,- som ble utbetalt etter 04.07.03, det vil si kr. 168 716,-.

Hvorvidt de ovennevnte bestikkelser er viderefakturert NEAS i form av overfakturering av reelle arbeider fra Byggpartner, har ikke vært bevistema i saken.

Etter dette dømmes Murud i henhold til første strekpunkt i post III b for sin mottakelse av bestikkelser i NEAS-perioden for i alt kr. 287 756,- etter straffeloven § 276 b, jf. § 276 a, jf. straffeprosessloven § 38, og for øvrig dømmes han for korrupsjon etter utroskapsbestemmelsen i § 276, jf. § 275 for et beløp på i alt kr. 1 683 779,-.

Det andre strekpunktet i tiltalens post III b gjelder mottak av varer og tjenester til en samlet verdi av ca. kr. 527 505,-. Det refererer seg blant annet til et boblebad til hytte på Hvaler og stereoanlegg, TV og parkett til bolig i Dr. Holms vei. Om dette har Murud forklart at det var varer han betalte for. Forholdet må ses i sammenheng med tiltalens post IV a, hvoretter Eide er tiltalt for heleri for i perioden mai til oktober 2003 å ha mottatt del av straffbart utbytte på i alt kr. 345 120,- i form av bankinnskudd fra Murud. Oversikt over disse betalingene med utgangspunkt i bokføringsdatoene viser følgende overføringer fra Murud til Eide:

06.05.03 kr. 50 000,- 23.05.03 kr. 85 000,- 30.05.03 kr. 55 120,- 23.06.03 kr. 100 000,- 30.09.03 kr. 25 000,- 09.10.03 kr. 30 000,- Etter dette fulgte de overføringer fra Murud til Eide som er beskrevet under omtalen av siste avsnitt i post I, de i alt kr. 806 200,-. De to første av disse var som følger: 25.11.03 kr. 30 000,- 18.12.03 kr. 18000,-

Eide har i retten forklart at han skaffet varer og materialer til Murud, og tok betaling av ham for dette, og det hele skjedde ”svart”, for å unndra skatt og merverdiavgift. Beløpene i oversikten, fra og med kr. 55 120,- til og med kr. 18 000,-, var betaling for varer som ble levert Murud i 2002. Eide så dette selv ikke som smøring, men som en måte å få penger ”svart” på, samtidig som det ble til fordel for Murud. Kostnadene ble ført i Byggpartners regnskap under oppdrag man hadde hatt overskudd på. I sine politiforklaringer har imidlertid Eide vært uklar på om beløpene var betaling for varer eller om det var smøring av Murud. Av pengene han mottok fra Murud, oversendte han en del videre til Bastiansen, således kr. 25 000,- 02.06.03, kr. 35 000,- 26.06.03 og kr. 15 000,- 27.11.03, i alt kr. 75 000,-. Bastiansen har i retten bekreftet at dette var betaling for varekjøp. De første kr. 50 000,- og kr. 85 000,-, i alt kr. 135 000,-, forklarte Eide derimot var et lån han tok opp hos Murud våren 2003, og som han betalte Murud kontant tilbake i løpet av de etterfølgende to måneder.

Retten finner etter vurdering av saksforholdet at ytelsene av varer og tjenester omhandlet i post III b har et klart element av smøring, i den forstand at det ble gjort, hovedsaklig av Eide, for å opprettholde et godt forhold til en kunde man var avhengig av oppdrag fra, og Murud var den som bestyrte kundeforholdet for NEAS. Retten finner likevel ikke å kunne se bort fra at varene ble reelt betalt av Murud, og at man således i første rekke har å gjøre med en unndragelse av merverdiavgift, samt tapping av Byggpartner, som ikke omfattes av tiltalen. Retten finner etter dette at Murud må bli å frifinne for så vidt gjelder det andre strekpunktet i post III b.

Når det gjelder Eide, må han på tilsvarende måte bli å frifinne i forhold til post IV a hva angår de beløp som refererer seg til betaling for leveranser av varer til Murud, det vil si de betalinger som fant sted fra og med kr. 55 120,- og videre utover. Når det gjelder lånebeløpet på kr. 135 000,-, finner retten at han på linje med lånebeløpet på kr. 485 000,- under post I må bli å domfelle for uaktsomt heleri, jf. straffeloven § 317 sjette ledd, jf. første ledd.

Tiltalens post III c og V Tiltalen gjelder forhold begått av Frank Murud mens han var ansatt som eiendomssjef i Undervisningsbygg i perioden september 2003 til januar 2006. Murud har erkjent at han ved utstedelse av fiktive fakturaer i Ockerbyggs navn til Undervisningsbygg har tappet Undervisningsbygg for kr. 89 587 340,-, inklusive merverdiavgift.

Muruds tilståelse styrkes av de øvrige opplysninger i saken. Sammenstilling av fakturaer og kontoutskrifter viser at det i perioden fra 02.02.04 til 12.12.05 ble utstedt i alt 72 fakturaer fra Ockerbygg til Undervisningsbygg på til sammen det nevnte beløp. Av dette beløp ble i alt kr. 89 137 101,- overført videre fra Ockerbygg til private konti tilhørende Murud forholdsvis umiddelbart etter at pengene var kommet inn på Ockerbyggs konto. Et samlet beløp på kr. 450 239,- ble imidlertid stående igjen på Ockerbyggs konto. Det fremgår av fakturaene, som alle har en Ockerbygg-logo øverst, at alle fakturaene gjaldt diverse arbeider forbundet med skolene i Oslo. En stor del av fakturaene gjelder utbedringer av himlinger og lekeapparater, og det er også oppgitt kontroll av fasader i stort omfang. Ingen av fakturaene hadde vedlegg som ga nærmere spesifisering av de arbeider

som skulle være utført. Det fremgår av stempel på fakturaene når de ble mottatt hos Undervisningsbygg, og at Murud sto som saksbehandler. Før anvisning og utbetaling ble fakturaene forsynt med en bilagsforside med rubrikker for kontroll og attestasjon. Det fremgår av disse bilagene at alle fakturaene ble attestert av Murud, mens kontrollsignaturen fremstår som Fred Sandås’, driftsingeniør i Muruds avdeling.

Murud har i retten forklart at han selv produserte alle fakturaene ved bruk av samme type blankofakturaer som dem han hadde benyttet mens han var ansatt i NEAS, jf. tiltalens post III a. Fakturaene ble i stor grad belastet fellestiltak på tvers av de soner skolene var inndelt i, der han visste at budsjettene var romslige. Dette gjaldt særlig sikkerhetstiltak, som lå under hans ansvar. Noe gjaldt imidlertid Sentrum sone, som han selv var eiendomssjef for. Han var av den oppfatning at ingen tiltak i Undervisningsbygg var blitt skadelidende som følge av hans tapping. Han forklarte at han selv attesterte alle fakturaer. I tillegg måtte de signeres av en driftsingeniør i hans avdeling, Fred Sandås. Murud forklarte at han fikk Sandås til å signere noen, men for de langt flestes del forfalsket han Sandås’ signatur. Han har således også erkjent straffskyld etter tiltalens post V.

Som nevnt innledningsvis ble Muruds svindel ikke avdekket av kommunen, men som følge av en hvitvaskingsmelding i forbindelse med transaksjoner til Muruds kone. Fra Kommunerevisjonens side har man i ettertid konkludert med at Muruds vide fullmakter gjorde svindelen mulig. Som årsaker til at mislighetene ikke ble avdekket av Undervisningsbygg er pekt på at bilagene hadde to signaturer, at Ockerbygg var registrert i merverdiavgiftsmanntallet og at deler av de arbeider som ble fiktivt fakturert faktisk var blitt utført av andre, slik at kontroll av arbeidene i ettertid i noen grad ville vist at de var utført. Videre har Kommunerevisjonen pekt på mangelfulle rutiner for budsjettoppfølging, samt mangelfulle kontrollrutiner for større utbetalinger. Enn videre utførte ikke Undervisningsbygg tilstrekkelige undersøkelser omkring Muruds virksomhet etter mottak av bekymringsmeldinger.

Murud blir etter dette å domfelle i samsvar med tiltalens post III c. Det er for retten reist spørsmål om forholdet skal henføres under straffeloven § 275, jf. § 276 som grov utroskap, jf. den prinsipale tiltalen, eller om det skal bedømmes som grovt underslag etter § 255, jf. § 256, jf. den subsidiære tiltalen på dette punkt. Det følger av utroskapsbestemmelsen, jf. §

275 tredje ledd, at de to bestemmelsene ikke skal anvendes i konkurrens, og at en handling ikke skal straffes som utroskap når den rammes av underslagsbestemmelsen.

Underslag forutsetter at gjerningsmannen er i besittelse av den aktuelle gjenstand, her Undervisningsbyggs penger. Tilegnelse av midler man har under sin bestyrelse, er på den annen side i utgangspunktet ansett som en måte å handle mot oppdragsgivers tarv på som rammes av utroskapsbestemmelsen. Rettspraksis synes å sondre mellom de tilfeller der gjerningsmannen har direkte fullmakt til å disponere over fornærmedes konto, eksempelvis i form av anvisningsmyndighet, og på den annen side hvor man bare har en rekvisisjons- eller attestasjonsmyndighet. Retten viser i så måte til Høyesteretts avgjørelser inntatt i Rettstidende 1973 side 1251 og Rt. 1991 side 40.

Av Undervisningsbyggs svar av 27.11.06 på spørsmål fra påtalemyndigheten om Muruds fullmakter, fremgår at Murud ikke hadde direkte disposisjonsrett over den bankkonto i Oslo kommune som ble belastet ved utbetalinger. Rutinene var at fakturaer etter anvisning ble sendt til kommunens sentrale regnskapsenhet i Utviklings- og kompetanseetaten for regnskapsføring og belastning på kommunens bankkonto. Murud hadde imidlertid både attestasjons- og anvisningsmyndighet innenfor sitt område, og kunne således beordre utbetaling. Den ordinære rutinen i Oslo kommune var at bilagsforsiden til fakturaene skulle signeres av tre forskjellige personer, i rubrikkene for henholdsvis ”kontroll”, ”attestert” og ”anvist”. I Undervisningsbygg var det imidlertid praksis for at bilagsforsiden kunne ha bare to underskrifter, slik at attestant og anviser var samme person, forutsatt at attestanten også hadde anvisningsmyndighet. Dette var tilfellet for Muruds del, og det var følgelig ingen som signerte i rubrikken ”anvist”.

Retten er kommet til at Murud til tross for sine svært vide fullmakter, neppe kan sies å ha hatt en slik direkte rådighet over de aktuelle budsjettmidlene at de kan sies å ha vært i hans besittelse. Han hadde ikke fullmakt til å disponere direkte over den konto det gjaldt, og han trengte dessuten en annen persons kontrollsignatur. Det synes etter dette for retten mest naturlig å bedømme hans forhold som grov utroskap etter straffeloven § 276, jf. § 275. Han blir således å dømme i samsvar med den prinsipale tiltalen etter post III c.

Murud blir dessuten å domfelle i samsvar med tiltalens post V.

Når det gjelder Ockernahl, finner retten hevet over rimelig, fornuftig tvil at han har vært klar over at fakturaene var fiktive, og at han ved å stille sin konto til disposisjon for Murud medvirket til tapping av midler fra Undervisningsbygg.

Ockernahl har selv forklart at han var klar over at Murud på denne tiden var ansatt i Undervisningsbygg. Da han ble klar over at det kom penger inn på hans konto, tok han dette opp med Murud i forbindelse med de første innbetalingene. Murud ba ham imidlertid fortsette, og han overførte pengene videre til Muruds konto. Forut for overføringene møttes han og Murud, og han fikk beskjed om hva som skulle overføres og hva som skulle bli igjen. Han hadde ikke lyst til å fortsette, men han følte at han ikke hadde noe valg. Han følte seg truet av Murud, som ved en anledning hadde sagt til ham at om det var noe galt, så ville han selv ”sitte i saksa”, om han nektet. Han forsto da at det dreide seg ulovligheter på en eller annen måte, men trodde hele tiden at det dreide seg om betaling for reelt arbeid, og at pengene skulle gå videre til håndverkere. Han forklarte videre at av de kr. 450 239,- som ble stående igjen på Ockerbyggs konto, så ble også mye av dette betalt tilbake til Murud. Han var av den oppfatning at han samlet gjennom både NEAS- og Undervisningsbyggperioden kanskje beholdt ca. kr. 270 000,-, slik han også forklarte for politiet.

Murud har i retten forklart om Ockernahls rolle at det var kontakt mellom dem ved hver overføring. Han fortalte ikke Ockernahl hvor pengene skulle, men var ikke i tvil om at Ockernahl visste at det var fiktive fakturaer, og uærlige penger.

Ockernahl har under enhver omstendighet erkjent at han forsto at det skjedde ulovligheter. Om han i så måte har valgt å lukke øynene for det som faktisk skjedde, og som han innså kunne være en mulighet, uten å nekte å være med videre, er kravet til forsett oppfylt. På bakgrunn av forholdet i NEAS-perioden, jf. rettens drøftelse under post III a ovenfor, sammenholdt med hans samarbeid med Murud fra Himling og Snekkerservice AS, er imidlertid retten ikke i tvil om at Ockernahl var positivt klar over at han medvirket til Muruds underslag av midler overfor Undervisningsbygg. Det er fra forsvarers side anført at de midler som ble stående igjen på Ockerbyggs konto var et forholdsvis lite vederlag for å være med på slike ulovligheter. Retten finner ikke grunn til nærmere å kommentere hva et rimelig vederlag burde være for den risiko Ockernahl påtok seg. Murud har for øvrig om

dette forklart at de to hadde en avtale om at Ockernahl på et senere tidspunkt skulle få en rund sum, uten at størrelsen var diskutert.

Ockernahl blir etter dette å domfelle i samsvar med tiltalens post III c for medvirkning til grov utroskap av kr. 89 587 340,-.

Tilleggstiltalen av 15.02.07 Ockernahl er som daglig leder og innehaver av Ockerbygg satt under tiltale for overtredelse av merverdiavgiftsloven § 72 nr. 1 og 3, jf. straffeloven §§ 270 og 271 ved å ha gitt uriktige opplysninger i omsetningsoppgaver til Oslo fylkesskattekontor for perioden

1. termin 2003 til og med 3. termin 2006. Han unndro merverdiavgift med minst kr. 259 230,-. Likeledes er han tiltalt for overtredelser av ligningsloven i perioden 1999 til 2005 ved å ha gitt uriktige opplysninger til Oslo likningskontor, og på den måten å ha unndratt i alt kr. 1 162 255,- fra beskatning. Enn videre er han tiltalt for overtredelser av regnskapsloven ved helt eller delvis å ha unnlatt å sørge for at regnskap og årsoppgjør ble utarbeidet og ført i samsvar med god regnskapsskikk i perioden 2000 til 2005.

Ockernahl har fullt ut erkjent forholdene og straffskyld for dem. Retten finner at tilståelsen bestyrkes av de øvrige opplysninger i saken, jf. påtalemyndighetens opplysninger om anmeldelsen av forholdene, samt Oslo fylkesskattekontors rapport av 08.12.06 og brev av 19.12.06.

Ockernahl blir etter dette å domfelle i samsvar med tilleggstiltalen av 15.02.07.

Tilleggstiltalen av 15.08.07 Det er videre tatt ut tilleggstiltale av 15.08.07 mot Ockernahl for grovt trygdebedrageri, jf. straffeloven § 270 første ledd nr. 1, jf. annet ledd, jf. § 271, ved at han i perioden august 2003 til november 2006 forledet NAV til urettmessig å utbetale til sammen kr. 270 419,- for mye i alderspensjon ved å fortie at han i samme periode hadde næringsinntekt.

Ockernahl har erkjent straffskyld for forholdet, og retten finner at hans tilståelse kan legges til grunn. Retten viser til NAVs anmeldelse i saken av 09.03.07.

Oppsummering, skyldspørsmålet I samsvar med de foranstående premisser kan retten oppsummere skyldspørsmålet som følger:

Tiltalte nr. 1, Frank Murud, dømmes i henhold til tiltalens post I for grov korrupsjon, jf. straffeloven § 276 a første ledd bokstav a, jf. § 276 b, ved å ha mottatt beløp på i alt kr. 4 619 551,- fra Byggpartner v/Per Øivind Eide og Ronny Bastiansen og fra El Effekt v/Jon Arild Kjøllesdal og Jarle Knudssøn. I tillegg dømmes han for grov utroskap overfor Undervisningsbygg av kr. 1 165 296,-, jf. straffeloven § 276, jf. § 275.

Han dømmes videre i henhold til tiltalens post III a for grov utroskap, jf. straffeloven § 276, jf. § 275, overfor NEAS for et samlet beløp på kr. 8 500 000,-.

Han dømmes i henhold til tiltalens post III b for grov korrupsjon, jf. straffeloven § 276, jf. § 275, for å ha mottatt et samlet beløp på kr. 1 683 779,- forut for 04.07.03, samt for grov korrupsjon etter 04.07.03 for å ha mottatt kr. 287 756,-, jf. straffeloven § 276 a første ledd bokstav a, jf. § 276 b.

Han dømmes i henhold til tiltalens post III c for grov utroskap overfor Undervisningsbygg av kr. 89 587 340,-, jf. straffeloven § 276, jf. § 275. Han dømmes i denne sammenheng også henhold til tiltalens post V for forfalskning av dokumenter til bruk for forøvelsen av underslaget, jf. straffeloven § 183.

Tiltalte nr. 2, Horst Werner Ockernahl, dømmes i henhold til tiltalens post III a for medvirkning til grov utroskap, jf. straffeloven § 275, jf. § 276, overfor NEAS for et samlet beløp på kr. 8 500 000,-.

Han dømmes i henhold til tiltalens post III c for medvirkning til grov utroskap overfor Undervisningsbygg av kr. 89 587 340,-, jf. straffeloven § 276, jf. § 275.

Han dømmes i henhold til tiltalens post IV b for heleri av i alt kr. 5 018 875,-, jf. straffeloven § 317 første ledd, jf. tredje ledd.

Han domfelles i samsvar med tilleggstiltalene av 15.02.07 og 15.08.07.

Tiltalte nr. 3, Per Øivind Eide, dømmes i henhold til tiltalens post I for medvirkning til Muruds mottak av korrupsjonsbeløp på i alt kr. 1 652 342,- fra Byggpartner. I tillegg dømmes han for uaktsomt heleri av kr. 485 000,-, jf. straffeloven § 317 første ledd, jf. sjette ledd.

Han dømmes i henhold til tiltalens post II a for grov korrupsjon ved å ha gitt Murud kr. 37 200,- i anledning Byggpartners oppdrag for Undervisningsbygg, jf. straffeloven § 276 a første ledd bokstav b, jf. § 276 b.

Han frifinnes for tiltalens post II b.

Han dømmes for forholdet i post IV a for uaktsomt heleri av et beløp på kr. 135 000,-, jf. straffeloven § 317 første ledd, jf. sjette ledd.

Tiltalte nr. 4, Ronny Bastiansen, dømmes i henhold til tiltalens post II a for grov korrupsjon ved å ha gitt Murud kr. 3 830 417,- i anledning Byggpartners oppdrag for Undervisningsbygg, jf. straffeloven § 276 a første ledd bokstav b, jf. § 276 b.

Straffutmålingen

Generelt Retten bemerker innledningsvis at hovedtiltalen i saken gjelder grov korrupsjon (post I og II), grov utroskap ved korrupsjon (post III b), grov utroskap ved utstedelse og honorering av fiktive fakturaer (post III a og III c), samt heleri (post IV) og dokumentfalsk til forøvelse av utroskap (post V).

Straffebudene mot korrupsjon i straffeloven § 276 a og § 276 b ble tilføyd ved lov 04.07.03. Forholdene i post III b er begått før lovendringen, og er derfor straffeforfulgt etter bestemmelsene om utroskap, slik korrupsjon i hovedsak ble behandlet tidligere. Lovendringen medførte en øvre strafferamme på 10 år for grov korrupsjon, mens grove formuesforbrytelser ellers i alminnelighet straffes med fengsel inntil 6 år. Forslaget ble i

sin tid begrunnet med at korrupsjon etter omstendighetene vil være mer straffverdig og kunne utgjøre et langt større samfunnsproblem enn underslag eller tyveri. Det er i saken anført at innføringen av den forhøyede strafferamme også må ses i sammenheng med at dette åpnet for kommunikasjonsavlytting ved skjellig grunn til mistanke om grov korrupsjon. Dette fremgår også av forarbeidene. Selv om bruk av særskilte etterforskingsmetoder i seg selv kan ha vært motiverende for innføringen av 10 års strafferamme, unnlater ikke retten å peke på den sammenheng det generelt vil være mellom en straffbar handlings samfunnsskadelighet og adgangen til å benytte særskilte etterforskingsmetoder som kommunikasjonsavlytting.

Hvorvidt lovendringen i 2003 var ment å innebære en straffskjerpelse i forhold til det etablerte straffenivå, synes noe omstridt. Det er imidlertid uansett sikkert at økt utbredelse av slik kriminalitet i seg selv gir grunn til strenge reaksjoner i det øyemed å sende klare almenpreventive signaler om at man står overfor en type samfunnsskadelig virksomhet som er høyst straffverdig, og som det er viktig å bekjempe. At korrupsjon har enn annen karakter og andre samfunnsmessige skadevirkninger enn for eksempel underslag, og således skal bedømmes strengere, er kommet til uttrykk allerede i rettspraksis før lovendringen, jf. Rt. 1996 side 1111 og Rt. 2001 side 227.

Straffutmålingen for de enkelte tiltalte Tiltalte nr. 1, Frank Murud Tiltalte er en 51 år gammel mann som er funnet skyldig i tilfeller av grov korrupsjon, grov utroskap og forfalskning av dokumenter. Han er ikke tidligere straffedømt for tilsvarende forhold. Korrupsjonshandlingene representerer i alt beløp på kr. 6 591 086,-, hvorav kr. 4 907 307,- stammer fra handlinger begått etter lovendringen i 2003. Utroskapshandlingene omfatter i alt kr. 99 252 636,-. Samlet representerer den økonomiske kriminaliteten en verdi på kr. 105 843 722,-.

På bakgrunn av bevismaterialet i saken, jf. drøftelsene under skyldspørsmålet ovenfor, ser retten det som klart at Murud har vært en hovedmann for så vidt gjelder alle de misligheter som er beskrevet i tiltalen, og som har funnet sted i perioden 2000 til 2006 mens han satt sentralt plassert i NEAS og Undervisningsbygg. Retten finner bevist at det hele tiden er Murud som har vært initiativtakeren til både korrupsjonshandlingene og den urettmessige tapping av midler som har funnet sted i de to nevnte virksomheter. I skjerpende retning for

øvrig bemerkes at Muruds handlinger representerer grove tillitsbrudd overfor hans arbeidsgivere. Det dreier seg om virksomheter som i stor grad var nødt til å basere seg på tillit til sine ansatte. I lys av dette kan det forhold at mangelfulle rutiner og kontroll gjorde forbrytelsene mulig, ikke anses som et moment i formildende retning. For korrupsjonshandlingenes del kommer som straffskjerpende moment i tillegg at retten har funnet bevist at Byggpartner og El Effekt ikke ville blitt tildelt rammeavtale for tre skolesoner hos Undervisningsbygg om det ikke hadde vært for Muruds irregulære atferd i anbudsrunden. Dette innebærer samtidig at minst to andre tilbydere innenfor snekker- og elektrobransjen er blitt skadelidende ved å ha gått glipp av rammeavtale, eventuelt en bedre rammeavtale enn de fikk.

Ved vurderingen av Muruds straffbare forhold finner retten det som et riktig utgangspunkt å vurdere utroskapshandlingene for seg og korrupsjonshandlingene for seg. Det er etter rettens syn en så vidt vesensforskjell mellom Muruds utroskapshandlinger på den ene siden, og hans korrupsjonshandlinger på den annen side, at det etter rettens syn blir feilaktig å vurdere hans samlede handlinger som én økonomisk kriminell virksomhet som har beløpt seg til nærmere 106 millioner kroner.

Retten ser det slik at utroskap i den størrelsesorden det her dreier seg om, det vil si i alt nærmere kr. 100 millioner, isolert sett tilsier en fengselsstraff på 6 år. Retten viser i så måte blant annet til avgjørelsen inntatt i Rt. 1990 side 641, der domfelte ble idømt 6 års fengsel for omfattende økonomisk kriminalitet vedrørende mer enn kr. 100 millioner. Retten viser også til Borgarting lagmannsretts dom av 02.03.98, inntatt i RG 1998 side 1604, der en administrerende direktør ble dømt til fengsel i 5 år og 6 måneder for grov utroskap ved gjennom omfattende, urettmessig valutahandel å ha påført sin arbeidsgiver et tap i størrelsesorden kr. 155 millioner, samt oppnådd egen uberettiget vinning på ca. kr. 7 millioner.

I formildende retning skal i nærværende sak i noen grad tas i betraktning at store deler av de underslåtte midler var i behold da forholdet ble avdekket høsten 2006. Det skal dog bemerkes at skadevirkningene for kommunen like fullt har vært betydelige, både som følge av at midlene har blitt unndratt annen bruk innen kommunal sektor, dernest som følge av de store administrative konsekvenser som den etterfølgende opprydding i sakskomplekset

har medført. Videre skal i formildende retning tas i betraktning tiltaltes tilståelse. Retten kommer nærmere tilbake til dette fradraget.

Når det gjelder korrupsjonshandlingene omhandlet i post I og III b, finner retten at disse forholdene isolert sett tilsier en straff av fengsel på 5 år og 6 måneder. Retten viser i så måte til Borgarting lagmannsretts avgjørelse av 24.01.03, der en tidligere innkjøpsleder i UNICEF ble dømt for grov korrupsjon til fengsel i 5 år og 6 måneder for å ha mottatt bestikkelser på til sammen 5,2 millioner kroner fra leverandører. I motsetning til nevnte UNICEF-sak har det i nærværende sak ikke vært et bevistema hvorvidt NEAS og Undervisningsbygg ble påført tap som følge av korrupsjonshandlingene. Under henvisning til drøftelsene ovenfor må det kunne konstateres at handlingene medførte en fare for tap for Undervisningsbygg.

Det neste spørsmål straffutmålingen reiser for Muruds del gjelder anvendelsen av straffeloven § 62 første ledd. I et tilfelle som det foreliggende, der det foreligger to typer alvorlig økonomisk kriminalitet som hver isolert sett skulle tilsi fengsel i 5 ½ år til 6 år, gir rettspraksis liten veiledning med hensyn til den samordning som skal finne sted etter § 62. Retten ser det som nevnt slik at spørsmålet stiller seg vesentlig annerledes i et tilfelle som det foreliggende enn om det hadde dreid seg to tilfeller av alvorlig utroskap. Det er på det rene at det skal gis en rabatt i forhold til summen av fengselsstraff for de to forhold isolert sett. Retten er kommet til at den samlede straff for Muruds del, inkludert tiltalens post V, i utgangspunktet bør settes til ubetinget fengsel i 9 år og 6 måneder.

Det er ikke tvilsomt at Murud som følge av sine tilståelser skal innrømmes en betydelig tilståelsesrabatt, jf. straffeloven § 59 annet ledd. Det er imidlertid omstridt mellom partene hvor stor denne rabatten skal være. Aktor har anført at den bør ligge på 20%, tatt i betraktning at Murud ikke har erkjent korrupsjon i forhold til tiltalens post I. Forsvarer har anført at Murud må tilstås opp mot en tredjedels rabatt, kanskje 30%, som følge av Muruds uforbeholdne tilståelser. Det er vist til Riksadvokatens rundskriv av 07.05.07, samt til den såkalte Finance Credit-saken som etter det opplyste står for Høyesterett hva angår straffutmålingen.

Det følger av rettens premisser under skyldspørsmålet at retten er kommet til at Muruds tilståelse ikke har vært uforbeholden med hensyn til tiltalens post I. Det må likevel antas at

hans forklaringer om de faktiske forhold hva angår pengeoverføringene har medført en lettelse for etterforskingen og iretteføringen av saken.

Retten er skjønnsmessig kommet til at strafferabatten i saken kan settes til 2 år og 6 måneder, hensett til den etterforskings- og prosessøkonomiske besparelse hans tilståelser har gitt. Retten har ved den samlede rabatt også tatt hensyn til Muruds samarbeidsvilje i forhold til internrevisjonen i Oslo kommune, samt at hans politiforklaringer har bidratt til oppklaring av saken overfor de medsiktede.

Retten finner etter dette at straffen for Frank Murud blir å fastsette til ubetinget fengsel i 7 år.

Han tilkommer fradrag for utholdt varetektsfengsel med 93 dager, jf. straffeloven § 60.

Tiltalte nr. 2, Horst Werner Ockernahl Tiltalte er en 70 år gammel tidligere ustraffet mann som nå er funnet skyldig i medvirkning til grov utroskap av et samlet beløp på kr. 8,5 millioner og medvirkning til grovt underslag av et beløp på ca. kr. 89,6 millioner. Han er videre funnet skyldig i heleri av ca. kr. 5 millioner, trygdebedrageri og dessuten for overtredelser av merverdiavgiftsloven, ligningsloven, og regnskapsloven.

I straffskjerpende retning bemerkes særlig at Ockernahl ved å stille sitt firmas konto til disposisjon, gjorde det mulig for Murud å tappe NEAS og Undervisningsbygg for svært store summer. Selv om hans rolle var viktig nok for resultatet, skal det i formildende retning bemerkes at den var svært beskjeden i forhold til den Murud selv har spilt. Retten ser heller ikke bort fra at han i noen grad har følt seg styrt av Murud, selv om dette ikke på noen måte kan frita ham for skyld. Hans utbytte av de straffbare handlingene har vært forholdsvis begrenset. Hva angår tilleggstiltalene, som isolert sett omfatter så vidt alvorlige forhold at de isolert sett ville medført ubetinget fengselsstraff, bemerkes i formildende retning hans tilståelser. Han har også tilstått heleriforholdet i tiltalens post IV b, om enn ikke uforbeholdent. Tilståelsene er så vidt begrenset i forhold til de alvorlige forhold som Ockernahl er funnet skyldig i at retten ikke finner grunn til å gå nærmere inn på hva straffen uten tilståelsene ville blitt.

I formildende retning er videre anført Ockernahls helsetilstand. Det er for retten fremlagt prejudisiell observasjon av ham av 13.06.07 som konkluderer med at han har vært strafferettslig tilregnelig, men at han frembyr symptomer som tyder på underliggende stressbelastning etter betydelige traumeopplevelser, krigstraumer, i barneårene. Hans psykiske helsetilstand sammenfaller med diagnosen for mild depressiv episode uten somatisk syndrom. Han har ikke symptomer på fullt utviklet posttraumatisk stresslidelse. Han har for øvrig sukkersyke, og det er i legeerklæring av 12.09.07 fra spesialist i indremedisin, Kolbjørn Valnes, bekreftet at de store psykiske påkjenninger han har vært utsatt for i det siste har forverret hans helsetilstand.

Hva angår Ockernahls alder og helsetilstand, er det et utgangspunkt at spørsmålet om soningsdyktighet ikke skal vurderes av retten, men av fengselsmyndighetene. Utgangspunktet modereres imidlertid i noen grad dersom det uavhengig av spørsmålet om soningsdyktighet kan fastslåes på tidspunktet for domfellelse at soningen vil bli langt mer byrdefull for domfelte enn for yngre og friske personer. I så fall vil dette være et moment av betydning for straffutmålingen. Retten viser i så måte til Høyesteretts avgjørelse inntatt i Rt. 1994 side 908. Der gjaldt saken en 72 år gammel mann som ble dømt for unndragelser av skatt og merverdiavgift, og som i størstedelen av sitt liv hadde slitt med depresjoner.

Retten har ved fastsettelsen av fengselsstraffen for Ockernahl også tatt hensyn til at han idømmes straff i form av rettighetstap.

Retten er etter dette kommet til at påtalemyndighetens straffeforslag er noe for strengt, og finner at straffen passende kan settes til fengsel i 3 år.

Han tilkommer fradrag for utholdt varetekt med 28 dager.

Tiltalte nr.3, Per Øivind Eide Tiltalte er en 39 år gammel tidligere ustraffet mann som er funnet skyldig i korrupsjon ved både selv å ha gitt Murud en utilbørlig fordel i form av penger i anledning oppdrag, samt ved å ha medvirket til at Murud mottok utilbørlige fordeler. Han er videre funnet skyldig i uaktsomme helerier.

I skjerpende retning bemerkes særlig den rolle han spilte ved inngåelsen av avtalen om korrupsjon, og som i utgangspunktet gjorde det mulig for Murud å motta de store beløp han gjorde mens han satt som eiendomssjef i Undervisningsbygg. Etter rettens syn er Eides forhold slik sett mer alvorlig enn Bastiansens. Videre bemerkes at han selv har mottatt beløp i størrelsesorden kr. 270 000,- i forbindelse med bestikkelsene av Murud.

I formildende retning bemerkes at han i noen grad har tilstått, og gjennom sine politiforklaringer bidratt til å belyse saksforholdet.

I forhold til tiltalen og aktors påstand er han frifunnet for en del av et alvorlig korrupsjonsforhold, jf. post II b.

Retten finner at straffen passende blir å sette til fengsel i 2 år og 9 måneder. Uten tilståelsesrabatt ville straffen etter rettens syn ligget på 3 år og 6 måneder.

Han tilkommer fradrag for utholdt varetekt med 19 dager.

Tiltalte nr. 4, Ronny Bastiansen Tiltalte er en tidligere ustraffet 37 år gammel mann som er funnet skyldig i korrupsjon ved å ha gitt Murud bestikkelser på ca. kr. 3,8 millioner i anledning Byggpartners oppdrag for Undervisningsbygg.

I skjerpende retning bemerkes det høye beløp Bastiansen er funnet skyldig i å ha gitt. I formildende retning skal bemerkes at han må anses å ha spilt en forholdsvis beskjeden rolle i forbindelse med inngåelsen korrupsjonsavtalen. Videre bemerkes i formildende retning hans uforbeholdne tilståelse.

Selv om korrupsjonsbeløpet er atskillig høyere for Bastiansens del enn hva tilfellet er for Knudssøn og Kjøllesdal, finner retten at straffen for Bastiansen ikke bør settes vesentlig høyere enn for de to nevnte. De to har for øvrig anket over straffutmålingen. Retten finner at straffen for Bastiansen bør settes til ubetinget fengsel i 2 år og seks måneder. Uten tilståelsesrabatt ville straffen etter rettens syn ligget som for Eide på 3 år og 6 måneder.

Han tilkommer fradrag for utholdt varetekt med 18 dager.

Rettighetstap Retten bemerker for ordens skyld at også rettighetstap er straff.

Påtalemyndigheten har påstått rettighetstap for tiltalte nr. 1 og 2, Frank Murud og Horst Werner Ockernahl, ved at de på ubestemt tid fradømmes retten til å drive selvstendig næringsvirksomhet, herunder å være daglig leder eller inneha annen ledende stilling i noe selskap, eller sitte i noe selskaps styre, jf. straffeloven § 29 første ledd bokstav b, jf. § 33 a annet ledd. Det er anført at begge de tiltalte har utvist sterkt klanderverdige forhold som gjør dem uskikket og uverdige til å inneha stillinger, samt å drive næringsvirksomhet.

Forsvarer for Murud har anført at det ikke foreligger grunnlag for rettighetstap. Murud kan muligens sies å være diskvalifisert fra å drive offentlig virksomhet og inneha stillinger i eiendomsselskaper, men ikke privat virksomhet for øvrig. Det vil hindre hans resosialisering om man nå nekter ham å starte eget firma. Ockernahls forsvarer har likeledes anført at det er viktig for ham, i den situasjonen han nå befinner seg, at han kan få fortsette aktivitet i sitt firma.

Retten bemerker at straffelovens bestemmelser om rettighetstap gjennomgikk en endring i 2005, som trådte i kraft mens forholdene i tiltalens post I og III c ennå pågikk. Retten kan ikke se at endringen får betydning for vurderingen av spørsmålet om rettighetstap. Det følger av straffeloven § 29 første ledd bokstav b at den som har begått en straffbar handling som viser at vedkommende er uskikket til eller kan misbruke en stilling, virksomhet eller aktivitet, kan, når allmenne hensyn tilsier det, fratas retten til for fremtiden å ha en stilling eller utøve en virksomhet eller aktivitet. Av § 33 a fremgår at slikt rettighetstap kan ilegges for en bestemt tid inntil 5 år, eller når særlige grunner tilsier det, på ubestemt tid. Rettighetstap kan dog prøves av tingretten på ny etter 3 år, jf. § 33 a tredje ledd.

Rettspraksis gir liten veiledning med hensyn til slike korrupsjonsforhold som Murud er funnet skyldig i. For så vidt gjelder annen økonomisk kriminalitet foreligger en rikholdig praksis.

Retten finner at Murud må bli å fradømme retten til å drive selvstendig næringsvirksomhet, samt å inneha ledende stilling eller sitte i styre, som påstått av påtalemyndigheten. Murud

har i særdeles klanderverdig grad misbrukt sin stilling på en slik måte at retten finner det klart at allmenne hensyn tilsier at han fratas retten til å drive næringsvirksomhet, samt inneha ledende stillinger eller sitte i styrer. Retten viser til alvoret i de korrupsjonshandlinger, samt utroskapshandlinger han har gjort seg skyldig i. Retten finner at det foreligger særlige grunner som tilsier at rettighetstapet ilegges på ubestemt tid, jf. § 33 a annet ledd. Retten viser i så måte til at Murud, på bakgrunn av de alvorlige mangler hos ham som de straffbare forhold har røpet, ikke lenger kan sies å være skikket til å drive slik virksomhet. Retten har herunder tatt i betraktning at Murud kan bli hardt rammet av et slikt rettighetstap må ubestemt tid, men finner at det hensynet må stå tilbake for allmennhetens interesser i et så alvorlig tilfelle.

Når det gjelder Ockernahl, er retten kommet til at løsningen må bli den samme for ham. Også han har etter rettens syn gjort seg skyldig i så grove forgåelser at allmenne hensyn og særlige grunner tilsier at han på ubestemt tid fradømmes retten til å drive selvstendig næringsvirksomhet, herunder å være daglig leder eller inneha annen ledende stilling i noe selskap, eller sitte i noe selskaps styre, jf. straffeloven § 29 første ledd bokstav b, jf. § 33 a annet ledd.

Inndragning Det er fra påtalemyndighetens side påstått inndragning i medhold av straffeloven § 34 for samtlige tiltalte.

Retten bemerker innledningsvis at § 34 fastslår at utbytte av straffbar handling skal inndras. Av bestemmelsens annet ledd følger at også formuesgode som trer i stedet for utbytte regnes som utbytte, likeledes avkastning og andre fordeler av utbytte. Av tredje ledd fremgår at såkalt verdiinndragning kan finne sted, ved at det i stedet for formuesgodet kan inndras et beløp som svarer til formuesgodets verdi eller til en del av verdien. Enn videre følger det av § 37 d annet ledd at det kan bestemmes at utbytte som inndras etter § 34 etter krav fra fornærmede skal anvendes til dekning av erstatningskrav fra vedkommende.

Det er ikke tvilsomt at vilkårene for inndragning er til stede i nærværende sak i den grad det dreier seg om utbytte av handlinger som straffbarhetsvilkårene er funnet oppfylt for.

Saken reiser i første rekke spørsmål om beregningen av inndragningen for de enkelte tiltalte, særlig for Frank Murud. Det bemerkes i denne forbindelse at det følger av § 34 annet ledd tredje punktum at retten kan fastsette inndragningsbeløpet skjønnsmessig dersom størrelsen av utbyttet ikke kan godtgjøres.

Retten går etter dette over til å vurdere inndragning overfor hver enkelt av de tiltalte.

Tiltalte nr. 1, Frank Murud Basert på Muruds ulike straffbare handlinger har påtalemyndigheten påstått inndragning overfor Murud av et beløp på i alt kr. 112 143 280,-, inkludert renter på politiets beslagskonto frem til 24.09.07. Beløpet er akseptert som et utgangspunkt av tiltalte.

Det nevnte inndragningsbeløp omfatter også et avkastningsbeløp på kr. 8 millioner. Det er på det rene at Murud i stor grad har benyttet utbyttet til kjøp av faste eiendommer, biler, båter og aksjer. I tillegg har han i løpet av de aktuelle årene hatt et ikke ubetydelig privat forbruk for seg og sin familie. I forbindelse med pågripelsen av ham ble verdiene sikret av politiet ved beslag og hefte. De fleste av de formuesgoder som har trådt i stedet for utbyttet, er av politiet og Muruds konkursbo realisert, og har gitt en ikke ubetydelig avkastning, jf. § 34 annet ledd. På bakgrunn av vanskelighetene med å fastslå eksakt hvor stor del av formuesgodene som stammer fra straffbare handlinger og hvor mye som stammer fra lovlig virksomhet, er påtalemyndigheten og tiltalte enige om at avkastningen av utbyttet kan settes til kr. 8 millioner. Retten finner skjønnsmessig å kunne fastsette denne del av inndragningsbeløpet til kr. 8 millioner.

Videre synes det å være enighet mellom partene om at inndragningsbeløpet i forhold til tappingen av NEAS, jf. post III a, skjønnsmessig kan settes til kr. 7,8 millioner, jf. det forhold at et beløp på over kr 1 million ble stående igjen på Ockerbyggs konto. Retten finner etter dette at utgangspunktet for det samlede inndragningskrav blir å sette til kr.112 143 280,-.

Det foreligger uenighet mellom partene hva angår spørsmålet om verdiinndragning med hensyn til verdifall på de aksjene Murud brukte mye av utbyttet på. Det er på det rene at Murud for de ulovlige midlene han tilegnet seg brukte mange penger på kjøp av aksjer. Blant annet kjøpte han aksjer i Birdstep ASA for kr. 32 227 587,-, i Victory247.com S.A. for kr. 2 643 043,-, og i Consensum AS for kr. 4 millioner, det vil si i alt kr. 38 870 630,-. Disse ble beslaglagt av politiet, som senere, i samarbeid med Muruds konkursbo, har

realisert dem. Realisasjonsverdien ble langt lavere enn kostprisen, henholdsvis kr. 26 730 317,- for Birdstep-aksjene, kr. 565 866,- for de i Victory247.com, og kr. 357 000,- i Consensum. Det samlede verdifall på aksjene i disse tre selskapene ble således kr. 11 217 477,-.

Det er fra forsvarers side anført at det ved beregningen av inndratt utbytte må legges til grunn aksjenes kostpris, med andre ord at det ikke skal finne sted en verdiinndragning av det verdifall aksjene har gjennomgått, i tillegg til inndragningen av selve aksjene. Påtalemyndigheten er av den oppfatning at slik verdiinndragning skal finne sted, med den følge at det samlede inndragningsbeløp ikke skal nedjusteres for verdifallet.

Retten bemerker at det ikke er tvilsomt at et utbytte av straffbar handling kan verdiinndras i sin helhet dersom det er gått tapt. På tilsvarende måte kan det skje verdiinndragning i tilfeller der det formuesgodet som har trådt i stedet for utbyttet har gjennomgått et verdifall fra anskaffelsestidspunktet og frem til domstidspunktet. Det som i nærværende sak kan gi grunn til å vurdere en annen løsning enn dette utgangspunkt, er det forhold at aksjene ble beslaglagt av politiet, og realisert, slik at verdifallet har skjedd på politiets og konkursboets hånd, ikke på Muruds.

Retten kan imidlertid ikke se at det ovennevnte forhold er av betydning så lenge det ikke er holdepunkter for at politiet eller konkursboet har handlet uforsvarlig ved realisasjonen av aksjene. Det vil alltid være en risiko for verdifall forbundet med kjøp av aksjer. En slik risiko materialiserer seg først ved realisasjon. I tilfeller der utbytte av straffbare handlinger er ombyttet til aksjer, vil slik realisasjon ikke kunne skje før de er tatt i politiets beslag, og det for øvrig er på det rene at realisasjon kan finne sted. Det kan etter rettens syn ikke være tvilsomt at risikoen for verdifall fortsatt må ligge hos den som ved utbytte av straffbare handlinger har skaffet seg aksjene, og ikke hos den som inndragning skjer til fordel for, enten det er det offentlige eller det er en fornærmet som har lidt tap. Det er i saken ikke holdepunkter for at politiet eller bostyret kan bebreides for å ha opptrådt uforsvarlig i forbindelse med realisasjonen av aksjene. Retten viser i så måte til vitneforklaringen fra bobestyrer, advokat Leif Petter Madsen.

Muruds forklaring i retten om at han selv kunne avhendet aksjene og fått inn kr. 14 millioner mer enn hva politiet og bostyret klarte, fremstår som udokumenterte påstander. Under enhver omstendighet var dette på et tidspunkt i saken da det ennå ikke var på det rene at politiet og boet hadde anledning til å

realisere dem. Retten viser for øvrig til at beviskravet på dette punkt ikke er slik at rimelig tvil om utbyttets omfang kommer tiltalte til gode, jf. den adgang § 34 annet ledd gir retten til å fastsette beløpet skjønnsmessig. Retten finner i nærværende tilfelle ikke grunnlag for å anvende denne bestemmelsen i straffeloven § 34 annet ledd ved å fastsette utbyttet, hva angår aksjene, til et lavere beløp.

Retten finner etter dette at inndragningsbeløpet overfor Murud blir å fastsette som påstått, til kr. 112 143 280,-. Av dette skjer det ordinær gjenstandsinndragning etter § 34 annet ledd for så vidt gjelder det til enhver tid innestående beløp på politiets beslagskonto, med tillegg av renter ut over de som allerede er inkludert i beløpet. Etter det opplyste, jf. aktors påstandsskrift, beløp dette seg til kr. 37 000 327,- pr. 24.09.07. For den resterende del av beløpet skjer verdiinndragning etter § 34 tredje ledd. I samsvar med § 37 d bestemmer retten at inndragning skjer til fordel for de fornærmede, Oslo kommune og NEAS AS, ved at utbyttet skal anvendes til forholdsmessig dekning av erstatningskravene fra de to selskapene.

Retten har vurdert hvorvidt det i domsslutningen skal angis de formuesgoder som har trådt i stedet for utbytte, og som av politiet er beslaglagt og senere realisert. Slik saken har utviklet seg, med realisasjon av formuesgodene i forståelse mellom Murud, politiet og konkursboet, ser retten det som tilstrekkelig å angi gjenstandsinndragning av det pengebeløp som til enhver tid står på politiets beslagskonto, med tillegg av renter, samt verdiinndragning av den resterende del av totalbeløpet, uten nærmere spesifikasjon.

Tiltalte nr. 2, Horst Werner Ockernahl For Ockernahls del er det fra påtalemyndighetens side påstått inndragning til fordel for staten og/eller Oslo kommune og NAV i medhold av § 34 med et beløp på kr. 1 257 655,-.

Det fremgår av premissene ovenfor at han i forhold til hovedtiltalen dømmes for medvirkning til Muruds utroskap, samt heleri. De samme beløp som Murud dømmes til å tåle inndratt skal ikke også inndras hos Ockernahl som medvirker. Det er på det rene at det av totalbeløpet i post III a ble stående igjen kr. 1 054 429,- på Ockerbyggs konto, videre kr. 450 239,- av totalbeløpet i post III c, og kr. 107 417,- av beløpene i post I, jf. post IV b. Dette utgjør i alt kr. 1 612 085,-. I tillegg er påstått inndragning som følge av tilleggstiltalen av 15.08.07, Ockernahls trygdebedrageri på kr. 270 419,-. Som følge av at

det ikke kan ses bort fra at det ble utført noe reelt arbeid for de samlede overføringer på kr. 9 296 484,- i post III a, forstår retten det slik at den del av inndragningskravet som refererer seg til dette forholdet er skjønnsmessig redusert, jf. også den skjønnsmessige reduksjonen av inndragningsbeløpet sett i forhold til utroskapsbeløpet for Muruds del.

Fra forsvarers side er anført at påtalemyndighetens beregninger for så vidt er riktige, men at Ockernahl ikke selv har mottatt så store beløp som dem som ble stående igjen på Ockerbyggs konto. Det meste gikk tilbake til Murud kontant, og han fikk selv bare beholde ca. kr. 270 000,- for alt som skjedde både i NEAS- og Undervisningsbygg-perioden.

Retten finner ikke at Ockernahl kan høres med at han ikke fikk beholde de beløp som ble stående igjen på Ockerbyggs konto i forbindelse med handlingene omhandlet i tiltalens post III a og III c. Retten fastsetter således inndragning overfor ham med kr. 1 257 655,- som påstått av aktor. Inndragningen skjer til fordel for Oslo kommune og NAV, jf. straffeloven § 37 d. Inndragningen skjer som gjenstandsinndragning for så vidt gjelder det til enhver tid innestående på politiets beslagskonto, kr. 449 000,- pr. 24.09.07, mens den resterende del av totalbeløpet inndras i medhold av § 34 tredje ledd som verdiinndragning.

Tiltalte nr.3, Per Øivind Eide For Eides del er det påstått inndragning i medhold av § 34 av et beløp på kr. 1 151 320,-. Inndragningen er i sin helhet påstått som verdiinndragning. Beløpet er summen av de kr. 806 200,- omhandlet i post I og de kr. 345 120,- omhandlet i post IV a. På bakgrunn av premissene under skyldspørsmålet ovenfor finner retten at betalingen for vareleveranser under post I må trekkes ut, slik at beløpet under post I blir kr. 758 200,-, mens heleribeløpet under post IV a reduseres til kr. 135 000,-. Inndragningsbeløpet settes etter dette til kr. 893 200,-. Inndragningen skjer til fordel for statskassen, jf. § 37 d første ledd.

Tiltalte nr. 4, Ronny Bastiansen For Bastiansens del er det påstått verdiinndragning i medhold av § 34 tredje ledd av et beløp på kr. 250 000,- til fordel for statskassen. Kravet baserer seg på Bastiansens andel av utbytte i Byggpartner. Etter det opplyste beløper dette utbyttet seg til kr. 971 838,-, hvorav 53% skriver seg fra de urettmessige oppdrag man har oppnådd for Undervisningsbygg, det vil si kr. 515 074,-. Dette var det opprinnelige påstandsbeløpet. Påtalemyndigheten har så foreslått en skjønnsmessig reduksjon til kr. 250 000,- fordi Byggpartners oppdrag for

Undervisningsbygg ikke bare skriver seg fra Eiendomsavdelingen, jf. rammeavtalen, men også fra Utbyggingsavdelingen. Om slik skjønnsmessig fastsetting er fra aktors side vist til forarbeidene til straffeloven § 34, samt til Høyesteretts avgjørelse av 19.06.07 (HR-2007- 01102A), og enn videre til tingrettsdommene mot Knudssøn og Kjøllesdal.

Fra forsvarers side er bestridt at det foreligger den nødvendige årsakssammenheng mellom lovovertredelsen og utbyttet. Det anføres at det dreier seg om et helt lovlig utbytte i Byggpartner, og mottatt etter betaling for utført arbeid, uten noen form for overfakturering. Subsidiært er anført at ombyttingen til aksjer i forbindelse med Eides uttreden må komme til fradrag.

Når det gjelder spørsmålet om nødvendig årsakssammenheng mellom den straffbare handling og utbyttet, bemerker retten at den i utgangspunktet er av den oppfatning at det er en viss årsakssammenheng, om enn ikke direkte, mellom de korrupsjonshandlinger som er funnet bevist og Byggpartners utbytte i samme periode. Kravet til årsakssammenheng er i utgangspunktet oppfylt, jf herunder ordlyden i § 34 annet ledd første punktum, hvoretter andre fordeler av utbytte enn det direkte også regnes som utbytte. Det direkte utbyttet er i dette tilfellet den fordel Byggpartner urettmessig oppnådde ved gjennom korrupsjonen av Murud å bli tildelt en rammeavtale med Undervisningsbygg som omfattet 3 skolesoner i Oslo. På den annen side finner retten at det var en viss sannsynlighet for at Byggpartner også uten Muruds irregulære tildeling av rammeavtale og 8%-avtalen, ville blitt tildelt rammeavtale uten rabatteringsordning, men da for bare én skolesone. Hva utbyttet relatert til oppdrag for Undervisningsbygg ville blitt om korrupsjonshandlingen tenkes bort, er således uvisst.

Retten må imidlertid under enhver omstendighet kunne legge til grunn som bevist at Bastiansen, som innehaver av Byggpartner, i noen grad har oppnådd utbytte i forhold til omsetningen mot Undervisningsbygg, som han uten de urettmessige korrupsjonshandlingene ikke ville fått. I mangel av konkret dokumentasjon for et slikt utbytte er retten henvist til å anvende adgangen etter § 34 annet ledd til å skjønnsmessig fastsette inndragningsbeløpet. Retten finner etter dette å kunne sette beløpet til kr. 150 000,-. Det kan ikke ses å være grunnlag for ytterligere fradrag, jf forsvarers subsidiære anførsel.

Erstatning Det er begjært pådømmelse av erstatningskrav overfor tiltalte nr. 1 og 2, Murud og Ockernahl. Som nevnt innledningsvis er begjæringene for Eides og Bastiansens del trukket tilbake under henvisning til at de vil bli forfulgt sivilrettslig.

Retten finner grunn til innledningsvis å gi enkelte generelle vurderinger av betydning for erstatningsspørsmålet før den går spesifikt inn på hver av de to tiltalte, og hver enkelt post.

Når det gjelder spørsmålet om ansvarsgrunnlag, er det et alminnelig culpa-ansvar som gjelder. Dette vil være oppfylt i den grad de ansvarlige straffedømmes. I den grad det foreligger frifinnelse i forhold til tiltalen, eventuelt tiltalens omfang, på grunn av bevistvil, vil det likevel være grunnlag for erstatning hvis retten finner det mest sannsynlig at handlingen, eventuelt omfanget av den, er begått.

Videre gjelder det et kravet om årsakssammenheng som må være oppfylt, likeledes kravet om økonomisk tap. Retten vil bare berøre dette i den grad det kan være tvil om disse kravene er oppfylt.

Retten vil komme nærmere tilbake til spørsmålet om solidaransvar ved vurderingen av erstatningskravet mot Ockernahl, likeledes spørsmålet om lemping og medvirkning.

Tiltalte nr. 1, Frank Murud Det er fremmet krav om erstatning på kr. 116 775 347,- fra Oslo kommune og krav på kr. 9 296 484,- fra NEAS AS. Det sistnevnte beløp er identisk med det beløp som er angitt i tiltalens post III a.

Når det gjelder kravet på 116 775 347,-, følger av oppsett fra Oslo kommune at det omfatter følgende poster:

Kr. 89 587 340,- Beløpet er identisk med det som er underslått etter post III c Kr. 23 091 675,- Morarenter av foranstående beløp fra tidspunktet for betaling av hver faktura kr. 3 440 908,- Renter av utbetalt kompensasjon for merverdiavgift kr. 655 424,- Renter av foranstående beløp fra tidspunktet for refusjon av mva under

hver faktura

Erstatningskravets størrelse er bestridt av tiltalte v/forsvarer, som aksepterer et samlet erstatningskrav fra kommunen på kr. 104 579 241,-. Beløpet som aksepteres er beregnet på grunnlag av følgende poster:

Kr. 89 137 101,- Tilsvarer det beløp under post III c som ble videre overført til Muruds konto Kr. 1 165 296,- Refererer seg til tredje strekpunkt i post I, kr. 1 214 896,- fra Eide Entreprenør AS, med fradrag av kr. 49 600,- som var reelt arbeid. Kr. 3 987 140,- Avsavnsrente av foranstående beløp, beregnet fra tidspunktet for de respektive utbetalinger og frem til forfallstidspunkt 30 dager etter påkrav, 20.09.06, jf. morarenteloven § 2 Kr. 10 289 722,- Morarenter beregnet fra tidspunkt for 30 dager etter påkrav frem til 26.09.07.

Som det fremgår av oppsettene er det i første rekke uenighet om renteberegningen av hovedstolen, nærmere bestemt hvorvidt det er anledning til å beregne morarente helt fra utbetalingene av beløpene, eller om det først kan skje 30 dager etter påkrav, med en lavere avsavnsrente frem til dette tidspunkt. Videre er det en uenighet om renter av utbetalt kompensasjon for merverdiavgift.

Det kan i saken ikke være tvilsomt at i tilfeller av fiktiv fakturering, der det har skjedd en belastning av kostnader som er Undervisningsbygg uvedkommende, så vil de beløp som er utbetalt av Undervisningsbygg i sin helhet utgjøre et erstatningsbetingende tap. Således skal beløpet i tiltalens post III c på kr. 89 587 340,- legges til grunn.

Retten går så over til å vurdere renteberegningen av beløpet på kr. 89 587 340,-.

Det følger av forsinkelsesrenteloven (morarenteloven) § 2 at når det ikke er fastsatt noen forfallsdato, så løper forsinkelsesrenten fra 30 dager etter at fordringshaver har sendt skyldneren skriftlig påkrav med oppfordring om å betale. Av § 3 tredje ledd følger at erstatning for rentetap eller lignende som ikke dekkes av forsinkelsesrenten, fastsettes under hensyn til partenes forhold og omstendighetene ellers. Denne bestemmelsen antas å

bare gjelde tiden mens forsinkelsesrenten løper, jf. Rt. 2002 side 71, og får ikke anvendelse i saken. Retten legger til grunn at påkrav ble sendt Murud ved rekommandert brev av 20.09.06 fra Kommuneadvokaten. Når det gjelder spørsmålet om renter forut for påkrav, har det i rettspraksis og teori vært reist spørsmål om slikt rentekrav forutsetter særskilt hjemmel. I avgjørelsen inntatt i Rt. 2002 side 71, fant Høyesterett ikke grunn til å opprettholde den tradisjonelle lære om at renter krever særskilt hjemmel. Ikke bare tapspostene, men også det rentetap som fulgte med, ble ansett som påregnelige erstatningsposter. I saken, som gjaldt erstatning forbundet med en advokats uforsvarlige handlinger ved innløsning av en festekontrakt, fastsatte Høyesterett erstatningen for rentetapet med utgangspunkt i bankenes innskuddsrente for beløp i den størrelsesorden det dreide seg om.

Oslo kommune v/aktoratet har anført at beregningen av den høye forsinkelsesrenten skal skje allerede fra tidspunktet for Undervisningbyggs utbetalinger. Det er i så måte vist til uttalelser i forarbeidene til forsinkelsesrenteloven, jf. Ot. prp. nr. 55 (1976-76), samt Høyesteretts avgjørelse inntatt i Rt. 1995 side 1641. Av nevnte Odelstingsproposisjon fremgår på side 21 at man ved tilfeller av overtrekk på en bankkonto har sett for seg en renteplikt fra samme dag som overtrekket skjer, idet det er klart at det straks forfaller til betaling. Man har følgelig sett det slik at det er alternativet om forfallsrente, snarere enn påkravsrente, i forsinkelsesrenteloven § 2 som kommer til anvendelse i slike tilfeller. Retten er enig i at det i så fall ikke er grunn til å stille den som tilegner seg beløp ved underslag i noen bedre posisjon. Også avgjørelsen inntatt i Rt. 1995 side 1641 kan synes å underbygge en slik løsning, selv om spørsmålet der ikke var satt på spissen fordi rentesatsens størrelse ikke var bestridt av skyldneren.

I Rt. 2002 side 71 er avgjørelsen i Rt. 1995 side 1641 vist til som eksempel på at skadelidte uten særskilt lovhjemmel er blitt tilkjent rente av erstatningsbeløpet. Spørsmålet er imidlertid om rettspraksis forut for dommen i Rt. 2002 side 71, samt uttalelsen i forarbeidene, snarere hviler på en forutsetning om at dersom ikke forsinkelsesrenten kan anvendes, så får ikke skadelidte noen avsavnserstatning i det hele tatt for rentetapet forut for påkravstidspunktet, når det først er fra dette tidspunkt forsinkelsesrente skal regnes. For å bøte på denne urimeligheten synes man i stedet å ha bygget uttalelsene i forarbeidene og etterfølgende rettspraksis på at utbetalinger ved klanderverdige forhold utløser forfallsalternativet i forsinkelsesrenteloven § 2. Retten ser det imidlertid slik at det er

kunstig og noe konstruert i forhold til ordlyden i § 2 å kalle eksempelvis utbetalingstidspunktet ved underslag for forfallstidspunkt i forsinkelsesrentelovens forstand. Under henvisning til avgjørelsen i Rt. 2002 side 71 vurderer retten dagens rettstilstand slik at det er en avsavnsrente tilsvarende bankenes innskuddsrente som i utgangspunktet må legges til grunn for tidsrommet mellom utbetaling og 30 dager etter påkrav. Den nevnte avgjørelse må slik sett gis forrang fremfor tidligere praksis og uttalelsene i forarbeidene.

Forsvarer for Murud har gjort det klart at Murud for perioden fra utbetaling til 30 dager etter påkrav aksepterer en avsavnsrente tilsvarende Norges Banks gjennomsnittsrente for årene 2004 – 2006. Av fremlagte hjelpedokumenter følger at denne rentesatsen var henholdsvis 2,12% i 2004, 2,24% i 2005 og 2,94% i 2006. Retten har i dette tilfellet ikke bemerkninger til en slik modifisering av det ovennevnte utgangspunkt om bankenes innskuddsrente, og finner følgelig å kunne legge forsvarers beregning av rentespørsmålet til grunn for avgjørelsen i saken. Det er beregnet avsavnsrente med i alt kr. 3 987 140,-. Når det gjelder morarentene, er disse pr. 25.09.07 beregnet til kr. 10 289 722,-.

Når det gjelder de rentebeløp Oslo kommune har fremmet erstatning for som følge av utbetalt kompensasjon for merverdiavgift, finner retten at disse må bli å ta til følge. Retten viser til at det dreier seg om kommunens tilbakebetaling av for mye utbetalt merverdiavgiftskompensasjon som følge av Muruds misligheter. Det er fremlagt dokumentasjon som viser at Skattedirektoratet ved brev av 13.09.07 etter søknad ikke har funnet hjemmel for å beregne rente med lavere sats enn den som er lovfestet i lov om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv 12.12.2003 nr. 108 § 15 tredje ledd og fjerde ledd. Beløpet utgjør, renteberegnet frem til 01.10.07, kr. 4 096 332,-.

Når det gjelder det beløp på kr. 1 165 296,-, jf. tredje strekpunkt i post I, som Murud har erkjent erstatningsansvar for overfor Undervisningsbygg, er dette ikke tatt med i kommunens krav, og det ble heller ikke kommentert fra aktoratets side. Retten finner etter dette ikke grunnlag for å pådømme dette erstatningskravet.

Det samlede erstatningsbeløp for Murud overfor Undervisningsbygg blir etter dette kr. 93 574 480,- med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra 20.10.06 til betaling skjer, samt

kr. 4 096 332,- med tillegg av merverdiavgiftskompensasjonslovens rente fra 01.10.07 til betaling skjer.

Retten vurderer så spørsmålet om erstatningskravet fra NEAS på kr. 9 296 484,- med tillegg av renter. Murud har akseptert et erstatningsbeløp tilsvarende det han har erkjent straffskyld for, på kr. 8 500 000,-, med tillegg av renter.

Retten finner at sistnevnte beløp blir å legge til grunn. Retten finner på grunnlag av bevisførselen mest sannsynlig at det er utført noe reelt arbeid innenfor det totale beløp. Det vises for øvrig til drøftelsen av post III a under skyldspørsmålet. Retten finner etter dette ikke grunnlag for i erstatningssammenheng å fravike det beløp på kr. 8,5 millioner som er lagt til grunn ved avgjørelsen av skyldspørsmålet.

For dette skjønnsmessig fastsatte kravets del skal det legges til forsinkelsesrente fra 30 dager etter påkrav. Påkravsdatoen er etter det opplyste 01.11.06, og forsinkelsesrenter løper fra 01.12.06. Rentene er beregnet til kr. 821 356,- pr. 25.09.07.

Tiltalte nr. 2, Horst Werner Ockernahl Påtalemyndigheten har nedlagt påstand om at Murud og Ockernahl in solidum dømmes til å erstatte Oslo kommune det samme beløp.

Det er etter retten syn ikke tvilsomt at erstatningsvilkårene er oppfylt overfor Ockernahl, selv om hans rolle har vært perifer i forhold til Muruds. Ockernahl kan ikke høres med at det ikke foreligger årsakssammenheng, slik det er anført av forsvarer. At Murud, om Ockernahls medvirkning tenkes borte, ville funnet andre veier for å nå sitt mål, er irrelevant i forhold til spørsmålet om årsakssammenheng.

Det er videre ikke tvilsomt at de som idømmes erstatningsansvar for samme forhold er solidarisk ansvarlige, jf. skadeserstatningsloven § 5-3. Spørsmålet om regress mellom skadevolderne som følge av at den ene anses som hovedmann og den andre bare som medhjelper, eventuelt som følge av andre forhold dem imellom, vedkommer ikke saken her.

I utgangspunktet skal således Ockernahl dømmes til et solidaransvar med Murud for de samme erstatningsbeløp som retten er kommet frem til ovenfor, for Muruds del.

Spørsmålet er hvorvidt det foreligger noe grunnlag for å redusere Ockernahls ansvar. Fra forsvarers side er anført at Oslo kommune må ta sin del av ansvaret på bakgrunn av de graverende forhold vedrørende manglende kontrollrutiner hos Undervisningsbygg som er avdekket gjennom Kommunerevisjonens gransking. Denne anførselen kan ikke føre frem.

Det er videre anført at Ockernahls ansvar må kunne lempes i medhold av skadeserstatningsloven § 5-2. Bestemmelsen lyder:

Erstatningsansvar kan lempes når retten under hensyn til skadens størrelse, den ansvarliges økonomiske bæreevne, foreliggende forsikringer for forsikringsmuligheter, skyldforhold og forholdene ellers finner at ansvaret virker urimelig tyngende for den ansvarlige. Det samme gjelder når det i særlige tilfelle er rimelig at den skadelidte helt eller delvis bærer skaden.

Lemping er generelt sett ment å skulle anvendes bare i unntakstilfeller. Det er ikke noe til hinder for å anvende lemping i forhold til erstatning som følger av straffbart forhold, men henvisningen til den ansvarliges ”skyldforhold” vil gjerne tale mot lemping, når skadevolder har handlet forsettlig.

Nettopp Ockernahls skyld taler i dette tilfellet mot lemping. Han har forsettlig medvirket til at enorme pengesummer er blitt tappet fra Undervisningsbygg gjennom hans konto i Ockerbygg. Hans delaktighet og skyld kan sies å være liten i forhold til Muruds, likeledes det utbyttet han fikk. Det kan av den grunn synes svært urimelig at han erstatningsrettslig skal svare for like mye som Murud. Til dette er imidlertid å si at det gjennom politiets beslag, og nå rettens inndragningsavgjørelse, er sikret store verdier som går til dekning av erstatningskravet, jf. straffeloven § 37 d annet ledd. Videre innebærer ikke solidaransvaret med Murud at Ockernahl i forholdet dem imellom er ansvarlig for like mye. Det regresskrav, jf. skadeserstatningsloven § 5-3 nr. 2, som Ockernahl på bakgrunn av skyld og vinning vil ha i forhold til Murud dersom skadelidte, Oslo kommune, velger å kreve ham, taler også imot lemping.

Uten at det kan ses å ha selvstendig betydning bemerker retten likevel også at det vanskelig kan ses at det etter gjeldende rett vil være anledning til å foreta en så stor lemping av erstatningsansvaret at det ville få reell betydning for

Ockernahl. En lemping ned til eksempelvis inndragningsbeløpet for Ockernahl på ca. 1,257 millioner, kan ikke under noen omstendighet ses å være aktuelt.

Etter en skjønnsmessig helhetsvurdering finner retten ikke grunn til å lempe Ockernahls erstatningsansvar. Han idømmes etter dette erstatningsansvar overfor Oslo kommune på linje med Murud.

I tillegg er Ockernahl påstått idømt erstatning overfor NAV med kr. 270 419,-. Retten finner at vilkårene for slik erstatning er oppfylt, og at Ockernahls blir å idømme erstatningsansvar i samsvar med kravet. Det vises til NAVs anmeldelse av 09.03.07 med påstand om namsdom, samt Ockernahls erkjennelse.

Saksomkostninger Saksomkostninger er ikke påstått for noen av de tiltalte, og under henvisning til sakens spesielle karakter, samt de tiltaltes tilståelser, finner retten ikke grunn til å idømme saksomkostninger.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Frank Murud, født 23. desember 1955, dømmes for overtredelse av straffeloven § 276 b jf. § 276 a første ledd bokstav a, § 276 jf. § 275 og § 183, alt sammenholdt med straffeloven §§ 59 annet ledd og 62 første ledd til en straff av fengsel i 7 -sju- år. Han tilkommer fradrag for utholdt varetekt med 93 -nittitre- dager, jf. straffeloven § 60.
2. I medhold av straffeloven § 29 første ledd bokstav b jf. § 33 a annet ledd fradømmes han på ubestemt tid retten til å drive selvstendig næringsvirksomhet, herunder å være daglig leder eller inneha annen ledende stilling i noe selskap, eller sitte i noe selskaps styre.
3. I medhold av straffeloven § 34 inndras overfor Murud 112 143 280 -etthundreogtolvmillioneretthundreogførtitretusentohundreogåtti- kroner med tillegg av renter. Av dette beløp skjer gjenstandsinndragning av det til enhver tid innestående beløp på politiets beslagskonto. Det resterende beløp verdiinndras i medhold av straffeloven § 34 tredje ledd. Inndragningen skjer til fordel for Oslo kommune, NEAS AS og statskassen, jf. straffeloven § 37 d, og fordeles forholdsmessig mellom de fornærmede. Inndragningsbeløpet nedsettes samsvarende med Muruds innfrielse av erstatnngskravene, jf. straffeloven § 37 d fjerde ledd.
4. Frank Murud dømmes in solidum med Horst Werner Ockernahl til innen 14 -fjorten- dager fra dommens forkynnelse å betale erstatning til Oslo kommune med 93 574 480 -nittitremillionerfemhundreogsyttifiretusenfirehundreogåtti- kroner med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra 20.10.06 til betaling skjer, samt 4 096 332 -firemillionernittisekstusentrehundreogtrettito- kroner med tillegg av merverdiavgiftskompensasjonslovens rente fra 01.10.07 til betaling skjer.
5. Frank Murud dømmes til innen 14 -fjorten- dager fra dommens forkynnelse å betale erstatning til NEAS AS med 8 500 000 -åttemillionerfemhundretusen- kroner med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra 01.12.06 til betaling skjer.
6. Horst Werner Ockernahl, født 7. november 1936, dømmes for overtredelse av straffeloven § 276 jf. § 275, og § 317 første ledd, jf. tredje ledd,

merverdiavgiftsloven § 72 nr. 1 og 3, jf. straffeloven §§ 270 og 271, ligningsloven § 12-2 nr. 1 og 2 jf. § 12-1 nr. 1 bokstav a, regnskapsloven § 8-5 første ledd første straffalternativ jf. § 1-2, jf. gammel regnskapslov kap. 2 og straffeloven § 271 jf. § 270 første ledd nr. 1 jf. annet ledd, alt sammenholdt med straffeloven § 59 annet ledd og § 62 første ledd, til en straff av fengsel i 3 -tre- år. Han tilkommer fradrag for utholdt varetekt med 28 -tjueåtte- dager, jf. straffeloven § 60.

7. I medhold av straffeloven § 29 første ledd bokstav b jf. § 33 a annet ledd fradømmes han på ubestemt tid retten til å drive selvstendig næringsvirksomhet, herunder å være daglig leder eller inneha annen ledende stilling i noe selskap, eller sitte i noe selskaps styre.
8. I medhold av straffeloven § 34 inndras overfor Ockernahl 1 257 655 -enmilliontohundreogfemtisjutusensekshundreogfemtifem- kroner med tillegg av renter. Av dette beløp skjer gjenstandsinndragning av det til enhver tid innestående beløp på politiets beslagskonto. Det resterende beløp verdiinndras i medhold av straffeloven § 34 tredje ledd. Inndragningen skjer til fordel for Oslo kommune og NAV, jf. straffeloven § 37 d, og fordeles forholdsmessig mellom de fornærmede. Inndragningsbeløpet nedsettes samsvarende med Ockernahls innfrielse av erstatningskravene, jf. straffeloven § 37 d fjerde ledd.
9. Horst Werner Ockernahl dømmes in solidum med Frank Murud til innen 14 -fjorten- dager fra dommens forkynnelse å betale erstatning til Oslo kommune med 93 574 480 -nittitremillionerfemhundreogsyttifiretusenfirehundreogåtti- kroner med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra 20.10.06 til betaling skjer, samt 4 096 332 -firemillionernittisekstusentrehundreogtrettito- kroner med tillegg av merverdiavgiftskompensasjonslovens rente fra 01.10.07 til betaling skjer.
10. Horst Werner Ockernahl dømmes til innen 14 -fjorten- dager fra dommens forkynnelse å betale erstatning til NAV Oslo med 270 419 -tohundreogsyttitusenfirehundreognitten- kroner.
11. Per Øyvind Eide, født 5. august 1968, dømmes for overtredelse av straffeloven § 276 b jf. § 276 a første ledd bokstav a, § 276 b jf. § 276 a første ledd bokstav b og § 317 sjette ledd jf. første ledd, alt sammenholdt med straffeloven § 59 annet ledd og § 62 første ledd, til en straff av fengsel i

2 -to- år og 9 -ni- måneder. Til fradrag for utholdt varetekt kommer 19 -nitten- dager, jf. straffeloven § 60.

12. Han frifinnes for tiltalens post II b.
13. I medhold av straffeloven § 34 inndras overfor Eide 893 200 -åttehundreognittitretusentohundre- kroner. Inndragningen skjer som verdiinndragning, jf. § 34 tredje ledd.
14. Ronny Bastiansen, født 4. desember 1969, dømmes for overtredelse av straffeloven § 276 b jf. § 276 a første ledd bokstav b, jf. § 59 annet ledd, til en straff av fengsel i 2 -to- år og 6 -seks- måneder. Til fradrag for utholdt varetekt kommer 18 -atten- dager, jf. straffeloven § 60.
15. I medhold av straffeloven § 34 annet ledd jf. tredje ledd, inndras overfor Bastiansen 150 000 -etthundreogfemtitusen- kroner.

****

Domsforkynning Dommen ble lest opp i nærvær av de domfelte og deres forsvarere. De domfelte ble orientert om at dommen derved var forkynt for dem og om adgangen til å anke dommen, frist og fremgangsmåte.

Etter konferanse med sin forsvarer erklærte tiltalte nr. 1, Murud, at han anket over lovanvendelsen under straffutmålingen hva angår anvendelsen av straffeloven § 62, samt den konkrete straffutmålingen, og for øvrig tok han betenkningstid.

Etter konferanse med sin forsvarer erklærte tiltalte nr. 2, Ockernahl, at han anket dommen i sin helhet.

Etter konferanse med sin forsvarer erklærte tiltalte nr. 3, Eide, at han tok betenkningstid.

Etter konferanse med sin forsvarer erklærte tiltalte nr. 4, Bastiansen, at han tok betenkningstid.

Aktor erklærte at påtalemyndigheten tok betenkningstid.

Retten hevet

Per Gammelgård

Bente Johansen Jens Kristian Lindelöff